16. og 17.8.14. Trollheimshytta-Jøldalshytta over Trollhetta og Geithetta.

I helga har jeg vært i Trollheimen og gått mellom de betjente turisthyttene Trollheimshytta og Jøldalshytta. På lørdag gikk jeg fra Trollheimshytta til Jøldalshytta over Trollhetta. På søndag gikk jeg fra Jøldalshytta og tilbake til Trollheimshytta over Geithetta, før jeg fortsatte til utgangspunktet ved Gråsjøen. Jeg skriver "gikk", noe som ikke er å overdrive da jeg faktisk har løpt en god del i helga!

                                    Sko og bekledning som har vært benyttet i helga.

Utgangspunktet for det hele var at jeg fikk lyst til å repetere en tur over Trollhetta-ryggen på den merkede traseen mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta. Jeg ville denne gangen benytte lettere sko (terreng-joggesko) og benytte en mindre sekk, samt redusere vekta på pakningen. Hvor raskt kunne jeg gjennomføre turen og hvor bra er formen for tiden??

Planen var å kjøre til Gråsjøen på fredag ettermiddag, og så ta seg inn til Trollheimshytta på den merkede ruta som starter (nesten) i  enden av anleggsveien.

På grunn av sommel og dårlige forberedelser kom jeg meg senere hjemmefra enn jeg hadde tenkt. Det hadde også blitt heller dårlig med mat og drikke... Men klokka 19.15 var jeg endelig framme og startklar.

Jeg hadde 2 timer og 45 minutter på meg til stengetid i resepsjonen på hytta. Det regnes normalt fem timer på ruta! Jeg inntok en lett joggende stil fra start, og fortsatte stort sett slik alle de femten kilometerne inn til Trollheimshytta. Klokka 21.50 var jeg framme, akkurat tidsnok til å bli registrert og få tildelt rom! Det var overraskende mye folk på hytta -ja nesten fullbooket.

Før noe annet måtte jeg pliktskyldig foreta en rask dusj og få anbrakt våte klær og sko på tørkerommet. Når jeg var ferdig med dette og kom inn på rommet, viste det seg at folket der allerede hadde gått til ro for natta. Jeg så meg derfor nødt til å krype til køys uten verken mat eller drikke på hele kvelden!

Lørdag morgen kunne jeg konstatere at været var rolig og fint, akkurat slik jeg ønsket meg når jeg skulle over Trollhetta-ryggen. Jeg gav meg god tid med frokosten. Når jeg var ferdig med å spise tok jeg meg en liten runde med kameraet...

                                             Trollheimshytta lørdag morgen!

Ut fra Trollheimshytta går det ruter i flere retninger. I bakgrunnen ses annekset Johanstuggu.

                                                   Peisestua i hovedbygningen.

Nærmere klokken ti var jeg startklar. Men først noen fakta om turen. Ruta mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta om Trollhetta er på totalt 19,2 km. Den totale stigningen er på 1360 meter. Hovedtoppen på Trollhetta har en høyde på 1614 meter. Ruta har en oppgitt gangtid på ni timer.

KLOKKEN 09.50: Starter bevisst rolig. Pulsen er i "komfort-sonen". Lett terreng fra start. En del plank utlagt på myrene. Etter få minutter passeres brua over Svartåa. Stien fortsetter inn i Svartåmoen. Kommer til et større åpent område med myr. Omgår de våteste flekkene men blir våt på beina likevel. Pytt sann! Er snart ved foten av fjellet. Ser folk i stien høyt ovenfor. Tar en pause. Drikker sportsdrikk. Fortsetter. Det er bratt, må gå -prøver å gå med effektive steg. Ti-femten minutter går. Kommer opp til en avsats, et lettere parti nå, prøver å løpe litt. Ser gruppa (på fire-fem personer) som jeg hadde observert ovenfor meg. De har satt seg. En mann snakker (med aksent) til meg, mener jeg har energi. Spør (på spøk) om jeg vil bære sekken hans! Svarer at jeg synes min egen er mer enn tung nok, antakelig omkring åtte kilo...

Stortoppen på Trollhetta (1614) sett fra Geithetta. Ruta følger ryggen. Gråsjøen i bakgrunnen.



Fortsetter i vekslende uret terreng. Må etter hvert gå mer og mer. Føler at formen ikke er helt topp. Tror jeg ser toppen ovenfor meg, men det er det ikke... Brukt en og en halv time. Flere pauser for å drikke. Må av med sekken for hver gang. Kunne vært unngått -drikkebelg med slange! Tar igjen to damer i bratteste ura. Sier de er imponert over tempoet mitt. Jeg sier meg ikke helt enig... Klokka nærmer seg raskt to timer. Har beregnet at jeg burde være på toppen etter maks 1 time og femti minutter for å ha sjanse på å gjennomføre på 4,5 timer. Forstår at dette "skjemaet" ryker. Kjenner på kroppen at jeg må senke tempoet litt. Men...endelig oppe på toppen, en avrundet flate, går rolig inn til hovedvarden. 1614 meter over havet. Brukt 2,03! Har en pakning med kyllingsalat i sekken. Den skulle vært spist i går(!) Spiser den her på toppen i stedet -et skrikende behov etter påfyll av tomme energilagre. Ti-femten minutter går, i ferd med å ta løs, så kommer damene etter -i fint driv mot toppen! Roper til meg, kan jeg ta bilde av dem? Kan ikke avslås...

               
  
                                      Varden mitt inne på topp-flata på stortoppen.    

Fortsetter mot Midt-toppen. Greit å løpe i begynnelsen. Kommer til et parti med litt storstein og svaberg. Tar det forsiktig her. Småløper videre mot ryggen på midtre. Til topps! Stoppeklokka viser 2,38. Bratt nedgang. Må ta det veldig forsiktig. Partiet er heldigvis ganske kort. Kommer ned i "hakket". Må ta meg tid til et par bilder her! Manøvrerer videre opp langs noen slåer. Rask affære. Oppe på tredje toppen -øst-toppen- nå. Går til varden her. Tiden? Har passert tre timer...

 
           Utsikt ned i botnen som bærer navnet Lille Helvete. Tjernet kalles Trollauget.

                                              Midttoppen sett fra øst-toppen.

                                               Stortoppen sett fra øst-toppen.

              Den spesielle bokkassen på øst-toppen. Merk høydene på de tre toppene.

                     Trollhetta (stortoppen, midttoppen og øst-toppen) sett fra Geithetta.

Lettet over å være på øst-toppen! Så og si bare nedover herfra. I ferd med å bli litt "susete" i hodet! 100 gram seigmenn og kvikk-lunsj inntas i en jafs(!) Blodsukkeret får et garantert oppsving! Fint å løpe ned fra øst-toppen. Møter etter kort tid flere turgåere. De kommer fra Jøldalshytta -går turen motsatt vei. Lettløpt terreng videre men langdrygt (spesielt Langfjellet). Kommer omsider så langt at jeg kan se dalbunnen i Jøldalen. Har brukt godt over fire timer nå. Blir oppsatt på å nå fram til hytta på under fem timer(!) Stien i nedgangen viser seg å være ganske sleip, så jeg må holde på konsentrasjonen. Nede i dalbunnen må et vått parti krysses, bykser av gårde... så endelig på seterveien -cirka 1 km igjen til hytta. Mobiliserer til en sluttspurt! Inn på tunet ved Jøldalshytta! Stoppeklokka viser 4,55.

      
                   Trondheim Turistforening (TT) sin hytte Jøldalshytta -85 sengeplasser.

Godt å få tatt av sekk og sko, en dusj og på med tørre klær, sette seg i peisestua med forfriskende drikke! På kvelden tre-retters middag (aspargessuppe, reinsdyr-skav og friske bær med krem til dessert). Herlig! Kaffe/ kaker og trivelig prat ved bordene på kvelden.

                            Tradisjonell seterdrift i naboskapet til Jøldalshytta. Trivelig!

Ruta over Geithetta (1325) er vesentlig lettere enn turen over Trollhetta. Det regnes seks timer. Når man går fra Jøldalshytta har man fordel av høydeforskjellen -740 meter over havet (Jøldalshytta) mot 500 meter over havet (Trollheimshytta). Gjennomfører turen over Geithetta på søndag med noe lavere intensitet enn turen dagen i forveien. Ruta er ganske lang -18 km. På vei ned fra Geithetta får jeg selskap av ei jente som er på dagstur i området. Hun kombinerer vareleveranse til Jøldalshytta med å gå tur. Hun skal returnere om Svartådalen, som er et noe raskere alternativ. Etter kaffe og et kakestykke på Trollheimshytta gjenstår for mitt vedkommende transportetappen" tilbake til Gråsjøen. Heldigvis blir det ikke noe av det varslede tordenværet! Det må ellers kommenteres at det var bra med blåbær i Folldalen. Og som vanlig; jeg må stoppe opp en del ganger for å spise en del av de gode bærene...

   
                                             Utsikt fra Geithetta mot Folldalen.

Utsikt fra Geithetta (1325) mot Snota. I bakgrunnen til venstre ses Rognnebba. Bildet gir ellers en oversikt over deler av ruta mellom Trollheimshytta og Gråhaugen. I korte trekk: Bossvasshøgda (midt i bildet) krysses, gås på venstre side av Bossvatnet og på høyre side av Svartvatnet (bakerst).

Nedgangen fra Geithetta mot Trollheimshytta. Øvre deler av Folldalen. Sentralt i bakgrunnen ses Neådalsnota (1621).

PS! Jeg bruker konsekvent det etablerte navnet Trollhetta om fjellet som har topper på 1614, 1596 og 1522 meter over havet. På nyere kart benevnes fjellet Trollhøtta. Navne-konsulentene har oppnådd å ytterligere skape forvirring ved å benevne tre ulike fjell i Trollheimen Trollhøtta; Trollhøtta ved Søyådalen, Bolme-Trollhetta (eller -høtta?) og Trollhetta ved Folldalen.

05.08.14. Seks dager i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Vi er tre stykker som nylig har tilbragt seks dager i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Vi dro inn 30.07. og returnerte 05.08.14. Vi har hatt som tradisjon å gjennomføre en villmarkstur av omkring en ukes varighet i perioden juli-september. Fjorårets tur gikk til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Nord-Trøndelag. Vi besøkte et område sør i nasjonalparken, og i den forbindelse benyttet vi en utleiehytte.

Turen var såpass vellykket at vi la opp til et tilsvarende opplegg i år.

Vi har inntrykk av at Blåfjella-Skjækerfjella er av de mindre kjente nasjonalparkene i Norge. Men faktisk er dette den fjerde største med et areal på 1924 kvadratkilometer. Nasjonalparken ble opprettet i 2004. Gressåmoen nasjonalpark (Snåsa) ble samtidig innlemmet som en del av den nyopprettede parken. Generelt er det liten grad av tilrettelegging i nasjonalparken. Området passer derfor godt for den som vil oppleve stillhet, fred og ro i en villmarkspreget natur.

Vi tre karene synes det er spennende og fin rekreasjon å stå med ei fiskestang i handa ved et vann utenfor allfarvei. Sportsfiske etter ørret har vært et hovedtema på turene til det området vi nå har besøkt ved to anledninger.

Vi er ankommet parkeringsplassen nær Vera samfunnshus -utgangspunkt for turen.

 
De første kilometerne går vi over myrer -dels på åpne områder og dels gjennom granskog.

                                                    Utsikt mot Veresvatnet.

                        Utsikt mot "vår destinasjon" -dalen med de mange fiskevannene.

                                    Fremme ved hytta. Et par støvler henger til tørk.

                               Et godt fiskevann omkring en halv times gange fra hytta.

                                 Ørreten i vannet er sprek. Karl Eivind har håven klar.

                                  Fisket gir ønsket resultat. Ørreter klargjort for koking.

Resultat av en uvanlig tørr sommer. Vi opplevde et varmt og tørt vær inntil siste kvelden.

Vårt opphold traff godt med sesongen for modne molte-bær. Ikke rent få liter med disse saftige bærene gikk rett i munnen på oss karene!

                     Odd Allan "tester" et lite tjern på fjellet. Her var det bitevillig fisk!

Lunsj tilberedes på primus under utflukten oppe på fjellet. Avslappet stemning i det fine været!

Fiske i fjelltjern bivånet av fire sangsvaner. Senere samtale med lokalkjent person underbygger vår mistanke om at dette og andre tjern i samme område er fisketomme!

Godt med en dusj etter mye trasking! "Bademesteren" beregner mengde kaldt og varmt vann, mens "bade-kandidaten" til venstre ser fram til å nyte "luksusen"!

                                                                Dusjen.

Vi observerte en del reinsdyr (tamrein). Reinsdyr fotografert på fjellryggen i mot-lys.

Området har et rikt fugleliv, og vi observerte at mange arter vannfugler har tilhold i området (hekker). Her forflytter ei svartand(?)-mor seg med sine yndige små ut i ett av vannene.

Et opphold i Blåfjella-Skjækerfjella kan by på flotte naturopplevelser -som her, en tåkestemning ved et av vannene i dalføret.

Fisket på årets tur var noe dårligere enn i fjor. Den største som ble tatt på årets tur (980 gram) er her avbildet sammen med et (for området) mer gjennomsnittlig eksemplar av fjellørret.

                                       En nydelig ørretmiddag inntas inne på hytta!

Bilde tatt 4. august cirka klokken 16.45. Vi har registrert de første tordenskrallene i det fjerne. Tordenværet nærmer seg området vi befinner oss. Vi samler i sammen fiskeutstyret og begir oss mot hytta. -Det er som kjent ikke ufarlig å fiske i tordenvær, spesielt med stenger laget i moderne materialer!

Tordenvær observert fra hytta. Tordenværet vi opplevde om kvelden 4. august var uvanlig langvarig. Vi registrerte torden/ lynnedslag sammenhengende i mer enn fem timer. Det uvanlig kraftige tordenværet over Trøndelag markerte et vær-skifte til kaldere og mer fuktig vær. I returen fra hytta 5. august fikk vi derfor bruk for regntøyet vi hadde i sekkene våre.

Vi var ved turens slutt enige om at det hadde vært en vellykket tur, men at vi neste år sannsynligvis ønsker å besøke ett av de andre områdene med gode fiskevann i Nord-Trøndelag. Vi har erfart at det i dette fylket er mange områder å velge i -ikke minst innenfor grensene av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.    

26.07.14. Seljebottstinden, 1531 -kommunetopp Stordal.

OPPDATERING: Seljebottstinden er ved kommunesammenslåing 1.1.2020 (Stordal og Norddal) en del av Fjord kommune. 

Seljebotten er en sidedal til Stordalen på Sunnmøre. Fjellet Seljebottstinden (1531) har som navnet beskriver en beliggenhet ved Seljebotten, mens de sør-østlige partiene av fjellet vender ned mot Valldalen.

En bestigning av Seljebottstinden krever litt planlegging. Fjellet har temmelig bratte sider, og liene omkring fjellet er bevokst med tett lauvskog. Broren min hadde funnet noen nyttige beskrivelser på nettet. Han hadde fått med seg at Uriskarbotnen på sør-vest-sida av fjellet er det beste utgangspunktet for å bestige toppen på ski. Vi planla derfor å benytte stier innover Seljebotten og så fortsette videre opp i Uriskarbotnen.

Lørdag morgen kjører vi til Molde. Fra Molde tar vi ferge over fjorden til Vestnes. Vi kjører videre på E39. På Sjøholt tar vi av mot Stordal. I Stordalen tar vi av og kjører i retning Overøye, men før vi er framme på Overøye tar vi av til høyre på en sidevei mot Seljebotten.

Foto tatt fra parkeringsplassen ved øverste gården i Seljebotten. Seljebottstinden i bakgrunnen.

Den første kilometeren følger vi en bra traktorvei. Etter hvert fortsetter vi på stier og langs dyretråkk. Når vi nærmer oss oppgangen til Uriskarbotnen, går vi i skogen like ved elva. Vi krysser greit et par bekker innenfor der hvor elva fra Uriskarbotnen kommer ned.

Karl Eivind i fint driv innover i Seljebotten. Uriskarbotnen ligger inn til høyre.

Vi krysser et myr-område -ovenfor oss har vi ei nokså bratt li. Her er det tett krattskog. Vi ser fire personer øverst i lia. Dessverre mister vi stien der myra starter. Stien finner vi igjen på toppen av lia. På god sti -og i et relativt slakt terreng- tar det ikke lang tid før vi er oppe ved Uriskarsvatnet. I nærheten av Uriskarsvatnet passerer vi ei lita hytte. Her er en gjeng karer i sving med restaureringsarbeid. Vi fortsetter innover. Nederst i ura -i sørvest-sida- tar vi igjen de fire personene vi har sett på vei opp. De har heller ikke vært her tidligere. Vi fortsetter et lite stykke videre langs fjellsida til vi registrerer ei brei renne som skrår oppover i vestlig retning. Vi følger renna til vi kommer opp i ei lita kløft. Her tar vi oss opp langs noen vegeterte slåer. Når vi er over kanten, venter et mindre bratt terreng med sammenhengende ur det siste stykket til toppen.                

Utsikt fra "nordpynten" (1517) mot Uriskarsbotnen. I returen valgte vi å gå ned i nærheten av det lille tjernet til høyre på bildet.

                    Karl Eivind har begynt på det siste partiet med ur opp mot toppen.

                      Utsikt fra toppen i retning Valldalen. Valldalsbotn nede til venstre.

                     I siste del av oppstigningen valgte vi å gå på ryggen ut mot Seljebotn.

                                 Seljebottstinden er avrundet og vidstrakt i toppen. 

Det står en varde på kanten øst på toppen. Høyden ved varden ser ut til å være registrert med kart-målingen 1531 meter over havet (trigonometrisk målt). Det er tydelig når en står ved triggpunktet at det høyeste punktet på fjellet IKKE er her men et stykke inne på toppflata. Jeg vil anslå høyden på fjellet til pluss/ minus 1535 m.o.h.

"Nordpynten" (1517) er den mest "profilerte" del av toppen. Store varder og bokkasse her!

Noen velger å gå til topps via nord-ryggen (bildet ovenfor). Her skal det være noen luftige partier med litt klyving.

                                          Nord-ryggen sett fra "nord-pynten".

 Utsikt fra "nord-pynten". Utgangspunktet for turen (parkeringen) ses i bakgrunnen.

                                              Utsikt i retning Tafjord-fjella.

                                                Utsikt fra toppen mot nord.

              Område med mange topper på vestsida av Valldalen. Høgstolen (1739) med sine breer.

                                       Karl Eivind i returen fra Uriskarsbotnen.

Vi valgte en mer direkte variant i returen fra toppen og ned i Uriskarsbotnen (bilde nr.3). Vi tråklet oss ned like til høyre for noen fosser. Her var det i begynnelsen bratt og kronglete (svaberg og vegetert). Vi kunne unngått dette bratteste partiet ved å traversere et stykke i ura nærmere nordryggen. Med gode veivalg er Seljebottstinden en grei topp å bestige. Og hvis man tar seg tid til å bevege seg rundt oppe på toppen, er utsikten så absolutt verd innsatsen!