Utsikt fra Austre Kalvehøgde (2178), ryggen videre mot Vestre Kalvehøgde (2208). I bakgrunnen ses Torfinnstindene.
Kartutsnitt over område med topper over 2000 meter. Oppgangen er markert med rødt. Nedkjøringen med blått. Vi gikk først på Rasletinden (2105), returnerte så til bandet mellom Rasletinden og toppen benevnt som Kalvehøgde Ø2 (2088). Herfra fortsatte vi videre vestover til Mugna, Austre, Midtre og til slutt Vestre Kalvehøgde (2208).
2ooo-meter-topper på ski fra Valdresflya.
Veien over Valdresflya er et godt utgangspunkt for skiturer om våren. Broren min hadde sett seg ut noen topper over 2000 meter i dette området. Toppene er greit tilgjengelige i løpet av en dagstur på ski fra hovedveien sent i skisesongen. Broren min hadde satt opp en detaljert plan, og siden vi begge hadde en fri-periode ventet vi på "den riktige" værmeldingen for Jotunheimen. Selv hadde jeg i påvente av dette begitt meg inn på en ganske intensiv "husmor-trim" hjemme i Halsa! Jeg hadde registrert meg i Stikk Ut!, og deretter gjennomført 23 Stikk Ut!-turer i Halsa i løpet av fire dager. Jeg hadde ikke prioritert mat og drikke tilstrekkelig, og hadde i utgangspunktet oversett SMS-er fra broren min om mulig avreise på mandag 30.05. Det ble derfor hastepakking på mandag formiddag når jeg ble klar over de positive værutsiktene for 31.05. Med en viktig lovnad om et varmt måltid ved ankomst, kjørte jeg så til Kristiansund der broren min bor.
Etter hvert tar vi løs og kjører mot Oppdal, hvor vi fortsetter sørover på E6. Vi gjør et stopp på Dombås. Vi kjøper oss middag før vi fortsetter mot Otta. På Otta tar vi av fra E6. Når vi omsider kommer til Valdresflya ligger tåka tett langs veien. Broren min har tatt med teltplugger for telting på snø, så når vi finner en brøytet utkjøring i begynnelsen av bakken ned mot Bygdin bestemmer vi oss for å sette opp teltet her.
Varmen tærer på snøen langs veien. Vi velger å sette opp teltet på et punkt med forholdsvis rikelig med snø (ca. 40 cm). K.E. avslutter her oppsettet med å spa på snø langs kantene på teltet.
Frokost 31.05. Siden stedet vi telter på er en rasteplass, er vi så heldige å ha både bord og "benker".
K.E. er startklar. Etter litt studering av kartet, bestemmer vi oss for å gå med utgangspunkt i parkeringen ved teltplassen. Det er bare å krysse veien! I utgangspunktet hadde broren min planlagt å starte turen omkring to kilometer lenger opp, omtrent ved toppen av Valdresflya.
K.E. på vei innover. Raslet ses rett imot. Vi har sett oss ut en oppgang vest for Raslet (opp langs Øystre Repefonnbekken).
På ryggen øst for elvedalen. I et kort parti tar vi av oss og bærer skiene.
Det er en dag med intens solvarme. Men i et øyeblikk i det noe tåkedis farer forbi, får vi oss litt avkjøling.
På vei mot dagens første 2000-meter-topp, Rasletinden (2105).
K.E. setter fra seg skiene like under toppen på Rasletinden. Utsikt mot topper NV for Leirungsdalen, samt Besshøe som ligger like nord for Gjende.
Stor steinblokk på toppen av Rasletinden. Utsikt mot Mugna, Austre og Vestre Kalvehøgde.
I nordlig retning utsikt mot Norges nest høyeste fjell, Glittertinden!
Merking med varder går over toppen. "2010" (Austre Rasletind) skulle besøkes ut fra opprinnelig plan, men ble stående i rest. Austre Rasletind er også en kommunetopp.
Kort stopp på Kalvehøgde Ø2, før turen fortsatte mot Mugna, 2159 (oppe til høyre). Austre Kalvehøgde (2178) i bakgrunnen til venstre.
Turens kanskje flotteste utsikt fikk vi fra Mugna! Utsikt mot Leirungsdalen og topper ved Svartdalen i bakgrunnen til venstre.
K.E. på vei videre fra Mugna mot neste topp, Austre Kalvehøgde (feil navnet som Midtre på bildet over).
I retning Bygdin er Torfinnstindene et mektig skue. Midtre Torfinnstind er den mest krevende i rekken (nedfiring/ lett klatring via øst-toppen).
K.E. på toppen av Vestre Kalvehøgde (2208). Legg merke til den overhengende skavlen.
K.E. slapper av på toppen av Vestre Kalvehøgde, den høyeste toppen på turen.
Utsikt mot siste partiet av fjellrekken og tinderekke på sørsiden av Svartdalen.
Store Knutsholstinden (2341) er en av Jotunheimens mektigste topper. Førstebestigerne (1875) besteg toppen fra sør. Via enkleste rute (direkte opp fra Svartdalen) regnes ikke Store Knutsholstinden som en spesielt vanskelig topp å bestige.
Returen-føre:
Føret på hele turen var typisk "slush". De smøre-frie skiene vi brukte hadde godt feste i bakkene. Feller var ikke nødvendig å bruke på turen. Vi hadde sammenhengende og fin nedkjøring fra Kalvehøgda Ø2 og ned langs elvedalen (Øystre Repefonnbekken). Turens lengde var totalt på 30 km og vi brukte omkring åtte timer inkludert pauser.
K.E. samler sammen utstyr i forbindelse med rivning av leir på formiddagen 1. juni.
Flott vær ved avreise 1. juni!
