19.04.15. Skitur til Åbittinden, 1396.

Det er nå midt i sesongen for vår-skiturer her på Nord-Vestlandet. Været har vært varierende denne våren, og det er slett ikke alltid det klaffer med pent vær når jeg har fri og anledning. Søndag klaffet imidlertid det meste. Jeg tok turen til Eresfjord i Nesset kommune i Romsdal, nærmere bestemt Kanndalen. Kanndalen er kjent for å være et snøsikkert område om våren. Her er en rekke muligheter -blant annet flere topper som er egnet for ski-bestigning. Ryssdalsnebba (1618) er en av dem, og da jeg startet opp fra Averøy på morgenen på søndag var planen å skulle gå på den. I stedet ble det altså gått på Åbittinden -en av de andre fine toppene ved Kanndalen.

                                                                   Åbittinden, 1396.

Utgangspunktet for skiturer i Kanndalen på våren pleier å være fjellveien i nærheten av Grandsetra (skiltet avkjørsel fra Eresfjord). Snøforholdene avgjør hvor langt opp en kommer.

Parkering ved Grandsetra. Her starter bom-vegen opp i Kanndalen. Søndag måtte skiene bæres cirka fem hundre meter langs vegen før man kom på (permanent) snø.

                           Framme ved seterområdet i Kanndalen. Ryssdalsnebba i bakgrunnen.

Nesten framme ved de innerste hyttene (Storvollen). Skispor mot vollen -ellers relativt lite tegn til utfart.

Oppe på Storvollen legger jeg på feller på skiene. Jeg tar igjen to andre skiløpere i stigningene opp fra Storvollen -går ei mer direkte linje oppover enn disse og er relativt raskt oppe i fjellsida på Gråfjellet, som er en fortopp til Ryssdalsnebba. Jeg legger opp til en relativt direkte linje mot ryggen, men konstaterer raskt at videre ferdsel her vil bli noe slitsomt. Det er temmelig hard skare og jeg mistenker at det vil ta ei stund før det blir ordentlig sol-opptining. Registrerer at Trolltinden og fjellviddene vestover er badet i sol. Har først og fremst tenkt å kose meg i dag, så valget er i grunnen enkelt. Setter kursen vestover i retning Åbittinden!

             Trolltinden (1347) i bakgrunnen. Høyspentlinje som fortsetter opp i Nordmørsskardet.

                         Utsikt nedover Kanndalen. Til venstre i bildet reiser Skjorta (1711) seg.

                             Åbittinden! Ruta som ble gått, går inn botnen i venstre bildekant.

Inne i botnen. Åbittinden på venstre side, Vardfjellet på høyre side. Skjorta i bakgrunnen.

Innerst i botnen åpner terrenget seg noe opp. Ruta fortsetter videre opp partiet i forgrunnen på bildet, før man etter hvert dreier oppover til høyre (bildet nedenunder).

                              Toppen av Åbittinden ses så vidt i bakgrunnen til høyre på bildet.

                                Utsikt sørover -fjelltopper ved Eresfjord og Eikesdalsvatnet.

                                                 Utsikt vestover. Eresfjorden midt i bildet.

På toppen av Åbittinden! På kjegla på toppen er det festet en boks inneholdende bok til å skrive navnet sitt i.

                                                                     Utsikt fra toppen.

                                    Trolltinden nærmest og Ryssdalsnebba bak sett fra toppen.

                                Utsikt i retning Sunndal -Ryssdalen heter dalføret midt i bildet.

                                                       Utsikt mot kysten av Nordmøre.

                                        Valgte å sette igjen skiene et stykke nedenfor toppen.

Den kanskje morsomste delen av nedfarten gjenstår når du står her, nemlig nedkjøringa ned lia mot Grandsætra.

Skjorta er med sine 1711 meter over havet selve majesteten ved Kanndalen. Skjorta er gjerne favoritten til de som benytter mer spesialisert utstyr for ski-bestigning.



         

 
    

04.04.15. Trollhetta (øst-toppen) på ski.

Etter en lengre periode med lav tur-aktivitet, føltes det helt topp å gjennomføre en lang og fin skitur i dag! Dagens destinasjon Trollhetta (øst-toppen) er for en påskeklassiker å regne. I det flotte været i dag benyttet mange anledningen til å besøke denne flotte toppen i Trollheimen. Det er mange private hytter i tilgrensende områder -spesielt i Resdalen- og mange er det nok som har hytta si som utgangspunkt for turen. Selv valgte jeg å gå fra parkeringen på Hølstoen (bomvei til hytte- og turområdet Helgetunmarka) i Rindal. Jeg er etter hvert godt kjent i dette området. Før dagens tur hadde jeg gjennomført turen til Trollhetta to ganger herfra. Det er en lang tur i antall kilometer - nærmere to mil å gå en vei. Derimot slipper en de virkelig bratte kneikene.

Utsikt fra parkeringsplassen. Helgetunmarka er et flott område! Fra parkeringen går det ei omtrent åtte kilometer lang skiløype fram til Helgetunsetra. Det er naturlig å benytte denne på turen til Trollhetta.

I påska er det ekstra mange biler på parkeringsplassen. Men det var ikke verre enn at jeg fant en grei plass til min nye turbil (Skoda Octavia Scout).

Denne flotte påskeharen!? hadde tatt oppstilling i nærheten av skiløypa. For øvrig så jeg også en ekte hare på turen. Det var på omkring 1000 moh. på Trollhetta.

I nærheten av Helgetunsetra (bildet ovenfor) valgte jeg å krysse vassdraget. Det er definitivt en fordel å gå på høyre side av vassdraget oppover. Faktisk lønner det seg etter hvert å gå ganske tett inntil Rindhatten.

Øst-toppen på Trollhetta er i realiteten et platå. På en bokkasse på varden er høyden her oppgitt til 1522 meter over havet.

På sørsida av toppen er det stupbratt. Hvis man drister seg ut på kanten kan man se ned i en dyp botn. Denne har fått navnet Litlehelvetet!

                        Utsikt ned i botnen. Her ligger også et lite tjern. Det heter Trollauget.

                                                          Utsikt over til hovedtoppen.

                     Sett fra Trollhetta har nabotoppene mot nord heller anonyme framtoninger.

På vei opp mot toppen tok jeg igjen noen skiløpere -et følge med fire ungdommer. Den ene personen i følget var utstyrt med en skjerm. Det ryktes etter hvert oppe på toppen at denne karen hadde tenkt å ta seg over til midttoppen og videre ned i sadelen mellom midttoppen og hovedtoppen. Herfra var planen å fly ned i botnen som bærer navnet Litlehelvetet. En såpass risikabel operasjon (speedflying) krever god planlegging, så først hadde karene en synfaring fra skaret mellom øst-toppen og midttoppen (bildet nedenunder).        

Ryggtravers over til midttoppen (1596). Den DNT-merkete traseen på Trollhetta-traversen går et stykke til høyre for den som ble valgt her. Som bildet viser, danner det seg skavler på toppen om vinteren.

Bilde tatt i det "Mr. speedflyer" forlater fjellryggen per ski og starter på glideflukten nedover fjellsiden.

                                                  "Mr. speedflyer" et stykke ut i svevet.

Nedfarten fra Trollhetta til Rindvatnet byr på en sammenhengende nedkjøring på omkring fem kilometer. Med de forholdene som var i dag er denne i seg selv verdt anstrengelsen med å gå opp! For øvrig var det et veldig kjekt føre i dag. Passe fast og med et fint lag med pudder øverst!        

14.-16.03.15. Opplevelse av vår i Grøvudalen.

Helga fjortende til sekstende mars skulle det gås på ski! Det var meldt strålende vær, og alt lå tilsynelatende flott tilrette. Med et slikt utgangspunkt på denne tiden av året, pleier jeg å få gjennomført langturer på ski eller toppturer med mange høydemeter stigning. Typisk nok hadde jeg denne helga planlagt å gå på Storskrymten (1985). Mye tyder dessuten på at jeg hadde fortrengt at sist jeg gikk på Storskrymten (april 2009) ble skiene tilsammen båret et par mil... Hadde dog klart for meg den flotte utsikten på toppen og den nydelige nedkjøringen til Storgrøvudalsbotnen...

I HELGA HAR JEG GÅTT VELDIG LITE PÅ SKI! Slik gikk det til!

Lørdag kjører jeg via Sunndalsøra opp Sunndalen. Tar av på Gjøra og kjører fjellveien til endes. Røymoen heter stedet.

                          På Røymoen. Flott vær, litt lite snø -men tilstrekkelig til å gå på ski!


Planen er å gå til øvre del av Grøvudalen eller Storgrøvudalsbotnen, etablere basecamp og å gå på Storskrymten herfra. Sekken veier i overkant av 20 kg.

Jeg tar på ski og sekk og begynner å gå innover bomveien mot Hallen. Jeg får ganske raskt bange anelser. Det er bare partier langs veien og is.

På Hallen. I partiet innenfor Hallen er det nok snø til å gå på ski, men når jeg kommer ned i dalbunnen på andre sida (Grøvudalen) er det sørgelig lite snø. Skiene må etter hvert bæres.

                                                                  Ved Nysetertjønna.  

Når jeg kommer inn til Grøvudalshytta, registrerer jeg at en fortsettelse av turen sannsynligvis betyr bæring av ski i all hovedsak det som gjenstår av Grøvudalen. Det dukker så opp en mulig "plan b". Telting i området Gammelsetra. Bestigning av Grønliskardstinden (1926), enten via Litlgrøvudalen eller via den bratte oppgangen til Aursjøhytta i lia ovenfor Gammelsetra. Ender opp med å gå for "plan b".

Etter litt leting finner jeg en fin teltplass et steinkast fra setervollen.

                                                                        Teltplassen!

Søndag morgen våkner jeg til en ny flott dag. Jeg pakker en dagstursekk med det mest nødvendige for et toppstøt. Jeg er veldig i tvil om hvilken alternativ oppgang jeg skal forsøke meg på. Velger å prøve meg på en oppgang i Litlgrøvudalen, da dette antas å kunne være raskest. Litlgrøvudalen er en hvit flekk på kartet mitt. Kartet forteller om en trang dal med bratte fjellsider og gjel i dalbunnen. Sørsida ligger i skyggesida. Veldig bratt og ugjestmild virker den. Jeg velger å gå i den skogkledde nordsida. I begynnelsen er det greit, men det blir gradvis mer sidebratt. Jeg går fram til et punkt der jeg ser inn hele dalen. Registrerer et gjel som må krysses (Åskjeåa). Analyserer faktorer; flere er på minussiden. Har kun 1,5 liter drikke (glemt drikkeflaske kun termos, tyvlånt flaske på Grøvudalshytta(!), (eddik) 0,6 liter, har glemt solfaktor, kan risikere skareføre på returen og usikker på tidsestimat og vanskelighetsgrad. Og viktigst: går alene. Velger å snu! (Dessverre ble det eneste oversiktsbildet som ble tatt uskarpt).

                                Grøvudalshytta (KNT). Litlgrøvudalen i bakgrunnen til venstre.

Returnerer til Gammelsetra, starter på oppgangen der, litt ugreie forhold, velger å snu oppe på ryggen. Tar noen oversiktsbilder.

               Oversiktsbilde. Gammelstra nede til venstre. Teltet mitt sees over påskriften "tent".

                                   Utsikt innover Grøvudalen. Grønliskaret bakerst til høyre.

GÅR TILBAKE TIL TELTLEIREN, NYTER DET FINE VÅRVÆRET. Tar en serie bilder i området ved teltplassen.

                                                                         Is-mosaikk!

                                                                          Valører i is.

                                                                      Kveldstemning.

Riving av teltleiren mandag morgen. I løpet av natta blåste det opp, og det var ganske ruskete når teltet skulle tas ned. Beholder pluggene som holder teltet nede tilslutt. Bildet illustrerer teltet sin konstruksjon (frittstående). Det gir gode egenskaper i vind.

Grøvudalshytta. Stabburet til venstre er selvbetjent kvarter, og anbefalt til mindre grupper "utenom sesong".

                                 Til fots langs Grøvu i området Kåsa på returen på mandag.

               Siste bakken ned til bilen på Røymoen. Fjellgårder på Hafsåsen i bakgrunnen.