26.07.14. Seljebottstinden, 1531 -kommunetopp Stordal.

OPPDATERING: Seljebottstinden er ved kommunesammenslåing 1.1.2020 (Stordal og Norddal) en del av Fjord kommune. 

Seljebotten er en sidedal til Stordalen på Sunnmøre. Fjellet Seljebottstinden (1531) har som navnet beskriver en beliggenhet ved Seljebotten, mens de sør-østlige partiene av fjellet vender ned mot Valldalen.

En bestigning av Seljebottstinden krever litt planlegging. Fjellet har temmelig bratte sider, og liene omkring fjellet er bevokst med tett lauvskog. Broren min hadde funnet noen nyttige beskrivelser på nettet. Han hadde fått med seg at Uriskarbotnen på sør-vest-sida av fjellet er det beste utgangspunktet for å bestige toppen på ski. Vi planla derfor å benytte stier innover Seljebotten og så fortsette videre opp i Uriskarbotnen.

Lørdag morgen kjører vi til Molde. Fra Molde tar vi ferge over fjorden til Vestnes. Vi kjører videre på E39. På Sjøholt tar vi av mot Stordal. I Stordalen tar vi av og kjører i retning Overøye, men før vi er framme på Overøye tar vi av til høyre på en sidevei mot Seljebotten.

Foto tatt fra parkeringsplassen ved øverste gården i Seljebotten. Seljebottstinden i bakgrunnen.

Den første kilometeren følger vi en bra traktorvei. Etter hvert fortsetter vi på stier og langs dyretråkk. Når vi nærmer oss oppgangen til Uriskarbotnen, går vi i skogen like ved elva. Vi krysser greit et par bekker innenfor der hvor elva fra Uriskarbotnen kommer ned.

Karl Eivind i fint driv innover i Seljebotten. Uriskarbotnen ligger inn til høyre.

Vi krysser et myr-område -ovenfor oss har vi ei nokså bratt li. Her er det tett krattskog. Vi ser fire personer øverst i lia. Dessverre mister vi stien der myra starter. Stien finner vi igjen på toppen av lia. På god sti -og i et relativt slakt terreng- tar det ikke lang tid før vi er oppe ved Uriskarsvatnet. I nærheten av Uriskarsvatnet passerer vi ei lita hytte. Her er en gjeng karer i sving med restaureringsarbeid. Vi fortsetter innover. Nederst i ura -i sørvest-sida- tar vi igjen de fire personene vi har sett på vei opp. De har heller ikke vært her tidligere. Vi fortsetter et lite stykke videre langs fjellsida til vi registrerer ei brei renne som skrår oppover i vestlig retning. Vi følger renna til vi kommer opp i ei lita kløft. Her tar vi oss opp langs noen vegeterte slåer. Når vi er over kanten, venter et mindre bratt terreng med sammenhengende ur det siste stykket til toppen.                

Utsikt fra "nordpynten" (1517) mot Uriskarsbotnen. I returen valgte vi å gå ned i nærheten av det lille tjernet til høyre på bildet.

                    Karl Eivind har begynt på det siste partiet med ur opp mot toppen.

                      Utsikt fra toppen i retning Valldalen. Valldalsbotn nede til venstre.

                     I siste del av oppstigningen valgte vi å gå på ryggen ut mot Seljebotn.

                                 Seljebottstinden er avrundet og vidstrakt i toppen. 

Det står en varde på kanten øst på toppen. Høyden ved varden ser ut til å være registrert med kart-målingen 1531 meter over havet (trigonometrisk målt). Det er tydelig når en står ved triggpunktet at det høyeste punktet på fjellet IKKE er her men et stykke inne på toppflata. Jeg vil anslå høyden på fjellet til pluss/ minus 1535 m.o.h.

"Nordpynten" (1517) er den mest "profilerte" del av toppen. Store varder og bokkasse her!

Noen velger å gå til topps via nord-ryggen (bildet ovenfor). Her skal det være noen luftige partier med litt klyving.

                                          Nord-ryggen sett fra "nord-pynten".

 Utsikt fra "nord-pynten". Utgangspunktet for turen (parkeringen) ses i bakgrunnen.

                                              Utsikt i retning Tafjord-fjella.

                                                Utsikt fra toppen mot nord.

              Område med mange topper på vestsida av Valldalen. Høgstolen (1739) med sine breer.

                                       Karl Eivind i returen fra Uriskarsbotnen.

Vi valgte en mer direkte variant i returen fra toppen og ned i Uriskarsbotnen (bilde nr.3). Vi tråklet oss ned like til høyre for noen fosser. Her var det i begynnelsen bratt og kronglete (svaberg og vegetert). Vi kunne unngått dette bratteste partiet ved å traversere et stykke i ura nærmere nordryggen. Med gode veivalg er Seljebottstinden en grei topp å bestige. Og hvis man tar seg tid til å bevege seg rundt oppe på toppen, er utsikten så absolutt verd innsatsen!            
             
   

05. og 06.07.14. Fottur i Grytdalen naturreservat.

Jeg besøkte Grytdalen naturreservat i Orkdal i Sør-Trøndelag i mars måned. I helga var tida inne for et nytt besøk. Jeg var spent på å se og oppleve naturen her inne sommers tid. På forrige tur hadde jeg Berg i Snillfjord som utgangspunkt. Og jeg valgte også denne gangen å gå fra Berg. Jeg hadde et ønske om å gå inn mot Melandsøyan -sentralt i dalen- og derfra bevege meg rundt omkring i åsene på østsida av dalen...

Fra parkeringen på Berg er det vei av god standard de cirka to kilometerne opp til Ausetsætra. I følge oppslag på tavla er trafikken på den private veien avgrenset til at kun besøkende med avtale med noen av hytte- eller grunneierne kan benytte bil. En offroadsykkel kan derfor ha noe for seg  for de som ikke har "nødvendige bekjentskaper"...

Tavle angående bomveg på Berg. Oppslag som presiserer en begrensning av biltrafikken.

     
Vadested på Ausetøyan. Liten vannføring i elva. Gikk greit å komme seg tørrskodd over med langskaftede vandre-støvler.

                     Hodeskalle av elg. Dette funnet gjorde jeg i terrenget på Rånåegga.

      På vei ned fra Rånåegga -i nærheten av Åsætra- passerer jeg ruinen av denne høyløa.

Fra Åsætra skrår jeg mot dalbunnen i Grytdalen. Kommer ned til Grytdalselva i det området hvor den renner brei og djup.

Oversiktsbilde tatt fra Drevan. Grytdalen (dalbunnen) i bakgrunnen. Krysser elva på Melandsøyan. Går så opp i ås-partiet midt i bildet. Vurderer telting ved Svarttjønna (se neste bilde), men ender opp med å telte ved Furtjønna på østsida av høydedraget Drevan.

                                             Svarttjønna sett oppe fra Drevan.

I terrenget opp mot Drevan får jeg turens første møte med hjortkalver født denne sommeren. Den spretter opp tre-fire meter foran meg og løper noen skritt. Så stopper den opp og blir stående en stund å betrakte meg. Jeg får knipset noen bilder med kompaktkameraet som jeg har lett tilgjengelig.

Hjortkalven stopper opp -nyfiken- den har enda ikke tilegnet seg de voksne dyras skyet overfor mennesker!

   Telting ved Furtjønna. Furtjønna ligger innenfor Bjørndalstjønna i Bjørndalen.

             Utsikt fra teltleiren! Høye og slanke grantrær ved vannkanten på Furtjønna.

Lørdag var det varmt og klamt sommervær. Det hadde tatt på å bevege seg i kupert terreng med mye myr. Inntak av middag og varm drikke nede ved vannkanten. Herlig behovstilfredsstillelse!

Etter matinntak (og en velfortjent hvil) går jeg på en liten oppdager-tur i nærområdet. Registrerer vann-nymfer i store antall ved vannkanten. Får øye på to eksemplarer (bilde under) som har satt seg i ei tue med soldogg. Soldogg er kjent som en kjøttetende plante. Fluer og andre små insekter blir fanget og fortært. Vann-nymfer kan nok også ligge tynt an hvis de setter seg...  

                             Vann-nymfer (to hanner) på et for dem farlig oppholdsted!

      På Drevan (vel 500 meter over havet). Kunne herfra skimte Trondheimsfjorden i det fjerne. 

Søndag morgen våkner jeg av sau-bjeller. Sau og hjort (og en og annen to-beint vandrer) frekventerer en sti gjennom skogen på vestsida av Furtjønna og Bjørndalstjønna. Jeg benytter denne i returen, og det viser seg å være et bra veivalg ut av området. Leiren blir revet i 08-tida, og kursen satt mot Melandsøyan. Det begynner å regne, og det fortsetter å regne lett på hele tilbaketuren.    

Posering ved et stort gammelt tre på Melandsøyan. Melandsøyan er et område av spesiell karakter. Det er et flatlendt område med myrer og moer. Her er en blanding av barskog og lauvskog. Det har vært drevet slått i området i tidligere tider. Grytdalselva renner sentralt i området. Beveren har satt sitt preg på miljøet ved elva. Man ser noen få eksempel på hogst og annen menneskelig aktivitet, men for øvrig gir området et urørt inntrykk. Skogen har en tydelig karakter av å være urskog. 

På Melandsøyan er det en aktuell problemstilling å få krysset elva. Jeg fant en helt grei plass å krysse elva på turen innover. Det er også ei bru over Grytdalselva som kan benyttes på Melandsøyan. I det jeg er i ferd med å lete opp passeringstedet jeg benyttet dagen i forveien, får jeg plutselig øye på noe brunt like foran beina mine. Det er en hjortkalv som ligger og trykker! Jeg verken ser eller hører noe til mora. Jeg stopper opp og knipser noen bilder. Jeg ønsker ikke å forstyrre særlig lenge, da jeg først og fremst har et ønske om at kalven skal få en snarlig gjenforening med sin mor. 

Hjortkalven ligger så urørlig den kan. Buken beveger seg (puster raskt). Den er nok usikker på det fremmede som har dukket opp. Og mamma er ikke her...

I returen tilbake til utgangspunktet på Berg, velger jeg å gå langs Grytdalselva de første par kilometerne etter kryssinga av elva på Melandsøyan. Det avsluttende partiet langs vei blir nærmest en rask "transportetappe", slik det gjerne blir på slutten av en tur.

Som sist ble dette en kort visitt i Grytdalen. Området fortjener på mange måter et lengre besøk, spesielt hvis man vil få med seg mer av fugl- og dyrelivet her inne. Denne gangen var målet så enkelt som å få oppleve området til en annen årstid enn ved første besøk. Som forrige gang observerte jeg heller ikke denne gangen andre personer på tur i området. 

 Fint om Grytdalen kan bestå som et område uten så mange forstyrrelser av faunaen!    

        



           

30.06.14. Kanndalen -seteridyll mellom høye fjell.

Kanndalen er et naturskjønt dalføre i Nesset kommune i Romsdal. Dalen er et kjent utgangspunkt for skiturer i vårsesongen. Da er det gjerne toppturer det er snakk om; Skjorta, Ryssdalsnebba, Trolltind og Åbittind med flere. Et stykke ut i juni kan seterveien kjøres helt opp til Kanndalssetra på 512 meter over havet. Kanndalen har fra gammelt av blitt benyttet til seterdrift. Seterdrifta har opphørt, men det går mye sau i dalen. Disse bidrar til å holde i hevd et flott kulturlandskap omkring det som i dag er ei hyttegrend.

Jeg hadde lovt min mor på 82 år en dagstur hun kunne delta på ut fra hennes forutsetninger. Hun er sprek for alderen, men ulendt terreng er naturlig nok ikke så greit for henne. Fint da å kunne ta henne med på en biltur til et veldig flott område, som på denne tiden av året er en fredelig idyll.

Kanndalen når du ved å kjøre til Eresfjord i Nesset. Kjør via et boligområde skiltet mot Grandsetra. Når en har passert bebyggelsen leder en smal og bratt grusvei oppover i mange slyng. Oppe ved Grandsetra er veien videre bom-vei.

                  
        Starten på bom-veien ved Grandsetra. Tretti kroner kostet det å benytte bil opp veien.

Bilde tatt på Storstølen. Kanndalssetra i bakgrunnen. Ryssdalsnebba (1618) med kledelig nysnø.

                        Parkering i enden på veien på Kanndalssetra 512 meter over havet.

Kanndalssetra. I bakgrunnen (med snø på toppen) ses Kjøvskartinden (1552) og Klauva (1512).

Indre del av dalen er landskapsvernområde. Det er sti i retning Frusalvatnet (874) og Frusalbotn. Terrenget omkring Frusalbotn er svært bratt og ulendt. Videre ferdsel er ikke vanlig.

   Utsikt fra Kanndalssetra mot Skjorta. Skjorta (1711) er høyeste toppen i området.

Trolltinden (1347) -en populær topp på ski. Riktignok i senere år vanligst å gå fra Jordalsgrenda.

                                   Utsikt i retning Frusalbotn (til høyre i bakgrunnen).

           Sauene i området var lite sky, og disse stilte velvillig opp for fotografen!

                                    Posør! Det er viktig med god drenering langs veien.

Storstølen. Utsikt i retning Visdalsheia (fjellovergang). Typiske ettermiddagsbyger i bakgrunnen.

 Skjorta. Storstølen (bru over elva) er et godt utgangspunkt for å nå toppen sommer som vinter.