05. og 06.07.14. Fottur i Grytdalen naturreservat.

Jeg besøkte Grytdalen naturreservat i Orkdal i Sør-Trøndelag i mars måned. I helga var tida inne for et nytt besøk. Jeg var spent på å se og oppleve naturen her inne sommers tid. På forrige tur hadde jeg Berg i Snillfjord som utgangspunkt. Og jeg valgte også denne gangen å gå fra Berg. Jeg hadde et ønske om å gå inn mot Melandsøyan -sentralt i dalen- og derfra bevege meg rundt omkring i åsene på østsida av dalen...

Fra parkeringen på Berg er det vei av god standard de cirka to kilometerne opp til Ausetsætra. I følge oppslag på tavla er trafikken på den private veien avgrenset til at kun besøkende med avtale med noen av hytte- eller grunneierne kan benytte bil. En offroadsykkel kan derfor ha noe for seg  for de som ikke har "nødvendige bekjentskaper"...

Tavle angående bomveg på Berg. Oppslag som presiserer en begrensning av biltrafikken.

     
Vadested på Ausetøyan. Liten vannføring i elva. Gikk greit å komme seg tørrskodd over med langskaftede vandre-støvler.

                     Hodeskalle av elg. Dette funnet gjorde jeg i terrenget på Rånåegga.

      På vei ned fra Rånåegga -i nærheten av Åsætra- passerer jeg ruinen av denne høyløa.

Fra Åsætra skrår jeg mot dalbunnen i Grytdalen. Kommer ned til Grytdalselva i det området hvor den renner brei og djup.

Oversiktsbilde tatt fra Drevan. Grytdalen (dalbunnen) i bakgrunnen. Krysser elva på Melandsøyan. Går så opp i ås-partiet midt i bildet. Vurderer telting ved Svarttjønna (se neste bilde), men ender opp med å telte ved Furtjønna på østsida av høydedraget Drevan.

                                             Svarttjønna sett oppe fra Drevan.

I terrenget opp mot Drevan får jeg turens første møte med hjortkalver født denne sommeren. Den spretter opp tre-fire meter foran meg og løper noen skritt. Så stopper den opp og blir stående en stund å betrakte meg. Jeg får knipset noen bilder med kompaktkameraet som jeg har lett tilgjengelig.

Hjortkalven stopper opp -nyfiken- den har enda ikke tilegnet seg de voksne dyras skyet overfor mennesker!

   Telting ved Furtjønna. Furtjønna ligger innenfor Bjørndalstjønna i Bjørndalen.

             Utsikt fra teltleiren! Høye og slanke grantrær ved vannkanten på Furtjønna.

Lørdag var det varmt og klamt sommervær. Det hadde tatt på å bevege seg i kupert terreng med mye myr. Inntak av middag og varm drikke nede ved vannkanten. Herlig behovstilfredsstillelse!

Etter matinntak (og en velfortjent hvil) går jeg på en liten oppdager-tur i nærområdet. Registrerer vann-nymfer i store antall ved vannkanten. Får øye på to eksemplarer (bilde under) som har satt seg i ei tue med soldogg. Soldogg er kjent som en kjøttetende plante. Fluer og andre små insekter blir fanget og fortært. Vann-nymfer kan nok også ligge tynt an hvis de setter seg...  

                             Vann-nymfer (to hanner) på et for dem farlig oppholdsted!

      På Drevan (vel 500 meter over havet). Kunne herfra skimte Trondheimsfjorden i det fjerne. 

Søndag morgen våkner jeg av sau-bjeller. Sau og hjort (og en og annen to-beint vandrer) frekventerer en sti gjennom skogen på vestsida av Furtjønna og Bjørndalstjønna. Jeg benytter denne i returen, og det viser seg å være et bra veivalg ut av området. Leiren blir revet i 08-tida, og kursen satt mot Melandsøyan. Det begynner å regne, og det fortsetter å regne lett på hele tilbaketuren.    

Posering ved et stort gammelt tre på Melandsøyan. Melandsøyan er et område av spesiell karakter. Det er et flatlendt område med myrer og moer. Her er en blanding av barskog og lauvskog. Det har vært drevet slått i området i tidligere tider. Grytdalselva renner sentralt i området. Beveren har satt sitt preg på miljøet ved elva. Man ser noen få eksempel på hogst og annen menneskelig aktivitet, men for øvrig gir området et urørt inntrykk. Skogen har en tydelig karakter av å være urskog. 

På Melandsøyan er det en aktuell problemstilling å få krysset elva. Jeg fant en helt grei plass å krysse elva på turen innover. Det er også ei bru over Grytdalselva som kan benyttes på Melandsøyan. I det jeg er i ferd med å lete opp passeringstedet jeg benyttet dagen i forveien, får jeg plutselig øye på noe brunt like foran beina mine. Det er en hjortkalv som ligger og trykker! Jeg verken ser eller hører noe til mora. Jeg stopper opp og knipser noen bilder. Jeg ønsker ikke å forstyrre særlig lenge, da jeg først og fremst har et ønske om at kalven skal få en snarlig gjenforening med sin mor. 

Hjortkalven ligger så urørlig den kan. Buken beveger seg (puster raskt). Den er nok usikker på det fremmede som har dukket opp. Og mamma er ikke her...

I returen tilbake til utgangspunktet på Berg, velger jeg å gå langs Grytdalselva de første par kilometerne etter kryssinga av elva på Melandsøyan. Det avsluttende partiet langs vei blir nærmest en rask "transportetappe", slik det gjerne blir på slutten av en tur.

Som sist ble dette en kort visitt i Grytdalen. Området fortjener på mange måter et lengre besøk, spesielt hvis man vil få med seg mer av fugl- og dyrelivet her inne. Denne gangen var målet så enkelt som å få oppleve området til en annen årstid enn ved første besøk. Som forrige gang observerte jeg heller ikke denne gangen andre personer på tur i området. 

 Fint om Grytdalen kan bestå som et område uten så mange forstyrrelser av faunaen!    

        



           

30.06.14. Kanndalen -seteridyll mellom høye fjell.

Kanndalen er et naturskjønt dalføre i Nesset kommune i Romsdal. Dalen er et kjent utgangspunkt for skiturer i vårsesongen. Da er det gjerne toppturer det er snakk om; Skjorta, Ryssdalsnebba, Trolltind og Åbittind med flere. Et stykke ut i juni kan seterveien kjøres helt opp til Kanndalssetra på 512 meter over havet. Kanndalen har fra gammelt av blitt benyttet til seterdrift. Seterdrifta har opphørt, men det går mye sau i dalen. Disse bidrar til å holde i hevd et flott kulturlandskap omkring det som i dag er ei hyttegrend.

Jeg hadde lovt min mor på 82 år en dagstur hun kunne delta på ut fra hennes forutsetninger. Hun er sprek for alderen, men ulendt terreng er naturlig nok ikke så greit for henne. Fint da å kunne ta henne med på en biltur til et veldig flott område, som på denne tiden av året er en fredelig idyll.

Kanndalen når du ved å kjøre til Eresfjord i Nesset. Kjør via et boligområde skiltet mot Grandsetra. Når en har passert bebyggelsen leder en smal og bratt grusvei oppover i mange slyng. Oppe ved Grandsetra er veien videre bom-vei.

                  
        Starten på bom-veien ved Grandsetra. Tretti kroner kostet det å benytte bil opp veien.

Bilde tatt på Storstølen. Kanndalssetra i bakgrunnen. Ryssdalsnebba (1618) med kledelig nysnø.

                        Parkering i enden på veien på Kanndalssetra 512 meter over havet.

Kanndalssetra. I bakgrunnen (med snø på toppen) ses Kjøvskartinden (1552) og Klauva (1512).

Indre del av dalen er landskapsvernområde. Det er sti i retning Frusalvatnet (874) og Frusalbotn. Terrenget omkring Frusalbotn er svært bratt og ulendt. Videre ferdsel er ikke vanlig.

   Utsikt fra Kanndalssetra mot Skjorta. Skjorta (1711) er høyeste toppen i området.

Trolltinden (1347) -en populær topp på ski. Riktignok i senere år vanligst å gå fra Jordalsgrenda.

                                   Utsikt i retning Frusalbotn (til høyre i bakgrunnen).

           Sauene i området var lite sky, og disse stilte velvillig opp for fotografen!

                                    Posør! Det er viktig med god drenering langs veien.

Storstølen. Utsikt i retning Visdalsheia (fjellovergang). Typiske ettermiddagsbyger i bakgrunnen.

 Skjorta. Storstølen (bru over elva) er et godt utgangspunkt for å nå toppen sommer som vinter.

29.06.14. Fottur på Lauparen (1434).

Lauparen er en dominerende topp i området mellom Tresfjord i Romsdal og Stordal på Sunnmøre. Grenselinja for Ørskog kommune går over hovedtoppen (1434). Lauparen er Ørskog sin kommunetopp.

Lauparen ad normalveien er en passe utfordrende tur for mange. Og det er ingen tvil om at turen er populær. At fjellet har utløpere -kvasse rygger, tindenåler og andre vertikale hindringer, gjør at terrenget oppleves som spennende.

I forbindelse med lang-fri fra jobben hadde jeg tre disponible dager til å bestige Lauparen, og værmeldingen for de tre aktuelle dagene gav grunn til optimisme.

Været på lørdag var meget bra, og sett i ettertid skulle jeg kanskje benyttet den dagen... Men lørdag ble det en trimtur på Snøtinden (1027), Gjemnes/ Eide, i stedet. Og jeg fikk ihvertfall med en tidsbruk på 51 min. opp bekreftet en stigende formkurve!

Mosjonstur til Snøtind, lørdag 28. juni.

LAUPAREN, 29.06.14.

Starter tidlig søndag morgen fra Averøy. Jeg velger å kjøre den noe lengre veien via Åndalsnes. I bunnen av Tresfjorden tar jeg av mot Kjersemdalen. Standarden på vegen er dårlig (smal og hullete). Kjørehastigheten er lav og strekningen tar uventet lang tid å kjøre, men omsider dukker skiltet med "Grytalivegen bomveg" opp på venstre side. Etter å ha betalt bomavgiften på kroner 20 fortsetter jeg på en setervei av grei standard.  

    Mange biler på de tilrettelagte parkeringsplassene i enden av veien tyder på stor utfart. 

Det er varmt vær og sol, men det er tydelig at været er i endring. Skyer i drift, ustabile luftmasser. Bestemmer meg for å gå raskt fra start i og med at været synes å bli dårligere. De første kilometerne inn til Grytavatnet er lette. Jeg passerer flere turgåere, men får selskap et stykke av en sprek kar i 60-årene.      

   Bilde tatt fra stien nær Grytavatnet (654). Lauparen (hovedtoppen) er kommet til syne. 

Grytavatnet. Oversiktsbilde tatt fra ryggen på Lauparen. Ser ned i Trongbotnen. Denne forseres opp i et skar (998), som er det laveste punktet på ryggpartiet mellom Lauparen og Svartvassegga.

                                       Første del av ryggen. Utsikt til Svartevatnet.

Som bildet her antyder tar man etter hvert av fra ryggen og skrår oppover i vestsida.

  

Like oppunder toppen beveger man seg inn i en trang renneformasjon. Gode fottrinn (som i en trapp!). I tillegg er det her boltet fast et jerngelender som man kan holde i.

Oppunder toppen blir sikten noe redusert. Det feier en byge over toppen med regn og noe hagl. Ei gruppe med unge damer kommer hastende ned fra toppen da de er heller lettkledde i forhold til været. Men da jeg selv kommer opp er det til min begeistring fri sikt i området nærmest toppen.   

                                  Bokkasse på toppen. Grytavatnet ses langt der nede.

                  Ved den store varden. Utsikt vestover -retning Storfjorden og Sunnmøre.

Utsikt nordøstover. En for-topp i forgrunnen. Den forrevne ryggen til venstre kalles Brudefølgje. Toppen til høyre på bilde er Rollsbottskorka (1333).

       Utsikt fra hovedtoppen og over til høyeste punkt (1345) i formasjonen Brudefølgjet.

                    Utsikt i retning Molde. Tresfjorden. Bro-bygging pågår (Tresfjordbrua).

             Utsikt vestover. Storfjorden. Tettbebyggelsen i bakgrunnen er i Skodje og Ørskog.

Utsikt ned mot ryggpartiet som kalles Sunnmørslauparlægda. Utsikt nesten ned til seterområdet hvor turen startet.

      Utsikt fra toppen og ned på Midtvatnet (nærmest) og Sørvatnet. Kvitnyken (1244) bak. 

              Mange små varder oppe på den relativt romslige toppen. Men kun en i størrelse XL! 

Dessverre er det denne gangen begrenset utsikt i de fleste retninger fra toppen. Det er ellers liten tvil om at Lauparen (når værgudene spiller på lag) er en utsiktstopp av rang. 

                                        Oversiktsbilde -topper nær Grytavatnet.

På returen registrerer jeg tordenvær i området. I det øverste bratte partiet er det greit å ta det ekstra forsiktig. Regnet har gjort underlaget temmelig glatt. Fra Grytavatnet og ned til bilen får jeg et nokså kraftig regnvær, men det gjør ikke så mye da dette partiet blir forsert rimelig kjapt. 

Selv om været ikke er helt på min side denne dagen, får jeg iallfall bekreftet at Lauparen er en staselig topp. Det er tydelig ut fra omfanget av registreringer i besøksprotokollen at dette er en populær tur. At Lauparen er Ørskogs kommunetopp, har i denne sammenheng trolig mindre betydning...          

  

.

  

                                  

Sandfjellet (1470) -kommunetopp Vestnes.

Det kan bli nok tv-fotball fra Brasil! Jeg var derfor umiddelbart positiv da broren min ringte meg i går og lurte på om jeg hadde anledning til å bli med på en fjelltur i dag. Han kunne tenke seg å gå på Sandfjellet -Vestnes sin kommunetopp. Det var meldt sol og fint vær i det aktuelle området på mandag...

Jeg ble derfor noe betenkt da jeg tidlig i morges våknet og tok en titt ut vinduet. Det var overskyet og lett regn ute. Men jeg la pessimismen til side og tenkte at været sannsynligvis kom til å bedre seg i løpet av formiddagen!

Jeg ble plukket opp av broren min på Gjemnes og vi kjørte så videre til Molde. Her tok vi ferge over til Vestnes. Fra Vestnes kjørte vi til Tresfjord. Der kjørte vi  inn på en sidevei til Øvstedalen. En privat vei på 2 km (bompenger) førte oss til utgangspunktet Dalskleiva. Veien opp de siste meterne var temmelig bratt og dessuten særdeles humpete. Det var greit å ha en litt robust firehjulstrekker her.

              
Utsikt nedover Øvstedalen fra stien som går opp Dalskleiva. Bunnen av Tresfjorden i bakgrunnen.

                      Parkeringsplassen i enden av veien. Legg merke til den store bautaen.

Minnesmerke over en sovjetisk soldat som under 2. verdenskrig ble hjulpet i sikkerhet av lokale folk. Oppgangen i Dalskleiva ble benyttet i forbindelse med flukten.

                     Artig merkestein på toppen av Dalskleiva (omkring 630 meter over havet).

Etter at vi har gjort unna Dalskleiva åpenbarer det seg et mektig fjellandskap. Men dessverre henger skodda tungt nedover de høyeste toppene i området. I en kort periode mens vi passerer Kleivavatnet kan vi nyte utsikten til noen av de flotte fjelltoppene i området, før tåka igjen legger seg ned over toppene.    

Utsikt ved Kleivavatnet mot sør. Ørastolen (Overøyestolen) 1393 til venstre og Rollsbottskorka (1333) til høyre.

                                      Karl Eivind fotograferer i retning Sandfjellet.

Sandfjellet bak til venstre. Toppen oppe til høyre er Kvasstinden (1376). Vi velger å gå opp til høyre for elva som ses midt i bildet. I fortsettelsen skrår vi i ur og dels på snø opp i sadelen mellom Kvasstinden og Sandfjellet. Herfra følger vi ryggen til topps.

Karl Eivind og Vicky på toppen. Dessverre får vi ikke utsikt. Og etter hvert kommer det sluddbyger.

På høyeste punktet i Vestnes kommune! Etter å ha gått opp breie fjellsider kommer det som en liten overraskelse på oss at det er såpass smalt oppe på toppen.

Akkurat disse blomstene (reinrose) er de som har voksested høyest i Vestnes kommune. De vokser nemlig like ved toppvarden!

Karl Eivind og Vicky på returen ned ura. Ryggen som ses til høyre på bildet (Aksla) er en alternativ oppgang. Men dersom man skal følge ryggen slavisk videre, ser det ut til å være noen bratte og smale partier. Vi velger bort dette alternativet på grunn av værforholdene...

                      Tue med nydelig blålyng -fotografert på returen ned mot Jolbotnen.

På returen. Elva renner ned i Jolbotnen og videre mot Pusken -et område i Stordal med mange hytter og setrer. Området Pusken i bakgrunnen til venstre i bildet.

Vel nede igjen ved bilen. I bakgrunnen ses de stupbratte svaene på Litleskorka.

PS! Alt i alt en vel gjennomført tur, men synd med utsikten på toppen. Vi vil imidlertid dele ut strykkarakter til meteorologene i forbindelse med dagens varsel for dette området på Yr.no!