mandag 12. mai 2014

05/06.05 og 09.05 2014. Åtte kommunetopper på Sunnmøre.

I løpet av de siste årene er det blitt stadig vanligere at ivrige friluftsfolk setter seg mål med utgangspunkt i ulike lister. For eksempel å samle på topper over 2000 meter eller å besøke alle DNT-hyttene i et område (eller over hele landet). I Norge er det 19 fylker og 428 kommuner. For noen år siden satte noen friluftsentusiaster fra Trøndelag seg som mål å besøke det høyeste punktet i hver kommune. Og det klarte de på imponerende kort tid å gjennomføre! Prosjektet deres fikk nokså stor oppmerksomhet, det ble skrevet bok og informasjon spredde seg på nettet.

For noen uker siden fikk jeg telefon fra broren min. Han la entusiastisk ut om at han kunne tenke seg å besøke de kommunetoppene i hjemfylket Møre og Romsdal som han ikke hadde vært på. Han mente at dette ikke var et for "hårete" mål, da ingen av toppene på lista krevde vanskelig klatring. Han konstaterte at han med ett unntak hadde vært på kommunetoppene på Nordmøre og hadde vært på flere i Romsdal. På Sunnmøre manglet han 16 stykker. Min "status" var nesten identisk med hans.

Jeg har hatt ferieuke første uka på mai. I utgangspunktet hadde jeg planlagt skiturer på topper i indre del av fylket, men så kom altså broderen (friperiode i jobben offshore) meg i forkjøpet med invitasjon til å delta i sitt prosjekt. Vi var enige om at forholdene best lå til rette for fotturer på kommunetoppene på Ytre Sunnmøre.

De fleste kommunetoppene på Ytre Sunnmøre ble ut fra denne planen besøkt i løpet av tre dager.

Foto-rapporterer her i den rekkefølge vi gjennomførte turene til de ulike toppene.

GISKE: Giske er en kommune bestående av flere øyer. De bebodde øyene har i løpet av de siste tiårene fått veiforbindelse med hverandre og inn til fastlandet. Det er flere undersjøiske tunneler og broer i sambandene. Høyeste toppen i kommunen befinner seg på Godøya -Storhornet på 497 meter. Vi valgte å gå opp fra Alnes på yttersida.

                
Utsikt til Alnes omtrent halvveis i oppstigningen. Stien vi gikk starter fra en parkeringsplass ved et forsamlingshus (innenfor en rekke med naust) som ses på bildet ovenfor.


                                    På Alnes. Bilde tatt på stien like ovenfor bebyggelsen.


Et flatere parti før det bratner til mot toppen. Valderøya til venstre på bildet.


Utsikt fra toppen. Alnesvatnet nærmest. Alnes og havet utenfor.


                                             Nydelig utsikt mot Ålesund!


Sula nærmest, med fjellpartier (hovedsakelig) i Ørsta kommune innenfor.


Spennende steinblokk på stupkanten ovenfor Alnes. Merk hunden (Vicky) som dristet seg lenger ut på steinen en det jeg turte!

ÅLESUND: Fylkets største by på folketall. Byen har noen spektakulære utsiktspunkt nær bykjernen. Det høyeste punktet er imidlertid mer anonymt beliggende inne på Vasstrandfjellet -et fjellparti på østsida av Brusdalsvatnet. Det noe spesielle er at det høyeste punktet ikke er en topp, men er på en koordinat 553 m.o.h. nær toppen på Vasstrandfjellet.


                                 Første del av turen gikk vi på en gruset (avstengt) bom-vei.


Etter et par kilometer på grusveien kom vi til denne merkinga (venstre side av vegen). Vi valgte å følge merkinga, som var relativt tydelig opp til tregrensa.



Utsikt til Brusdalsvatnet og mot bykjernen i Ålesund. I havgapet til høyre for den karakteristiske Sukkertoppen (314) i bydelen Hessa, ser vi Godøya hvor vi hadde vært på tur tidligere samme dag.


Karl Eivind og Vicky på vei mot toppen av Vasstrandfjellet. Kommunetopp-punktet for Ålesund skal befinne seg på ryggpartiet i bakgrunnen, om lag femti meter fra toppen av Vasstrandfjellet.



Utsikt fra Vasstrandfjellet mot Ellingsøyfjorden og Skodje. Blåskjerdingen, markant kommunetopp (Haram) ses i bakgrunnen (toppen med mest snø på i bildet).



Stor hytte/ forsamlingshus ved den såkalte fjellvegen. Her på tur ned til startpunktet ved Brusdalsvatnet.

SANDE: Sande er en liten kommune både i folketall og i utstrekning. Det er en kommune med flere øyer, hvorav en stor del av arealet er på Gurskøya. Den nordlige delen av Gurskøya tilhører nabokommunen HERØY. På kommunegrensa midt på Gurskøya ligger fjellet Sollia. I følge NAF veibok befinner det høyeste punktet, 661 m.o.h., seg i Sande. Herøy sitt øverste punkt på fjellet er oppgitt til å være 660 m.o.h.

Vårt utgangspunkt for å bestige Sollia var bygda Moldtustranda. -Opp en bratt fjellvei (som etter hvert deler seg). Venstre alternativ (vei til vannverk -Mørkevatnet) til stengt bom, ble valgt. Vi gikk opp til Mørkevatnet og slo leir der.

  
Teltleir ved Mørkevatnet. Første overnatting i nytt telt, Hilleberg Tarra.


Vicky, 7 år gammel og kun 4 kg. Liker seg på tur og i telt. Tilbrakte natta inne i min sovepose!




                                Avfotografert plansje med inntegning av tur-stier på Gurskøya.


                                    Ved Mørkevatnet. Delvis merket sti mot Sollia herfra.


K.E. og Vicky ved varden på det vi antar var høyeste punktet på Sollia (Sande sin kommunetopp).



På vei ned fra toppen. Utsikt mot vest. Stadtlandet skimtes mot horisonten.

HAREID: Tilsvarende som på Gurskøya er det to kommuner som deler nabo-øya (mot nord) Hareidlandet mellom seg. Disse kommunene er Hareid og ULSTEIN. De høyeste toppene i kommunene Hareid/ Ulstein ligger i samme område på Hareidlandet. Det beste utgangspunktet for å bestige toppene er Haddal i Ulstein. Broderen hadde funnet ut at det ville være rasjonelt å gå på de to toppene Kongsvollen (683) i Hareid og Blåtinden (697) i Ulstein fra samme parkering.

  
                           Startsted for turen. Broderen gjør seg klar til å gå, Vicky ER allerede klar!


                            Halvveis i oppstigningen fra Haddal. God og tydelig sti.


På Kongsvollen (Hareid). Utsikt mot Vartdalsfjorden. Snipsøyrvatnet i venstre bildekant.


Luftig utsikt ned mot fjorden (fra Kongsvollen). Dessverre begrenset skydekket noe av utsikten. Boksen på stolpen inneholdt bok for å kunne dokumentere besøket!



Stidele i sida på Blåtind. Toppen på Blåtind ses oppe til venstre.

Vi valgte å gå på den litt lavere Kongsvollen først. Det tok omkring 45 minutter å gå fra toppen på Kongsvollen og videre til topps på Blåtind. Lett terreng å gå i mellom toppene.

Fra friidrettsbanen kjenner vi til praksisen fra internasjonale stevner med å "benytte en hare" -en som skal ligge foran og trekke opp tempoet. Oppunder toppen av Blåtind fikk begrepet hare en helt konkret betydning for Vicky. En hare (ekte!) satt i ura oppunder toppen. Da den ble klar over oss, satte den fart opp mot toppen og forsvant. Vicky satte opp full fart mot toppen, men haren var selvsagt ikke å se!

      
På toppen av Blåtind. Utsikt mot øyene i ytre del av Ulstein.

Den niende mai tok vi oss en tur til Sunnmøre igjen for å fortsette på samlingen av kommunetopper. Da var det kommunetopper i Sula og Skodje som stod for tur.

SULA: Sula er en øykommune sør for Ålesund. Kommunen er i forhold til andre små kommuner (areal) på Sunnmøre tett befolket. Men det er også et nokså variert og vidstrakt turterreng inne på øya. Den høyeste toppen på Sulafjellet bærer navnet Vardane (ikke uten grunn...). Høyeste VARDEN er på 776 meter over havet.



Informasjonstavle ved parkeringsplassen på Eikrem (nær Mauseidvåg). Mange tilrettelagte turløyper i området. Vi skulle i begynnelsen gå på tur-veier i retning Rollonhytta.


Ved Rollonhytta. K.E. og Vicky er allerede på vei videre. Sulafjellet/ Vardane i bakgrunnen.



Utsikt fra Vardane mot Ålesund og øyene utenfor Ålesund (Giske kommune).


                                                     Utsikt mot Hareid.



Ferge på fjorden -strekningen Solavågen-Festøya. Festøya ses til høyre på bildet.



Utsikt mot Ålesund, Valderøya,Vigra og (delvis) Lepsøya. Merk hurtigruteskip og cruisebåt ved kai i Ålesund.

Vicky hadde lekt seg i snøen og blitt våt på turen opp! På toppen var det sur vind. Fikk låne vindsekken min og fikk varme seg litt hos "far".


                                    På returen. Rollonhytta ses i skogkanten.

SKODJE: Skodje er en forholdsvis liten kommune nord for Ålesund. Kommunen har kommunikasjoner og nærhet til større tettsteder. Over halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder pendler ut av kommunen (kilde NAF veibok). Høyeste fjelltopp i kommunen er Frostatinden (807). Utgangspunkt for turen dit var bygda Engset. -Tok av fra hovedveien nede i bygda og inn på en sidevei skiltet Storsætra. Veien gikk etter hvert over til privat vei (bom-vei).


                            Stien mot Frostatinden startet opp i kanten av et dyrka jordstykke.


Tydelig sti og terreng som var lett å gå i. Etter hvert kom vi opp på snø. Det hadde nylig vært folk på toppen, så vi kunne gå i disse sporene da sikten etter hvert ble redusert på grunn av tåke.

  
                                    På toppen av Frostatinden. Tåke og redusert sikt.

PS! Min foreløpige status når det gjelder kommunetopper i Møre og Romsdal, er at jeg har vært på 23 av pr. i dag 36. Regjeringen og statlige utvalg har foreslått en kommunestruktur for hele landet basert på en kommunestørrelse gjennomsnittlig på 15000 innbyggere. Lista kan med andre ord bli interessant å oppdatere i framtiden!




   

søndag 27. april 2014

27.04.14. Fottur på Indre Sula, 1325.

Det gjelder å benytte det flotte været mens man har det! I dag har det vært nok en strålende fin dag. Men det er meldt en annen og kaldere værtype over helga. Fottur eller skitur? Med det varme været som har vært på Nordmøre den siste tiden har snøsmeltinga virkelig skutt fart. I ytre strøk er det lite snø igjen og det avtar raskt også i indre strøk. Mange steder er det kommet til "mellomsesongen" -delvis snø og delvis bart.

Jeg har en stund hatt lyst til å gå Kvennsetdalen -en av de litt "bortgjemte" fjelldalene vest i Trollheimen. Kvennsetdalen er en dal som er typisk for den vestlige delen av Trollheimen; frodig vegetasjon og omgitt av relativt kvasse fjellformasjoner. Indre Sula er en markant topp på vestsiden av dalen. Jeg har bestemt meg for en tur dit i dag. Turen har en stigning på 1250 høydemeter. Har vært på toppen ved en tidligere anledning. Da gikk jeg opp via Sultela. Jeg er derfor kjent med den siste bratte delen. Vet det skal gå greit... Men hva med snøforholdene, blir det tungt å gå?

  
Indre Sula (den spisse toppen på bildet) sett fra Liabø i Halsa. Bildet er tatt på november i 2013.


Startklar! Stedet er Todalen, nærmere bestemt ved et grustak som ligger like innenfor Røssåa.

Røssåa er for få år siden blitt regulert. Det går en anleggsvei oppover dalen på vestsida av elva. I lia på østsida av elva er det skogsveier. Der hvor skogsveien slutter fortsetter en godt opparbeidet sti. Jeg velger å gå på østsida av dalen. Koseligere å gå på en god sti enn på en anleggsvei...


Utsikt mot Todalsfjorden. Merk i høyre bildekant (den lyse stripa) sporene etter raset som i 2013 ødela veien inn til Todalen. Veiforbindelsen var stengt i flere uker.


Frodig vegetasjon langs stien innover dalen.


Ved Kvennsetsetra. Når jeg kommer hit er jeg så heldig å treffe på en dame som gir meg en omvisning i den nederste bua. Hun gir meg en liten innføring i historikken. Den opprinnelige seterbua (nå hytta) er fra 1920, forteller damen. -Alltid hyggelig å treffe noen med god lokalkunnskap når man ferdes på slike steder, da man kan få informasjon om veivalg og kanskje i tillegg også få litt innføring i lokal kulturhistorie. Hyggelig med en prat, men så må jeg videre. Jeg har en topp jeg skal bestige... Innenfor setra knekker dalen vestover, terrenget åpner seg opp og Indre Sula blir synlig på venstre side av dalen.      


Indre Sula! Det er nokså sterk vannføring i elva Røssåa. Og som jeg har forutsett må jeg gå helt opp til stedet hvor Nordåbotnelva møter førstnevnte for å finne egnet passering.


Litlebotnen er unnagjort. Gåing opp en bratt snø-bakke. Isøksa er fin å støtte seg på...

Etter å ha krysset de to elvene, går jeg direkte opp i det partiet på fjellet som kalles Litlebotnen. Jeg velger ei nokså direkte og bratt linje opp, da jeg erfarer at snøen er passe myk å gå i. Trollhøtta, en rygg med flere topper, dukker etter hvert opp som "blikkfang" på min høyre side.


Utsikt inn i Nordåbotn. Den ruvende toppen til høyre for midten er Rognnebba (1497). Det er artig å kunne betrakte denne flotte toppen, som jeg hadde stått på toppen av uka i forveien.


Oppe på toppen. Ser over til Ytre Sula (1318). Lokalt kalles denne toppen også Nordviksula.


Luftig utsikt på vestpynten på Indre Sula.

Ytre Sula er en lettere tilgjengelig topp, og er derfor oftere besøkt. En vertikal ned fra Indre stenger tilsynelatende for muligheten for å gjennomføre en travers mellom toppene uten klatreutstyr. Når det er snøfritt (helst på tørre forhold) er det imidlertid greit for fjellvante å komme forbi hakket på nordsida. Man går da langs noen slåer og benytter renne-formasjoner opp eller ned fra Indre Sula.



Utsikt i retning Surnadal (tettstedet). I bakgrunnen ses fjellpartier ved kysten på Nordmøre.



Ser et lite parti av Todalen (bygda) fra toppen. I bakgrunnen ses fjelltopper ved Innerdalen og Viromdalen, samt fjellmassivet omkring Vinnubreen (Kongskrona og Dronningkrona).



Fotspor på returen. Dette partiet kalles Litlebotnen. Bildet lyver noe i forhold til å oppfatte hvor bratt det er. Skråningen i bakgrunnen har en gjennomsnittlig helling på omkring 30 grader i virkeligheten.


                                 Den eldste av bygningene på Kvennsetsetra.

Returen blir ikke uventet gjennomført vesentlig raskere enn oppgangen. Spesielt er det mye lettere å gå ned enn opp i våt og myk snø! Vel nede kan jeg fornøyd fastslå at dette har vært en flott og variert tur i naturskjønne omgivelser. Tidsbruken? Har brukt sju timer inkludert cirka en time med pauser. Turen har en stigning på omkring 1250 meter.