Utsiktspunkt like vest for høyeste toppen på Råstu. Utsikt mot Geitådalen. Fjellrekke mot vest. Storskarhøa (1879) ruver på motsatt side av dalen.
Påsken 2018 har vært riktig fin med knall sol og rolige vindforhold flere dager i strekk. Uheldigvis har en litt ekkel forkjølelse lagt en demper for aktivitetsnivået mitt i påsken. Men påskeaften var formen blitt såpass mye bedre at jeg pakket sekken for dagstur i Sunndalsfjella. Råstu (1673) er en topp jeg har vært på flere ganger i forbindelse med skiturer mellom Vangshaugen/ Vangan i Grødalen og Raubergshytta (KNT).
Påskeaften: Står opp tidlig! Fergeavgang på Kvanne klokken 07.30. Framme på Vangan klokken 09. Grødalen er et område med mange hytter og generelt stor utfart omkring påske. Som forventet er det fullt opp med parkerte biler langs veien. Heldigvis er det plass til nok en bil på parkeringsplassen!
Parkeringsplassen på Vangan lørdag morgen. Tolv minusgrader, men det er ingen tvil om at det vil bli en solrik dag!
Kartutsnitt. Tegnet inn OMTRENTLIG veivalg opp (oransje strek) og retur (blå strek).
Råstu på en dag som denne er en behagelig og grei tur. Det har vært mye trafikk på Råstu gjennom påsken, noe som har resultert i mange spor men med en tydelig hovedløype oppover. -Går med fjell-ski av årets modell -Fischer Traverse 78. Smøre-fri ski med feste for integrert kortfell. Benytter 50 millimeter versjon av kortfell. Den totale stigningen, ca. 950 meter, er nokså jevnt fordelt.
Første del av turen går opp ei li med glissen bjørkeskog. Vinner raskt høyde og får samtidig fin utsikt ned i dalen.
På vei opp mot Vangskaret. Går til venstre for en elvedal (Vangbekken) oppover. I og med at det har vært kaldt om nettene, er underlaget hardt.
Oppe ved Vangskaret. Tilbakeblikk ned mot Grødalen. Turistmerkingen her inngår i en trase mellom Vangshaugen og Grøvudalshytta. Denne ruta fortsetter ikke over Råstu men bøyer av her i Vangskaret. Den tidligere varderuta over Råstu ble nedlagt for en del år siden. Dette har sammenheng med at Råstu i perioder av året er tilholdssted for villrein, og at forvaltningen ikke ønsker parallelle ruter gjennom villreinens kjerneområder.
Råstu-toppen i sikte! Fullstendig vindstille og med en varmende sol i nakken. Kan ikke få det bedre!
På toppen! Bokkasse med tur-protokoll. Skrev meg inn som nummer fire i dag. Det kom opp atskillig flere etter hvert. Toppvarden er tradisjonell med ett unntak; se detaljbilde under!
Flydel. Delen skal stamme fra et tysk torpedobombefly av typen JU 188A-3, og som havarerte nær toppen av Råstu ved påsketider 1945. Det er fortsatt enkelte flydeler spredt utover i terrenget her oppe på Råstu. Flyet var en del av et mislykket tysk rekognosering-tokt i Norskehavet. Flere av flyene fikk problemer med rekkevidden på returen, og mannskapet fra "Råstu-flyet" var et av flere flymannskap som skjøt seg ut i fallskjerm. Kilde: Artikkel ref. til Råstu (Google), Grodalen.no.
Råstu. Utsikt i den retning man kom opp. Toppen av Råstu er et fjellparti eksponert for mye vær og vind. I dag er det fullstendig vindstille! Dette blir kommentert av alle jeg snakker med oppe på toppen.
Det er klar og fin sikt -360 grader! Kjente og ukjente fjelltopper trer frem rundt det hele. Konsentrerer meg om å få fotografert utsikten i alle retninger. En av de jeg treffer oppe på toppen sier han har hørt at man kan se Glittertinden fra Råstu på riktig klare dager. Uten kikkert er det imidlertid vanskelig å kjenne igjen fjell som befinner seg så langt unna...
Liten avstikker ut mot kanten på vestsiden. Flott utsikt mot Geitådalen og fjellpartier øst for Storskarhøa. Observerer skiløpere nede i Geitådalen. De følger en scooterløype benyttet av hyttebeboere i Torbudalen.
Toppen av Råstu sett fra det fine utsiktspunktet lenger ned. Personer oppe på toppen.
Bilde fotografert motsatt vei i forhold til bildet over. Utsiktspunktet markert med varde.
Utsikt mot Seterfjellet, et fjell med flere utløpere. Med KNT sin hytte Raubergshytta som utgangspunkt, tar det cirka en og en halv time å gå til høyeste punktet (1812).
Oversiktsbilder fra toppen
Topper med "x-faktor"! I sørlig retning trer det frem noen topper langt unna. Det dreier seg høyst sannsynlig om topper over 2000 meter. Men hvilke er det? Jeg angrer på at jeg ikke tok med kikkert og teleobjektiv til kameraet! Da hadde nok dette spørsmålet kunnet bli besvart med større grad av sikkerhet. Jeg er rimelig sikker på at Galdhøpiggen kan ses, og dens for-topper Svellnose og Keilhaus topp. Til høyre for Galdhøpiggen ses noen spisse topper, og det leder tanken mot Hurrungane. Det kan dreie seg om toppene Store Styggedalstind, Sentraltind og Store Skagastølstind. Til høyre for disse (vest) ses et par markerte topper. De tror jeg befinner seg i Breheimen. Antar det kan være Nørdre Hestbreapiggen og nabotoppen Heksete. Glittertind? Vel, retningen er tilsvarende Lesja. I den retning befinner det store Sørhellhøi-massivet seg. Og ja, det stikker en topp opp i den retning... I mer vestlig retning ses et platå dekt av snø (bre) og med markerte stup. Da er jeg i mindre tvil; Storbreen med Reinheimens høyeste topp, Gråhø (2014)!
Retur...
Tar av fellene og glir av gårde. Snøen? Det er tørr snø. Litt lenger fram er det en kort bakke med ruglete vindpåvirket snø. Holder meg på bena -såvidt! Etter noen slake hundre meter starter en lang og sammenhengende nedkjøring ned ei brei fjellside som har uendelige sving-muligheter! Skaren er myket opp av sola i løpet av dagen. I midtpartiet er det skyggepartier og partier med vekslende føre. I nedre del er snøen finest å renne på i den trafikkerte traseen.
I det slake partiet halvveis. Her er det fint å skli nedover med dovne svinger...
Fra Vangskaret er fortsettelsen noe brattere. En får prøvd ut svingteknikken etter hvert som det blir tettere mellom trærne nede i lia.
Gamle seterhus på Vangan. Grødalen er rik på kulturminner og kulturhistorie!
Sol fra skyfri himmel ved parkeringen på Vangan. Flott avslutning på en fin dag på ski i de flotte Sunndalsfjella!
