KE med fiskestanga ved Søre Grønvatnet -ett av mange fine fiskevann i området.
17.08.: Vi kjører E136 opp Romsdalen. Vi henter hyttenøkkelen på YX Bjorli og er som snarest innom Bunnpris før vi fortsetter til Rånå -som ligger fem-ti minutters kjøretur fra Bjorli.
På parkeringsplassen ved Rånå. KE og OA er klare for avmarsj opp Asbjørndalen!
Informasjonstavle for Reinheimen nasjonalpark. Ryggsekken min på bildet, Gregory Baltoro pro 95. Den ble tatt i bruk for første gang på denne turen.
Vi velger å gå opp Asbjørndalen (Søre Dalen). Alternativt kunne vi valgt å gå opp Grøndalen -det er omtrent like langt -cirka 15 km. Første delen (til brua ved Herraberget) hadde vi gått før, på fjorårets tur til Skurveosbua. Vi har på forhånd beregnet en gangtid på opptil seks timer. Vi har alle sekker som veier over 20 kg.
Pause i le av en heller oppe ved Herraberget. OA har tatt av seg ene fjellstøvelen. Han har kjenning med noe som kan bli til et gnagsår.
OA og KE ved Asbjørnsåi. Det går en tydelig sti ved elva. Vi går på stien til vi nærmer oss et vassdrag i sørlig retning, elva som renner ned fra Kjelkehøtjønna. Vi følger en slå oppover mot høyre.
Ruta videre inn til Nordre Grønvatnet går til venstre for vassdraget. Oppe ved Kjelkehøtjønna kan man velge mellom to hovedalternativer videre. Enten å gå innover langs Kjelkehøtjønna og Kollvatnet eller å gå på østsiden av en kolle (høyde 1586 på kartet). Vi velger det siste alternativet. En og annen varde viser vei. Det er grov ur i partier.
Vi får noen regnskurer på vei innover fjellet, men ikke verre enn at sola bryter igjennom og vi får se noen fine regnbuer.
Ruta videre inn til Nordre Grønvatnet går til venstre for vassdraget. Oppe ved Kjelkehøtjønna kan man velge mellom to hovedalternativer videre. Enten å gå innover langs Kjelkehøtjønna og Kollvatnet eller å gå på østsiden av en kolle (høyde 1586 på kartet). Vi velger det siste alternativet. En og annen varde viser vei. Det er grov ur i partier.
Vi får noen regnskurer på vei innover fjellet, men ikke verre enn at sola bryter igjennom og vi får se noen fine regnbuer.
Mot Nordre Grønvatnet. Fjellstyre-bua i sikte. Vi er glade vi snart er framme!
Grønvatnbua er 25 kvadratmeter og har køyeplass og utstyr for fire personer.
Pass knollen!! Det er to rom i bua. I det ytre rommet er det oppbevart ved, garn og diverse annet utstyr. Her er også en kjøkkenkrok med kokeapparat. Dør med lav høyde inn til sove- og oppholdsrom. Ja, det ble skallet en del i dørkarmen på vei inn og ut!
Første kvelden blåser det ganske friskt, liten kuling fra sør. Det ble naturligvis ikke aktuelt å dra ut med båt i dette været!
Naustet. Her er det en robåt på 15 fot. Det er fri tilgang til å bruke båten ved leie av bua, men for å benytte garn må man ha et fiskekort for Dalsida og Lordalen statsallmenning ("Lesja-kortet") med garntillegg.
Neste dag starter vi med å utforske de nærmeste vannene. Vi får fisk på sluk og spinner både i Nordre Grønvatnet og i Kollvatnet. Fisken vi får er ikke stor, cirka 0,25-0,3 kg. Vi bestemmer oss for å sette garn ved første og beste anledning. Vi har kalkulert med fisk til middag fra dag to!
Setting av garn! OA er garnsjef, mens KE står for roingen. Vi setter fire garn -alle nært naustet. Jeg er henvist til å være på land (roingen på Storhøtjønna i fjor var antakelig en heller dårlig søknad om å få bli med i båten...). -Får derimot i oppgave å plassere garnpinnene!
Istjønne. Istjønne befinner seg noen hundre meter vest for Nordre Grønvatnet og er et ekte brevann. En utløper av Storbreen går ned til vannet. Fisker med stang i dette vannet også, selv om vi er usikker på om det finnes fisk her! Vannet er ikke oppført på en oversikt over vann med utsatt fisk i Reinheimen NP.
Mens de to andre holder seg i nærområdet til bua, velger jeg på ettermiddagen å gå en tur i nordlig retning over Kjelkehøene og vestover til Digerkampvatnet. Underveis prøver jeg et lite tjern som det muligens er fisk i ("1568"). Digerkampvatnet i bakgrunnen på bildet.
Digerkampvatnet er et fint vann, men jeg får dessverre ikke fisken til å bite her. Digerkampen (1943) i bakgrunnen har stupbratte fjellsider ned mot vannet.
Oppnår mobildekning (Telenor) på returen i fjellsiden vest for Kjelkehøene. Det er ellers ingen dekning i området østover.
God fiskemiddag dag to!
Inntaking av fisk på garna dag tre. Etter at fisken som har gått på garna er tatt inn, lar vi garna stå ute til neste dag.
Ni fisker er resultatet etter garn-økta. Fisken er fra 0,2-0,4 kg.
Etter en rolig dag tre, går jeg dag fire en lang tur alene der jeg er innom flere vann. Det første som blir prøvd er Grøntjønne. Grøntjønne ligger vel hundre meter lavere enn Nordre Grønvatnet. Grøntjønne ligger i samme vassdrag som Søre Grønvatnet.
Grøntjønne er et grunt vann med flere forgreininger. I partier er det som å fiske i en elv. Når jeg kommer ned til Grøntjønne sikter jeg meg inn på inn-oset. Her er det et litt dypere parti. Jeg setter på en spinner og legger håven til rette. Får napp på første kast, en fisk på bare vel 100 gram. Fisken er bitevillig, men etter en halv time kan jeg noe skuffet konstatere at fisken i dette vannet er for småfallen til å ta med "hjem". Jeg fortsetter derfor oppover langs elva til Søre Grønvatnet. I følge rapporter i hytteboka skal det være fisk med et fint snitt her. Muligens er snittet litt over halvkiloet.
Søre Grønvatnet (bildet over) er et fint vann for stangfiske. Lesja fjellstyre har båt liggende ved vannet. Garn og utstyr må tas med fra Nordre Grønvatnbua. Dessverre får jeg ikke fisk her.
Etter å ha prøvd Søre Grønvatnet en stund, får jeg lyst til å gå videre oppover mot Dordiholet. Avtalen er egentlig at vi skal gå sammen inn dit, men tanken på å returnere alene med storfisk blir for fristende... På veien inn til Dordiholet passeres en dam. Denne prøves og et større tjern "1513". "1513" virker spennende, men jeg får ikke fisk her. Fortsetter opp i Dordiholet.
Dordiholet med et reinsdyr-gevir i forgrunnen.
Dordiholet -jeg har ikke funnet noen forklaring på opprinnelsen til navnet. Kan vel anta at navnet er gammelt og at det var reinjegere som var her inne først. Dordiholet ligger i en gryte under Reinheimens høyeste fjell, Gråhøe (2014) og Storbreen. Storbreen har tydelig gått tilbake i senere år. Ved ut-oset er det en bre-dam. Dette antakelig som følge av økt nedsmelting fra en hengebre på Løyfthøe. Bre-dammen må ha oppstått etter siste kartproduksjon, det vil si på 2000-tallet.
Bre-dammen under hengebreen.
Dordiholet med bre-dammen nærmest.
Utsnitt fra Norgeskart.no (Statens Kartverk). Som en ser av bilder har det skjedd vesentlige endringer når det gjelder breer i og omkring Dordiholet siden denne kartproduksjonen.
Gjør noen kast i Dordiholet i området omkring ut-oset. Ikke livstegn her!
På returen oppsøker jeg disse berg-formasjonene. De befinner seg vest for Søre Grønvatnet. Bergarten er serpetinitt (henviser til artikkel "Reinheimens geologi", hvor disse "knollene"er avbildet).
"Figur" på toppen som ligner posituren til en jerv!
Vel tilbake på bua forteller OA om en interessant observasjon han har hatt på Kjelkhøa på retur fra Digerkampvatnet. Han har videoopptak av en fjellrev på mobilen! Vi drar garna, noe som resulterer i 14 fisker. Vi tenker at fjellreven kan ha interesse av fiskeavfall. Fiskeavfallet blir derfor plassert synlig fra vinduet på soverommet.
OA med resultatet fra det andre garnfisket oppe i håven. Garna henges til tørk før de tas inn.
Steking av fisk.
KE sin tur til å ta oppvasken! Det kokes opp vann og oppvasken foretas ved en dam like ved bua.
Kveldstemning ved bua. Bua har vært base for mang en reinsdyrjeger...
Dag fem: Om morgenen. Registrerer at alt fiskeavfallet har forsvunnet i løpet av natta. Har vi hatt besøk av fjellreven, kanskje? Etter frokost bestemmer vi oss for å gå til Søre Grønvatnet alle tre.
OA prøver fiskelykken ved Søre Grønvatnet.
Når fisket går trått er det store spørsmålet hva man skal feste på i enden av snøret! KE finner her fram en ny sluk!
To av oss er i kontakt med fisk, og den ene påberoper seg å ha mistet "en fin en"! Etter hvert fisker vi oss innover mot den grunne vestenden av vannet. Da fisket ved Søre Grønvatnet ikke gir uttelling, bestemmer vi oss for å gå videre og prøve de nærmeste tjernene i Nordre Løyftet. På turen opp i Løyftet har vi fin utsikt mot Dordiholet og Storbreen!
Utsikt innover mot Dordiholet. Navnløst tjern "1513" befinner seg et stykke nærmere.
KE ved det flotte tjernet på 1543 meters høyde i Nordre Løyftet. Det ligger en snøskavl ved vannet.
OA og KE fisker i Nordre Løyftet. Ryggen til høyre i bildet (Løyfthøe) er et aktuelt veivalg hvis en har tenkt seg på Gråhøe (2014).
I og med at vi ikke har fått fisk, angrer vi fjelltopp-interesserte brødrene litt at vi ikke heller hadde spandert tiden på å gå på Gråhøe! Det hadde anslagsvis tatt oss 4-5 timer tur-retur fra Nordre Løyftet eller 7-8 timer tur/ retur fra bua ved Nordre Grønvatnet. Vi bestemmer oss for å gjennomføre turen neste dag om været er egnet til det.
Fjellrev-besøk!
Fjellrev-besøk!
Etter nok en fiskemiddag og avslapping inne i bua, kryper vi til køys omkring klokken 22.30. K.E. skal ut et siste nødvendig ærend og oppdager lysende øyne i skinnet fra hodelykta. Det er fjellreven! Den befinner seg like ved hytta, på stedet der vi har lagt ut fiskeavfall. Han roper inn til oss i bua at vi må titte ut vinduet! Og der oppe fra overkøya kan jeg betrakte dette artige dyret for første gang i mitt liv. I cirka ett minutt er den der før den forsvinner i kveldsmørket!
Bare noen fiskebein ligger igjen neste morgen. Resten har fjellreven forsynt seg med!
Mørke skyer over Gråhøe om morgenen 22.08. gjør at vi bestemmer oss for å gå den enklere turen inn i Dordiholet. Vi har med oss fiskestengene, selv om troen på å få fisk der inne ikke er den største.
Rast på vei inn mot Dordiholet.
OA og KE innerst i Dordiholet. Breen går ikke helt ned til vannet slik den gjorde før.
Mennesker blir små i forhold til de enorme dimensjonene inne i det mektige Dordiholet!
Mens vi er innerst i Dordiholet kommer det en hissig regnbyge inn fra sør-vest. Vi prøver å fiske litt, men det gir ikke resultater og vi finner etter hvert ut at det mest fornuftige er å vende nesen "hjemover". Vi skal ha vårt siste fiskemåltid på turen, pakke og gjøre klart til avgang neste morgen.
Blåklokker! Jeg har sjelden sett så store ansamlinger med blåklokker i høyfjellet som her inne ved Grønvatna, så jeg måtte ta meg tid til å forevige noen!
Etter middag og pakking av utstyr, får vi like før vi skal gå til køys klokken 22.15 et siste besøk av fjellreven! Vi har ikke så mye mat til han denne kvelden, men den gir seg god tid og får med seg det vi har lagt ut.
OA vasker gulvet i bua før avreise tidlig om morgenen 23.08.
Retur:
Vi starter på returen nokså tidlig om morgenen 23.08. Vi velger å gå samme rute ned som vi gikk opp. Det er befriende å gå med vesentlig lettere sekker enn vi hadde da vi gikk opp. Og bortsett fra en kneik i begynnelsen, er det praktisk talt nedoverbakke hele veien tilbake til Rånå!
Dyregrav ved stien i Asbjørndalen. Alle former for fangstgraver ble forbudt i Norge i perioden 1863-1899. Fangstformen var vanlig i Norge i middelalderen, men foregikk i avtagende grad til inn på 1700-tallet. Kilde: Wikipedia.
Utsikt ned til Rånå! Den siste delen av turen ned går kjapt unna.
PS! Vi treffer en mann på stien like før vi er nede ved parkeringen på Rånå. Han skal opp i fjellet på sauesanking. Vi har ikke sett andre personer på nesten seks dager! Vi traff to fiskere nesten nede ved Rånå dagen vi gikk innover. Denne delen av Reinheimen er et område med lite ferdsel.
