Sandfjellet (1470) -kommunetopp Vestnes.

Det kan bli nok tv-fotball fra Brasil! Jeg var derfor umiddelbart positiv da broren min ringte meg i går og lurte på om jeg hadde anledning til å bli med på en fjelltur i dag. Han kunne tenke seg å gå på Sandfjellet -Vestnes sin kommunetopp. Det var meldt sol og fint vær i det aktuelle området på mandag...

Jeg ble derfor noe betenkt da jeg tidlig i morges våknet og tok en titt ut vinduet. Det var overskyet og lett regn ute. Men jeg la pessimismen til side og tenkte at været sannsynligvis kom til å bedre seg i løpet av formiddagen!

Jeg ble plukket opp av broren min på Gjemnes og vi kjørte så videre til Molde. Her tok vi ferge over til Vestnes. Fra Vestnes kjørte vi til Tresfjord. Der kjørte vi  inn på en sidevei til Øvstedalen. En privat vei på 2 km (bompenger) førte oss til utgangspunktet Dalskleiva. Veien opp de siste meterne var temmelig bratt og dessuten særdeles humpete. Det var greit å ha en litt robust firehjulstrekker her.

              
Utsikt nedover Øvstedalen fra stien som går opp Dalskleiva. Bunnen av Tresfjorden i bakgrunnen.

                      Parkeringsplassen i enden av veien. Legg merke til den store bautaen.

Minnesmerke over en sovjetisk soldat som under 2. verdenskrig ble hjulpet i sikkerhet av lokale folk. Oppgangen i Dalskleiva ble benyttet i forbindelse med flukten.

                     Artig merkestein på toppen av Dalskleiva (omkring 630 meter over havet).

Etter at vi har gjort unna Dalskleiva åpenbarer det seg et mektig fjellandskap. Men dessverre henger skodda tungt nedover de høyeste toppene i området. I en kort periode mens vi passerer Kleivavatnet kan vi nyte utsikten til noen av de flotte fjelltoppene i området, før tåka igjen legger seg ned over toppene.    

Utsikt ved Kleivavatnet mot sør. Ørastolen (Overøyestolen) 1393 til venstre og Rollsbottskorka (1333) til høyre.

                                      Karl Eivind fotograferer i retning Sandfjellet.

Sandfjellet bak til venstre. Toppen oppe til høyre er Kvasstinden (1376). Vi velger å gå opp til høyre for elva som ses midt i bildet. I fortsettelsen skrår vi i ur og dels på snø opp i sadelen mellom Kvasstinden og Sandfjellet. Herfra følger vi ryggen til topps.

Karl Eivind og Vicky på toppen. Dessverre får vi ikke utsikt. Og etter hvert kommer det sluddbyger.

På høyeste punktet i Vestnes kommune! Etter å ha gått opp breie fjellsider kommer det som en liten overraskelse på oss at det er såpass smalt oppe på toppen.

Akkurat disse blomstene (reinrose) er de som har voksested høyest i Vestnes kommune. De vokser nemlig like ved toppvarden!

Karl Eivind og Vicky på returen ned ura. Ryggen som ses til høyre på bildet (Aksla) er en alternativ oppgang. Men dersom man skal følge ryggen slavisk videre, ser det ut til å være noen bratte og smale partier. Vi velger bort dette alternativet på grunn av værforholdene...

                      Tue med nydelig blålyng -fotografert på returen ned mot Jolbotnen.

På returen. Elva renner ned i Jolbotnen og videre mot Pusken -et område i Stordal med mange hytter og setrer. Området Pusken i bakgrunnen til venstre i bildet.

Vel nede igjen ved bilen. I bakgrunnen ses de stupbratte svaene på Litleskorka.

PS! Alt i alt en vel gjennomført tur, men synd med utsikten på toppen. Vi vil imidlertid dele ut strykkarakter til meteorologene i forbindelse med dagens varsel for dette området på Yr.no!

14.06.14. Blåskjerdingen (1069) og Harøyburet.

Lørdag 14. juni stod samling av kommunetopper i Møre og Romsdal igjen på programmet. Denne gang HARAM og SANDØY! Haram på Sunnmøre og Sandøy i Romsdal er begge kyst- og øykommuner. Haram har det meste av arealet på fastlandet. Kommunetopp er Blåskjerdingen. Fjellet har to topper på hhv. 1061 og 1069 meter over havet. Sandøy er en kommune med flere bebodde små-øyer aller ytterst på Romsdalskysten. Kommunetoppen i Sandøy kommune heter Harøyburet og har en beskjeden høyde på 156 meter over havet. Øya har fergeforbindelse med fastlandet. Det lå an til en variert tur-dag...

Jeg og bror min møttes på Høgset på Nordmøre og kjørte sammen videre. Vi tok ferge fra Molde til Vestnes. Herfra hadde broren min planlagt å kjøre den ytre veien (FV661) til Brattvåg, og så ta ferge ut til Harøya derfra. Det var beregnet knapp tid til en fergeavgang, og da vi kjørte litt feil inne i Brattvågen (og tapte et par minutter på det) kom vi akkurat for sent til å bli med ferga! Vi besluttet raskt å returnere mot Vatne og derfra til Krogsæter -startpunktet for Blåskjerdingen.

Startpunktet på Krogsæter fant vi greit fordi vi hadde lagt inn koordinater på GPS på forhånd. Vi parkerte i oppkjørselen til en traktorvei. Her var det en skiltstokk hvor det stod "Skjerdingen fjelltrimmen".  

                    På traktorveien. Isøksa bak på sekken ble det ikke bruk for på denne turen!

Traseen opp til toppen på 1061 meter over havet var delvis merket. Noen steder var bokstaven F malt på steiner. Vi er jo mest vant til "T-ene" som turistforeningen bruker. Kanskje er det den lokale "fjelltrimmen" som har gitt grunnlag for bokstaven F ??

Pause ved en varde om lag halvveis i oppstigingen. Ruta videre gikk opp ura til høyre på bildet.

                             Karl Eivind har begynt på partiet med sammenhengende ur.

Utsikt fra toppen på 1061 meter over havet og over til høyeste punktet (1069). Veien videre gikk langs kanten til venstre på bildet og bratt (60-70 høydemeter) ned i skaret, så et bratt opptak på motsatt side og gåing og litt enkel klyving langs eggen til topps.

 
                       Oppunder toppen. Varden på fortoppen (1061) i bakgrunnen.

                   Utsikt over til Tindfjellet (960). I bakgrunnen fjordene omkring Ålesund med omland.

Karl Eivind på toppen. Otrøya bak til venstre. Molde by i bakgrunnen i høyre bildekant.

Utsikt mot Byrkjevollhornet (708) (nærmest) og øyene Dryna og Midøya i midten. Ute i havet ses øyene Fjørtofta t.v. og Harøya (med Harøyburet) samt Finnøya t.h.

        Usikt mot Vestre og Vatnefjorden. I bakgrunnen ute i havet ses en øyrekke, Nordøyane.

Tok i bruk de nye fjellstøvlene mine (La Sportiva Trango Cube) for første gang på turen til Blåskjerdingen. Fikk en meget god første gangs opplevelse med disse moderne støvlene laget i syntetiske materialer.

Turen på Blåskjerdingen ble gjort unna raskere enn vi hadde regnet med (4 timer). Vi konstaterte vel nede igjen, at vi hadde god tid til å rekke en fergeavgang fra Brattvågen (klokken 16.10) og romslig med tid til fottur ute på Harøya.    

Ferga på vei inn mot fergekaia på Brattvågen. Bak til venstre skimtes Harøya.  

Fergeavgangen vi var med hadde anløp på naboøya Fjørtofta før den gikk videre til Harøya.

Fra fergekaia på Harøya gikk vi 2 km vestover på bilvei til vi kom til skiltet på bildet under.

  

Harøyburet er et turmål i "Stikk Ut!" -en kampanje i regi av Nordmøre og Romsdal friluftsråd.

Karl Eivind med få meter igjen til toppen av Harøyburet (156 meter over havet).

Utsikt til yttersida av Harøya. I bakgrunnen ses øyene lenger nord i Sandøy kommune. 

Karl Eivind på tur ned. I bakgrunnen ses Brattvåg og omland og øya Fjørtofta ute i Harøyfjorden.

Høye grantrær ved driftsvei på Hagen på innersida på Harøya. Frodig vegetasjon i dette området! 

K.E. spaserer langs veien på returen til fergekaia. Det ble omkring en times venting der. 

   

 

              

03.06.14. Kveldstur til Måsvatnet og Måsvassheia i Halsa.

Det er uvanlig tørt i terrenget etter en nedbørfattig vinter og vår. Dette er situasjonen lokalt der jeg bor men også i mange andre områder i Norge. 29. mai brøt det ut brann i terrenget i Måsvassheia i Halsa. Dette er et område 1-2 timers gange fra nærmeste bilvei. Det var hovedsakelig tørr lyng-vegetasjon som var blitt antent, men vindretningen og brannens utvikling gjorde at et større skogområde også stod i fare. Men med god bistand av to brannhelikoptre fikk det lokale brannvesenet i løpet av kvelden slukket brannen.

I dag fikk jeg lyst til å se på skadene etter brannen. Fant ut at jeg kunne kombinere turen til brannområdet med å prøve fiskelykken i det nærliggende Måsvatnet. Sist jeg besøkte dette vannet fikk jeg en ørret på 1150 gram, så jeg hadde for såvidt litt forventninger...

Oppslag ved Haugavatnet på kommunegrensa til Surnadal om fiskekort for Blåfjella. Før fiskingen i Måsvatnet sørger jeg for å ha det formelle i orden. En enkel sms sendt fra mobilen sørget for det.

Hadde bestemt meg for å gå til Måsvassheia med utgangspunkt i stien til Varde-Tussen. Stien starter i nordenden av Haugaskaret. I ettermiddag står det uvanlig mange biler på parkeringen ved blindveien. Det viser seg at det er en større gruppe (19 stk.) fra Rindal i terrenget omkring Tussan. En dame jeg treffer, forteller at det er en tur-gruppe fra Rindalen som er på fellestur.

                                Fjellpartiet Tussan sett fra Hundhaugvatnet.

Framme ved brannområdet. Det samlede omfanget (arealet) av brannens herjinger er litt vanskelig å beregne da det ikke er helt sammenhengende. 800 meter ganger 400 meter, kan være et anslag.

                                Brannen ble heldigvis stanset før den nådde skogbeltet.

                   Det er hovedsakelig snaufjell med tynn vegetasjon i brannområdet.

                      Fra brannområdet. Utsikt mot Tussan. Måsvatnet befinner seg i mellom.

Fiske ved Måsvatnet. Prøver med sluk og spinner i et par timer. Resultat: Zero!

                                             Slukboks med et "assosiert utvalg".

            Hundhaugvatnet. Bestemmer meg for å prøve dette vannet på turen tilbake...

                                          Fint skogsterreng sør for Betnasetra.

Fisken i Hundhaugvatnet er i motsetning til den i Måsvatnet så absolutt bitevillig. Men dessverre er den i kategorien "tusen-brødre".

Om fisken i Hundhaugvatnet ikke er så mye å skryte av, så er det iallfall idyllisk og fint ved dette vannet!
      

     

29.05.14. Foto-tur til Åmotan i Sunndal.

Jeg har benyttet det fine vår-været på Kristi himmelfartsdag til en foto-tur til Åmotan. Åmotan er et elvejuv i Sunndal hvor flere elver med fosser og stryk samles opp til en elv. Selv om det er til dels svært bratt og ulendt i og omkring Åmotan, er det ved denne naturperlen tilrettelagt for ferdsel. Det er flere merkede sti-alternativer, og et par hengebruer i bunnen av juvet gjør at du kan krysse de største elvene.

Området er tilgjengelig med bil -ta av fra hoveddalføret Sunndalen på Gjøra og fortsett på smale og bratte (men asfalterte) fjellveier. Det beste alternativet når en vil besøke Åmotan, er å kjøre til Jenstad og benytte noen av sti-alternativene derfra.  

                                               Tilrettelagt parkering (kroner 20) på Jenstad.

Herfra valgte jeg i dag å gå på merket sti mot Lindalsfossen. Det er også mulig å benytte bil, eller eventuelt sykkel, på en bomvei som går opp i Lindalen. I Lindalen kan man velge å ta inn på turisthytta Gammelsetra (KNT).  

   
                                  Lindalsfossen sett fra et utsiktspunkt like ved den merkede stien.

Et dvergfalk-par hadde en imponerende flyoppvisning langs fjellveggene oppe ved Lindalsfossen -et flott skue i disse mektige omgivelsene!  

Rosenrot klamrer seg fast i bratte berghammere flere steder langs vassdragene i Åmotan.

Jeg fulgte stien opp til Lindalsfossen og samme vei ned igjen til Jenstad. Derfra gikk jeg på sti ned i juvet.

                                  Åmotan i det partiet hvor elvene Linndøla og Grøvu møtes.

Svøufossen. Snøgutu-veien gjør en sving oppe ved fossen (mur og rekkverk synlig på bildet).

                                  Flott regnbue i juvet i Åmotan.

Etter å ha tilbrakt et par timer i mektige omgivelser i Åmotan, gikk jeg opp til Jenstad igjen. Tok bilen og kjørte ned Jenstad-veien og inn på Snøgutu-veien til Svisdal.

Flott steinmur på innmarka på Svisdal. Utsikt til Jenstad-gårdene på andre sida av juvet -og utsikt til Lindalen i bakgrunnen.

 
                               Utsikt over til Johanslia -her er det ikke lenger fastboende.

Fossestryk i Svøu like ovenfor Svøufossen. Noe av innmarka på Jenstad i venstre bildekant.

                                             Fossestryk i Svøu nedenfor Svisdal.

Viltre fosse-stryk i Svøu. Det var stor vannføring i elvene, men ikke ekstremt stor. Dels fordi det har vært en tørr vinter (lite snø) og dels fordi det har vært mye avsmelting tidligere i måneden.

Åmotan er et flott botanisk område. I tillegg må nevnes at et kulturlandskap (fjellgårdene) med enger uten bruk av kunstgjødsel er gunstig for mange plantearter og insekter.