Storskrymten (1985) via Grøvudalen. 15.-16.04.18.

Storskrymten er det høyeste fjellet i Trøndelag og på Nordmøre!           

På toppen i flott vår-vær! Utsikten ble denne gangen ikke helt som jeg hadde håpt på grunn av dis, men det blir gjerne slik etter flere dager i strekk med varmt og fint vær...

Mitt fjerde besøk på Storskrymten. Alle gangene jeg har vært her har jeg gått via Grøvudalen og Storgrøvudalsbotnen i april måned. Grøvudalen i sin fulle lengde pleier på denne tiden i utgangspunktet å være litt tvilsomme prosjekt når det gjelder skigåing! -Om det er rikelig med snø der turen starter (Røymoen), så er dette ingen garanti for permanent skiføre innover i Grøvudalen! Personlig er jeg så heldig (eventuelt uheldig!) å ha en noe selektiv hukommelse når det kommer til strabasiøse vår-skiturer i Sunndalsfjella! Essensen en sitter igjen med pleier å dreie seg om tilfredshet med å komme seg høyt til fjells og oppleve varierte turer i storslått natur.       

Ved parkeringen på Røymoen. Røymoen ligger i enden av fjellveien som starter ved RV70 på Gjøra.

Søndag 15. april. Følgende plan er lagt: Gå opp i øvre del av Grøvudalen og telte. Mandag 16. april: Toppstøt med tidlig oppstart og retur til bilen. 

Stort sett greit skiføre fram til Hallen (ikke brøytet bom-vei). Et stykke etter Hallen velger jeg å holde høyden i terrenget i stedet for å benytte den vanlige ruta nede ved elva. Det var ikke så lurt (råtten snø!), men fikk iallfall med meg denne fine utsikten innover Grøvudalen!

Går meg inn på den vanlige traseen igjen innenfor Kåsa. Her et idyllisk parti nede ved Grøvu.

Setra på Flyan -lite snø i dette partiet. Grøvudalshytta (KNT) kan ses cirka midt i bildet. Det er også ei seter et stykke lenger inn, Storstølen. I partiet fra Storstølen og frem til Fegran er det for så vidt en del snø. Problemet er imidlertid at snøen er temmelig råtten!

Teltet slås opp på en gammel leirplass ved elvebredden på Fegran i øvre del av Grøvudalen. Nyter været, omgivelsene og en kopp med kakao!

Fin teltplass! I bakgrunnen ses et bratt fjellparti -en utløper på Nonsfjellet. Gjel, Raudbekken.


Observerer fjellsidene fra teltleiren. Rett som det er høres drønn -oftest fra den stupbratte østsiden. Steinsprang og is-ras i typiske ras-renner. Observerer mot den trange passasjen øverst i dalen. Det er heller lite snø i fjellsidene her. Ser en viss risiko for steinsprang og mulighet for snø- og isras på grunn av varmen. Antatt mindre risiko tidlig på dag. Planlegger derfor tidlig oppstart neste dag! Går tidlig til ro i soveposen. Rolig natt. Våkner til vår-yr rype-aktivitet! Vanlige forberedelser. Startklar klokken 07.50. Temperaturen om natta har vært litt under frysepunktet. Snøen bærer stort sett greit. Er oppe ved inngangen til Storgrøvudalsbotnen før timen er gått.

Øverste del av Grøvudalen er trang og omgitt av bratte fjellpartier. Greit med snø i dette partiet. 

Oppe ved hytta som ligger i skaret ved begynnelsen av Storgrøvudalsbotnen. Hytta er ikke avmerket på kartet.

På vei innover Storgrøvudalsbotnen. Går delvis over Litlvatnet. På venstre side av vannet har det gått noen mindre skred. Holder avstand.

Kartutsnitt med rutevalg på returen (omtrentlig) gjengitt. Grovt sett samme rute valgt i oppgangen.

Skilt-stokk oppe i Storgrøvudalsbotnen. Nedlagt rute om Salhøa tar av her. Ruta videre går i retning Salhøa og runder Steinkollen (1881) på sørsida.

     
Bilde tatt i stigningen opp fra Storgrøvudalsbotnen. Fjellpartiet Høglegan-Låglegan på motsatt side av dalen.

Storskrymten er kommet til syne. Terrenget i dette partiet er lett og fint å gå i.

I skaret mellom Salhøa, 1853 m.o.h. (på bildet) og Steinkollen. Det har dannet seg ei spesiell vind-gryte her.

Storskrymten! Her står man overfor to hovedalternativer; gå opp fra sør eller nord. Velger å gå opp fra nordvest.

  
På toppen! Brukte tre timer og førti minutter på oppgangen fra teltleiren. Disig i bakgrunnen (retning Dovre). Bak skistavene står en stolpe hvor det er påmontert en solid bokkasse (bildet under).

Bokkassa! Storskrymten Spaserklubb anno 1988 som har stått for denne spesielle kassa! Jeg skriver meg inn som den tolvte i 2018.


Oversiktsbilder

Litlskrymten (1960) er nærmeste nabo på østsiden. I bakgrunnen til venstre skimtes Skirådalskollen og Snøfjellskollan.

Mye dis i retning Dovre, men her befinner seg blant annet det store Snøhetta-massivet.

Leirsjøtelet er ei fjellvidde som ligger sentralt i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Tre topper over 1900 m.o.h. i sørlig retning. Sjongshøi (1954), Stortverråtinden (1941) og Sørhellhøi (1951).

Utsikt i retning et dalføre med en rekke vann -Salhøtjønnene. DNT-ruta mellom Grøvudalshytta og Åmotsdalshytta går langs vassdraget.

Istjønna (1543) er et ganske stort vann like under Storskrymten på nordsiden. Fjellpartiet nærmest er Reppdalstangan.

Fjell-rekke øst for Grøvudalen. Enkelte går på ski på Storskrymten med utgangspunkt ved Røymoen eller innenfor Hallen (Røymobekken). Disse områdene på østsiden av Grøvudalen er noe "sensitive" på våren på grunn av villrein-kalving. 

Denne høyreiste blokka markerer et aktuelt område å ta av fra ryggen, slik at man får et finest mulig renn ned igjen.

Fin nedkjøring fra Storskrymten i dette partiet og hele veien ned til Storgrøvudalsbotnen.

Fra Storgrøvudalsbotnen renner man i eller i nærheten av elvedalen. Dette partiet er raskt unnagjort!

Kommet ned i Grøvudalen. Her vider terrenget seg ut og en kan se ned til Fegran (teltleiren).

Vårløsning! Elva har flere åpne partier på vei nedover. Når det er solid og trygg is er det rasjonelt å gå på elveisen i lange partier i øvre del av dalen.

Teltleiren i sikte! Her på Fegran har elva et stilleflytende parti og det er et par loner i elva.

Fint teltunderlag! I bakgrunnen ses fjellpartier på begge sider av Grønliskaret. Fjellet til høyre er et utspring på Høgtunga og har en høyde på 1612 m.o.h.

Ved ankomst teltleiren er mat og drikke prioritet nummer 1! Tomatsuppe smaker fortreffelig etter innsatsen på ski!

Terrenget omkring Grøvu har vekslende karakter. I et parti ovenfor Storvollen er det stupbratte formasjoner ved elva.

Bilde representativt for returen ned Grøvudalen fra Fegran; råtten snø, bare flekker og åpne bekker. I midtre del av dalen valgte jeg omvendt strategi i forhold når jeg gikk opp, nemlig å gå til fots da det var lange partier nesten fritt for snø.

PS! Nede ved bilen på Røymoen klokken 19 -etter en lang dag i fjellet, på vekslende føre og med varierte inntrykk underveis.         


        

 





    

Råstu (1673) på ski. 31.03.18.

Utsiktspunkt like vest for høyeste toppen på Råstu. Utsikt mot Geitådalen. Fjellrekke mot vest. Storskarhøa (1879) ruver på motsatt side av dalen.


Påsken 2018 har vært riktig fin med knall sol og rolige vindforhold flere dager i strekk. Uheldigvis har en litt ekkel forkjølelse lagt en demper for aktivitetsnivået mitt i påsken. Men påskeaften var formen blitt såpass mye bedre at jeg pakket sekken for dagstur i Sunndalsfjella. Råstu (1673) er en topp jeg har vært på flere ganger i forbindelse med skiturer mellom Vangshaugen/ Vangan i Grødalen og Raubergshytta (KNT).

Påskeaften: Står opp tidlig! Fergeavgang på Kvanne klokken 07.30. Framme på Vangan klokken 09. Grødalen er et område med mange hytter og generelt stor utfart omkring påske. Som forventet er det fullt opp med parkerte biler langs veien. Heldigvis er det plass til nok en bil på parkeringsplassen!

Parkeringsplassen på Vangan lørdag morgen. Tolv minusgrader, men det er ingen tvil om at det vil bli en solrik dag! 

Kartutsnitt. Tegnet inn OMTRENTLIG veivalg opp (oransje strek) og retur (blå strek).

Råstu på en dag som denne er en behagelig og grei tur. Det har vært mye trafikk på Råstu gjennom påsken, noe som har resultert i mange spor men med en tydelig hovedløype oppover. -Går med fjell-ski av årets modell -Fischer Traverse 78. Smøre-fri ski med feste for integrert kortfell. Benytter 50 millimeter versjon av kortfell. Den totale stigningen, ca. 950 meter, er nokså jevnt fordelt.  

Første del av turen går opp ei li med glissen bjørkeskog. Vinner raskt høyde og får samtidig fin utsikt ned i dalen.

På vei opp mot Vangskaret. Går til venstre for en elvedal (Vangbekken) oppover. I og med at det har vært kaldt om nettene, er underlaget hardt.

Oppe ved Vangskaret. Tilbakeblikk ned mot Grødalen. Turistmerkingen her inngår i en trase mellom Vangshaugen og Grøvudalshytta. Denne ruta fortsetter ikke over Råstu men bøyer av her i Vangskaret. Den tidligere varderuta over Råstu ble nedlagt for en del år siden. Dette har sammenheng med at Råstu i perioder av året er tilholdssted for villrein, og at forvaltningen ikke ønsker parallelle ruter gjennom villreinens kjerneområder. 

Råstu-toppen i sikte! Fullstendig vindstille og med en varmende sol i nakken. Kan ikke få det bedre!

På toppen! Bokkasse med tur-protokoll. Skrev meg inn som nummer fire i dag. Det kom opp atskillig flere etter hvert. Toppvarden er tradisjonell med ett unntak; se detaljbilde under!

Flydel. Delen skal stamme fra et tysk torpedobombefly av typen JU 188A-3, og som havarerte nær toppen av Råstu ved påsketider 1945. Det er fortsatt enkelte flydeler spredt utover i terrenget her oppe på Råstu. Flyet var en del av et mislykket tysk rekognosering-tokt i Norskehavet. Flere av flyene fikk problemer med rekkevidden på returen, og mannskapet fra "Råstu-flyet" var et av flere flymannskap som skjøt seg ut i fallskjerm. Kilde: Artikkel ref. til Råstu (Google), Grodalen.no.

Råstu. Utsikt i den retning man kom opp. Toppen av Råstu er et fjellparti eksponert for mye vær og vind. I dag er det fullstendig vindstille! Dette blir kommentert av alle jeg snakker med oppe på toppen.

Det er klar og fin sikt -360 grader! Kjente og ukjente fjelltopper trer frem rundt det hele. Konsentrerer meg om å få fotografert utsikten i alle retninger. En av de jeg treffer oppe på toppen sier han har hørt at man kan se Glittertinden fra Råstu på riktig klare dager. Uten kikkert er det imidlertid vanskelig å kjenne igjen fjell som befinner seg så langt unna...

Liten avstikker ut mot kanten på vestsiden. Flott utsikt mot Geitådalen og fjellpartier øst for Storskarhøa. Observerer skiløpere nede i Geitådalen. De følger en scooterløype benyttet av hyttebeboere i Torbudalen.

Toppen av Råstu sett fra det fine utsiktspunktet lenger ned. Personer oppe på toppen.

Bilde fotografert motsatt vei i forhold til bildet over. Utsiktspunktet markert med varde.

Utsikt mot Seterfjellet, et fjell med flere utløpere. Med KNT sin hytte Raubergshytta som utgangspunkt, tar det cirka en og en halv time å gå til høyeste punktet (1812).

Oversiktsbilder fra toppen

Topper med "x-faktor"! I sørlig retning trer det frem noen topper langt unna. Det dreier seg høyst sannsynlig om topper over 2000 meter. Men hvilke er det? Jeg angrer på at jeg ikke tok med kikkert og teleobjektiv til kameraet! Da hadde nok dette spørsmålet kunnet bli besvart med større grad av sikkerhet. Jeg er rimelig sikker på at Galdhøpiggen kan ses, og dens for-topper Svellnose og Keilhaus topp. Til høyre for Galdhøpiggen ses noen spisse topper, og det leder tanken mot Hurrungane. Det kan dreie seg om toppene Store Styggedalstind, Sentraltind og Store Skagastølstind. Til høyre for disse (vest) ses et par markerte topper. De tror jeg befinner seg i Breheimen. Antar det kan være Nørdre Hestbreapiggen og nabotoppen Heksete. Glittertind? Vel, retningen er tilsvarende Lesja. I den retning befinner det store Sørhellhøi-massivet seg. Og ja, det stikker en topp opp i den retning... I mer vestlig retning ses et platå dekt av snø (bre) og med markerte stup. Da er jeg i mindre tvil; Storbreen med Reinheimens høyeste topp, Gråhø (2014)!  

Retur...

Tar av fellene og glir av gårde. Snøen? Det er tørr snø. Litt lenger fram er det en kort bakke med ruglete vindpåvirket snø. Holder meg på bena -såvidt! Etter noen slake hundre meter starter en lang og sammenhengende nedkjøring ned ei brei fjellside som har uendelige sving-muligheter! Skaren er myket opp av sola i løpet av dagen. I midtpartiet er det skyggepartier og partier med vekslende føre. I nedre del er snøen finest å renne på i den trafikkerte traseen.            

               I det slake partiet halvveis. Her er det fint å skli nedover med dovne svinger...

Fra Vangskaret er fortsettelsen noe brattere. En får prøvd ut svingteknikken etter hvert som det blir tettere mellom trærne nede i lia.

Gamle seterhus på Vangan. Grødalen er rik på kulturminner og kulturhistorie!

Sol fra skyfri himmel ved parkeringen på Vangan. Flott avslutning på en fin dag på ski i de flotte Sunndalsfjella!