Fisketur i Sunndalsfjella -til topps på Storskarhøa (1871). 19.-21.07.17.

På vei mot toppen av Storskarhøa. Jeg har valgt å oppsøke "litt luft" langs kanten mot Skarbotnen.

Storskarhøa (1871) er et ruvende fjellmassiv i den vestlige delen av Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark. Det er flere vassdrag omkring Storskarhøa. Som i andre deler av Sunndalsfjella har det også i dette området vært drevet med utsetting av fisk (ørret). Planen for denne turen var å gå inn til Langrandvatnet via Geitådalen og etablere teltleir. Værmeldingen er lovende, men en annen viktig forutsetning for fisket er om isen har gått på høyfjells-vannene!? Det har så absolutt vært en kald forsommer på Nordmøre, og snøsmeltingen i høyfjellet har i de fleste områder gått tregt. Underveis til Sunndalsøra kommer jeg på at jeg har glemt fiskevekta! Stikker innom Sport1, og der har de vekt til meg. I tillegg får jeg ettersendt sms om isforholdene via bekjente av innehaveren. Dette kaller jeg god service!

Det er flere mulige utgangspunkt for å gå seg inn i området. På denne turen har jeg gården Skålvollen ved Hafsåsen som utgangspunkt. Tar av fra RV70 på Gjøra og kjører til fjellgårdene (via Svisdal). På Skålvollen er det turistmerking i retning Raubergshytta. Framme på Skålvollen: 

-Aksler på sekken og legger avgårde i pent vær. Det er langt flere dyretråkk en avtrykk etter sko på stien innover. Etter nærmere to timers gange kommer jeg til den innerste setervollen i Geitådalen (Løykjesetra/ Falesetra). Her går en flokk med storfe av rasen angus.

Amme-dyr. Storokse og  bjelle-ku ble observert. Bjelle-kua kom gående i mot meg og hun ville gjerne bli klødd på halsen og i bakhodet!

Angus-kalver på setervollen. Ruta videre i retning Raubergshytta går opp i skaret i bakgrunnen. Bak ses fjellformasjonen Koppungen.

Jeg benytter den merkede stien helt til jeg har passert Geitådalsvatnet. Her går det greit å krysse vassdraget tørrskodd. Langrandvatnet viser seg som forventet å være isfritt, men det ligger fortsatt store snøfonner i området.

Teltet oppslått. I bakgrunnen ses Langranden, som er en av for-toppene til Storskarhøa.

Fiskemuligheter fra teltleiren: Langrandvatnet skal ha hatt meget god kvalitet på fisken tidligere, men vannet er blitt gradvis dårligere er det blitt meg fortalt. Etter å ha landet noen "skiftnøkler" (fisker med stort hode og tynn kropp) og observert masse småfisk i vak og sprett, ble dette inntrykket forsterket. Men det er godt mulig at det kan finnes stor fisk i vannet også... Nabovannet i samme vassdraget heter Søre Langrandvatnet. Her er mye av samme tendensen. Øverste tjernet (1432) ble også prøvd; her var isen nettopp gått. Ikke livstegn her. Fisketomt?? Innenfor overkommelig gangavstand er det flere andre interessante muligheter i Geitådalen, for eksempel tjernene i og omkring Glupen. Vannene i Håkodalen kan nås via Sørløypet. Det er også grei gangavstand til vann (og tjern) på Raubergstelet. 

Avslapping i teltleiren. I bakgrunnen ses Seterfjellet -ett av mange fjell over 1800 m.o.h. i Sunndal.

                   En liten utflukt til Søre Langrandvatnet. Storskarhøa i bakgrunnen til høyre.

Toppstøt: Går opp til Sørløypet. Etter hvert finner jeg den gamle turistmerkinga, og følger stort sett denne opp mot toppen. (Opprinnelig et rute- alternativ mellom Raubergshytta og Grøvudalshytta). Ruta er nedlagt fordi nasjonalparkmyndigheten ikke ønsker at det skal være parallelle ruter mellom hyttene! Dette av hensyn til villreinen. 

Utsikt mot Håkodalen (med delvis islagte vann) og mot Torbudalen. Romsdalsfjella i bakgrunnen.

                    Fire reinsbukker kan her ses i silhuett like oppunder toppen av Storskarhøa!

                                                       Ved den store varden på toppen.

Oversiktsbilder:

Velger en annen rute ned. Går på snøen ned til tjernet på 1432 meter over havet (det med isflak). Langrandvatnet til venstre i bildet.


God-tjernet leverer "varene"!

Det er en mild sør-østlig vind. Fisken er aktiv og det er mye vak å se på vannene. Under disse forholdene er det relativt enkelt å få fisken til å bite på kvelds-fisket både her og der i området.  Størrelsen på fisken er typisk mellom 2 og 4 hg i flere av vannene. Jeg har dog en joker i ermet! Jeg vet om en liten lokalitet (et tjern) med fin fisk. Ja, en må "gå litt ekstra" for å komme dit! Broren min og jeg oppdaget det nærmest ved en tilfeldighet. Fem stykk fisk -alle på mellom 850 og 950 gram var resultatet. Nå er jeg der igjen. En sitrende spenning! En gul 10 grams Sølvkroken spesial kastes ut. Sveiver rykkvis inn. Og så sannelig, en stor svart skygge følger med sluken inn. Kast nummer to er litt sleivete, men etter noen omdreininger hugger det ganske kraftig til. Stor fisk! Burde helt klart vært kjørt på brems, men bremsen er tydeligvis satt til for hardt. Fisken skjener skrått mot land. Kjemper desperat for livet! Forbereder landing. Stanga i venstre hånd, strekker fram høyre hånd og får til et solid grep om nakken på fisken. Fisk og stang samordnes i en bevegelse og fisken berges i land. Flott fisk, men det er likevel noe som ikke stemmer (se bildet under).

Knekt stangtupp! Den ene stanga jeg hadde med... Først tenker jeg at nå er moroa over! Etter å ha tenkt meg litt om, tar jeg fram kniven og kutter av et stykke av stangtuppen nesten inn mot ring nummer to. 9 fot stang er nå redusert til vel 8 fot! Finner ut at det på tross av dette går greit å bruke stanga, så fisket fortsetter. To fisker til havner på land i løpet av økten!

                                                              Fisker på omkring 800 gram.

                                             Denne fisken lot seg lure av en aura flake.

Ved avreise 21.07. kunne disse hentes fram fra "fryselageret". Tilsammen 3 kg med sløyd fisk.

Retur:

Går samme vei ned som jeg kom opp. Denne gangen med tre kg fisk i sekken.  

                                                       Stor snøskavl ved Langrandåin.

                    Geitåvatnet passeres på venstre side når man går på den turistmerkede stien.

                                                    I nedstigningen til selve Geitådalen.

                                                      Elva krysses på bru ved Falesetra.

                                                  Elva (Geitåa) renner stri ved Holsetra.

                                              Frodig vegetasjon og rik flora i Geitådalen.

PS! Selv i høysesongen er det godt om plass i Sunndalsfjella. En og annen vandrer kan påtreffes langs de turistmerkede stiene. Ellers kan man i stor grad ha fjellet for seg selv. Jeg så kun en person (en telter ved Geitåvatnet) på denne turen.
               



      

        

                                   

StikkUt!-postene i Halsa (12) på en dag. 02.07.17.

2. juli gjennomførte jeg alle tolv turene i trimkasseopplegget StikkUt! i min hjemkommune Halsa. Dette brukte jeg 13 timer og 39 minutter på. Totalt ble cirka 67 kilometer tilbakelagt til fots. Og anslagsvis 3000 høydemeter tilsammen.  



Jeg hadde på forhånd forberedt litt foto-dokumentasjon med tanke på dette innlegget i blogger.  

                                               Diverse drikke og litt "nød-proviant"...

2 juli: Står opp klokken seks. Titter ut vinduet. Det er overskyet. I løpet av natta har det regnet en del. I følge Yr.no sin prognose skal det holde seg oppholds fram til klokken 21. Det er også mulighet for litt sol. -Viktig med skikkelig frokost før start! Spiser en stor porsjon med havregrøt. Har planlagt i hvilken rekkefølge postene skal tas. Klokken 07.36 er jeg i gang.

1. Svartberget. (3,6 km). Kroppen responderer greit fra start. Er ved trimkassen på toppen av Svartberget (342 meter over havet) etter 17 minutter.

                                        Skogsdrift. Det har blitt MER utsikt på turen opp...    

                                 Like oppunder toppen av Svartberget står denne gapahuken.

Jeg er nede igjen etter 32 minutter. Turen går så videre i bil mot Halsanaustan, hvor jeg tar av på avkjørsel mot Vullum og kjører videre til Innreiten.

2. Saksa og (3.) runde om Kvalnesvika: (ca. 12 km) Saksa (902) er det nest høyeste fjellet i Halsa. Hva som er riktig navn på fjellet er det ulike meninger om. Saksa og Blåfjellet (begge godkjent av Kartverket 1968) brukes litt om en annen. Kvalnesvika er et fraflyttet gårdsbruk ved Halsafjorden. Det går vei helt fram, men veien har ikke vanlig bilvei-standard.

Jeg er framme på Innreiten klokken 08.20. Parkering på venstre side av veien (oppe i bakken). Jeg velger å parkere ved innkjørselen. Et stykke oppe i veien starter en skogsvei (rød og blå merking). Over 800 høydemeter og flere bratte partier skal forseres. Lett jogging i lette partier og rask gange der det er brattere, er oppskriften.

                Fin utsikt i retning Halsa etter at den første bratte oppstigningen er gjort unna.

Fra toppen er det flott utsikt til Halsafjorden, hvor tre ferger frekventerer strekningen Halsa-Kanestraum. Utsikt til Straumsneset og Kristiansund.

Er oppe på toppen etter 62 minutter. Husker at jeg brukte 61 minutter opp da alle postene ble tatt på en dag i fjor... Etter en kort drikkepause på toppen er det tid for å returnere.

                Veikryss ( fotografert på tur opp). Veien ned til Kvalnesvika tar av til høyre.

Nede ved innmarka på Kvalnesvika. Trimkassen for StikkUt! ses i bildet litt lenger ned. 2. juli måtte jeg trø i langt og vått gress omkring disse stolpene.

Kvalnesvika (rundturen) er i kategorien "blå" i StikkUt! (turer for de med litt tur-erfaring).

Turen gjennom lia tar sin tid, men omsider er jeg framme ved bebyggelsen på Innreiten. Et kort stykke går jeg på bilvei før jeg er tilbake ved bilen. Turen har tatt 2 timer og nitten minutter.

4. Betnasetra. Betnasetra er en av de fire nye turene på StikkUt!-programmet i Halsa i år. Turen som er 5,8 km lang starter i Betnavågen (avkjøring ved brua). Greit å parkere her. Det må sies først som sist at på denne turen må en være forberedt på bløte forhold. Hvis man vil unngå å bli våt på bena må man sannsynligvis velge en litt høyere, vanntett, sko-type eller gummistøvler. Turen starter ved at man krysser et stykke innmark før en fortsetter oppover på en gressbevokst skogsvei. Siste kilometeren opp til Betnasetra er det myrlendt terreng.

Framme på Betnasetra. Kassen med protokoll for StikkUt! er opphengt på hytteveggen.

                                              Fra setervollen er det fin utsikt mot Tussan!

Jeg starter med lett løping på skogsveien som har relativt lite stigning den første kilometeren. Siste halvdelen opp til setra finner jeg det lurest å økonomisere med kreftene og velger derfor å gå. På returen går det greit å løpe. Har loggført at turen tok 52 minutter.

5. Bettenneset. (ca. 3,3 km). Det er populært å gå tur på Bettenneset! Det vanlige er å starte (parkere) ved vedlageret som står et lite stykke inne i veien som går til Bettenneset hyttefelt, og så gå runden på 2,2 km herfra. Trimkassen befinner seg i enden av et skogholt cirka halvveis på turen. Turen er i StikkUt!-sammenheng lagt opp til å starte fra Øran stadion (skiltet avkjøring hit ved E39). Jeg pleier for egen del å starte nede i Betnavågen, eller jeg alternativt løper flere runder med start fra vedlageret.

Rundturen går i partier gjennom granskog. Her er det lagt på grus i partier. Inne i skogen er det mangt å se... Denne figuren må være inspirert av eventyret der Espen Askeladd treffer ei trollkjerring som har satt fast nasen sin i en stubbe!

Her er det mange maur som krysser skogsveien. Maurene har til og med fått seg oppmerket og skiltet fotgjengerovergang!!

Etter fire turer -for det meste i terrenget- føles det greit å få fastere underlag under bena. Femte etappe går derfor relativt fort og greit unna; 20 minutter i følge loggen.

6. Gjengstøknoken. (4,2 km). Gjengstøknoken (398) er et fint utsiktspunkt. 

                        På Gjengstøknoken er det blant annet fin utsikt mot Skålvikfjorden.

Turen går hovedsaklig på skogsvei. Et par mindre bekker må krysses. I perioder kan det være utfordrende å holde seg tørr på bena, og det kan være partier der det er sleipt. Turen på Gjengstøknoken har nokså jevn og fin høydefordeling, og jeg synes det er fint å løpe hele veien -bortsett fra i ei kort bratt kneik like før en er oppe.

Med Gjengstøknoken unnagjort (40 minutter tur retur) ser jeg virkelig fram til påfyll med mat! Det er en kort kjøretur til Vågland hvor jeg bor. Vel hjemme nytter jeg sjansen til å bytte klær og sko. Og etter tre minutter er et lite varmmåltid klart i mikrobølgeovnen. Etter ei kort stund med avslapping er jeg klar for neste etappe. Den starter i oppkjørselen der jeg bor på Vågland. Det dreier seg om Liabørunden. 

7. Liabørunden. Den Liabørunden som jeg gjennomfører i forbindelse med StikkUt! er 3,4 km lang! Det er i praksis den samme som er beskrevet på nettet, og som er skiltet fra Liabøkrysset. En annen Liabørunde som jeg stadig hører om, er en cirka halvparten så lang variant. Det er denne kort-versjonen både lokale og tilreisende (som går en hel runde) foretrekker.

Dette partiet er veldig fint å gå/ løpe, men jeg har enda til gode å treffe andre som registrerer seg på StikkUt! her.  

   Flott utsikt mot Skålvikfjorden. Dette er på sløyfa som gjerne sløyfes!  

På Liabørunden kan du om sommeren oppleve å se husdyr som går ute på beite. 

Liabørunden er unnagjort på 21 minutter. Neste post krever forflytning i bil et stykke. Post 8, Hestnesdalen, hadde jeg faktisk ikke vært på før dette ble aktualisert i årets StikkUt!-sesong. Hestnes ligger i Valsøyfjord. Det er beskrevet at turen kan starte ved E39. Mulighet for parkering i nærheten av krysset E39/ avkjørselen til Enge. Etter en synfaring av veien oppover dalen (bompenger her) hadde jeg kommet fram til at det var akseptabelt å kjøre til en skiltet parkeringsplass for StikkUt! cirka en kilometer ovenfor bommen.

8. Hestnesdalen. (ca. 6 km)

                                          Skiltet parkering ved veien i Hestnesdalen. 

Fra parkeringen (bildet over) er det anslagsvis 3 km å gå/ løpe på vei til posten, som befinner seg på Hestnessetra. Hestnessetra ligger idyllisk til ved Englivatnet. 

                                                       Idyllisk ved Englivatnet!

Veien i Hestnesdalen er ikke bratt, og det skal normalt lett kunne løpes opp. Som åttende etappe på runden er farten ikke stor. 37 minutter opp og ned i følge loggen. Neste post befinner seg også ved Englivatnet. Også her er det snakk om en bom-vei.   

9. Englivatnet om Grytdalen. (ca. 5,5 km). Kjører til Enge. Det er skiltet parkering like etter at avkjøringen til Grytdalsveien er passert. Jeg har noen ganger brukt å parkere ved hovedveien og andre ganger kjørt til bommen og parkert der. Veien opp Grytdalen er noe bratt i nedre delen, mens den indre delen har relativt slak stigning.

Veien deler seg etter cirka en kilometer. Det er muligheter for en rundtur ved å krysse demningen på Englivatnet. 

     Ved Englivatnet. Kassen befinner seg på veggen på den nærmeste røde bygningen.

Turen opp til Englivatnet og ned igjen til bommen tok 35 minutter.

Kjører til Valsøybotn. Her er det et veisystem -Botnavatnet/ Reinslivatnet- som er naturlig å benytte i forbindelse med tur nr. 10 på lista, Svarthammeren fra Reinslia.  Et stykke oppe i veien er det en større parkeringsplass. Kjører inn på veien som går langs Reinslivatnet og fortsetter til jeg er framme ved en skiltet parkering.            


10. Svarthammeren fra Reinslia. (7 km). Turen starter på skogsvei. Etter hvert gjør denne en sving i retning Reinslinebba. Oppunder Reinslinebba fortsetter turen på sti. Det er tildels bratt og noe kronglete i noen partier. Man kan bli forledet til å tro at posten ligger oppe på Reinslinebba (hvis man ikke har studert kartet). Men først når man vel er kommet over kanten på Reinslinebba kan man se bort til Svarthammeren (635). 

            På vei mot Reinslinebba. Reinslivatnet og Valsøybotn i bakgrunnen.

                 På Svarthammeren kan man se rett ned på Svarthammervatnet. 

Jeg har loggført at jeg på denne 7 km lange turen brukte 1 time og 31 minutter. Ellers registrerer jeg på denne etappen at jeg for alvor begynner å bli sliten. Det starter å regne litt på turen ned, og jeg må med mine slitne ben ta det ekstra rolig og forsiktig -spesielt i det noe ulendte terrenget ned fra Reinslinebba.

11. Møkkelfjellet. (8,6 km). Møkkelfjellet (630) fra Fjærlia er en flott tur! Turen kan deles i to etapper. Første etappe går på vei. Veien går opp til Fjærlivatnet (420). Stien til Møkkelfjellet starter like før man er framme ved vannet. Stien går i sørlig retning. Stien har relativt slak stigning til man kommer til en markert elvedal. Her er det merket en oppgang på venstre side av kløfta. Dette partiet er nokså bratt. Det siste partiet opp til varden er mindre bratt. Utsikten fra toppen er strålende! Fra en avsats like nedenfor varden kan man nyte utsikt i fuglperspektiv ned mot Valsøyfjorden. 

      
                                Møkkelfjellet byr på spesielt flott utsikt utover fjordene!

                                               Fjærlivatnet sett fra stien til Møkkelfjellet. 

                                          Veien opp fra Fjærlia. Møkkelfjellet i bakgrunnen.


Ved starten i Fjærlia (skiltet ved hovedveien) er kroppen støl og sliten. Jeg unngår å se opp på Møkkelfjellet, som fremstår som en koloss sett herfra. Noe særlig til løping opp er ikke aktuelt. Jeg er oppe på toppen etter 55 minutter og nede ved bilen igjen etter en og en halv time. Da gjenstår kun en etappe...

12. Rodalen-Engdalen, gammelveien. (7,4 km). Turen starter ved en nedlagt revefarm i Rodalen. Veien, som går et godt stykke ovenfor E39, er relativt flat. Trimkassen er plassert nærme Engdalen, men et stykke fra bebyggelsen der. 

                             Trimkasse for StikkUt! Veien heller nedover i retning Engdalen. 

                             Parti av veien om lag halvveis på strekningen Rodal-Engdalen.

Siste etappe går lettere enn forventet! Bruker 47 minutter tur/ retur. Klokken er 21.15 når jeg endelig er "i mål".  

PS! Når det gjelder oppgitte lengder på turene, så har jeg ikke gjort egne målinger. Tallene er basert på det som er oppgitt på StikkUt! sine sider på nettet.

     



  .