Skitur til Svarthøtta/ Salåthøa (1548) og Blåhøa (1671), Trollheimen. 29.-30.04.17.

           

Fra Minnilldalsglupen. Her hadde jeg telt stående fra 29.04.-30.04. Dette var et godt utgangspunkt for toppstøt på Svarthøtta første dag og Blåhøa andre dag!

Kart fra Ut.no. Veivalg omtrentlig gjengitt. Alternativ oppgang på Blåhøa markert med blå strek.

Nerskogen kirke -mitt utgangspunkt for turen. Det er også flere private veier i forbindelse med hyttefelt i dette området.          

Skispor i Minnilldalen. Svarthøtta ses til høyre i bildet. I bakgrunnen til venstre skimtes Blåhøa. Minnilldalsglupen befinner seg i retning Blåhøa. 

Litt om veivalg. 

Det er flere aktuelle utgangspunkt for å gå på Svarthøtta og Blåhøa. Går en fra området i nærheten av Nerskogen kirke, kan man benytte en skiløype som går i retning Svartdalssætrin. Denne skiløypa kan følges til man har passert en elvedal (Skrika). Herfra er det tilfeldig om man kan dra nytte av andres spor. I dette litt uoversiktlige partiet bør man passe på så en dreier vestover i retning Minnilldalsglupen! Jeg valgte i fortsettelsen å gå over et mindre høydedrag. Der kunne jeg alternativt gått rundt. På vei inn i Minnilldalsglupen er det naturlig å gå på høyre side av dalen. Jeg valgte å sette opp teltet noen hundre meter innenfor krysningspunktet for turistlinja (Jøldalshytta-Gjevillvasshytta).

Svarthøtta! 

Fantastisk flott dag med sol fra skyfri himmel! Føret er også helt ok. Fra teltplassen observerer jeg trafikk i retning Svarthøtta. Men TABBE NR. 1 på turen er allerede avdekket. Posen med primus og kokekar ligger ikke i sekken. Varm drikke på termos og oppvarmet middag kan jeg altså bare drømme om på denne turen! Men jeg er avhengig av å finne VANN. Cirka en og en halv kilometer nedenfor teltplassen finner jeg en råk i Minilla (bildet under). Iskaldt vann fylles i termos og drikkeflaske...

                                                          Vann hentes i denne råka!

På vei mot Svarthøtta. Går i retning ryggen/ flanken til venstre i bildet. Den valgte oppgangen til ryggpartiet er ikke så bratt.

På ryggpartiet videre mot Svarthøtta er forholdene for skigåing mindre gunstige. Først kommer man til noen skrenter og svaberg, som enten forseres eller omgås, og så er det store partier der ura stikker opp. På returen velger jeg å ta av skiene i partier. Etter endt tur leser jeg på nettet om en redningsaksjon på Svarthøtta sent om kvelden 30.04. (dagen etter at jeg var der!). En mann melder at han har problemer med å finne veien ned fra toppen (dårlig vær). Han uttrykker at han er redd for å ende opp på Blåhøe. Mannen blir hentet ned med Sea King.

 Oppe på den relativt flate toppen. Her er bokkasse og bok hvor man kan registrere besøket.

Oversiktsbilder:

                                                 På returen. Har peilet meg inn på teltet!

                                   Hviler ut i lyngen ved teltet like etter retur fra Svarthøtta. 

                                                                     Teltplassen.

                                                                     Kveldshimmel.

Blåhøa!

Etter en god natts søvn, våkner jeg dagen etter ved 06-tiden av noe vind mot teltduken. Noe senere stikker jeg hodet ut av teltåpningen og kan konstatere vær-forandring. Skyer i drift på himmelen. Vinden spakner etter hvert og jeg pakker sekken for toppstøt. Men først må jeg ned til "vannhullet". Så skrår jeg mot fjellsiden i retning Falkfangarhøa. I det jeg nærmer meg den vintermerkede traseen på Svarthamran, får jeg øye på Blåhøa. Det er den eneste toppen i mils omkrets med toppen innhyllet av skyer. Skitt au! Men jeg velger likevel å fortsette. Etter hvert runder jeg toppen på Svarthamran. Tar av skiene og går ned langs noen svaberg i et kort parti (bildet under).

         

                                                 Svarthamran omkring høyeste punktet.

Videre mot Svarttjønnin er det tydelige skispor. De som har tenkt seg på Blåhøa tar til venstre ved tjernet 1312 meter over havet. Opp fra vannet venter en bakke opp til en avsats. Her står man overfor to hovedalternativer; ta opp et nokså bratt parti litt mot venstre og fortsette videre langs ryggen mot toppen eller å runde partiet med skrenter ved å gå ut mot Slettådalen. Jeg velger det siste. Denne oppgangen er ikke så bratt men det er en lenger vei å gå. På toppen treffer jeg en trønder som har valgt å følge ryggen. Mye stein, men ellers greit å gå opp rapporterer han. Ned igjen velger han å returnere der jeg gikk opp.

Bilder tatt på toppen:

Varden på toppen. Spesiell tavle på denne. Teksten er relatert til andre verdenskrig. 

                          Tar en liten runde oppe på toppen (men i god avstand fra skavlene).

       

                                                        Flott utsikt mot Gjevillvatnet!

                 Utsikt i retning Folldalen, med Snota (t.h.) som det dominerende blikkfang.

   

           Utsikt vestover. Den karakteristiske toppen med møneform er Neådalssnota (1621).

Oversiktsbilde retning Nerskogen. Et godt utgangspunkt for å gå på Blåhøa er å starte fra veien mellom Nerskogen og Skarvatnet (sør for Høghøa, partiet Grøna). Å gå fra Gjevillvasshytta via Gjørdøldalen er en lang men grei tur (merking kan følges til Svarthamran). 

Bilde tatt på returen fra Blåhøa. Brei og fin flanke å renne ned her. Partiet med skrenter (helt til venstre i bildet) rundes.

Ved Svarthamran på returen. Blåhøa til høyre i bildet. Omskifte til dårligere vær med snøbyger i høyden. Jeg fikk dårlig sikt i et parti på Falkfangangarhøa, noe som resulterte i at jeg svingte litt for tidlig ned mot Minnilldalsglupen. Men jeg er såpass observant at jeg får kursen justert før jeg havner i vanskelig terreng.  

Og pin-kode er??

Et problem til større hodebry hadde dukket opp oppe på Blåhøa. Jeg hadde funnet fram mobilen for å gi beskjed om hvor jeg var. Mobilen hadde på sin side kvittert med et dunkelt skjermbilde. Nå har jeg alltid ment at det viktigste er å gjøre fornuftige valg, slik at man kommer seg helskinnet ned fra fjellet ved egen hjelp! I bilen lå ladeutstyr til mobilen. Hurtig riving av telt og pakking av sekk foretas, og så retur mot bilen. Velger på et tidspunkt feil løype og ender opp i et veisystem for langt vest (Sørøyåsen). Kirkespir er greie holdepunkt ved orientering... Krysser diverse teiger med innmark. Klokken 18 -og noe- er jeg ved Gudshuset. (Vennligst). Lås opp sim-kort ved å taste pin-kode! Og pin-koden er? Svar: Vet ikke, husker ikke! Hmm... Ikke at det hjelper så mye å påpeke det, men jeg har mobilen mistenkt for å ha tappet av batteriet ved å aktivere LOMMELYKT -helt på egenhånd! Kan slå et nød-nummer, forteller mobilen! Slik jeg kjenner mine pårørende vil de komme til å melde meg savnet klokken?? Vel, jeg konsentrerer meg om å kjøre bil... ganske fort egentlig... Og satser på å komme meg hjem TIDSNOK. Det vil si før ens egne pårørende tar affære!

Søndag klokken 21.05: Hjemme! Og der var sannelig kortet med koder til mobilen! Ring, ring. Ja, nå er jeg kommet hjem! Det var bra du ringte, nå var det LIKE FØR du ble meldt savnet, svarer det i andre enden! 

Ok, jeg har lært en lekse! Pin-koder og backup på batteri. Ja, der må jeg skjerpe meg!                     

     

  

                    

          

Skitur til Bjørnabotnhøgda (1524), Isfjorden i Romsdal.

Bjørnabotnhøgda (1524) er et flott tur-mål på ski i Romsdal. Bjørnabotnhøgda er en lang tur på omkring 20 kilometer tur-retur, og hvor de omkring 3-4 siste kilometerne til toppen går langs brede rygger med slak stigning. Underveis kan man betrakte noen av Romsdalens spenstigste fjelltopper fra interessante vinkler. Sett fra Isfjorden er Bjørnabotnhøgda en fortsettelse av Blåfjellet. På Romsdal.com er det beskrevet en direkte variant fra Unjemsbotn og opp på Blåfjellet (1279) med et temmelig bratt siste parti (bæring av ski). Jeg benyttet meg av en mindre bratt variant opp på Blåfjellet på turen jeg gjennomførte på påskeaften. -Se vedlagt kart.

Inntegnet omtrentlig rutevalg til toppen. På returen valgte jeg å gå litt annerledes, blant annet for å få utsikt mot Morgådalen.

Påskeaften står jeg opp tidlig og kjører til Isfjorden via Åfarnes (ferge). Tar av fra hovedveien mot sentrum av Isfjorden og like etter sentrum til høyre skiltet Dalsbygda. I begynnelsen av stigningen på veien til Dalsbygda tar jeg til venstre (lite skilt med påskriften Moa). Kjører veien nesten til endes. Tilrettelagt parkering 200 meter før gården Bjerkli.

Bjerkli. I bakgrunnen Sæternebba (1060). I enden av gårdstunet starter en traktorvei. Jeg benyttet denne cirka to kilometer, før jeg skrådde oppover lia litt mot venstre.

                 Skiene kunne tas på på omkring 350 meter over havet. Utsikt ned i Grøvdalen.

Flott utsikt fra toppen av lia. Fra høyre Kjøvskartinden, Kyrkjetaket og Klauva (flere topper).

             

             Stigningen opp i Unjemsbotn. Sol fra skyfri himmel! Blåfjellet i bakgrunnen.

Bratt parti opp fra Unjemsbotn. Unjemsbotn-hytta ses nede på flata -nær utløpet på Unjemsvatnet.

          I relativt ferske skispor -og på "pudderføre"- opp elvedalen på sørsiden av Blåfjellet.

Mektig skue i oppstigningen til Blåfjellet! Fra venstre Kvanndalstindan, Søre Venjetinden, Store Venjetinden og Trolltindan (i bakgrunnen).

                             Utsikt i retning Isfjorden. Toppen midt i bildet heter Moanebba.

På toppen av Bjørnabotnhøgda. De siste kilometerne til toppen (fra "1414") måtte jeg lage løype selv. Var cirka 20 cm nysnø. Brukte 3 timer og femti minutter til toppen (5,5 timer oppgitt på Romsdal.com), så da hadde jeg vel gått nokså fort...


Oversiktsbilder:

Utsikt østover. Grøttavatnet er et relativt stort regulert vann. Midthøin er navn på en rekke topper. Lars Monsen fant veien ned Gluterholet, en bratt og trang passasje, da han i serien "På Villspor" hadde "mål-gang" nede i Erstaddalen -ved foten av Bjørnabotnhøgda.

På nordsiden av Bjørnabotnhøgda ligger Storbreen. Jeg beveget meg i den retning, og også her var det storslagen utsikt!

                                           Utsikt i retning Mardalsbotn og Eikesdalsfjella.

En større del av Storbreen strekker seg ned mot et trangt gjel, Apalholet. I forbindelse med litt research om Bjørnabotnhøgda, har jeg lest at adventure-fotografen Terje Aamodt med følge returnerte ned Apalholet på ski tidlig i april 2017. Apalholet er svært bratt i midtpartiet.

Gjuratinden. Sør-ryggen med adkomst fra Hoemsbreen er regnet som enkleste rute. Felles for alle ruter er et klatreopptak på topp-pilaren (3+). Flanken med snø -på denne siden- er også blitt kjørt på ski!

Utsikt til Morgådalen fra ryggpartiet mellom Bjørnabotnhøgda og Blåfjellet. En mulig retur, men man må vurdere skredfaren nøye. Morgådalstindan -fem i tallet- til høyre i bildet.Traversen av alle fem er beskrevet som forholdsvis enkel tinderangling. Litt enkel klatring/ nedfiring på en av toppene.


Retur/ ned-renn:

Ned-renn på denne turen starter på "1414-toppen" på Blåfjellet. På grunn av sol-påvirkning av snøen var føret tregt fra "1414" og ned i elvedalen.

                 Føret er litt trått, så jeg må stake meg avgårde i de flatere partiene på vei ned.

Skispor i flanken ned til Unjemsbotn. Fem stykker med randonee-utstyr som har "kreert" disse svingene. Når det er 20-30 graders helning og et porøst lag med skare, ja da må JEG melde pass med mitt utstyr!

                                       Et hyggelig parti på turen ned. Fint føre og flott utsikt!

       
             Glissen småskog i øvre del av lia, men gradvis tettere med skog og gradvis mindre snø.

                        På returen gjorde jeg et stopp på Unjemsetra.


PS! Brukte 7,5 timer på turen, inkludert pauser og fotografering. Jeg vil anbefale de som går på Bjørnabotnhøgda å stikke bortom noen av utsiktspunktene underveis, men vil samtidig advare mot å gå helt ut på kantene. Generelt er det lumske overhengende skavler langs hele fjellpartiet!

       

     


  

                  

10.-12.03.17. Skitur med telting i Grytdalen i Sør-Trøndelag.

                                      Melandsøyan i Grytdalen. Mitt røde telt i bakgrunnen.

Min tredje tur til Grytdalen i Orkdal/ Snillfjord i Sør-Trøndelag! Denne gangen gikk jeg på ski. Som på de foregående turene hadde jeg også denne gangen Berg i Snillfjord som utgangspunkt. Siden jeg lørdag hadde en utflukt tur/ retur Songli fra teltleiren på Melandsøyan, vet jeg nå at det er lettere å gå inn i Grytdalen fra den kanten. 

Rute inn i Grytdalen fra Berg (rød strek). Utflukt tur/ retur Songli fra teltleiren (blå strek).

Jeg har en begeistring for Grytdalen! Jeg er glad i fjellet og trives ved havet. Grytdalen blir noe annet... skogsterreng, åpne områder, spennende vassdrag og bratte, skogkledde åser. Barskog og løvskog. Unge trær og gamle trær. Mange arter trives i disse verdifulle omgivelsene!  

Jeg tok turen til Grytdalen for tredje gang for å se og oppleve!

Pent vær på fredag og lørdag. Skiløype første to km til Ausetsetra. I fortsettelsen måtte jeg tråkke løype selv. Vel 20 kg tung ryggsekk.  

                                                    Ausetøyan. Kryssing av Bergselva.

Etter Ausetøyan krysses et større åpent (myr-) parti. Stiger så opp i en skogkledd ås (Rånåegga) og kommer etter hvert frem til kanten av et juv. (Bildet over). En kar jeg traff på Berg refererte til Kjerringjuvet.

 
                                             Bergselva går i stryk ned mot Kjerringjuvet.

På kanten av Kjerringjuvet passeres grensen til naturreservatet. Man kommer umiddelbart til et område med innslag av gammel skog. På bildet over ses ei skjeggprydet gran i mot-lys fra sola.

Går ufortrødent frem til Melandsøyan. Bruker litt tid på å finne teltplass. Teltet blir til slutt satt opp på nesten samme sted som jeg teltet for tre år siden.

På elveisen. Fant et hull i isen ved elvebredden bak meg. Dermed hadde jeg kort vei når jeg skulle hente vann.

 
Vannkoking med "opp-ned boks" (gass i flytende form). Her venter en porsjon "Rett i koppen".

Etter ei god natts søvn våkner jeg lørdag til lydene av trommende hakkespetter, varsellyd fra dompap og kråke! Etter en liten frokost, bestemmer jeg meg for en utflukt sørover mot Songli. Med kun en skistav og fotostativ i andre hånda!

Med en skistav! Her på returen mot Melandsøyan. Benytter veien som starter på Songli og som går et stykke innover Grytdalen.

                                            Songli. Senter for natur-forskning, blant annet.

                                                            Songli -bilvei helt fram!

                          Songli ligger sørvendt til og har flott utsikt. Strålende sol på lørdag!

En liten ekskursjon på Melandsøyan ble det også tid til på lørdag...

Gikk en tur på 4-500 meter innover elveisen. Turte ikke gå lenger innover da beveren har vært her og påvirket elveløpet med "sine greier". I tillegg kunne det virke som om isen ikke var like solid over alt.

I tillegg til egne spor, var det mye elg-spor å se på elveisen. Dels er det lettere å gå på isen. I tillegg er det mat å finne langs elvebredden.

Elg-bæsj kunne ses mange steder på Melandsøyan. Det er tydelig at elgen trives i dette området!

I Grytdalen kan observeres trær i alle stadier av livssyklusen, små og store. Døde trær som dette virker nesten monumentale i et åpent landskap som på Melandsøyan!

Bjørk i slutten av livssyklusen. Trær som dette er verdifulle for andre arter etter sin egen død. Rent subjektivt synes jeg skog med døde trær er noe vakkert og sjelfullt...

Lørdags kveld skyer det til og det starter etter hvert å regne. Ei kattugle "starter opp" omtrent samtidig med regnværet! Det regner nokså konstant til omkring klokken 03. Jeg spiser frokost klokken halv åtte og river leir en time senere. Så tar jeg fatt på hjemveien. Selv om jeg ikke fikk gjort så mange observasjoner av dyre- og fugleliv på denne turen, så er jeg tilfreds med å ha vært innom denne unike naturverdenen i noen timer. Jeg gikk i egne skispor på returen, da veivalget innover syntes å være nokså ideelt.

Litt tråkling i skogen ned fra Rånåegga (bildet) over. For øvrig går returen ganske radig (bruker cirka to og en halv time).