Fottur på Ryssdalsnebba (1618). 17.09.17.

Ryssdalsnebba (1618) er et grensefjell mellom Nordmøre og Romsdal. Ryssdalsnebba er mest kjent som et fint ski-fjell, men fottur sommer og høst kan også anbefales. Da kan man kjøre til Kanndalssetra 512 m.o.h.   

På Ryssdalsnebba. Øst for Ryssdalsnebba er det et fascinerende tindelandskap.

En titt ned i Øksendalen! Lave tåkeskyer i bevegelse gjør at tur-opplevelsen blir litt utenom det vanlige.

På Kanndalsetra. Uvanlig mange biler. Det foregikk sauesanking i Kanndalen denne helga. Ellers kan det nevnes at Kanndalsetra er utgangspunkt for å gå til StikkUT-posten i Nordmørsskaret. Denne posten hadde jeg planlagt å gå innom på turen opp.

Kanndalsveien: Kjør til Eresfjord i Nesset (Romsdal). Ta av fra den øvre veien gjennom bygda. Det er skiltet til Grandsetra. På Grandsetra starter bom-veien. Bomavgift på tredve kroner.

Omtrentlig veivalg på turen inntegnet. Først gikk jeg til StikkUT!-posten i Nordmørsskaret. Merket sti dit. Stien går opp til venstre for elva som renner ned gjennom skaret.

StikkUT!-posten ligger ved et lite tjern. Etter å ha registrert meg her, krysser jeg ut-osen på tjernet og legger kursen mot Ryssdalsnebba. Skjorta (1711) i bakgrunnen til høyre.

Ryssdalsnebba i bakgrunnen. Partiet i forgrunnen er på Gråfjellet, som er navnet på ryggpartiet en kommer til før selve Ryssdalsnebba. Den buede fjellformasjonen til høyre i bakgrunnen kalles Frusalen. Staveskoren er et annet navn som er dukket opp i informasjon om fjellet på nettet (Wikipedia). At Staveskoren (som oppgitt her) er et annet navn på hovedtoppen (1618), stiller jeg meg undrende til. Jeg har for egen del gått ut fra at Staveskoren er et navn som er brukt om en for-topp ved Frusalen (også kalt Storglanebba).   

Et stykke høyere opp på Gråfjellet.

Velger i et parti å gå langs kanten ut mot Ryssdalen. Herfra er det utsikt mot Jordalsgrenda og Sunndalsfjorden. I bakgrunnen til venstre ses Trolltinden og Åbittinden.

En titt ned på Ytre Ryssdalsvatnet (675). På denne siden av fjellet er det svært bratt.

På toppen. Siden det aller øverste punktet er på et skrått svaberg, er det ikke noen varde her.

Det er en spennende rygg videre østover. Jeg gikk et stykke nedover for å betrakte ryggen nærmere. Den karakteristiske Frusalen ses til venstre på bildet.

Utsikt over mot Skjorta. I bakgrunnen til venstre for Skjorta ses flere av de kjente toppene ved Romsdalen; Venjetindan, Trolltindan, med flere.

Utsikt mot sørvest. Eresfjorden i bakgrunnen til venstre. Åbittinden og Trolltinden er dekket av tåke.

Toppen av Ryssdalsnebba sett fra øst. Herfra er det lett å forstå opprinnelsen til "nebba" i navnet.

Skrommelnebba (1548) på motsatt side av Ryssdalen er delvis innhyllet i tåkeskyer.

Utsikt mot Jordalsgrenda i Sunndal. Veisystem opp til Trolltind hyttefelt. Utsikt helt ut til havet. En fjellrekke vest i Aure kommune trer tydelig fram i bakgrunnen.

Oversiktsbilder.

Bilde tatt på returen. Utsikt mot Kanndalen. Veien som ses nederst i dalen er en anleggsvei av nyere dato, og er bygd i forbindelse med et vannkraftverk. Seterveien (Kanndalsveien) går høyere opp i lia. Utsikt mot Vistdalsheia (fjellovergang mellom Eresfjord og Vistdal).









  

       

   

10.09.17. Nordre Trolltinden (1452) -spektakulær utsikt til Trollveggen!

Sug i magen! Nordre Trolltinden (1452) byr på spektakulær utsikt til Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg -Trollveggen! Oppe til høyre kneiser Store Trolltinden (1788).

Nordre Trolltinden er et veldig flott utsiktspunkt i det store Trolltind-massivet ved Åndalsnes. Nordre Trolltinden er i motsetning til de andre toppene i massivet nokså enkelt tilgjengelig nede fra Romsdalen. Første halvdel av turen kan man dra nytte av en god sti opp til Norafjellet (957). Nordre Trolltinden kommer til syne når man er kommet opp til Adelsbreen, cirka 1200 meter over havet. Turen byr på varierte inntrykk underveis -og utsikten på toppen, ja den er helt rå!   

Inntegnet rute til toppen. En stor del av stigningen (på tilsammen 1400 meter) gjøres på god sti opp til Norafjellet. Nordre Trolltinden har ikke oppgitt høyde på kartet. 1452 meter over havet er høyden som er oppgitt på nettstedet Romsdal.com.

Starter bilturen fra Averøy tidlig søndag morgen og er på Åndalsnes ved halv nitiden. Kjører et kort stykke på E136 oppover Romsdalen, før jeg fortsetter på nasjonal turist-vei i retning Trollstigen. Veien er svingete og noe uoversiktlig i det aktuelle området en skal svinge av (Sogge). Jeg hadde merket meg navnet Trollstigen Resort, som ligger like i nærheten av startstedet. 

Parkering like ved krysset/ avkjøringen til Trollstigen Resort. Treskiltet er navnet med Norafjellet og Orbotn. Inngangen til stien er litt utydelig. Let i bakkant av parkeringsplassen og du vil finne stien!

Stedsnavn på kartet nærme oppstartpunktet minner meg på om fjell-pionerer med førstebestigninger på 1800-tallet; Matias Soggemoen og Erik Norahagen. Selv om det gjerne er oppdragsgiveren dansken Carl Hall som trekkes fram når det gjelder førstebestigninger i området; Store Trolltinden, Bispen, Kongen og Dronninga (med flere). -Stien er relativt bratt i begynnelsen. Vinner snart høyde. Allerede etter 15-20 minutters gange kommer jeg til noen fine utsiktspunkter. Lenger opp i stien kan Romsdalseggen på motsatt side av dalen betraktes.

Fin utsikt fra stien (Soggeberget) i retning Åndalsnes.

Oppe på Norafjellet. Trolltindene i bakgrunnen. Nordre Trolltinden er skjult av Adelsfjellet.

Mellom Norafjellet og Adelsfjellet er det et våtmarksområde med små tjern, bekker og elver, som får  tilførsel av brevann fra Adelsbreen. Store områder med myrull tett i tett er et flott syn! Vengetindene og Romsdalshornet i bakgrunnen.

Tilbakeblikk mot Norafjellet. På motsatt side av dalen ses Romsdalseggen.

Oppe ved Adelsbreen. Nordre Trolltinden er kommet til syne i bakgrunnen.

Oversiktsbilde -fjellpartier ved Adelsbreen.

Nordre Trolltinden i bakgrunnen. Oppgang i retning toppen i ur og delvis på svaberg i fjellsiden ovenfor breen.

Det siste bratte partiet. Til høyre Store Trolltinden med den spenstige nord-øst-eggen. Når det gjelder oppgangen til Nordre Trolltinden, så finner man synlige tråkk langs formasjoner litt til høyre for svaberget. Det er litt kliving fra avsats til avsats oppover.

Oppe på toppen. Flott utsikt ned i Romsdalen!

Orkesterplass til Trollveggen! Selve Trollveggen ble klatret første gang av et norsk lag i 1965. Like etter fulgte et engelsk lag. Engelskmennenes rute er siden den av Trollvegg-rutene som er repetert flest ganger. Store steinras i Trollveggen på 2000-tallet har ført til store endringer i flere av Trollvegg-rutene. Dette samt risikoen for nye ras har resultert i mindre klatring i veggen.

Oversiktsbilde mot Trolltindene. Nordøst-eggen på Store Trolltinden er den klassiske klatreturen fra Nordre Trolltinden og til toppen av Store Trolltinden. Nordøst-eggen ble klatret så tidlig som i 1927 (Sigurd Suhrke  og Eivind Fjeld). Det klatretekniske starter med nedfiring fra Nordre Trolltinden. I alt refereres det til 7-8 tau-lengder, rutens høyeste vanskelighetsgrad (crux) 4.

Bratte omgivelser!    

En luftig titt ut over kanten er en skrekkblandet fryd...

...selv om det er litt vanskelig å gjengi følelsen av over 1000 høydemeter til ura under Trollveggen...

Utsikt til Romsdalsfjorden og Molde med omland. Topp med høyde 1435 til venstre ved breen.

Utsikt fra toppen ned mot Adelsfjellet (1312). God utsikt i retning Romsdalseggen!

Tilbakeblikk. Ved et av små-tjernene oppe på platået.

I nedstigningen fra Norafjellet. Flott utsikt i retning Åndalsnes!

PS! Brukte omkring syv timer på turen. Dette inkludert nesten en times opphold på toppen.
 

                 

                

Såtbakkollen (1840) ved Innerdalen. 27.08.17.

På toppen av Såtbakkollen (1840). Høyeste punktet i Tårnmassivet.  Herfra kan man se ned på Tårnfjellet (1521) og Innerdalstårnet (1452).

Såtbakkollen (Tåga på nyere kart) er den nest høyeste av toppene ved Innerdalen . Det er kun Store Trolla (1842) som er høyere. 

Søndag 27. august byr på ideelle fjelltur-forhold. Når jeg kommer til parkeringsplassen på Dalen klokken 08.40 er det temmelig fullt med biler. Utfarten til Innerdalen har nærmest eksplodert i sommer. Etappen til Innerdalshytta og videre inn i Giklingdalen gjennomføres som transportetappe. -Har bare noen korte stopp underveis for å drikke. Når jeg passerer Innerdalstårnet ser jeg en del personer i normalruta. Fortsetter forbi Storvatnet og inn til Langvatnet. Den merkede stien går på høyre side av Langvatnet. Jeg velger å gå på en sau-sti på venstre side av vannet. 

Hytta ved Langvatnet. Her begynner oppstigningen. Det er en moderat stigning opp i en botn vest for toppen Tåga. NB! På nyere kart er navnene på toppene Tåga og Såtbakkollen byttet om! Man bør i starten holde mot høyre for å unngå hammere og svaberg i den nedre delen.

Omtrent halvveis i oppstigningen opp i botnen. Storslagen utsikt ned i Giklingdalen, mot Trolla-eggen og Skarfjellet.

Mindre bratt terreng i øvre del av flanken. Det er et par mindre fosser. Krysser elva og går opp til venstre for fossene.

Her oppe i botnen har man to-tre hovedalternativer videre mot Såtbakkollen. 1. Følg ryggen i retning en for-topp (cirka 1670).Vest for denne toppen har ryggen et smalere parti og et hakk. Man kan også gå opp botnen og dreie opp på Tåga (1632) og starte rygg-traversen herfra. I boka Toppturer i Sunndal er dette alternativet valgt. Det er ikke sagt noe om spesielle utfordringer ved passering av "hakket", så det er antakelig en grei sak. 2. (Mitt valg). Fra botnen, gå vestover (gå over en rygg og ned på en stor avsats). Bilder under viser terrenget.

                                          Gikk opp ura i dette området.

Oppe på ryggen. Returnerte på partier med snø (lenger opp i botnen). Utsikt mot Hoåsnebba (1616) til høyre. Dordinakkan (1819) på andre siden av Sunndalen i bakgrunnen.

Mot Såtbakkollen. Avsatsen er for en stor del dekket av snø. På sensommeren er snøen fonn-satt og grei å gå på.

Valgt oppgang. Et parti med grov ur i forgrunnen var litt tidkrevende å forsere.

                           Velger å oppsøke "litt luft" ut mot Giklingdalen på tur opp.

Toppen på Såtbakkollen. Legg merke til de mange steinblokkene som er snudd på høykant!

                         De høyeste steinblokkene som er reist er over to meter høye!

Ved toppvarden. Luftig utsikt ned i Innerdalen/ Navardalen. Skjerdingfjellet og Grinaren i bakgrunnen. Lenger bak ses toppene på Sula med flere.

Utsikt mot Innerdalen. Fjellpartiet Renndalskamman og Kringlehøa (1493). Langvatnet i bakgrunnen.

                                                  Ryggen videre mot Tåga.

                                       

Oversiktsbilder:

Eggen mellom Tårnfjellet og Såtbakkollen innbyr til tinderangling! Det er partier som er såpass utsatt at tau og sikringsmidler er anbefalt.

Innerdalstårnet zoomet inn fra toppen av Såtbakkollen. Den vidstrakte toppen på Tårnfjellet i forgrunnen.

Returen:

Ved nedgangen til avsatsen. Giklingdalen ses langt der nede. Kanten/ ryggen som stikker opp i venstre bildekant krysses (anslagsvis 50-60 høydemeter oppstigning).

Høyt til fjells! Sau med to lam har funnet seg saftig beite på en flate i fjellsiden vest for Tåga.

PS! Turen tok cirka 11 timer inkludert pauser og fotografering tur/ retur Dalen.