17. og 18.08.15. Storhøe (1921) og Benkehøe (1943), Reinheimen.

Benkehøe, Sør, 1943 meter over havet. Dermed var samlinga av topper høyere enn 1900 meter over havet i Møre og Romsdal komplett!.

Ferieuke avviklet med strålende vær! Samling av topper 1900+ meter over havet i Møre og Romsdal. To resterende topper, STORHØE og BENKEHØE, begge i Reinheimen på grensa til Oppland fylke. Det var ellers et poeng at jeg ikke tidligere hadde vært i Reinheimen øst for Puttbudalen og Tordsvatnet. Denne delen av Reinheimen er et høyfjellsområde med lite ferdsel. Den gode værmeldinga med fine temperaturer og antatt gunstig sør-østlig vindretning, bidro ellers til at jeg valgte å ta med litt fiskeutstyr. I denne delen av Reinheimen er det flere vassdrag og et stort antall vann. Kjører på E134 opp Romsdalen. Like etter passering av fylkesgrensa til Oppland tar jeg inn på en sideveg til Brøste og videre på privat veg (bompenger) fram til stor parkeringsplass på Tunga.

Parkeringsplassen på Tunga. Fotturen starter ved å gå inn på veien (i bakgrunnen på bildet) og gjennom bjørkeskogen omkring en kilometer. Deretter på sti opp lia.

                                                Idyllisk ved Puttåa -nær brua på Tunga.

Bilde tatt fra stien som går opp lia. Hytteområde på Tunga midt i bildet. Ulvådalen i bakgrunnen. Ser litt av Ulvådalsvatnet.

                         Kommet opp på snaufjellet. Her var utsikten mot Ulvådalen enda bedre!

Utsikt mot Puttbudalen og tre topper over 1900 m.o.h. Puttegga er det høyeste fjellet i Møre og Romsdal. Mangler kun 3/4 meter på 2000 meter!

Trollbua ved Trollkyrkjetjønna. God sti innover Trollkyrkjeflya. Trollbua er ei almening-hytte. Jeg mener den står ulåst. Det var en person i hytta da jeg kom til området.

Oppe ved Trollkyrkjetjønna begynte jeg å se etter teltplass. Jeg gjorde også noen undersøkelser vedrørende kryssing av vassdraget, da dette var en problemstilling i forhold til turen på Benkehøa.

Telting ved Nedre Laksetjønna cirka ti minutters gange fra Trollbua. Ordna meg en kokeplass ved en liten bekk som rant forbi teltet.

Nedre Laksetjønna. Mitt røde fjelltelt er godt synlig. Inngangen til den trange dal-passasjen Nørdre Glupen ses i bakgrunnen til venstre.

Fiske ved Øvre Laksetjønna (1368). Her fikk jeg fisk (ørret) på første kastet. Den var VELDIG liten! Opprinnelsen til navnet Laksetjønna kjenner jeg ikke, men kanskje er det en gang blitt satt ut lakseyngel i disse tjernene??

  
Storvatnet (bildet over) ligger cirka et kvarters gange fra teltplassen. Etter å ha fisket i Øvre Laksetjønna gikk jeg videre hit. Her var fisken bitevillig!

                   Ørret-fangst fra Storvatnet. Samtlige tatt på en Sølvkroken Spesial blank/ rød.

"Kjøleskap"! Jeg hadde ikke med meg smør til å steke fisken i. Ønsket heller å spise den når jeg kom hjem! Fisken ble derfor gravd ned i en snøfonn i nærheten av teltet og gravd opp igjen og tatt med i sekken ett døgn senere. Det ble et herlig fiskemåltid ved ankomst Averøy sent på kvelden tirsdag!

Tirsdag morgen våkner jeg til et like strålende vær som på mandag. Jeg inntar frokost og pakker sekken for toppstøt på STORHØE. Fra base camp har jeg et gunstig utgangspunkt. På gårsdagens tur til Storvatnet har jeg besiktiget forholdene oppover mot STORHØE, da jeg kun har elektronisk kart som dekker den planlagte ruta. Starter å gå litt før halv åtte.

Storhøe sett fra Storvatnet. Gikk via skaret (og partiet med snø) i bakgrunnen til venstre på bildet.

Går nordover fra teltplassen ved Laksetjønna, før jeg dreier østover på venstre side av en elvedal. Øverst i elvedalen (bildet over) er det fonn-satt snø. Den er fin å gå på!

                                            Toppen (markert med en staselig varde) i sikte!

STORHØE er temmelig vid oppe på toppen. På slike heller anonyme topper langt fra allfarvei forventer jeg ingen forseggjort varde. Men på STORHØE er det virkelig blitt lagt flid i vardebyggingen!

 Forseggjort varde med sylindrisk form. Dette byggverket står til en sekser på terningen!

                        Utsikt mot bebyggelse på Lesjaskog. Fjelltopper på Dovre i bakgrunnen.

                                      Utsikt til to andre topper på lista -retning Romsdalen.

                                                    Topper omkring sentrale Romsdalen.

                                                                     Utsikt vestover...

                                                               Utsikt mot sør-vest...

RETUREN: Returen gikk raskt fordi jeg i stor grad kunne rutsje nedover snøfonnene. Var nede ved teltet i 11-tida. Etter en porsjon med frysetørket middag og varm drikke (og omkring en halv time med hvile!) var jeg klar for neste topp -Benkehøe.

BENKEHØE: Benkehøe er et langstrakt fjellparti. Har på forhånd skaffet meg god oversikt over det aktuelle anmarsj-området. Krysser vassdraget omkring hundre meter ovenfor Trollkyrkjetjønna i et parti der elva har tatt mange løp. Går via en for-topp (1502) til Benkehøsnyta. Det er litt bratt på ryggen til Benkehøsnyta. Strekningen å gå langs ryggen til Benkehøe Sør er på omkring fem kilometer hver vei. Kommer etter hvert til Benkehøe Nord, 1943 m.o.h. Toppen er markert med en liten varde. Benkehøe Sør har samme oppgitt høyde, så jeg føler meg "forpliktet" til å gå den siste kilometeren dit via et lite skar (1900). Benkehøe Sør er uansett den mest interessante av toppene på fjellet på grunn av utsikten!            

Ved varden på nordtoppen (1943).  Benkehøe Sør er registrert med trigonometrisk måling på kartet...ei mer nøyaktig måling...uten at det gir svar på hvilket punkt på fjellet som er det høyeste!

                             På Søre Benkehøe. Utsikt til Karitinden, Høgstolen og Puttegga.

                                                    Utsikt i retning sentrale Romsdalen.

Utsikt i retning Tafjordfjella. Torsnose (1975), Svartegga (1937) og Nausthornet (1895).

                                 Sørenden av det store Tordsvatnet. Breheimen i bakgrunnen.

Utsikt mot den høyeste toppen i Reinheimen, Gråhøe (2014). Gråhøe ligger i tilknytning til et bre-område -med Storbreen som den største. Vannene i området ligger på mellom 14- og 1500 m.o.h. Flere ble observert helt eller delvis islagt.

SJUKEHUSET! Et merkverdig navn på en lokalitet! Den er avmerket på kartet Tafjordfjella. Sted: Ovenfor Nørdre Glupen, i sørsida på  Benkehøe. Har lest en forklaring i boka Tafjordfjella (forfatter John H. Fylling). Bakgrunnen for navnet skal være at det var observert at syke og skadede rein hadde en tendens til å søke seg hit. ...Så da måtte jeg jo se etter med min gode oversikt oppe fra  Benkehøe... men kunne ikke se rein "innlagt på Sjukehuset"!

Tilbakeblikk mot toppen som ble besøkt tidligere samme dag. Storvatnet bak til venstre.

                                       Utsikt mot Indre Glupvatnet og partiet Nørdre Glupen.

Høgtunga (1912) til høyre på bildet er en av 4-5 topper over 1900 m.o.h. hvor Pyttbua (bildet under) kan være et naturlig utgangspunkt.

Oversiktsbilde området ved Pyttbua. Pyttbua er et ideelt utgangspunkt for å gå på Møre og Romsdal sin høyeste topp, Puttegga. I en sammenheng der man samler på topper kan Høgstolen lett bli stående i rest. En fullstendig travers av Puttegga, Høgstolen og Karitinden kan gjennomføres, men gir i sin mest direkte variant litt luftig kliving opp eller ned sør-ryggen på Puttegga (er jeg blitt fortalt). Inntegnet på bildet over (omtrentlig) den ruta jeg benyttet på Høgstolen.

RETUREN: Var nede ved teltet ca. klokken 16.45. (Turen til Benkehøa tok omtrent fem timer). Dermed vurderte jeg etter å ha spist litt, at jeg like godt kunne rive leir og returnere til bilen. Nedgangen tok en time og et kvarter.

OPPSUMMERING TOPPER OVER 1900 METER I MØRE OG ROMSDAL. Opplysninger om egen gjennomføring.

1. 1999. Puttegga. Romsdal/ Tafjordfjella. Bil til Tunga. Fottur fra Pyttbua.
2. 1985. Storskrymten. Sunndalsfjella/ Dovre. Bil til Røymoen. Skiturer, til dels med bæring av ski i Grøvudalen.
3. 1982. Karitinden. Romsdal/ Tafjordfjella. Bil til Tunga. Fottur fra Pyttbua.
4. 1975. Store Torsnose. Tafjordfjella. Telting i Veltdalen ikke langt fra Veltdalshytta. Fottur.
5. 1961. Vesleskrymten. Dovre/ Sunndalsfjella. Skitur via Dindalshytta til Åmotdalshytta. Dagstur fra Åmotdalshytta.
6. 1960. Kleneggen. Romsdal (Nesset kommune). Anleggsvei til Sandgrovbotn. Skitur via Johanhytta og vår-skitur med utgangspunkt i Finnset i Eikesdalen.
7. 1953. Høgstolen, Store. Romsdal/ Tafjordfjella. Bomvei til Tunga. Telting i Søre Botnen. Fottur. Opp/ ned via Søre Skaret.
8. 1943. Benkehøe, Søndre. Reinheimen. Bomvei til Tunga. Telting ved Nedre Laksetjønna. Fottur. NB! To topper med identisk høyde (Søndre og Nordre).
9. 1937. Svartegga, Store. Tafjordfjella. Telting i Reindalen omkring 1 km fra Reindalsseter. Fottur.
10. 1926. Grønliskarstinden. Sunndalsfjella. Fottur fra Grøvudalshytta (Grønliskaret).
11. 1921. Storhøe. Reinheimen. Bomvei til Tunga. Telting ved Nedre Laksetjønna. Fottur.
12. 1915. Børa. Romsdal. Dagstur på ski. Anleggsvei fra Brue og til Johanhytta.
13. 1912. Høgtunga. Romsdal. Fottur fra Pyttbua.
14. 1901. Storkollen. Sunndalsfjella. Bil til Røymoen. Vår-skitur med opp- og nedgang på Hallen i Grøvudalen.

                          

               





                       

13.08.15. Kalknebba (1644) og Litlkalkinn (1389), Sunndal.

Hadde planlagt for noen dager siden at jeg torsdag skulle ta turen til Sunndalsøra for å kjøpe meg en ny dress! Det ble både ny dress og fjelltur i det fine været vi hadde i dag. Kalkinn (også benevnt Kalken, Kalkjin) er et stort fjellmassiv ved Sunndalsøra. Storkalkinn (1880) kan gås nede fra Sunndalen -en høydeforskjell på hele 1850 meter. Kalknebba (1644) er en selvstendig topp i samme fjellmassiv. Kalknebba har en fantastisk -og ikke minst luftig- utsikt oppe på toppen, men på kart er toppen navnløs og publikasjoner ellers er det lite av. Vel, vel... Kalknebba er iallfall en tur som kan anbefales, og det kan være naturlig å gå på Kalknebba i forbindelse med tur på Litlkalkinn (1389). Litlkalkinn byr på utsikt i fugleperspektiv over Sunndalsøra. Fjellet kan betraktes nede fra Sunndalsøra, og er derfor en del av Kalkinn-massivet som er mer kjent.

På toppen av Kalknebba. Sunndalsfjorden i bakgrunnen. Utsikt ut til kysten av Nordmøre.

Jeg brukte en del tid i dag på å finne fram til riktig startsted for turen. Jeg hadde det for såvidt ganske klart for meg. Hadde ved to tidligere anledninger benyttet stien som går fra Mele og opp i Hareimdalen. Problemet er at det ikke er tydelig skilting ved veien, og at det er flere private eiendommer kloss ved veien der stien starter. Etter et par runder att og fram langs bygdeveien uten å finne startstedet for stien, måtte jeg tilslutt finne fram en håndholdt GPS. Fant så riktig startsted og parkeringsplass på nedsiden av veien.

Inntegnet startsted (parkering). Bilde tatt fra stien mot Litlkalkinn. Det er en godt opparbeidet sti på høyre side av Hareima (når man går oppover). Når man kommer opp i Hareimdalen, kommer man til ruinen av det som var ei vakt-bu under andre verdenskrig. Her er det satt opp en bokkasse -det er en populær trimtur hit!

Nederst i lia må denne elva krysses. I dag bød det ikke på problemer å krysse elva tørrskodd.

Stien videre mot Litlkalkinn manglet tydelig skilting, men ved å rekapitulere forrige tur husket jeg etter hvert at stien starter i bakkant av ruinen.

På begynnelsen av stien. Den krysser et parti av ura før den fortsetter langs det vegeterte partiet lenger opp.

                              I et parti går stien i sidebratt terreng. Utsikten er upåklagelig!

                                             Den fascinerende Trolla-eggen sett fra stien.

     
                                                Oversiktsbilde i retning Vinnu-massivet.

Etter hvert kommer man til et terreng der steinura dominerer. Kalknebba oppe til venstre -Litlkalkinn til høyre.

I nord-vestlig retning på Kalkinn står denne formasjonen, en sekundær-topp som jeg antar er sjeldent besøkt.

                  Utsikt fra Kalknebba mot hovedtoppen og andre høye topper i samme område.

Ut mot kanten av Litldalen, med Langrabbpiken til høyre. (Den med den massive fjellveggen).

Luftig utsikt ut mot Litldalen! Hårstadnebba til høyre. Hårstadnebba er kjent for storveggklatring, og på 2000-tallet også base-hopping. Dessverre har det vært tragiske dødsulykker i veggen i forbindelse med base-hopping.

                                                Luftig utsikt ned mot Hårstad i Litldalen.

                  På sørenden av Kalknebba. Utsikt oppover Litldalen. Hårstadnebba midt i mot.

                                          Hårstadnebba -mørk og mektig i mot-lys fra sola.

Fortoppen 1569 på Kalkinn har en skarp profil opp fra Hårstad. Skarvdalen kalles partiet nedenunder Kalknebba.

                                          Utsikt mot fortoppen 1569 og ut Sunndalsfjorden.

I nordenden på Kalknebba oppdaget jeg denne kløfta med et stort hull tvers igjennom!

  
God panoramautsikt fra toppen i dag -så blant annet Snøhetta tydelig. Dessuten mener jeg at jeg så topper i Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen/ Tafjordfjella.

                                                           Fjellrekke i vestlig retning.

I det jeg er i ferd med å pakke sekken og returnere fra toppen, får jeg til min overraskelse se to damer komme i fint driv mot toppen. De tror i utgangspunktet at de er kommet opp på Hårstadnebba, men når jeg forteller at det er Kalknebba de er på -og vi konstaterer at denne toppen er enda høyere og med like spektakulær utsikt -er damene mer enn godt tilfreds. Jeg bistår med noen mobilkamerabilder, før jeg returnerer med kurs for Litlkalkinn.

                                               Utsikt fra Litlkalkinn ned mot Sunndalsøra.

                                            Sunndalsøra. Driva renner gjennom tettstedet.

                                                  Sunndalsøra i herlig fugleperspektiv!

Hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium. Merk oppe til høyre tunnelinnslaget for den ett år gamle og 8 kilometer lange tunnelen forbi Oppdølstranda.

                           Grøvelnebba og Hovsnebba er to prektige topper ved Sunndalsøra.

                             Langrabbpiken og Kalknebba sett gjennom mot-lys fra Litlkalkinn.

                                     Utsikt innover Sunndalen fra stien, fotografert på returen.

I det siste partiet ned til veien går man langs innmark. Her dyrkes poteter. Potetdyrking har de senere årene blitt en viktig geskjeft innen landbruket i Sunndalen.

PS! Brukte omkring sju timer på dagens tur. Jeg brukte nokså lang tid underveis til å fotografere.