I helga har jeg vært på skitur i Trollheimen. Det ene formålet med turen var å få prøvd ut nytt tur-utstyr. Jeg hadde også forhåpninger om å få besteget Rindhatten. Teltingen var planlagt ved Litlrindvatnet (621) -så og si ved foten av Rindhatten.
Står opp omkring halv åtte på lørdag. Sekken er pakket ferdig kvelden i forveien. Har i grunnen bare sekken og i tillegg en fjelljakke jeg skal huske på å ta med ut i bilen... Kjører mot Surnadal. Her provianterer jeg litt. Fortsetter mot Rindal og videre opp Rommundstadbygda. Tar av til høyre på en sidevei med skilting til Helgetunmarka. Kjører veien (et par kilometer) fram til en stor parkeringsplass. Her er det automat der man betaler for bruk av brøytet veg og tilrettelagt parkering (se bildet under).
Stativ med oppslagstavle og betalingsautomat.
Når jeg skal klargjøre utstyret som skal være med på turen, viser det seg at jeg rett og slett har glemt å ta med fjelljakka! I sekken har jeg en "sykt varm" primaloft-jakke. Denne er absolutt uegnet å gå på ski med! Har en annen, lettere primaloftjakke på meg. Denne får gjøre nytten, selv om det blir varmt og klamt! Ellers er jeg heldig med at det er oppkjørte løyper i den retning jeg skal. To-tre centimeter nysnø oppå skaren gir dessuten fint skiføre. Etter tre-fire kilometer velger jeg å gå ut av hovedløypa, tar til høyre skiltet Stormyra.
Typisk Trollheimen-terreng! Bildet er tatt i området Stormyra.
Krysser Rinna på elveis. En times tid senere er jeg oppe ved Litlrindvatnet. Bruker litt tid på å velge teltplass. Slår opp teltet nær elvebredden, med kort vei for å hente vann til matlaging...
Teltleiren. Rindhatten ses i bakgrunnen til høyre på bildet.
Åpent elveløp her ved nordenden av Litlrindvatnet. Den forholdsvis store vannføringa i elva og størrelsen på råkene i ut-oset skyldes nok mildværet som har vært i det siste...
Utsikt innover vannet. Rypfjellet (1030) i bakgrunnen.
Etter at teltet er satt opp prioriteres å montere kjøkkenet og få foretatt vannkoking.
Oppsettet på bildet ble brukt for første gang i felt. Utgangspunktet er et Trangia 25-4 UL, et såkalt stormkjøkken (rødspritbrenner). I konfigurasjonen på bildet inngår en Primus Omnifuel brenner (bensin, parafin mv.). Denne er modifisert ved at opprinnelig kopp og føtter er tatt bort og erstattet med en Trangia brennerkopp. Denne enheten passer perfekt inn i stormkjøkkenet!
Jeg ønsker av sikkerhetshensyn ikke å bruke bensinbrenner i det lille fjellteltet mitt (Hilleberg Soulo). Ved utprøvingen i helga fungerte kokeutstyret utmerket. Dette kjøkkenet fungerer også i vind!
Teltleiren.
Etter middag ble det mange timer inne i teltet. Fikk tatt i bruk Exped Synboot for første gang. Langt mindre sjanse for frosne føtter i teltet (og i soveposen) heretter med disse "vennene" i bruk!
Natt til Søndag byr på noe vind på morgenkvisten. Våkner på grunn av dette og forblir våken en times tid. Så sovner jeg og våkner først i 10-tida! Ser ut av teltåpningen og registrerer at været har bedret seg. Blå himmel, klart og fint! Jeg får det travelt med å få i meg litt mat og drikke og å gjøre forberedelser til toppstøt på Rindhatten. Legger igjen fotostativet for å spare vekt (og tid).
Går på høyre side av vannet, velger å krysse vannet i et område uten bekker og frossent overvann. Krysser over til Storlisetra, ei seterklynge på sørsida av vannet.
Ved begynnelsen av oppstigningen monterer jeg feller under skiene.
Velger å gå opp litt til høyre for elvedalen. Etter hvert fin utsikt mot terrenget rundt Litlrindvatnet.
Omtrentlig rute inntegnet. Over tregrensa var føret mer vekslende -pudder, is, skare og partier som var avblåst.
Oppe på den relativt flate toppen står det en litt beskjeden varde. Utsikten over mot Trollhetta fanger umiddelbart min interesse. Jeg registrerer at man kan se alle tre toppene på Trollhetta ( hhv. 1522, 1596 og 1616) herfra.
Flott utsikt vestover! Snota-massivet dominerer utsikten i høyre bildekant.
I nordlig retning er Resfjellet (1162) dominerende.
Fra Rindhatten er det utsikt til flere grendelag i Rindal og en ser mye fjellterreng.
Oppe i fjellsida på tur opp registrerer jeg to skiløpere et godt stykke lenger ned. Disse møter jeg på returen. På dette tidspunktet har vinden tatt seg opp, og det er nokså kraftig snøfokk på toppen. Det er kun en tynt snølag å flytte på, så sikten er likevel grei.
På Storlisetra står ei toetasjes bygning i laftet tømmer. I bakgrunnen Trollhøtta. Det får bli en tur på denne toppen ved en senere anledning...
I returen velger jeg å krysse Rinna lenger opp i dalføret enn der jeg krysset på vei innover. Dermed drar jeg nytte av oppkjørt skiløype de siste omlag seks kilometerne. Jeg bruker litt over en time fra teltleiren ved Litlrindvatnet og ned til parkeringsplassen. Dette er raskere enn forventet (med 20 kg tung sekk på ryggen og breie fjell-ski). Det må tilføyes at det har det vært en fryd å ferdes på ski i Trollheimen i helga -dette på grunn av et passe tykt lag med pudder oppå skaren!
søndag 15. februar 2015
tirsdag 10. februar 2015
10.02.15. Til toppen av Litlfonna i Aure i storm.
Det har vært en meget urolig værtype i det siste. Kraftig vind opp til orkan styrke på deler av kysten og i fjellet. Dessuten er det mildt for årstiden (omkring åtte plussgrader i dag), så skiturer i fjellet er mindre aktuelt... Bestemte meg derfor i dag for å ta turen ut til Aure for å gå på fjellet Fonna. Så nærme havet regnet jeg med at det ville være lite snø og derfor fottur-forhold...
Først en liten biltur; tar ferge fra Hennset over til Arasvika. Kjører mot Aure, svipper innom en dagligvarebutikk i sentrum. Fortsetter nordover, tar av på Vean, krysser Torsetsundet på bru over til Skardsøya. På bru fra Skardsøya over til fastlandet (Dromnessundet). Vel to kilometer på fastlandssida til veikryss (bomveg til Litlfonna). Parkerer ved veikrysset.
Det er vei opp til Litlfonna fram til telemastene der. Jeg har i utgangspunktet tenkt meg helt opp på Fonna (722 m.o.h.), men det aner meg at det kan bli tøft å gjennomføre det i dag. Vinden tar ordentlig tak nede ved hovedveien, blåser kuling her. Tar fatt på bomveien, som viser seg å være hovedsaklig fri for snø (kun litt is i veien her og der).
Vel halvveis på vegen opp til Litlfonna. Solide staker med jevne mellomrom opp langs veien.
I øvre del av lia har veien hårnål-svinger. Ved øverste "storsvingen" flater veien noe ut. Veien blir benyttet til sykkelritt og motbakke-løp. Og noen har funnet grunn til å presentere et budskap med "sportslig innhold" (øk tempo!).
Cirka 0,5 km før veien ender på Litlfonna, står dette skiltet ved veien. Jeg starter på stien oppover, men skjønner etter kun 3-400 meter at det er best å "kapitulere". Det blåser meget kraftig (storm) og vinden kommer inn fra siden. Med et stort fotostativ i handa og steinur i det øvre partiet, er det lite smart å prøve og trosse værgudene! Velger å returnere til vegen.
Det blåser knallhardt i Fonnaskaret, og jeg må slite meg oppover skritt for skritt -men endelig er jeg oppe ved masta og kan puste ut på lesida av stasjonen!
Jeg har likevel lyst til å få med meg utsikten til yttersiden. Da må jeg opp på det mest vind-eksponerte punktet. Har store problemer med å holde meg oppreist, så velger å krype(!) de siste meterne fram til kanten.
Utsikt mot yttersiden. Skardsøya til venstre i bildet.
Utsikt mot Skardsøya og Dromnessundet.
Dromnessundet med Dromnessundbrua. I bakgrunnen midt i bildet ses Steingeita (779).
Fonna (722) sett fra Litlfonna.
Grøft ved vegen i Fonnaskaret.
Litlfonna og ryggen mot Fonna (722) sett fra Dromnessundet.
Velger å kjøre om Kyrksæterøra på returen. Bildet ovenfor er tatt fra rasteplassen ovenfor Årvågen. Fjorden på bildet er Årvågsfjorden.
Først en liten biltur; tar ferge fra Hennset over til Arasvika. Kjører mot Aure, svipper innom en dagligvarebutikk i sentrum. Fortsetter nordover, tar av på Vean, krysser Torsetsundet på bru over til Skardsøya. På bru fra Skardsøya over til fastlandet (Dromnessundet). Vel to kilometer på fastlandssida til veikryss (bomveg til Litlfonna). Parkerer ved veikrysset.
Det er vei opp til Litlfonna fram til telemastene der. Jeg har i utgangspunktet tenkt meg helt opp på Fonna (722 m.o.h.), men det aner meg at det kan bli tøft å gjennomføre det i dag. Vinden tar ordentlig tak nede ved hovedveien, blåser kuling her. Tar fatt på bomveien, som viser seg å være hovedsaklig fri for snø (kun litt is i veien her og der).
Vel halvveis på vegen opp til Litlfonna. Solide staker med jevne mellomrom opp langs veien.
I øvre del av lia har veien hårnål-svinger. Ved øverste "storsvingen" flater veien noe ut. Veien blir benyttet til sykkelritt og motbakke-løp. Og noen har funnet grunn til å presentere et budskap med "sportslig innhold" (øk tempo!).
Cirka 0,5 km før veien ender på Litlfonna, står dette skiltet ved veien. Jeg starter på stien oppover, men skjønner etter kun 3-400 meter at det er best å "kapitulere". Det blåser meget kraftig (storm) og vinden kommer inn fra siden. Med et stort fotostativ i handa og steinur i det øvre partiet, er det lite smart å prøve og trosse værgudene! Velger å returnere til vegen.
Det blåser knallhardt i Fonnaskaret, og jeg må slite meg oppover skritt for skritt -men endelig er jeg oppe ved masta og kan puste ut på lesida av stasjonen!
Jeg har likevel lyst til å få med meg utsikten til yttersiden. Da må jeg opp på det mest vind-eksponerte punktet. Har store problemer med å holde meg oppreist, så velger å krype(!) de siste meterne fram til kanten.
Utsikt mot yttersiden. Skardsøya til venstre i bildet.
Utsikt mot Skardsøya og Dromnessundet.
Dromnessundet med Dromnessundbrua. I bakgrunnen midt i bildet ses Steingeita (779).
Fonna (722) sett fra Litlfonna.
Grøft ved vegen i Fonnaskaret.
Litlfonna og ryggen mot Fonna (722) sett fra Dromnessundet.
Velger å kjøre om Kyrksæterøra på returen. Bildet ovenfor er tatt fra rasteplassen ovenfor Årvågen. Fjorden på bildet er Årvågsfjorden.
søndag 25. januar 2015
24. og 25.01.15. Tohatten (1444) og Okla/ Snydda (1580), Trollheimen.
I helga har jeg vært i Storlidalen i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Jeg har hatt losji på Bårdsgarden, Trondhjem Turistforening sitt utmerkede tilbud i dalen. Bårdsgarden er selvbetjent turisthytte. Her er innlagt strøm og "fasiliteter" som kjøkken med elektrisk komfyr, varmt og kaldt vann, varmeovner på rommene og muligheter for dusj. Storlidalen er rik på ski-muligheter; tradisjonelt langrenn i løypenett eller toppturer. -Hadde blinket ut to topper på forhånd, topper som jeg ikke hadde vært på tidligere -Tohatten og Snydda. Snydda (1580) er høyeste punktet i fjellmassivet Okla ved Gjevillvatnet. Jeg hadde vært på "1564-punktet" -et vanlig tur-mål fra Storlidalen- to ganger. Denne gangen hadde jeg lyst til å gå en litt lengre tur for å få med meg det høyeste punktet.
Bårdsgarden. Innkvartering i et eldre våningshus.
Inventar i stua -en blanding av tradisjonell "bonde-stil" og møblement av nyere dato.
Jeg ankom Bårdsgarden fredag ettermiddag. Kvelden brukte jeg til å slappe av med lesestoff og "lade opp" til innsats på ski neste dag.
Lørdag etter frokost tar jeg bilen og kjører cirka tre kilometer oppover dalen til Storlia og parkerer på en stor tilrettelagt parkeringsplass.
Parkeringsplassen på Storlia (kroner 30 per døgn koster det å stå parkert her).
Med utgangspunkt i denne parkeringsplassen kjøres det opp skiløyper. Jeg starter i en skiløype som går opp til Tovatna.-Har lest at det også er vanlig å kjøre opp løype et stykke opp i Londalen. Det er denne traseen jeg har planlagt å bruke på dagens tur på Tohatten. Etter vel en kilometer er det flere kryssende veier og skiløyper. Jeg skjønner snart at jeg har gått for langt og velger å skrå gjennom bjørkeskogen til jeg kommer inn i riktig løype. Nesten oppe ved Lontjønna bestemmer jeg meg for å sette på feller under skiene. Det blir lettere å gå etter dette og jeg tar etter hvert igjen og passerer et par skiløpere.
Oppe ved Lontjønna (887). Det er ei lita hytte ved utløpet av vannet.
Tohatten oppe til venstre. Velger en oppgang i venstre bildekant. Dette først og fremst for å omgå en elvedal og ei dyp gryte -som befinner seg omtrent midt i bildet.
Oppgangen er grei. Det å komme opp på selve toppryggen byr likevel på en bitteliten utfordring -ei kort bratt helling må forseres. Jeg velger å gå sidelengs siden stålkantene gir godt kantgrep.
Oppunder toppryggen -utsikt nordøstover.
Utsikt sørover i retning Tovatna. Storsomrungnebba (t.h.) med omkringliggende topper.
Når jeg først har begynt på toppryggen tar det bare noen få minutter før jeg er opp ved varden på 1444 meter over havet. Her er det kasse med bok. Til min overraskelse er jeg den første som registrerer seg i boka i 2015. Etter en rask signatur forsetter jeg vestover (3-400 meter) til varden på "høyde 1442". Jeg rigger opp stativ for å dokumentere min egen "førstebestigning"(!), men så kommer de to skiløperne jeg såvidt har hilst på etter. Den ene av dem tilbyr seg å fotografere meg!
Ved varden "vestpå". I bakgrunnen til høyre ses Todalsfjorden og Todalsøra.
Utsikt fra "høyde 1442". Fjellformasjoner vest i Trollheimen.
Østre Somrungnebba (1698), Storsomrungnebba (1798) og Storsalen (1720).
Fra Tohatten er det fin utsikt mot flere av de sentrale stortoppene i Trollheimen.
På toppryggen. Skiløpere på vei opp på toppen.
Når det gjelder nedfarten så bød den på vekslende føre. Men det var i stor grad skare med tendens til gjennomslag.
Lørdag kveld ble tilbrakt i hyggelig selskap på stua på Bårdsgarden. På kvelden kom det et lite dryss med nysnø, men i løpet av natta hadde det klarnet opp. Søndag morgen bød på klart vær og 12 minusgrader. Jeg pakker derfor sekken for et toppstøt på Okla. Bårdsgarden er i så måte et ideelt utgangspunkt. Det er bare å spenne på seg skiene utenfor trappa. Skiløypa som starter i gårdstunet blir så fulgt opp lia til det begynner å flate ut. Her starter oppstigningen i østlig retning mot Okla.
I sidehelling i ryggpartiet oppover mot Okla. Øvre del av Storlidalen til venstre i bildet.
Kort pause ved "appelsin-steinen". Som bildet viser, så var det mye stein som stakk opp i partiet videre oppover. Måtte være ekstra forsiktig i returen på grunn av redusert sikt (flatt lys).
I topp-partiet på Okla kunne jeg se mot nedre deler av Storlidalen.
I sørlig retning trådte Snøhetta (2286) tydelig fram.
Fjellpartier vest for Okla -topper i sin fineste vinterhabitt!
Utsikt vestover fra Snydda. Gjevillvatnet i høyre bildekant. Snydda er omgitt av noen skumle snøskavler som man rett og slett IKKE må trø ut på!
Varden på Snydda. Kasse med besøksprotokoll. Det var et stort antall penner inne i kassa, men gav opp etter å ha prøvd fire av dem!
Flott, luftig utsikt mot Gjevillvatnet. Gjevillvasshytta kan ses herfra.
Gjevillvasskamben og Blåhøa. Egg-traversen mellom Midtre og Gjevillvasskamben (1627) er beskrevet som en av de mest spennende klyve-turene i Trollheimen.
Utsikt mot Gjevillvatnet og en fjellrekke i Trollheimen.
Bårdsgarden. Innkvartering i et eldre våningshus.
Inventar i stua -en blanding av tradisjonell "bonde-stil" og møblement av nyere dato.
Jeg ankom Bårdsgarden fredag ettermiddag. Kvelden brukte jeg til å slappe av med lesestoff og "lade opp" til innsats på ski neste dag.
Lørdag etter frokost tar jeg bilen og kjører cirka tre kilometer oppover dalen til Storlia og parkerer på en stor tilrettelagt parkeringsplass.
Parkeringsplassen på Storlia (kroner 30 per døgn koster det å stå parkert her).
Med utgangspunkt i denne parkeringsplassen kjøres det opp skiløyper. Jeg starter i en skiløype som går opp til Tovatna.-Har lest at det også er vanlig å kjøre opp løype et stykke opp i Londalen. Det er denne traseen jeg har planlagt å bruke på dagens tur på Tohatten. Etter vel en kilometer er det flere kryssende veier og skiløyper. Jeg skjønner snart at jeg har gått for langt og velger å skrå gjennom bjørkeskogen til jeg kommer inn i riktig løype. Nesten oppe ved Lontjønna bestemmer jeg meg for å sette på feller under skiene. Det blir lettere å gå etter dette og jeg tar etter hvert igjen og passerer et par skiløpere.
Oppe ved Lontjønna (887). Det er ei lita hytte ved utløpet av vannet.
Tohatten oppe til venstre. Velger en oppgang i venstre bildekant. Dette først og fremst for å omgå en elvedal og ei dyp gryte -som befinner seg omtrent midt i bildet.
Oppgangen er grei. Det å komme opp på selve toppryggen byr likevel på en bitteliten utfordring -ei kort bratt helling må forseres. Jeg velger å gå sidelengs siden stålkantene gir godt kantgrep.
Oppunder toppryggen -utsikt nordøstover.
Utsikt sørover i retning Tovatna. Storsomrungnebba (t.h.) med omkringliggende topper.
Når jeg først har begynt på toppryggen tar det bare noen få minutter før jeg er opp ved varden på 1444 meter over havet. Her er det kasse med bok. Til min overraskelse er jeg den første som registrerer seg i boka i 2015. Etter en rask signatur forsetter jeg vestover (3-400 meter) til varden på "høyde 1442". Jeg rigger opp stativ for å dokumentere min egen "førstebestigning"(!), men så kommer de to skiløperne jeg såvidt har hilst på etter. Den ene av dem tilbyr seg å fotografere meg!
Ved varden "vestpå". I bakgrunnen til høyre ses Todalsfjorden og Todalsøra.
Utsikt fra "høyde 1442". Fjellformasjoner vest i Trollheimen.
Østre Somrungnebba (1698), Storsomrungnebba (1798) og Storsalen (1720).
Fra Tohatten er det fin utsikt mot flere av de sentrale stortoppene i Trollheimen.
På toppryggen. Skiløpere på vei opp på toppen.
Når det gjelder nedfarten så bød den på vekslende føre. Men det var i stor grad skare med tendens til gjennomslag.
Lørdag kveld ble tilbrakt i hyggelig selskap på stua på Bårdsgarden. På kvelden kom det et lite dryss med nysnø, men i løpet av natta hadde det klarnet opp. Søndag morgen bød på klart vær og 12 minusgrader. Jeg pakker derfor sekken for et toppstøt på Okla. Bårdsgarden er i så måte et ideelt utgangspunkt. Det er bare å spenne på seg skiene utenfor trappa. Skiløypa som starter i gårdstunet blir så fulgt opp lia til det begynner å flate ut. Her starter oppstigningen i østlig retning mot Okla.
I sidehelling i ryggpartiet oppover mot Okla. Øvre del av Storlidalen til venstre i bildet.
Kort pause ved "appelsin-steinen". Som bildet viser, så var det mye stein som stakk opp i partiet videre oppover. Måtte være ekstra forsiktig i returen på grunn av redusert sikt (flatt lys).
I topp-partiet på Okla kunne jeg se mot nedre deler av Storlidalen.
I sørlig retning trådte Snøhetta (2286) tydelig fram.
Fjellpartier vest for Okla -topper i sin fineste vinterhabitt!
Utsikt vestover fra Snydda. Gjevillvatnet i høyre bildekant. Snydda er omgitt av noen skumle snøskavler som man rett og slett IKKE må trø ut på!
Varden på Snydda. Kasse med besøksprotokoll. Det var et stort antall penner inne i kassa, men gav opp etter å ha prøvd fire av dem!
Flott, luftig utsikt mot Gjevillvatnet. Gjevillvasshytta kan ses herfra.
Gjevillvasskamben og Blåhøa. Egg-traversen mellom Midtre og Gjevillvasskamben (1627) er beskrevet som en av de mest spennende klyve-turene i Trollheimen.
Utsikt mot Gjevillvatnet og en fjellrekke i Trollheimen.
tirsdag 20. januar 2015
20.01.15. Resfjellet (1162) på ski.
Værtypen i det siste har ført til at det er nokså isete og vanskelig å ferdes på ski i fjellet på ytre deler av Nordmøre. Da det i dag slo til med klart og fint vintervær, bestemte jeg meg for en tur over grensa til Trøndelag. Resfjellet (1162) er et ruvende fjellmassiv i Orkland kommune i Trøndelag. Resfjellet ligger ved Resskaret -et friluftsområde og hytteområde i den østlige delen av Trollheimen. Jeg hadde en gang tidligere vært på Resfjellet på ski på vinteren, så hadde klart for meg et rute-valg til toppen.
Starter hjemmefra (Halsa) omkring klokken 09.30. Kjører opp Surnadalen og tar av mot Rindal sentrum. Her provianterer jeg litt på COOP. Kjører så på fylkesveien oppover Rommundstadbygda og videre til Vålåskaret. Her er det brøytet opp en liten parkeringsplass på motsatt side av veien i forhold til informasjonstavla (bildet under).
Informasjonstavle for Resfjellet.
Jeg har vært spent på føret -om det er hardt og isete? Jeg blir glad når jeg åpner bildøra i Vålaskaret. Føttene glir ned i et passe tykt lag med pudder-snø. Dette lover bra!
Første del av turen går i et relativt slakt terreng under tregrensa. Først passeres et hyttefelt. Jeg kommer så opp i et belte med bjørkeskog. Det er merket med blå maling på enkelte trær. Velger å gå uten feller. De smøre-fri skiene glipper en del. Tørr snø og fem minusgrader gir litt dårlig feste med disse skiene.
Etter hvert flater terrenget noe ut, går over noen myrer. Det er skispor som kan følges. Velger å gå i dalbunnen. Sommermerkinga går oppunder bratte heng. Jeg synes det er noe utrygt å gå der. Det finnes skavler som kan løsne...
Når jeg kommer inn til Mjukinn er det oppkjørt løype. Denne fortsetter innover til trimposten på Ogjerdhøylu.
Ved Ogjerdhøylu! En kort rast her. Setter på feller under skiene. Etter hvert dukker det opp noen trimmere -lokale folk- som benytter skiløypa.
Ogjerdhøylu (cirka 700 meter over havet) er et vanlig utgangspunkt for et toppstøt på Resfjellet.
Jeg registrerer ferske skispor. Et stykke oppe i lia ser jeg to skiløpere på tur opp. Velger å følge deres spor et stykke oppover -helt til jeg kommer opp i en markert elvedal. Ser meg ut en mulig oppgang. Registrerer at de andre har gått høyere opp og tydeligvis har tenkt å velge en oppgang lenger vest. Jeg stoler på egne vurderinger, velger en "tidligere" oppgang i bratt-terrenget.
Mitt rutevalg opp og ned. Markert med blå farge et avblåst parti der jeg gikk sidelengs opp og tok skiene av på returen.
Bilde tatt i flanken i sørsida. Jeg gikk i retning en stor varde på ryggen. Derfra dreide jeg i vestlig retning.
Varden på toppen! Her er det kasse med bok.
Fornøyd skiløper på toppen!
Fra toppen er det utsikt til bebyggelse og dyrket mark i Meldalen. Det er dessuten utsikt til områder MYE lenger inn i fylket.
Utsikt mot fjellpartier i Trollheimen; Svarthetta (1548), Blåhøa (1671) og Gjevillvasskamben (1627).
Utsikt mot Trollhetta (har flere topper) til venstre og Rindhatten (1335). Resvatnet nede til venstre.
Rindhatten til venstre. I bakgrunnen til høyre ses Snota (1669).
Kort bratt parti. Valgte å ta av skiene på returen her (passering av steinen). Se "bilde 5".
I det øverste partiet var underlaget skare og det stakk opp en del stein. Jeg tok det rolig og forsiktig. Føret lenger ned var mer innbydende -her var til dels fin pudder-snø!
Fint kolorerte skyer på himmelen i sør-vest observert på returen.
Seter-tun i Vålåskaret. Bygningene nærmest utgjør en samling hus (15) -opprinnelig seter-bebyggelse, noen fra begynnelsen av 1800-tallet. Bygningene ble fredet i 1967 (kilde: Wikipedia).
Skituren ble relativt raskt gjennomført (ca. 4 timer) da føret alt i alt var av det gunstige slaget i dag.
Starter hjemmefra (Halsa) omkring klokken 09.30. Kjører opp Surnadalen og tar av mot Rindal sentrum. Her provianterer jeg litt på COOP. Kjører så på fylkesveien oppover Rommundstadbygda og videre til Vålåskaret. Her er det brøytet opp en liten parkeringsplass på motsatt side av veien i forhold til informasjonstavla (bildet under).
Informasjonstavle for Resfjellet.
Jeg har vært spent på føret -om det er hardt og isete? Jeg blir glad når jeg åpner bildøra i Vålaskaret. Føttene glir ned i et passe tykt lag med pudder-snø. Dette lover bra!
Første del av turen går i et relativt slakt terreng under tregrensa. Først passeres et hyttefelt. Jeg kommer så opp i et belte med bjørkeskog. Det er merket med blå maling på enkelte trær. Velger å gå uten feller. De smøre-fri skiene glipper en del. Tørr snø og fem minusgrader gir litt dårlig feste med disse skiene.
Etter hvert flater terrenget noe ut, går over noen myrer. Det er skispor som kan følges. Velger å gå i dalbunnen. Sommermerkinga går oppunder bratte heng. Jeg synes det er noe utrygt å gå der. Det finnes skavler som kan løsne...
Når jeg kommer inn til Mjukinn er det oppkjørt løype. Denne fortsetter innover til trimposten på Ogjerdhøylu.
Ved Ogjerdhøylu! En kort rast her. Setter på feller under skiene. Etter hvert dukker det opp noen trimmere -lokale folk- som benytter skiløypa.
Ogjerdhøylu (cirka 700 meter over havet) er et vanlig utgangspunkt for et toppstøt på Resfjellet.
Jeg registrerer ferske skispor. Et stykke oppe i lia ser jeg to skiløpere på tur opp. Velger å følge deres spor et stykke oppover -helt til jeg kommer opp i en markert elvedal. Ser meg ut en mulig oppgang. Registrerer at de andre har gått høyere opp og tydeligvis har tenkt å velge en oppgang lenger vest. Jeg stoler på egne vurderinger, velger en "tidligere" oppgang i bratt-terrenget.
Mitt rutevalg opp og ned. Markert med blå farge et avblåst parti der jeg gikk sidelengs opp og tok skiene av på returen.
Bilde tatt i flanken i sørsida. Jeg gikk i retning en stor varde på ryggen. Derfra dreide jeg i vestlig retning.
Varden på toppen! Her er det kasse med bok.
Fornøyd skiløper på toppen!
Fra toppen er det utsikt til bebyggelse og dyrket mark i Meldalen. Det er dessuten utsikt til områder MYE lenger inn i fylket.
Utsikt mot fjellpartier i Trollheimen; Svarthetta (1548), Blåhøa (1671) og Gjevillvasskamben (1627).
Utsikt mot Trollhetta (har flere topper) til venstre og Rindhatten (1335). Resvatnet nede til venstre.
Rindhatten til venstre. I bakgrunnen til høyre ses Snota (1669).
Kort bratt parti. Valgte å ta av skiene på returen her (passering av steinen). Se "bilde 5".
I det øverste partiet var underlaget skare og det stakk opp en del stein. Jeg tok det rolig og forsiktig. Føret lenger ned var mer innbydende -her var til dels fin pudder-snø!
Fint kolorerte skyer på himmelen i sør-vest observert på returen.
Seter-tun i Vålåskaret. Bygningene nærmest utgjør en samling hus (15) -opprinnelig seter-bebyggelse, noen fra begynnelsen av 1800-tallet. Bygningene ble fredet i 1967 (kilde: Wikipedia).
Skituren ble relativt raskt gjennomført (ca. 4 timer) da føret alt i alt var av det gunstige slaget i dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)