tirsdag 4. juli 2017

StikkUt!-postene i Halsa (12) på en dag. 02.07.17.

2. juli gjennomførte jeg alle tolv turene i trimkasseopplegget StikkUt! i min hjemkommune Halsa. Dette brukte jeg 13 timer og 39 minutter på. Totalt ble cirka 67 kilometer tilbakelagt til fots. Og anslagsvis 3000 høydemeter tilsammen.  



Jeg hadde på forhånd forberedt litt foto-dokumentasjon med tanke på dette innlegget i blogger.  


                                               Diverse drikke og litt "nød-proviant"...

2 juli: Står opp klokken seks. Titter ut vinduet. Det er overskyet. I løpet av natta har det regnet en del. I følge Yr.no sin prognose skal det holde seg oppholds fram til klokken 21. Det er også mulighet for litt sol. -Viktig med skikkelig frokost før start! Spiser en stor porsjon med havregrøt. Har planlagt i hvilken rekkefølge postene skal tas. Klokken 07.36 er jeg i gang.

1. Svartberget. (3,6 km). Kroppen responderer greit fra start. Er ved trimkassen på toppen av Svartberget (342 meter over havet) etter 17 minutter.


                                        Skogsdrift. Det har blitt MER utsikt på turen opp...    


                                 Like oppunder toppen av Svartberget står denne gapahuken.

Jeg er nede igjen etter 32 minutter. Turen går så videre i bil mot Halsanaustan, hvor jeg tar av på avkjørsel mot Vullum og kjører videre til Innreiten.

2. Saksa og (3.) runde om Kvalnesvika: (ca. 12 km) Saksa (902) er det nest høyeste fjellet i Halsa. Hva som er riktig navn på fjellet er det ulike meninger om. Saksa og Blåfjellet (begge godkjent av Kartverket 1968) brukes litt om en annen. Kvalnesvika er et fraflyttet gårdsbruk ved Halsafjorden. Det går vei helt fram, men veien har ikke vanlig bilvei-standard.

Jeg er framme på Innreiten klokken 08.20. Parkering på venstre side av veien (oppe i bakken). Jeg velger å parkere ved innkjørselen. Et stykke oppe i veien starter en skogsvei (rød og blå merking). Over 800 høydemeter og flere bratte partier skal forseres. Lett jogging i lette partier og rask gange der det er brattere, er oppskriften.


                Fin utsikt i retning Halsa etter at den første bratte oppstigningen er gjort unna.


Fra toppen er det flott utsikt til Halsafjorden, hvor tre ferger frekventerer strekningen Halsa-Kanestraum. Utsikt til Straumsneset og Kristiansund.

Er oppe på toppen etter 62 minutter. Husker at jeg brukte 61 minutter opp da alle postene ble tatt på en dag i fjor... Etter en kort drikkepause på toppen er det tid for å returnere.


                Veikryss ( fotografert på tur opp). Veien ned til Kvalnesvika tar av til høyre.


Nede ved innmarka på Kvalnesvika. Trimkassen for StikkUt! ses i bildet litt lenger ned. 2. juli måtte jeg trø i langt og vått gress omkring disse stolpene.

Kvalnesvika (rundturen) er i kategorien "blå" i StikkUt! (turer for de med litt tur-erfaring).

Turen gjennom lia tar sin tid, men omsider er jeg framme ved bebyggelsen på Innreiten. Et kort stykke går jeg på bilvei før jeg er tilbake ved bilen. Turen har tatt 2 timer og nitten minutter.

4. Betnasetra. Betnasetra er en av de fire nye turene på StikkUt!-programmet i Halsa i år. Turen som er 5,8 km lang starter i Betnavågen (avkjøring ved brua). Greit å parkere her. Det må sies først som sist at på denne turen må en være forberedt på bløte forhold. Hvis man vil unngå å bli våt på bena må man sannsynligvis velge en litt høyere, vanntett, sko-type eller gummistøvler. Turen starter ved at man krysser et stykke innmark før en fortsetter oppover på en gressbevokst skogsvei. Siste kilometeren opp til Betnasetra er det myrlendt terreng.


Framme på Betnasetra. Kassen med protokoll for StikkUt! er opphengt på hytteveggen.


                                              Fra setervollen er det fin utsikt mot Tussan!

Jeg starter med lett løping på skogsveien som har relativt lite stigning den første kilometeren. Siste halvdelen opp til setra finner jeg det lurest å økonomisere med kreftene og velger derfor å gå. På returen går det greit å løpe. Har loggført at turen tok 52 minutter.

5. Bettenneset. (ca. 3,3 km). Det er populært å gå tur på Bettenneset! Det vanlige er å starte (parkere) ved vedlageret som står et lite stykke inne i veien som går til Bettenneset hyttefelt, og så gå runden på 2,2 km herfra. Trimkassen befinner seg i enden av et skogholt cirka halvveis på turen. Turen er i StikkUt!-sammenheng lagt opp til å starte fra Øran stadion (skiltet avkjøring hit ved E39). Jeg pleier for egen del å starte nede i Betnavågen, eller jeg alternativt løper flere runder med start fra vedlageret.


Rundturen går i partier gjennom granskog. Her er det lagt på grus i partier. Inne i skogen er det mangt å se... Denne figuren må være inspirert av eventyret der Espen Askeladd treffer ei trollkjerring som har satt fast nasen sin i en stubbe!


Her er det mange maur som krysser skogsveien. Maurene har til og med fått seg oppmerket og skiltet fotgjengerovergang!!

Etter fire turer -for det meste i terrenget- føles det greit å få fastere underlag under bena. Femte etappe går derfor relativt fort og greit unna; 20 minutter i følge loggen.

6. Gjengstøknoken. (4,2 km). Gjengstøknoken (398) er et fint utsiktspunkt. 



                        På Gjengstøknoken er det blant annet fin utsikt mot Skålvikfjorden.

Turen går hovedsaklig på skogsvei. Et par mindre bekker må krysses. I perioder kan det være utfordrende å holde seg tørr på bena, og det kan være partier der det er sleipt. Turen på Gjengstøknoken har nokså jevn og fin høydefordeling, og jeg synes det er fint å løpe hele veien -bortsett fra i ei kort bratt kneik like før en er oppe.

Med Gjengstøknoken unnagjort (40 minutter tur retur) ser jeg virkelig fram til påfyll med mat! Det er en kort kjøretur til Vågland hvor jeg bor. Vel hjemme nytter jeg sjansen til å bytte klær og sko. Og etter tre minutter er et lite varmmåltid klart i mikrobølgeovnen. Etter ei kort stund med avslapping er jeg klar for neste etappe. Den starter i oppkjørselen der jeg bor på Vågland. Det dreier seg om Liabørunden. 

7. Liabørunden. Den Liabørunden som jeg gjennomfører i forbindelse med StikkUt! er 3,4 km lang! Det er i praksis den samme som er beskrevet på nettet, og som er skiltet fra Liabøkrysset. En annen Liabørunde som jeg stadig hører om, er en cirka halvparten så lang variant. Det er denne kort-versjonen både lokale og tilreisende (som går en hel runde) foretrekker.



Dette partiet er veldig fint å gå/ løpe, men jeg har enda til gode å treffe andre som registrerer seg på StikkUt! her.  




   Flott utsikt mot Skålvikfjorden. Dette er på sløyfa som gjerne sløyfes!  




På Liabørunden kan du om sommeren oppleve å se husdyr som går ute på beite. 

Liabørunden er unnagjort på 21 minutter. Neste post krever forflytning i bil et stykke. Post 8, Hestnesdalen, hadde jeg faktisk ikke vært på før dette ble aktualisert i årets StikkUt!-sesong. Hestnes ligger i Valsøyfjord. Det er beskrevet at turen kan starte ved E39. Mulighet for parkering i nærheten av krysset E39/ avkjørselen til Enge. Etter en synfaring av veien oppover dalen (bompenger her) hadde jeg kommet fram til at det var akseptabelt å kjøre til en skiltet parkeringsplass for StikkUt! cirka en kilometer ovenfor bommen.

8. Hestnesdalen. (ca. 6 km)



                                          Skiltet parkering ved veien i Hestnesdalen. 

Fra parkeringen (bildet over) er det anslagsvis 3 km å gå/ løpe på vei til posten, som befinner seg på Hestnessetra. Hestnessetra ligger idyllisk til ved Englivatnet. 



                                                       Idyllisk ved Englivatnet!

Veien i Hestnesdalen er ikke bratt, og det skal normalt lett kunne løpes opp. Som åttende etappe på runden er farten ikke stor. 37 minutter opp og ned i følge loggen. Neste post befinner seg også ved Englivatnet. Også her er det snakk om en bom-vei.   

9. Englivatnet om Grytdalen. (ca. 5,5 km). Kjører til Enge. Det er skiltet parkering like etter at avkjøringen til Grytdalsveien er passert. Jeg har noen ganger brukt å parkere ved hovedveien og andre ganger kjørt til bommen og parkert der. Veien opp Grytdalen er noe bratt i nedre delen, mens den indre delen har relativt slak stigning.



Veien deler seg etter cirka en kilometer. Det er muligheter for en rundtur ved å krysse demningen på Englivatnet. 



     Ved Englivatnet. Kassen befinner seg på veggen på den nærmeste røde bygningen.

Turen opp til Englivatnet og ned igjen til bommen tok 35 minutter.

Kjører til Valsøybotn. Her er det et veisystem -Botnavatnet/ Reinslivatnet- som er naturlig å benytte i forbindelse med tur nr. 10 på lista, Svarthammeren fra Reinslia.  Et stykke oppe i veien er det en større parkeringsplass. Kjører inn på veien som går langs Reinslivatnet og fortsetter til jeg er framme ved en skiltet parkering.            


10. Svarthammeren fra Reinslia. (7 km). Turen starter på skogsvei. Etter hvert gjør denne en sving i retning Reinslinebba. Oppunder Reinslinebba fortsetter turen på sti. Det er tildels bratt og noe kronglete i noen partier. Man kan bli forledet til å tro at posten ligger oppe på Reinslinebba (hvis man ikke har studert kartet). Men først når man vel er kommet over kanten på Reinslinebba kan man se bort til Svarthammeren (635). 



            På vei mot Reinslinebba. Reinslivatnet og Valsøybotn i bakgrunnen.



                 På Svarthammeren kan man se rett ned på Svarthammervatnet. 

Jeg har loggført at jeg på denne 7 km lange turen brukte 1 time og 31 minutter. Ellers registrerer jeg på denne etappen at jeg for alvor begynner å bli sliten. Det starter å regne litt på turen ned, og jeg må med mine slitne ben ta det ekstra rolig og forsiktig -spesielt i det noe ulendte terrenget ned fra Reinslinebba.

11. Møkkelfjellet. (8,6 km)Møkkelfjellet (630) fra Fjærlia er en flott tur! Turen kan deles i to etapper. Første etappe går på vei. Veien går opp til Fjærlivatnet (420). Stien til Møkkelfjellet starter like før man er framme ved vannet. Stien går i sørlig retning. Stien har relativt slak stigning til man kommer til en markert elvedal. Her er det merket en oppgang på venstre side av kløfta. Dette partiet er nokså bratt. Det siste partiet opp til varden er mindre bratt. Utsikten fra toppen er strålende! Fra en avsats like nedenfor varden kan man nyte utsikt i fuglperspektiv ned mot Valsøyfjorden. 


      
                                Møkkelfjellet byr på spesielt flott utsikt utover fjordene!





                                               Fjærlivatnet sett fra stien til Møkkelfjellet. 



                                          Veien opp fra Fjærlia. Møkkelfjellet i bakgrunnen.


Ved starten i Fjærlia (skiltet ved hovedveien) er kroppen støl og sliten. Jeg unngår å se opp på Møkkelfjellet, som fremstår som en koloss sett herfra. Noe særlig til løping opp er ikke aktuelt. Jeg er oppe på toppen etter 55 minutter og nede ved bilen igjen etter en og en halv time. Da gjenstår kun en etappe...

12. Rodalen-Engdalen, gammelveien. (7,4 km). Turen starter ved en nedlagt revefarm i Rodalen. Veien, som går et godt stykke ovenfor E39, er relativt flat. Trimkassen er plassert nærme Engdalen, men et stykke fra bebyggelsen der. 



                             Trimkasse for StikkUt! Veien heller nedover i retning Engdalen. 



                             Parti av veien om lag halvveis på strekningen Rodal-Engdalen.

Siste etappe går lettere enn forventet! Bruker 47 minutter tur/ retur. Klokken er 21.15 når jeg endelig er "i mål".  

PS! Når det gjelder oppgitte lengder på turene, så har jeg ikke gjort egne målinger. Tallene er basert på det som er oppgitt på StikkUt! sine sider på nettet.

     



  . 





     

   

         




      


           

    

               









                   





                        



         

       


mandag 12. juni 2017

Smisetnebba (1175), Flånebba (1147) og Hufatet (842). 08.06.17.


                      På vei mot Smisetnebba (1175). I høyre bildekant ses Flånebba (1147).



Omtrentlig veivalg på rundturen Smisetnebba-Flånebba-Hufatet, gjengitt på kartet.

Torsdag 08.06.17 gjennomførte jeg en rundtur over toppene Smisetnebba, Flånebba og Hufatet. Jeg hadde veien langs Hafstadvatnet som utgangspunkt. Det vil si at jeg gikk fra Tingvollsiden. Fjellpartiet ligger mellom Ålvundeidet i Sunndal og Sunndalsfjorden, og det er flere alternative startpunkter. Fjellpartiet er et mye brukt turområde med flere tydelige stier, varder og annen form for merking langs traseen. En stor del av turen er over tregrensen og disse partiene byr på flott utsikt. Toppene Smisetnebba, Flånebba og Hufatet, inngår i trimkasse-opplegget Stikk Ut! i 2017.



Bilde tatt ved demningen på Hafstadvatnet. Smisetnebba (og ryggpartiene omkring Smisetnebba) i bakgrunnen.

Ankommer Hafstadvatnet med bil via RV70 Tingvoll-Meisingset, med avkjøring ved Statoilstasjonen på Meisingset. Starter fra veikryss; går inn på privat vei mot Vasslia. Etter omkring en kilometer er det skiltet turløype til Kvilhaugen. Går inn på stien opp til -og forbi- Kvilhaugen på nordsiden -og kommer etter hvert opp på snaufjellet på Nonshaugen. Flott utsikt ned til Hafstadvatnet på vei opp!  


                                                          Utsikt mot Hafstadvatnet.


                                                      Hufatet i bakgrunnen til høyre.


                        Nonshaugen byr på utsikt mot kystfjella på Nordmøre og havet utenfor.

Ryggen mellom Ytre Nonsfjellet og Smisetnebba fortsetter over flere mindre for-topper. Det er en grei rygg å gå på. En del steinur, men stort sett av det slaget som er lett å gå i. Et kort nokså bratt parti opp mot Indre Nonshaugen.    


                    Utsikt fra Nonshaugen mot Ålvundfjorden og Stangvik-/ Todalsfjorden.


                                    Seljebøvatnet (trimpost Stikk Ut!) ses cirka midt i bildet.


                                                        Smisetnebba, toppvarden.

Oversiktsbilder tatt på Smisetnebba:




                                       Rød merking -en direkte-variant opp fra Ålvundeidet.


Utsikt mot nordvest. Ryggpartiet Dauen til venstre. Fremdeles en god del snø i østsiden...


                             Utsikt fra Smisetnebba mot Flånebba (og ryggpartiet imellom). 


Flånebba:

Ryggen mellom Smisetnebba og Flånebba byr ikke på spesielle utfordringer. Ryggen er ikke så smal at det blir særlig luftig, og det er heller ikke særlig bratt. Flånebba er nokså bratt i topp-partiet fra denne kanten, men det er flere alternative oppganger som er greie. Det er bare å se seg litt for. 



Ved toppvarden på Flånebba. Smisetnebba i bakgrunnen. Jeg opplevde sterk vind på toppen. Et kraftig vindkast tok med seg plansjen med koden til Stikk Ut! Heldigvis stakk den ikke så langt av sted! 


Utsikt mot Øksendalsøra på motsatt side av fjorden. Fra denne kanten av fjellet er det en oppgang fra Flå ved Sunndalsfjorden.


                      Utsikt over til Smisetnebba. Dalbunnen av Viddalen befinner seg imellom.  



                                  Retur fra Flånebba. Sunndalsøra ses i bakgrunnen til høyre.


Bilde tatt på Steinhola på vei mot Hufatet. Legg merke til den vesle hytta i skråningen ovenfor Firkanttjørna.


Flott utsikt til prektige topper på motsatt side av Sunndalsfjorden -sett i retning Almskåra.


                                                              På toppen av Hufatet!


                              Oversiktsbilde fra Hufatet. Dyrket mark og veier i Jordalsgrenda.


               Havdalssetra passeres når man går stien til utgangspunktet ved Hafstadvatnet.
  

              

mandag 1. mai 2017

Skitur til Svarthøtta/ Salåthøa (1548) og Blåhøa (1671), Trollheimen. 29.-30.04.17.

           

Fra Minnilldalsglupen. Her hadde jeg telt stående fra 29.04.-30.04. Dette var et godt utgangspunkt for toppstøt på Svarthøtta første dag og Blåhøa andre dag!



Kart fra Ut.no. Veivalg omtrentlig gjengitt. Alternativ oppgang på Blåhøa markert med blå strek.


Nerskogen kirke -mitt utgangspunkt for turen. Det er også flere private veier i forbindelse med hyttefelt i dette området.          


Skispor i Minnilldalen. Svarthøtta ses til høyre i bildet. I bakgrunnen til venstre skimtes Blåhøa. Minnilldalsglupen befinner seg i retning Blåhøa. 

Litt om veivalg. 

Det er flere aktuelle utgangspunkt for å gå på Svarthøtta og Blåhøa. Går en fra området i nærheten av Nerskogen kirke, kan man benytte en skiløype som går i retning Svartdalssætrin. Denne skiløypa kan følges til man har passert en elvedal (Skrika). Herfra er det tilfeldig om man kan dra nytte av andres spor. I dette litt uoversiktlige partiet bør man passe på så en dreier vestover i retning Minnilldalsglupen! Jeg valgte i fortsettelsen å gå over et mindre høydedrag. Der kunne jeg alternativt gått rundt. På vei inn i Minnilldalsglupen er det naturlig å gå på høyre side av dalen. Jeg valgte å sette opp teltet noen hundre meter innenfor krysningspunktet for turistlinja (Jøldalshytta-Gjevillvasshytta).

Svarthøtta! 

Fantastisk flott dag med sol fra skyfri himmel! Føret er også helt ok. Fra teltplassen observerer jeg trafikk i retning Svarthøtta. Men TABBE NR. 1 på turen er allerede avdekket. Posen med primus og kokekar ligger ikke i sekken. Varm drikke på termos og oppvarmet middag kan jeg altså bare drømme om på denne turen! Men jeg er avhengig av å finne VANN. Cirka en og en halv kilometer nedenfor teltplassen finner jeg en råk i Minilla (bildet under). Iskaldt vann fylles i termos og drikkeflaske...


                                                          Vann hentes i denne råka!


På vei mot Svarthøtta. Går i retning ryggen/ flanken til venstre i bildet. Den valgte oppgangen til ryggpartiet er ikke så bratt.

På ryggpartiet videre mot Svarthøtta er forholdene for skigåing mindre gunstige. Først kommer man til noen skrenter og svaberg, som enten forseres eller omgås, og så er det store partier der ura stikker opp. På returen velger jeg å ta av skiene i partier. Etter endt tur leser jeg på nettet om en redningsaksjon på Svarthøtta sent om kvelden 30.04. (dagen etter at jeg var der!). En mann melder at han har problemer med å finne veien ned fra toppen (dårlig vær). Han uttrykker at han er redd for å ende opp på Blåhøe. Mannen blir hentet ned med Sea King.


 Oppe på den relativt flate toppen. Her er bokkasse og bok hvor man kan registrere besøket.

Oversiktsbilder:








                                                 På returen. Har peilet meg inn på teltet!


                                   Hviler ut i lyngen ved teltet like etter retur fra Svarthøtta. 


                                                                     Teltplassen.


                                                                     Kveldshimmel.

Blåhøa!

Etter en god natts søvn, våkner jeg dagen etter ved 06-tiden av noe vind mot teltduken. Noe senere stikker jeg hodet ut av teltåpningen og kan konstatere vær-forandring. Skyer i drift på himmelen. Vinden spakner etter hvert og jeg pakker sekken for toppstøt. Men først må jeg ned til "vannhullet". Så skrår jeg mot fjellsiden i retning Falkfangarhøa. I det jeg nærmer meg den vintermerkede traseen på Svarthamran, får jeg øye på Blåhøa. Det er den eneste toppen i mils omkrets med toppen innhyllet av skyer. Skitt au! Men jeg velger likevel å fortsette. Etter hvert runder jeg toppen på Svarthamran. Tar av skiene og går ned langs noen svaberg i et kort parti (bildet under).

         
                                                 Svarthamran omkring høyeste punktet.

Videre mot Svarttjønnin er det tydelige skispor. De som har tenkt seg på Blåhøa tar til venstre ved tjernet 1312 meter over havet. Opp fra vannet venter en bakke opp til en avsats. Her står man overfor to hovedalternativer; ta opp et nokså bratt parti litt mot venstre og fortsette videre langs ryggen mot toppen eller å runde partiet med skrenter ved å gå ut mot Slettådalen. Jeg velger det siste. Denne oppgangen er ikke så bratt men det er en lenger vei å gå. På toppen treffer jeg en trønder som har valgt å følge ryggen. Mye stein, men ellers greit å gå opp rapporterer han. Ned igjen velger han å returnere der jeg gikk opp.

Bilder tatt på toppen:


Varden på toppen. Spesiell tavle på denne. Teksten er relatert til andre verdenskrig. 

                          Tar en liten runde oppe på toppen (men i god avstand fra skavlene).

       
                                                        Flott utsikt mot Gjevillvatnet!


                 Utsikt i retning Folldalen, med Snota (t.h.) som det dominerende blikkfang.

   
           Utsikt vestover. Den karakteristiske toppen med møneform er Neådalssnota (1621).


Oversiktsbilde retning Nerskogen. Et godt utgangspunkt for å gå på Blåhøa er å starte fra veien mellom Nerskogen og Skarvatnet (sør for Høghøa, partiet Grøna). Å gå fra Gjevillvasshytta via Gjørdøldalen er en lang men grei tur (merking kan følges til Svarthamran). 


Bilde tatt på returen fra Blåhøa. Brei og fin flanke å renne ned her. Partiet med skrenter (helt til venstre i bildet) rundes.


Ved Svarthamran på returen. Blåhøa til høyre i bildet. Omskifte til dårligere vær med snøbyger i høyden. Jeg fikk dårlig sikt i et parti på Falkfangangarhøa, noe som resulterte i at jeg svingte litt for tidlig ned mot Minnilldalsglupen. Men jeg er såpass observant at jeg får kursen justert før jeg havner i vanskelig terreng.  

Og pin-kode er??

Et problem til større hodebry hadde dukket opp oppe på Blåhøa. Jeg hadde funnet fram mobilen for å gi beskjed om hvor jeg var. Mobilen hadde på sin side kvittert med et dunkelt skjermbilde. Nå har jeg alltid ment at det viktigste er å gjøre fornuftige valg, slik at man kommer seg helskinnet ned fra fjellet ved egen hjelp! I bilen lå ladeutstyr til mobilen. Hurtig riving av telt og pakking av sekk foretas, og så retur mot bilen. Velger på et tidspunkt feil løype og ender opp i et veisystem for langt vest (Sørøyåsen). Kirkespir er greie holdepunkt ved orientering... Krysser diverse teiger med innmark. Klokken 18 -og noe- er jeg ved Gudshuset. (Vennligst). Lås opp sim-kort ved å taste pin-kode! Og pin-koden er? Svar: Vet ikke, husker ikke! Hmm... Ikke at det hjelper så mye å påpeke det, men jeg har mobilen mistenkt for å ha tappet av batteriet ved å aktivere LOMMELYKT -helt på egenhånd! Kan slå et nød-nummer, forteller mobilen! Slik jeg kjenner mine pårørende vil de komme til å melde meg savnet klokken?? Vel, jeg konsentrerer meg om å kjøre bil... ganske fort egentlig... Og satser på å komme meg hjem TIDSNOK. Det vil si før ens egne pårørende tar affære!

Søndag klokken 21.05: Hjemme! Og der var sannelig kortet med koder til mobilen! Ring, ring. Ja, nå er jeg kommet hjem! Det var bra du ringte, nå var det LIKE FØR du ble meldt savnet, svarer det i andre enden! 

Ok, jeg har lært en lekse! Pin-koder og backup på batteri. Ja, der må jeg skjerpe meg!