02.- 03.07.15. (MRT) Vasstindbu, Kalvgjeltinden og Lille Vasstinden.

Vasstindbu er en liten turisthytte som ligger høyt og fritt til på en fjellrygg 1190 meter over havet i Nesset i Romsdal. En tur til Vasstindbu er en unik mulighet til å gjøre seg kjent i et vakkert og frodig fjellområde.

Vasstindbu. Hovedhytta til høyre, mens bygningen til venstre tjener som såkalt nød-bu og lagerplass for hovedhytta.

For å komme til Vasstindbu er det naturlig å benytte merkede oppganger. Det raskeste alternativet er å gå fra Vistdalsheia (FV660) via Horndalen (Håndedalen). Det er en tur på omkring 3 timer. Vasstindbu er en ubetjent turisthytte, det vil si at all proviant må medbringes.

Starter å kjøre fra Averøy på formiddagen. Stopper i Eidsvågen og provianterer. Fortsetter i retning Eresfjord. På Eresfjord tar jeg av mot Vistdalsheia. Veien over Vistdalsheia har såpass stigning at den kan kalles en fjellovergang. Kjører over toppen og et stykke nedover på Vistdal-sida. Parkerer på en parkeringsplass på høyre side av veien før jeg kommer til "storsvingen" (se bildet under).

Oversiktsbilde tatt fra Kalvgjeltinden (1279). I begynnelsen av turen benytter man veien til høyre i bildet (markert med pil).

Mens jeg driver og klargjør sekken, kommer en person i bil og parkerer. Mannen som kjører forklarer at hans kone er tilsyn på Vasstindbu og befinner seg der oppe. Hun har med seg en hund, men den har stukket av oppe ved hytta. Han er kommet for å være behjelpelig i letingen. Han råder meg til å benytte brua nederst i dalen fordi vannføringa i elva er så stor.

                                                 Stor vannføring i elva. Bilde tatt fra brua.

                                                      Skilt angående bru-alternativet.

Alternativet på høyre side av elva er bare delvis merket. Det viser seg etter hvert at jeg går for høyt opp i fjellsida. Kommer til et område med tett bjørkekratt. Ser en mulig alternativ oppgang til hytta via Kalvgjeltinden. Tross relativt tung sekk starter jeg med friskt mot. Oppgangen innebærer en del høydemeter i bratt ur. Belønningen er en nydelig utsikt oppe på Kalvgjeltinden.

                                         Utsikt mot Vistdalsheia og nedre del av Horndalen.

                                                         Midtre delen av Horndalen...

                                                     Oppe på Kalvgjeltinden (1279).

                  Utsikt fra Kalvgjeltinden mot nedre del av Kjøvdalen til venstre og Vistdalen .

                 Øvre del av Kjøvdalen med Kjøvdalsvatnet sett fra toppen av Kalvgjeltinden.

Utsikt fra toppen mot Vasstindan til høyre. Fjelltopper i sentrale Romsdalen i bakgrunnen. Fra toppen brukte jeg omkring en halv time bort til Vasstindbu via toppen 1233 i venstre bildekant. Hytta kan skimtes oppe på bandet  mellom "1233" og Lille Vasstinden (1378).

 
Utsikt fra (like ved) Vasstindbu. Øvre del av Horndalen. Den vanlige nedgangen til Horndalen langs merket rute går her. Ruta videre til Svartvassbu krysser Horndalen før den fortsetter opp på Styggeværshaugen. Deretter via Gråfjellet i uret terreng ned til Svartvassbu.

 
Vasstindbu (hovedhytta). Seks sengeplasser i hytta. Trivelig inne i hytta. Glemte dessverre å ta bilder innvendig.

For øvrig må kommenteres at det var mye snø i området for å være i juli måned. Jeg skrev meg inn som nummer 20 i besøksprotokollen hittil i 2015. Hytta har ikke så mange overnattinger i løpet av et år. Ut fra besøksprotokollen tyder det på at det er en relativt kort sesong med besøk, typisk juli-september.
  

                      Utsikt fra hytta. I bakgrunnen toppene jeg var innom på vei til Vasstindbu.

Etter å ha spist middag og hvilt litt, fikk jeg lyst til enda en liten topp-tur. Lille Vasstinden (1378) er toppen like sør for hytta. Fra hytta kunne jeg se en nokså bratt snødekt kam på ryggen mot Lille Vasstinden. Men hadde sett fra Kalvgjeltinden at det var snøfritt i ura på vestsiden av ryggen. Valget ble derfor å gå i ura på vestsiden.

Oppe på Lille Vasstinden. Ryggen videre mot den store Vasstinden (1453) har noen bratte og luftige partier. Neste (og siste) topp i rekka er Kjøvskartinden, 1552.

Utsikt til Melkallvatna øverst i Horndalen. Melkallen (1280) midt i bildet. På begge sider av Melkallen er det mulig å ta seg ned i Risbrekka og videre til Grøvdalen i Isfjorden.

    
                                     Øvre del av Kjøvdalen med omkringliggende fjellpartier.

Kjøvdalen. Den merkede ruta mellom Måsvassbu og Vasstindbu krysser Kjøvdalen ved oset på Kjøvdalsvatnet.

                                                            Fjellparti ved Kjøvdalen.

                                        Utsikt vestover. Fjellrekke ved kysten i bakgrunnen.

Gikk litt sørover fra høyeste punktet på Lille Vasstinden for å betrakte fortsettelsen på ryggen.

Spenstige tinder i retning Eikesdalsvatnet. Breifonntinden (Hoemtinden) bak til venstre. Til høyre ses Gjuratinden (1712). Det er klatring (omkring grad 3) på øverste pilaren.

 
                                        Alpine fjellformasjoner i retning sentrale Romsdalen.

                                                            Kveldstemning ved hytta.

                                                        Solnedgangen sett fra hytta...

Dessverre gikk det over til gråvær og regn i løpet av natta. Returen ned i Horndalen ble en smule krevende på grunn av en kombinasjon av bratt (og litt glatt) snø og storsteinet ur med glatte steiner. Solide fjellstøvler er absolutt en fordel i dette terrenget...














  



        

28.06.15. Dronningkrona (1816) i Sunndal.

Jeg har begynt på ferien, og med ferien kom sannelig også den etterlengtede sommervarmen! I dag hadde jeg lyst til å gå på en "stortopp". Valget falt på Dronningkrona i Sunndalen. Jeg regnet med en god del gåing på snø, men at det alt i alt ville være rasjonelt å gjennomføre en fottur. Dessuten hadde jeg skiene oppbevart et annet sted enn hjemme. Skisesongen var over tenkte jeg...

Dronningkrona (1816) til høyre og Kongskrona, cirka 1815 meter (høyden varierer med mengden snø/ bre på toppen), til venstre.

Turen opp på Dronningkrona regnes i utgangspunktet ikke som komplisert. Men det er en temmelig drøy tur -hele 1600 høydemeter skal forseres! Det er en meget populær topp på ski, mens ikke like mange går på toppen til fots. Men det må tilføyes at fottursesongen er vesentlig kortere enn ski-sesongen, max 3-4 måneder. Det vanligste utgangspunktet for å gå på Dronningkrona er fra Dalsbøen i Viromdalen (ta av fra RV70 på Ålvundeid, cirka 6 kilometer å kjøre oppover dalen).

Tilrettelagt parkering omkring fem hundre meter før en kommer til Dalsbøen. Ved fottur lønner det seg å gå opp til Dalsbøen, slik at man kommer inn på den gode stien på venstre side av elva.

                         Utsikt ned i Viromdalen fra stien (som fortsetter opp på Dalsbøfjellet).

Når jeg kommer opp på Dalsbøfjellet er det tydelig at det er mye snø for å være i slutten av juni. Jeg tar en liten pause før jeg starter på den såkalte "åttehundremeters-bakken". Det kommer en kar gående i friskt tempo. Han bærer på et par fjell-ski. Jeg tenker, "det er nå vel ikke så lurt med ski oppi her". Det skal etter hvert vise seg med all tydelighet at det er HAN som har valgt riktig! Jeg skaffer meg i begynnelsen et solid forsprang da det i nedre del av bakken er en del ur jeg kan klyve i. Men det blir gradvis mer og mer våt og tung snø å gå i. Og så gjennomslag...ikke en, men gjentatte ganger! Orkdalingen kommer målbevisst etter, og oppe på Sandvikhaugen viser fordelen med ski seg med all tydelighet. Men jeg prøver å ikke stresse og er konsentrert om å plassere beina riktig i tilfelle jeg trør igjennom. Utsikten underveis er iallfall upåklagelig!  

Utsikt mot Grøvelnebba fra "åttehundremeters-bakken". Grøvelnebba har et kløftet topp-parti. Hovedutfordringen på Grøvelnebba er en 3-4 meter høy vertikal på for-toppen i retning hovedtoppen. Dette punktet er vanlig å sikre.

                                               Utsikt mot mektige Hovsnebba (1564).

                      Ryggpartiet mellom Sandvikhaugen (i bakgrunnen) og Dronningkrona.

                                                     Endelig på toppen -flott utsikt!

Utsikt over til nabotoppen Kongen. Høyden på Kongen avhenger av snømengden oppe på toppen.

Det er mektige topper også på motsatt side av Sunndalen. Storkalken har en høyde på hele 1880 meter over havet, mens Kaldfonna strekker seg 1849 meter til værs.

                                                         Flott tinderekke mot vest...

Oversiktsbilde som viser østsida av Hovsnebba... Inntegnet (omtrentlig) ruta som vi gikk da vi besteg Hovsnebba fra Sandvikdalen (på sommerføre) for noen år siden.

                                   Dronningkrona har en forreven egg ned mot Sandvikdalen.

                                                        Utsikt mot Trollheimen-fjell.

                                                                 Et noe tettere utsnitt...

                           Fjellformasjoner ved Sunndalsøra nærmest og "stortopper" i sør-vest.

                                                             Et mektig fjellandskap...

                                                    Sunndalsfjorden langt der nede...

                  "Åttehundremeters-bakken". To skiløpere (som jeg traff på returen) på vei opp.

               Innerdalstårnet ses så vidt i det jeg tar fatt på nedstigningen ned lia mot Dalsbøen.

                            Viromkjerringa (1374) er blikkfang på motsatt side av Viromdalen.

PS! Brukte i overkant av sju timer på turen inkludert pauser. Ved bruk av ski ville jeg nok ha spart en del tid. Men alt i alt var det en fin tur i et strålende fint sommer-vær!

      

22.06.15. Bøstølen -naturperle i Innfjorddalen i Romsdal.

Romsdalen er rik på naturperler. Noen av de fineste er mindre kjent. Bøstølen i Innfjorddalen er lett tilgjengelig da det går en bomvei av god standard inn hit. Jeg hadde lovt moren min en biltur til en naturattraksjon i sommer. Det var opprinnelig planlagt en tur til Kaldhusseter i Tafjordfjella, men etter litt undersøkelser kom jeg fram til at Bøstølen i Innfjorddalen kunne være et spennende alternativ. Her hadde jeg ikke vært tidligere, og det ville også være interessant å gjøre observasjoner i forhold til framtidige toppturer i området. Vi planla dessuten å ta en avstikker til Rødven, for blant annet å se på en gammel stavkirke der.

Mandag morgen starter vi fra Averøy i gråvær. Tåka henger tungt nedover fjellsidene. Men allerede når vi kommer til kommunegrensa til Fræna er det mye lettere vær der. Dette lover bra... Vi tar ferge på Sølsnes-Åfarnes. Fra Åfarnes er det en kort kjøretur til Rødven, en avstikker ingen av oss har gjort tidligere. Dette er ei halvøy omgitt av et vakkert fjell- og fjordlandskap. Med ett unntak, Eidsbygda, er den siden av halvøya som vender mot Romsdalsfjorden svært bratt og uframkommelig. Vi kjører veien til endes på Eidsbygda.

Ved fjorden på Eidsbygda. På andre siden av fjorden ses Blåstolen og Trollstolen med sine bratte fjellvegger.

Frodig og grønt i Eidsbygda. Her var slåttonna kommet igang. Fra Eidsbygda kjører vi tilbake og tar av på Eid mot Rødven.              

                                   Rødven stavkirke. Denne flotte stavkirka er fra 1100-tallet.

                       Den gamle stavkirka står sammen med en kirke av vesentlig nyere dato.

Fra Rødven går turen videre til Åndalsnes. Her kjører vi inn på E136, og etter hvert gjennom den lange Innfjordtunellen til Innfjorden. Her tar vi av fra hovedveien og kjører på bygdeveien oppover dalen til Berill. Bomveien til Bøstølen er av god standard. Veien er relativt bratt i begynnelsen, men denne delen er asfaltert. Bom-veien er utstyrt med moderne kortautomat og koster 90 kroner for en tur med personbil.Vi kjører helt fram til Bøstølen. Her er det en stor parkeringsplass og tilrettelagt med bord og sitteplasser. Det er en flott fjelldal omgitt av høye fjell. Landskapet er frodig. Det er seterhus av eldre dato samt en god del hytter av nyere dato spredt i terrenget. Fotomotivene er mange...

Bøstølen. Den spenstige tinden oppe til høyre i bildet er Middagstinden og er 1569 meter høy.

     

                       Noen av de eldre bygningene på Bøstølen. Middagstinden i bakgrunnen.

Ei flott elv med fosser og stryk tiltrakk seg min oppmerksomhet sett fra parkeringsplassen. Den elegante tinden i bakgrunnen likeså, Taskedalstinden (1609).

  

Det var solid vannføring i elva. Sen snøsmelting i fjella i dette området i år kunne det virke som.

                Utsikt mot Bøstølen. Nonstinden (1572) i bakgrunnen er en populær topp på ski.

      

                                                            Idyllisk parti langs elva...

                                                                       Ville stryk...

                                                          Vilt og vakkert langs elva...

                                                      Fin hellelagt sti på setervollen...

                                                     Rabarbra vokser på setervollen... 

                                 Grønfonnfjellet (1657) har en mektig profil sett fra Bøstølen.

                                    Frodig fjelldal omgitt av fjelltopper med kvasse rygger...

 Vi avla også et besøk på setertunet kalt Røsta, som ligger noen hundre meter innenfor Bøstølen.

                                                    Sjarmerende seterhus på Røsta.

Vi så ingen dyr på setervollen, men gjerdinger tydet på at det her fremdeles blir holdt beitedyr. Toppen til høyre i bildet er Sjøboltinden, mens toppen til venstre heter Hesten.

                                                 Mor syntes hun hadde hatt en fin tur! 

PS! Bøstølen/ Innfjorddalen er utvilsomt et flott område og et utgangspunkt for spennende turer. Det er flere spenstige fjelltopper i området, men det er også noen flotte overganger til Fokhaugstova i Stordal og ruter over til Valldalen. Overgangen til Fokhaugstova skal være godt egnet vinter som sommer.