Honnstadknyken (1071) på ski. 10.03.16.

                

                                             På vei mot toppen av Honnstadknyken (1071).

Ruta som jeg gikk opp (omtrentlig) inntegnet. Cirka en kilometer å gå fra bomvegen (utenfor kartet) og opp til Mausetsetra.

Honnstadknyken (1071) er det høyeste av fjellene som vender ut mot Surnadalen. "Knykjen", som fjellet gjerne kalles i Surnadal, er et populært tur-mål til fots i sommerhalvåret. Om vinteren er det færre som går på Honnstadknyken. Med ski på bena er det ideelt å gå fra øst (Vindøla) -over et langttrukket ryggparti som byr på jevn stigning.      

Parkering. Jeg har snudd bilen, det vil si at det skal parkeres før man kommer opp til den bratte skrenten som ses i bakgrunnen. Ruta starter like ved parkeringen. Hvis en er heldig, så er det scooterspor eller skiløype i retning Mausetsetra!

                                             I fint skogsterreng på vei mot Mausetsetra.

                                               I starten av ryggpartiet. Drømmeforhold!

 
                                 Jevn stigning. Gikk med feller under skiene hele veien opp.

                                       Den siste kilometeren mot toppen er ryggen kvassere.

Skrent på ryggen like før for-toppen 1014 meter over havet. Jeg gikk sidelengs ned en kort skråning på venstre side av ryggen.

                                                        De siste meterne til toppvarden.

                                                         Skrive seg inn i protokollen...

                                                    Flott utsikt oppover Surnadalen...

                     ...og mot nedre del av dalføret (Surnadal sentrum -Skei og Surnadalsøra).

                                                        Utsikt til kystfjella på Nordmøre.

Oversiktsbilder:

                                                         Utsikt i retning Kvanne... 

Ved varden. Nordmarka i bakgrunnen. Jeg fikk etter hvert selskap på toppen -en surnadaling som kom opp fra motsatt side av fjellet (fra Skeisnebba).

                              Utsikt mot Øvre Surnadal og Rindalen fotografert på returen.




 





            

Telting i Helgetunmarka, til topps på Trollhøtta (1251), Trollheimen.

Nedrenn fra Trollhøtta. Rindhatten (1335) ses rett i mot. Trollhetta, 1616 (Trollhøtta på nyere kart) bak til høyre.

Jeg har vært på mange turer i området ved Litlrindvatnet. Det hadde likevel aldri blitt noen tur på Trollhøtta (1251) -også kalt Bolme-Trollhøtta. Fjellet er overkommelig som dagstur fra parkeringsplassen i Helgetunmarka. Siden det er veldig fine skogsmiljø i området Helgetunmarka, fikk jeg lyst til å kombinere turen på Trollhøtta med ei teltovernatting.

Først vel seks kilometer i oppkjørt løype (oransje strek). Så toppstøt (rød strek). Telting ved bredden av Rinda (like ved der jeg kryssa elva).

Søndag kjører jeg på fylkesvegen opp Romundstadbygda. I øvre del av bygda er det satt opp varselskilt om feltskyting. Litt lenger fram er det parkert en rekke biler i veibanen. Det er satt opp blinker et stykke fra veien. Flere skyttere ligger på brøyteskavlen med ryggen til veien. -Tilsvarende opplegg også et par andre steder på veien oppover. Et litt snodig lokalt "fenomen"... Ved avkjøringen til Helgetunmarka (informasjonstavle for Trollheimen ved hovedveien), er forholdene innbydende. Sol, blå himmel og rikelig med pudder-snø! Betaling for å benytte veien og for parkeringen skjer på betalingsautomat når man kommer til parkeringsplassen. Jeg betaler 90 kroner for to døgn. Det er kjørt opp skiløype de cirka åtte kilometerne inn til Helgetunsetra. Med over tjue kilo tung sekk og breie fjell-ski, må jeg bare akseptere å bli forbigått av en rekke skiløpere -noen riktignok med god drahjelp fra ivrige hunder! Etter vel seks kilometer går skiløypa nærme Rinda i et parti. Jeg registrerer at elva her er blitt krysset, og at det er skispor i "riktig" retning.

Etter å ha krysset elva, tar jeg av sekken. Planen er toppstøt på Trollhøtta (1251), retur samme vei og så sette opp telt i området der jeg kryssa elva -det vil si Rinda.

                                              Skispor. Trollhøtta (1251) i bakgrunnen.

Skispor i retning Litlrindvatnet. Rindhatten i bakgrunnen. Jeg benytter skisporet til jeg er like vest for det markerte ryggpartiet på Trollhøtta.

Jeg ser ingen skispor i retning Trollhøtta. Men på denne delen av fjellet er valgmulighetene mange. Stort sett er det heller ikke så bratt.

                         Ved toppvarden. Måtte banke løs litt is før jeg fikk åpna bokkassa!

Flott rundskue fra toppen -spesielt fin utsikt nordover og østover!

           Flott utsikt utover mot kystfjella på nordre Nordmøre. Rennslivatnet nede til venstre.

Utsikt videre nordover. Utsikt mot Rindalen. I bakgrunnen til høyre er Ruten (1039) fremtredende.

           Vidt rundskue fra toppen. Blant annet kunne jeg se en del av Trondheimsfjorden!

                                               
                                                 Del av Trondheimsfjorden i bakgrunnen. 

                                            I retning Meldal dominerer Resfjellet (1161).

                                               Snota (1669) ses litt til høyre for midten.

                                   Trollhøtta med sine tre topper ses i bakgrunnen til venstre.

                                  Ura (1178) midt i bildet er et annet fint ski-fjell i området.

Retur:

                                        Kompakt snø i øverste delen. Pudderføre lenger ned!

         
                                  Nede igjen i "trollskogen". Trollhøtta ses i bakgrunnen.

Telting:

Teltet blir satt opp på elvebredden på østsida av elva. Det er lett tilgang på vann i det åpne partiet av elva like ved. Minuset med ei slik plassering er (mer) kondens i teltet...

                Teltet plassert ved bredden av Rinda, cirka femti meter fra den oppkjørte løypa.

Riving av telt mandag formiddag. Kokeutstyr (vannkokingen foregikk utenfor teltåpningen).

Vannkoking: Termometeret viser omkring tolv minusgrader lørdag kveld. -Har aldri før fyrt med mix-gass i så lav temperatur. Jeg var spent på om gassbrenneren (Optimus Vega) og ubrukt gassboks av merket Providus ville fungere ved så lav temperatur. Vega-brenneren er CE-godkjent for bruk med gassboksen opp ned, det vil si brenning av gassen i væskeform. Ved første forsøk fikk jeg ikke gnist i lighteren. Måtte varmes litt først! Jeg hadde sluppet ut litt mer gass en planlagt, så når jeg fikk lighteren til å virke tente det med et realt "puff". Det var bra det hele foregikk utenfor (og ikke i) teltet! Koketiden på vannkokingen overrasket positivt. 1,5 liter på under ti minutter! Kjele med varmeskjold. Konklusjonen er at det går fint an å fyre med gass ved så lave temperaturer med dette utstyret, men at tenningen må utføres med forsiktighet.

                                        Sola bryter gjennom skydekket mandag formiddag.

Flotte skispor i en brei trase. Her er det under en kilometer igjen til parkeringsplassen.

 

     

Skjerdingfjellet (1500+) via Bjøråskaret. 19.02.16.

          

                    Utsikt fra toppen av Skjerdingfjellet (Skjerdingen) mot nordtoppen (1465).

Gikk tur/ retur Bjøråskaret på ski. Gikk fra Bjøråskaret til fots til høyeste toppen på Skjerdingfjellet/ Skjerdingen (1500+).

Fredag 19.02.16: Flott vintervær! I utgangspunktet har jeg planlagt en skitur på Grinaren (1520) ved Todalen i Surnadal/ Trollheimen. Nabotoppen Skjerdingfjellet (Skjerdingen) er "plan b". Fra lia ovenfor Taløysetra er det utsikt mot Grinaren. Jeg ser at det er store avblåste partier (ur) som stikker opp i flanken opp mot toppen. Det blir derfor til at jeg går mot Bjøråskaret. Jeg er så langt blitt "bortskjemt" med snøscooterspor og skispor oppover fra Innerdalsmerket. Det er 10-15 centimeter med pudder-snø langs løypa. Herlig!

Innerdalsmerket: Informasjonstavle og skilting ved bilveien innover til Kårvatn. Bildet er tatt på desember 2015.

Innerdalsmerket er et lokalt navn for det høyeste punktet på bilveien inn til Kårvatn i Todalen. Her starter en merket sti mot Innerdalen. Ruta går via Bjøråskaret (1178). Bjøråskaret er et utsiktspunkt med et sjeldent flott panorama i retning Innerdalen.  

Når lia ovenfor Taløysetra er unnagjort vider terrenget seg ut. Vestover ses dette fjellpartiet.

Ruta til Bjøråskaret går inn mellom de to fjellpartiene på bildet -Skjerdingfjellet til venstre og Snøfjellet (1579) til høyre.

Skjerdingfjellet (Skjerdingen) med sin fascinerende sagtakkete egg. Den høyeste toppen ses i bakgrunnen til høyre. Snøscooteren har snudd her ved begynnelsen av Midtryggen. Føret er relativt hardt -et tynt lag med skare.

I indre del av botnen passeres denne store steinen. Her kan det være naturlig med en rast før man gir seg i kast med den siste kneika opp i Bjøråskaret. -Har tatt hetta på. Det blåser en kjølig vind ned gjennom skaret.

                                                  Den mektige nordsiden på Snøfjellet...

I Bjøråskaret. Skjerdingfjellet (Skjerdingen) bak. Ryggen som jeg fulgte (til høyre på bildet) er brattere enn dette bildet gir inntrykk av. Skiltet på bildet markerer grense til Innerdalen landskapsvernområde.

Toppstøt: Jeg har vært på Skjerdingfjellet (Skjerdingen) to ganger tidligere. Jeg vet at oppgangen i utgangspunktet er uproblematisk. Registrerer fra skaret at mye av ura stikker opp.
Bc-skistøvlene er dårlig egnet til å sparke trinn med. Monterer derfor på stegjern for godt feste. Det viser seg at jeg i stor grad kan klyve i ur og at det stort sett er pudder-snø oppover ryggen. Det er tre hundre høydemeter stigning opp fra skaret. -Må snu meg flere ganger for å beundre utsikten! Etter cirka 35 minutter (fra skaret) er jeg oppe på den nokså flate toppen. To mindre varder markerer hhv. høyeste punkt og endepunktet mot vest. Toppen er av en eller annen grunn ikke oppgitt med høyde. Men koten for 1500 meter høyde kan leses av i topp-partiet. Ut fra hvordan koten er plassert (og toppen ser ut) kan jeg tenke meg at det høyeste punktet har en faktisk høyde på omkring 1510 meter (som oppgitt på nettsiden Toppomania). Ser at høyden 1522 meter er oppgitt på Ut.no, men det har jeg liten tro på at stemmer. Instrumenter som måler høyde basert på barometrisk trykk er upålitelige så fremt man ikke har kalibrert dem ordentlig.

Flott utsikt vestover fra toppen! Utsikt mot eggen videre mot nordtoppen. Todalen og Todalsfjorden. De to toppene på Sula markerer seg.
Travers: Jeg har ikke gått traversen av Skjerdingfjellet (Skjerdingen) selv. Beskrivelser av turer der traversen gås, ligger ute på nettet. Jeg forstår det slik at traversen ikke er teknisk vanskelig, men at det kan være aktuelt å sikre på ett eller flere utsatte punkter. Forholdene og retningen traversen gås vil ha betydning...

Utsikt ned i Storbotnen og mot Grinaren. Det var på disse toppene jeg skulle gå etter opprinnelig plan. Bildet bekrefter vel at det var i underkant med snø for skigåing innover botnen...

    
                              Varden på høyeste punktet til høyre. Langvatnet midt i bildet.

                                                            Utsikt mot Snøfjellet...

                                    Litl-Grinaren i høyre bildekant. Utsikt mot Trollheimen.

                                      Utsikt mot Innerdalen og sørover mot Vinnu-massivet.

Snøfjellet og Bjøråskaret. Snøfjellet kan bestiges via ryggen opp fra Bjøråskaret. Hammeren oppunder toppen omgås i venstre kant. Oppgangen er markert med noen varder.

                                           Utsikt ned mot Innerdalen. Bjøråskaret til høyre.

                            Utsikt oppe fra ryggen mot de spektakulære fjella ved Innerdalen.

Flott avslutning på turen: Fra Bjøråskaret er føret til å begynne med noe vekslende. Stedvis skare med gjennomslag resulterer i et par "tryninger"! På siste halvdel er det nydelig pudder-snø å renne i. Jeg er nede ved bilen litt før klokken 17. Månen (se bildet under) er kommet opp.

                                         Måne på den blå himmelen over Neådalssnota!