29.06.14. Fottur på Lauparen (1434).

Lauparen er en dominerende topp i området mellom Tresfjord i Romsdal og Stordal på Sunnmøre. Grenselinja for Ørskog kommune går over hovedtoppen (1434). Lauparen er Ørskog sin kommunetopp.

Lauparen ad normalveien er en passe utfordrende tur for mange. Og det er ingen tvil om at turen er populær. At fjellet har utløpere -kvasse rygger, tindenåler og andre vertikale hindringer, gjør at terrenget oppleves som spennende.

I forbindelse med lang-fri fra jobben hadde jeg tre disponible dager til å bestige Lauparen, og værmeldingen for de tre aktuelle dagene gav grunn til optimisme.

Været på lørdag var meget bra, og sett i ettertid skulle jeg kanskje benyttet den dagen... Men lørdag ble det en trimtur på Snøtinden (1027), Gjemnes/ Eide, i stedet. Og jeg fikk ihvertfall med en tidsbruk på 51 min. opp bekreftet en stigende formkurve!

Mosjonstur til Snøtind, lørdag 28. juni.

LAUPAREN, 29.06.14.

Starter tidlig søndag morgen fra Averøy. Jeg velger å kjøre den noe lengre veien via Åndalsnes. I bunnen av Tresfjorden tar jeg av mot Kjersemdalen. Standarden på vegen er dårlig (smal og hullete). Kjørehastigheten er lav og strekningen tar uventet lang tid å kjøre, men omsider dukker skiltet med "Grytalivegen bomveg" opp på venstre side. Etter å ha betalt bomavgiften på kroner 20 fortsetter jeg på en setervei av grei standard.  

    Mange biler på de tilrettelagte parkeringsplassene i enden av veien tyder på stor utfart. 

Det er varmt vær og sol, men det er tydelig at været er i endring. Skyer i drift, ustabile luftmasser. Bestemmer meg for å gå raskt fra start i og med at været synes å bli dårligere. De første kilometerne inn til Grytavatnet er lette. Jeg passerer flere turgåere, men får selskap et stykke av en sprek kar i 60-årene.      

   Bilde tatt fra stien nær Grytavatnet (654). Lauparen (hovedtoppen) er kommet til syne. 

Grytavatnet. Oversiktsbilde tatt fra ryggen på Lauparen. Ser ned i Trongbotnen. Denne forseres opp i et skar (998), som er det laveste punktet på ryggpartiet mellom Lauparen og Svartvassegga.

                                       Første del av ryggen. Utsikt til Svartevatnet.

Som bildet her antyder tar man etter hvert av fra ryggen og skrår oppover i vestsida.

  

Like oppunder toppen beveger man seg inn i en trang renneformasjon. Gode fottrinn (som i en trapp!). I tillegg er det her boltet fast et jerngelender som man kan holde i.

Oppunder toppen blir sikten noe redusert. Det feier en byge over toppen med regn og noe hagl. Ei gruppe med unge damer kommer hastende ned fra toppen da de er heller lettkledde i forhold til været. Men da jeg selv kommer opp er det til min begeistring fri sikt i området nærmest toppen.   

                                  Bokkasse på toppen. Grytavatnet ses langt der nede.

                  Ved den store varden. Utsikt vestover -retning Storfjorden og Sunnmøre.

Utsikt nordøstover. En for-topp i forgrunnen. Den forrevne ryggen til venstre kalles Brudefølgje. Toppen til høyre på bilde er Rollsbottskorka (1333).

       Utsikt fra hovedtoppen og over til høyeste punkt (1345) i formasjonen Brudefølgjet.

                    Utsikt i retning Molde. Tresfjorden. Bro-bygging pågår (Tresfjordbrua).

             Utsikt vestover. Storfjorden. Tettbebyggelsen i bakgrunnen er i Skodje og Ørskog.

Utsikt ned mot ryggpartiet som kalles Sunnmørslauparlægda. Utsikt nesten ned til seterområdet hvor turen startet.

      Utsikt fra toppen og ned på Midtvatnet (nærmest) og Sørvatnet. Kvitnyken (1244) bak. 

              Mange små varder oppe på den relativt romslige toppen. Men kun en i størrelse XL! 

Dessverre er det denne gangen begrenset utsikt i de fleste retninger fra toppen. Det er ellers liten tvil om at Lauparen (når værgudene spiller på lag) er en utsiktstopp av rang. 

                                        Oversiktsbilde -topper nær Grytavatnet.

På returen registrerer jeg tordenvær i området. I det øverste bratte partiet er det greit å ta det ekstra forsiktig. Regnet har gjort underlaget temmelig glatt. Fra Grytavatnet og ned til bilen får jeg et nokså kraftig regnvær, men det gjør ikke så mye da dette partiet blir forsert rimelig kjapt. 

Selv om været ikke er helt på min side denne dagen, får jeg iallfall bekreftet at Lauparen er en staselig topp. Det er tydelig ut fra omfanget av registreringer i besøksprotokollen at dette er en populær tur. At Lauparen er Ørskogs kommunetopp, har i denne sammenheng trolig mindre betydning...          

  

.

  

                                  

Sandfjellet (1470) -kommunetopp Vestnes.

Det kan bli nok tv-fotball fra Brasil! Jeg var derfor umiddelbart positiv da broren min ringte meg i går og lurte på om jeg hadde anledning til å bli med på en fjelltur i dag. Han kunne tenke seg å gå på Sandfjellet -Vestnes sin kommunetopp. Det var meldt sol og fint vær i det aktuelle området på mandag...

Jeg ble derfor noe betenkt da jeg tidlig i morges våknet og tok en titt ut vinduet. Det var overskyet og lett regn ute. Men jeg la pessimismen til side og tenkte at været sannsynligvis kom til å bedre seg i løpet av formiddagen!

Jeg ble plukket opp av broren min på Gjemnes og vi kjørte så videre til Molde. Her tok vi ferge over til Vestnes. Fra Vestnes kjørte vi til Tresfjord. Der kjørte vi  inn på en sidevei til Øvstedalen. En privat vei på 2 km (bompenger) førte oss til utgangspunktet Dalskleiva. Veien opp de siste meterne var temmelig bratt og dessuten særdeles humpete. Det var greit å ha en litt robust firehjulstrekker her.

              
Utsikt nedover Øvstedalen fra stien som går opp Dalskleiva. Bunnen av Tresfjorden i bakgrunnen.

                      Parkeringsplassen i enden av veien. Legg merke til den store bautaen.

Minnesmerke over en sovjetisk soldat som under 2. verdenskrig ble hjulpet i sikkerhet av lokale folk. Oppgangen i Dalskleiva ble benyttet i forbindelse med flukten.

                     Artig merkestein på toppen av Dalskleiva (omkring 630 meter over havet).

Etter at vi har gjort unna Dalskleiva åpenbarer det seg et mektig fjellandskap. Men dessverre henger skodda tungt nedover de høyeste toppene i området. I en kort periode mens vi passerer Kleivavatnet kan vi nyte utsikten til noen av de flotte fjelltoppene i området, før tåka igjen legger seg ned over toppene.    

Utsikt ved Kleivavatnet mot sør. Ørastolen (Overøyestolen) 1393 til venstre og Rollsbottskorka (1333) til høyre.

                                      Karl Eivind fotograferer i retning Sandfjellet.

Sandfjellet bak til venstre. Toppen oppe til høyre er Kvasstinden (1376). Vi velger å gå opp til høyre for elva som ses midt i bildet. I fortsettelsen skrår vi i ur og dels på snø opp i sadelen mellom Kvasstinden og Sandfjellet. Herfra følger vi ryggen til topps.

Karl Eivind og Vicky på toppen. Dessverre får vi ikke utsikt. Og etter hvert kommer det sluddbyger.

På høyeste punktet i Vestnes kommune! Etter å ha gått opp breie fjellsider kommer det som en liten overraskelse på oss at det er såpass smalt oppe på toppen.

Akkurat disse blomstene (reinrose) er de som har voksested høyest i Vestnes kommune. De vokser nemlig like ved toppvarden!

Karl Eivind og Vicky på returen ned ura. Ryggen som ses til høyre på bildet (Aksla) er en alternativ oppgang. Men dersom man skal følge ryggen slavisk videre, ser det ut til å være noen bratte og smale partier. Vi velger bort dette alternativet på grunn av værforholdene...

                      Tue med nydelig blålyng -fotografert på returen ned mot Jolbotnen.

På returen. Elva renner ned i Jolbotnen og videre mot Pusken -et område i Stordal med mange hytter og setrer. Området Pusken i bakgrunnen til venstre i bildet.

Vel nede igjen ved bilen. I bakgrunnen ses de stupbratte svaene på Litleskorka.

PS! Alt i alt en vel gjennomført tur, men synd med utsikten på toppen. Vi vil imidlertid dele ut strykkarakter til meteorologene i forbindelse med dagens varsel for dette området på Yr.no!

14.06.14. Blåskjerdingen (1069) og Harøyburet.

Lørdag 14. juni stod samling av kommunetopper i Møre og Romsdal igjen på programmet. Denne gang HARAM og SANDØY! Haram på Sunnmøre og Sandøy i Romsdal er begge kyst- og øykommuner. Haram har det meste av arealet på fastlandet. Kommunetopp er Blåskjerdingen. Fjellet har to topper på hhv. 1061 og 1069 meter over havet. Sandøy er en kommune med flere bebodde små-øyer aller ytterst på Romsdalskysten. Kommunetoppen i Sandøy kommune heter Harøyburet og har en beskjeden høyde på 156 meter over havet. Øya har fergeforbindelse med fastlandet. Det lå an til en variert tur-dag...

Jeg og bror min møttes på Høgset på Nordmøre og kjørte sammen videre. Vi tok ferge fra Molde til Vestnes. Herfra hadde broren min planlagt å kjøre den ytre veien (FV661) til Brattvåg, og så ta ferge ut til Harøya derfra. Det var beregnet knapp tid til en fergeavgang, og da vi kjørte litt feil inne i Brattvågen (og tapte et par minutter på det) kom vi akkurat for sent til å bli med ferga! Vi besluttet raskt å returnere mot Vatne og derfra til Krogsæter -startpunktet for Blåskjerdingen.

Startpunktet på Krogsæter fant vi greit fordi vi hadde lagt inn koordinater på GPS på forhånd. Vi parkerte i oppkjørselen til en traktorvei. Her var det en skiltstokk hvor det stod "Skjerdingen fjelltrimmen".  

                    På traktorveien. Isøksa bak på sekken ble det ikke bruk for på denne turen!

Traseen opp til toppen på 1061 meter over havet var delvis merket. Noen steder var bokstaven F malt på steiner. Vi er jo mest vant til "T-ene" som turistforeningen bruker. Kanskje er det den lokale "fjelltrimmen" som har gitt grunnlag for bokstaven F ??

Pause ved en varde om lag halvveis i oppstigingen. Ruta videre gikk opp ura til høyre på bildet.

                             Karl Eivind har begynt på partiet med sammenhengende ur.

Utsikt fra toppen på 1061 meter over havet og over til høyeste punktet (1069). Veien videre gikk langs kanten til venstre på bildet og bratt (60-70 høydemeter) ned i skaret, så et bratt opptak på motsatt side og gåing og litt enkel klyving langs eggen til topps.

 
                       Oppunder toppen. Varden på fortoppen (1061) i bakgrunnen.

                   Utsikt over til Tindfjellet (960). I bakgrunnen fjordene omkring Ålesund med omland.

Karl Eivind på toppen. Otrøya bak til venstre. Molde by i bakgrunnen i høyre bildekant.

Utsikt mot Byrkjevollhornet (708) (nærmest) og øyene Dryna og Midøya i midten. Ute i havet ses øyene Fjørtofta t.v. og Harøya (med Harøyburet) samt Finnøya t.h.

        Usikt mot Vestre og Vatnefjorden. I bakgrunnen ute i havet ses en øyrekke, Nordøyane.

Tok i bruk de nye fjellstøvlene mine (La Sportiva Trango Cube) for første gang på turen til Blåskjerdingen. Fikk en meget god første gangs opplevelse med disse moderne støvlene laget i syntetiske materialer.

Turen på Blåskjerdingen ble gjort unna raskere enn vi hadde regnet med (4 timer). Vi konstaterte vel nede igjen, at vi hadde god tid til å rekke en fergeavgang fra Brattvågen (klokken 16.10) og romslig med tid til fottur ute på Harøya.    

Ferga på vei inn mot fergekaia på Brattvågen. Bak til venstre skimtes Harøya.  

Fergeavgangen vi var med hadde anløp på naboøya Fjørtofta før den gikk videre til Harøya.

Fra fergekaia på Harøya gikk vi 2 km vestover på bilvei til vi kom til skiltet på bildet under.

  

Harøyburet er et turmål i "Stikk Ut!" -en kampanje i regi av Nordmøre og Romsdal friluftsråd.

Karl Eivind med få meter igjen til toppen av Harøyburet (156 meter over havet).

Utsikt til yttersida av Harøya. I bakgrunnen ses øyene lenger nord i Sandøy kommune. 

Karl Eivind på tur ned. I bakgrunnen ses Brattvåg og omland og øya Fjørtofta ute i Harøyfjorden.

Høye grantrær ved driftsvei på Hagen på innersida på Harøya. Frodig vegetasjon i dette området! 

K.E. spaserer langs veien på returen til fergekaia. Det ble omkring en times venting der.