søndag 14. juli 2019

Middagstinden (1569), Innfjorden i Romsdal. 12.07.19.

For 10-15 år siden betraktet jeg Middagstinden fra nabofjellet Skjervan. Sett herfra imponerte toppen med en djerv tindeform. Jeg fikk en påminnelse om denne flotte tinden på en biltur inn til Bøstølen 22.06.15. Og bare for å ha sagt det; også fra denne siden tar toppen seg fint ut! 

Etter å ha gjennomført en tur på Kjøvskartinden i Isfjordfjella på formiddagen, kjører jeg i retning Åndalsnes og videre på E134 mot Innfjorden. Her tar jeg av mot Berill. På Berill kjører jeg inn på bom-veien mot Bøstølen. Etter å ha passert brua der veien deler seg (ca. 1 km før Bøstølen), parkerer jeg på venstre side. (Skilt Tindevatnet på motsatt side av veien). 
Det går mye beitedyr i området, noe som resulterer i at jeg kommer inn på noen dyretråkk. Etter å ha "re-startet" ved brua, kommer jeg denne gangen riktig ut og kan etter hvert ta fatt på lia.     




Stien starter ved brua (der bilveien deler seg). Først cirka 500 meter langs elva, deretter krysses et par myr-strekk før man starter på selve lia. Stien er merket til skaret ved Tindevatnet. De siste 4-500 høydemeterne til toppen går i ur.


Skjervan sett fra Middagstinden.


Stien følger elva nedover et stykke, før den går omtrentlig rett opp lia!


Når jeg kommer til den brattere delen av lia, renner svetten og bena føles tunge! Merker at den unormalt dårlige yteevnen skyldes at jeg ikke har vært påpasselig nok med å få i meg væske! All erfaring tilsier da at jeg må justere ned tempoet. Når jeg kommer opp i skaret, er jeg spent på å få se Tindevatnet og terrenget videre mot toppen.


Tindevatnet (804).

Går ikke helt ned til Tindevatnet men runder av langs noen slåer i skråningen 30-40 høydemeter ovenfor vannet.


Middagstinden kommer til syne bak knausen i forgrunnen (høyde 943 på kartet).



Terrenget oppover mot toppen.


På grunn av "væske-smellen" må jeg ta langt flere pauser enn normalt i flanken opp mot toppen. Men den fine utsikten motiverer til videre progresjon!


Bilde tatt på ryggen oppunder toppen. Utsikt ned på Tindevatnet. Nonstinden (1572) har en stupbratt fjellside ned mot vannet.


Utsikt ned mot Bøstølen. Grønfonnfjellet (1509), Brekkehornet (1525) og Taskedalstinden (1609) i bakgrunnen til venstre.


En rekke med fascinerende tindenåler i ura oppunder toppen er en liten attraksjon i seg selv! 


Endelig oppe! Kan fastslå at jeg har brukt tre timer og 45 minutter opp. Ekstra sliten på grunn av "væske-smellen!" 

     
Utsikt mot Måndalen (Voll). I følge informasjonen om fjellet på Romsdal.com ble toppen første gang besteget så sent som i 1895 av fire lokale karer.


Oversiktsbilder fra toppen:


Utsikt til nabofjellet, Skjervan!


Utsikt ned mot Steinbotnen. Middagsvatnet (812).


Utsikt til Berill i Innfjorddalen. Anleggsvei oppover Berdalen (kraftverk).


Utsikt retning sentrale Romsdalen.


Hesten (1610, 1634) til venstre. Høgstolen (1739) er fjellet med mye snø på. Puttegga (1999) ses i midten bak. 


Sunnmørsalpene bakerst. Bøstølen nede til venstre. Storvatnet (580) cirka midt i bildet.   


Masse fjelltopper i vestlig retning!


Utsikt mot Måndalen. Trollstolen og Blåstolen t.v. ligger helt ut mot Romsdalsfjorden. Skimter Molde i bakgrunnen og en hel rekke med kystfjell.


Pinaklene observert på tur ned!


PS! Nede igjen ved bilen klokken 22.20. 6 timer og 20 minutter inkludert pauser brukt på turen. Opp med teltet og rett i soveposen, men det var vanskelig å slappe av på grunn av noen sjeldent vedvarende legg-kramper!       






        








          




                     

lørdag 13. juli 2019

Kjøvskartinden (1552) fra Vistdalsheia. 12.07.19.


På toppen av Kjøvskartinden. 


Kjøvskartinden er en flott topp i fjellområdet mellom Isfjorden og Vistdalen i Romsdal! Toppen blir nok oftest besøkt på ski fra Isfjorden. Kjøvskartinden kan gås via Kavlisetra slik som den populære ski-toppen Kyrkjetaket (1439). 



Fra "storsvingen" på Vistdalsiden av fjellovergangen (Vistdalsheia) benyttes samme turistmerkede sti som til Vasstindbu et stykke. På bildet over fortsetter stien til den ubetjente turisthytta oppover til høyre. I bakgrunnen ses Vasstindan. Jeg fortsetter innover dalen i retning Melkallvatna.

Jeg har planlagt telting på sørsiden av Melkallen (1280). Der ligger et idyllisk tjern på 793 meter over havet.


Etter oppsett av telt, fyres primusen opp for en enkel middag. I bakgrunnen stikker Gjuratinden (1712) opp.


Kjøvskartinden ses oppe til venstre. 


Kveldstemning ved teltleiren. I slike fantastiske omgivelser er det fint å sitte utenfor teltet og meditere!


Fredag 12.07.: Jeg satser på en tidlig oppstart. Dels fordi det pleier å være klarere luft tidlig om morgenen på slike dager med mye sol -og delvis fordi jeg vurderer å gå på Middagstinden ved Innfjorden samme dag.

Jeg er startklar cirka klokken 07.30. Allerede et stykke opp på ryggen ser jeg at utsikten på denne toppturen vil bli litt utenom det vanlige. Daler i lavlandet og fjordene er nemlig kamuflert av et tåkedekke.


Utsikt fra toppryggen ned mot tjernet som jeg teltet ved. Grøvdal -øverst i Isfjorden- er dekket av tåka.


Utsikt over til Bjørnabottenhøgda ved Storbreen (cirka midt i bildet). Bakerst i venstre bildekant ses Kleneggen (1964), som for øvrig ved kommunesammenslåingen Nesset/ Molde er Molde sin nye kommunetopp!  


Tåkebeltet strekker seg forbi Kavlisetra, som er vanlig mellomstasjon på turer fra Isfjorden. En rekke stortopper i bakgrunnen; Kalskråtinden, Kvanndalstindan, Vengetindan, Breitinden, Trolltindan og Finnan.


Kyrkjetaket til høyre. Mye av det såkalte Molde-panoramaet i bakgrunnen (så langt som til kystfjella i Vestnes og Haram).


Klauva (1512) til høyre er en flott topp! Vannet i gryta under toppen, er Kjøvskardvatnet (887).


Utsikt ned mot Kjøvdalsvatnet. I bakgrunnen ser man kjente kystfjell som Snøtinden, Harstadfjellet og Reinsfjellet, stikke opp av tåka. For øvrig er bildet en typisk illustrasjon på at 10 sekunder selvutløser på kameraet kan bli i minste laget!


Kjøvdalen og Kjøvdalsvatnet.


Utsikt mot Vasstindan. Kjøvskartinden befinner seg på samme tinderekke. En travers av toppene synes krevende. Bratteste punktet er på Kjøvskartinden (i forgrunnen). Utfordringen her kan eventuelt løses med en nedfiring. I bakgrunnen til høyre ses et parti av Horndalen (parti ned mot Vistdalsheia).


Utsikt ned til Melkallen og Melkallvatna. Bak Melkallen ses en fjellrekke bestående av Kvitfjellet, Styggeværshaugen og Helvetestinden. Ruta mellom Vasstindbu og Svartvassbu går inn mellom disse toppene. Bak til høyre ses Sjøvdøla-massivet med sine breer.


Tilbakeblikk mot toppen. På returen valgte jeg å oppsøke noen av snøfeltene, ettersom det var raskere enn å gå i ura.


Kan vel oppsummeres slik; Kjøvskartinden er et flott tur-mål for fottur eller ski-bestigning!

    





      


     

        

tirsdag 9. juli 2019

6 kommunetopper i Hedmark og en i Oppland. 05.-07.07.19.


KE på vei innover mot Tuva (1090)  -Ringsaker sin kommunetopp. En av tre kommunetopper på Hedmarksvidda som ble besøkt på en rundtur fra bil-parkeringen på Skvaldra.   


Ble spurt av broren min om jeg var interessert i å bli med på tur til Hedmark og Oppland for å samle kommunetopper! Jeg samler ikke på kommunetopper i disse fylkene, så vidt jeg vet... Men ettersom jeg hadde begynt på ferien og ikke hadde andre planer fore, var det greit å benytte anledningen til å gjøre seg litt kjent i nye tur-områder. Planleggingen av kommunetopp-turer er det broren min som står for. Han bruker nettstedet peakbook (og tur-rapporter der) aktivt. Så gjør han i tillegg egne vurderinger basert på elektroniske kart. Når det kommer til konkrete rute-valg, så bruker han en Garmin applikasjon til å legge spor inn på GPS. GPS er utvilsomt et nyttig hjelpemiddel ved samling av kommunetopper, men i tillegg er det etter min mening en fordel å ha med seg vanlig kart og kompass!  

1. Elgåhogna (1460), Engerdal: Vi treffes på Bergsøya ved Kristiansund tidlig om morgenen 05.07. og kjører sammen videre østover. Etter hvert passerer vi Femunden i sørenden og fortsetter på veien som går i retning Elgå. Ved Dalset (like sør for Elgå) finner vi startsted for turen. Det står noen biler der fra før. Etter litt klargjøring starter fotturen. Vi går noen få meter på hovedveien i retning Elgå, før vi fortsetter innover en setervei mot Hammervollen.


KE har akkurat startet på seterveien som går innover til Hammervollen. Veien er stengt med bom.


Hammervollen. Her ender veien. I fortsettelsen følger vi en tydelig og godt merket sti.


KE på toppen! Her er det nysnø og det blåser en ganske kald nordavind. Dessverre har tåka lagt seg som et lokk nedover toppen, så utsikten fra toppen blir vi snytt for!


På returen. Utsikt mot Femunden i bakgrunnen. Ser her noe røyk lenger ned i terrenget. Dette i forbindelse med slukkingen av en boligbrann på Elgå.


2. Tverrfjellet (1209), Trysil:

Vel nede igjen på Dalset fortsetter vi kort tid etter i bil sørover. Etter hvert kommer vi til det store vannet Engeren. Vi tar av fra hovedveien ved nordenden av sjøen og kjører etter få hundre meter inn på en bom-vei på vestsiden. Det står en rekke biler innover langs veien -flere med påmonterte båt-tilhengere. Et større antall båter observeres ute på vannet. Dette i forbindelse med en pågående fiskekonkurranse. Bom-veien leder oss etter hvert høyt opp på lia ovenfor Engeren. I øverste partiet kjører vi først inn på en kort "blindvei" av dårlig standard, før vi kommer til den riktige tur-parkeringen oppe ved Tverrfjellsetra.


På bom-veien mot Tverrfjellsetra. Jeg må ut av bilen for å jage unna sauer som oppholder seg på veien!


Vi finner oss en fin teltplass like ved startpunktet for turen. Her brytes leir tidlig om morgenen 06.07.


Fin-fin plansje satt opp ved startpunktet. Utgangspunktet for turen ligger altså i Engerdal kommune, mens det i denne sammenheng legges til rette for kommunetopp-tur i nabokommunen Trysil!


Oppe på den ganske vide toppen. I bakgrunnen ses Rendalssølen. Midttoppen (1755) er  Rendal sin kommunetopp.


På returen. Stien ned til Tverrfjellsetra går gjennom et parti med fin, gammel granskog.



Tre kommunetopper inne på Hedmarksvidda.

Fra Engerdal fortsetter vi sørover i retning Mjøsa. Kjører etter hvert inn på RV3, passerer Elverum og fortsetter i retning Hamar. Før vi kommer så langt tar vi av og kjører vestover mot Brumunddal. Sideveier kjøres fram til Brumund sag. Her er det betaling ved bom for å benytte et veisystem innover mot Hedmarksvidda. Vi kjører fram til et sted ved navn Skvaldra, utgangspunkt for tre kommunetopper inne på Hedmarksvidda.


3. Tuva (1090), Ringsaker.


Vi starter ved broen på Skvaldra og fortsetter på sti herfra mot Tuven (1026). Herfra i delvis kupert terreng til hovedtoppen Tuva. Her KE ved oppstart. NB! Dersom det ikke var planlagt en rundtur, hadde det trolig lønt seg å benytte en oppgang til Tuva via Godlidalshytta. (Start lenger opp i hyttefeltet).


KE i øvre del av lia. God sti i et flott skogsterreng (vesentlig barskog) fra Skvaldra og opp hit!


KE har satt seg ned på Tuva (1090). Flott utsikt utover Hedmarksvidda herfra!


4. Sør-øst for Hemmelkampen (1057), Åmot.

Fra Tuva har vi utsikt bort til Hemmelkampen. Det litt spesielle her, er at det ikke er det høyeste punktet som er Åmot sin kommunetopp men et punkt 100-200 meter mot sørøst. Fra Tuva går vi en del høydemeter ned, krysser noen partier med myr, før vi kommer til et parti med ur opp til Hemmelkampen. Vi bruker litt tid på å orientere oss mot riktig punkt. Vi bruker cirka 30-40 minutter fra Tuva og opp på Hemmelkampen.


Varde (og flagg!) markerer kommunetopp-punktet for Elverum på Hemmelkampen.


5. Øst for Kroksjøhøgda (931), Hamar.

Kommunetopp-punktet til Hamar befinner seg ikke på noen topp (primærfaktor = 0).  Det er mer riktig å si at "kommunetoppen" er et punkt i terrenget øst for Kroksjøhøgda. Broderen har lagt inn et GPS-spor fra Hemmelkampen og videre til kommunepunktet på Kroksjøhøgda. Han er dog litt vag når det gjelder å peke ut retningen vi skal gå. Jeg går først og beveger meg i retning dit jeg TROR vi skal. Det fører oss mot Svartkampen (et høydedrag vest for Kroksjøhøgda), men ved hjelp av GPS-sporet får vi etter hvert justert oss fram til riktig punkt.


KE på det høyeste punktet i Hamar! Terrenget rundt punktet er praktisk talt flatt!


Med den tredje kommunetoppen "i boks" gjenstår returen til Skvaldra. Vi går sørvestover og kommer etter få hundre meter inn på en bra sti, som også samsvarer med "sporet". Sør for Øyungen går vi inn på en DNT-merket sti.


Øyungen. I fortsettelsen krysser vi vassdraget på bro og runder opp på høydedraget som ses i bakgrunnen -Øyungsfjellet.

Oppe på Øyungsfjellet blir vi overrasket av en kraftig regnbyge. Jeg får ikke tidsnok skiftet til regntett jakke og broderen har ikke regntett bukse på seg. Det er derfor to våte og litt kalde turgåere som returnerer til bilen på Skvaldra. Etter å ha fått skiftet over til tørt tøy, bestemmer vi oss for å kjøre nedover bom-veien for å få i oss litt varme og samtidig se etter egnet teltplass.



Vi finner etter hvert et brukbart alternativ innerst i et steinbrudd. Usjenert plassering. Myggen er derimot særdeles klar over at vi er der og at vi ikke har myggmiddel til å forsvare oss med! I forbindelse med riving av leir neste morgen blir vi derfor kraftig angrepet av en armada med mygg, og vi blir begge stukket noe så kolossalt!


6. Eldåhøgda (1232), Øyer.

Øyer er en kommune i Oppland. Vårt utgangspunkt er imidlertid fra motsatt side, Stor-Elvdal. Vi tar av fra RV3 ved Imsroa og kjører inn på en bom-vei til Gålaseter. Vi passerer på begynnelsen av bilturen fabrikken hvor flaskevannet Imsdal tappes. Utgangspunktet for turen er et veikryss like innenfor Gålaseter. I starten er det vei å gå på. Kommer etter hvert til en elvedal hvor veien opphører. Lett terreng og god sti i fortsettelsen gir bra fremdrift. Så vi bruker derfor ikke stort mer enn en time på de seks kilometerne opp til toppen. Det er relativt flatt på toppen, men det er vid utsikt og vi kan peke ut kjente fjellområder (Jotunheimen, Rondane, Langsua) og enkelt-topper, samt flere alpinanlegg -blant annet Kvitfjell. 

      
Hovedvarden er omkranset av fire bautalignende steiner. Gåla Vel har sørget for trimkasse med bok.


Storsølenkletten (med skyer på toppen) er en av toppene som utmerker seg.


7. Blåtronden (1653), Tynset.

Etter å ha returnert fra Eldåhøgda kjører vi nordover på RV3 mot Alvdal. Hvis det er skyfritt på Tron, er planen å benytte bilveien til topps! Veien er Norges nest høyest-liggende. Når vi kommer til Alvdal, kan vi konstatere at toppen er skyfri. Skilting i sentrum av Alvdal gjør det greit å finne fram. En god del høydemeter gjøres unna allerede før en kommer til bommen. Det koster 150 kroner å benytte veien videre. Veien har noen temmelig bratte partier. Den er brei, slik at det å møte andre biler underveis ikke byr på problemer. Men det at det ikke er autovern langs veien gjør meg en smule nervøs! Subaru-sjåføren uttrykker for sin del at "dette er gøy". Subaruen imponerer med å klatre til topps uten hjulspinn! Vi velger å parkere på den tilrettelagte parkeringsplassen (se bilde under).



Oppe på parkeringsplassen velger vi å spasere videre opp til de to toppene (1653) og (1665). Vi går først bort på Blåtronden, som er Tynset sin kommunetopp. Dette er den av toppene som har mast med en "sopp" øverst.


På toppen av Blåtronden (1653). 



Utsikt fra Blåtronden mot hovedtoppen. Også her går det bilvei nesten helt til topps.


Utsikt fra høyeste punktet.


Oversiktsbilder fra de to toppene.


Utsikt mot Tylldalen. I bakgrunnen ruver Rendalssølen.


Utsikt mot Alvdal. Storsølnkletten (1827) -det spisse fjellet i bakgrunnen.


Utsikt mot Alvdal. Rondane i bakgrunnen.


Utsikt nordover i retning Tynset.