mandag 27. april 2020

Gråhøa (1493) og Oppdalshøa (1375) på ski fra Gjøra. 26.04.2020.


På toppen av Gråhøa (1493). Fin utsikt vestover. Oppdalshøa (1375) -som også ble besøkt på turen- ses til høyre i bildet.

Mellom RV 70 (strekningen Gjøra-Lønset) og Lindalen/ Dindalen, er det et fint turterreng som ikke så mange benytter seg av. Den høyeste toppen i området er Gråhøa (1493). Gråhøa er en fin topp å gå på ski. Toppen ligger i Oppdal kommune, og er nok vanligst å gå fra Oppdal-siden (via Blokkhus). Med Gjøra i Sunndalen som utgangspunkt blir turen noe lenger og med flere høydemeter stigning totalt (tilsammen ca. 1300 m.). 



Rutevalg omtrentlig inntegnet. Oppgangen merket med rødt. Ned-rennet med blått. Merket sti opp lia til Gravemsetra. Kom etter hvert opp på høyfjellet, hvor jeg fulgte høydedragene innover.


Nyheim lodge. Parkerte her. Bygningen på bildet er over hundre år gammel. Ligger på Gjøra på venstre side av veien etter passering av brua (Driva).

Turen starter ved at jeg går langs veien 100-150 meter oppover. Går så inn på en sidevei som fører opp til en liten hoppbakke. Før jeg kommer til hoppbakken,  tar jeg til høyre og inn på stien på bildet under.  



Skilt Gravemsetra. Stien går gjennom granskog i et nokså bratt terreng. Stien er merket med plastremser på trær og en og annen fargeklatt på steiner.


Ovenfor feltet med granskog er det blandingsskog. Elg har forsynt seg av barken på osp. Skiene kunne tas på i dette partiet etter cirka tre hundre høydemeter med bæring opp lia. 


Endelig på toppen av lia! Denne bygningen er den nederste på Storvangen.


På Storvangen!


Utsikt nedover Sunndalen fra Storvangen.



Ovenfor Storvangen/Gravemsetra kommer man til et slakkere terreng med spredt bjørkeskog. (Bilde er tatt på returen og viser egne skispor).


På en høyde like vest for toppen av Gråhøa. Ser i den retning jeg kom gående fra. 



På toppen av Gråhøa. I bokkassen lå det en besøksprotokoll. Der stod det at Gråhøa inngår i fjelltrimmen i Oppdal.  


Utsikt i retning Oppdal.



Utsikt mot Dindalen. Fjellparti med Brattskarven (1569) som det mest fremtredende i bakgrunnen.



Lang og fin nedkjøring fra høyfjellet og ned til Gravemssetrin!



Rast ved gammel seterbu på Storvangen før jeg tar fatt på den bratte nedstigningen til Gjøra.


   
Kort avstikker fra stien bort til telemast på returen. Telemasta står ved en bratt kant på lia. Her er det flott utsikt ned til Gjøra.








   




     

mandag 20. april 2020

Telting ved Tovatna -skitur til Slanglifjellet (1486). 18.-19.04.2020.


Telting i flotte omgivelser ved Tovatna. Storsomrungnebba/ Storsalen i bakgrunnen.


I disse corona-tider har det blitt mest lokale små-turer. Men lørdag 18.04. pakket jeg telt og annet tur-utstyr i sekken og kjørte til Storlidalen i Oppdal. Fra parkeringen på Storli benyttet jeg oppkjørt løype inn til Tovatna. Her tok jeg av fra løypa og gikk noen hundre meter på østsiden av vannet. Jeg fant meg en fin teltplass og "teltplugger" til forankring av teltet i bjørkekratt i nærheten. På søndag gjennomførte jeg en topp-tur til Slanglifjellet (1486) i et strålende vær!



Med en overkommelig anmarsj i lett terreng inn til Tovatna, kunne jeg prioritere litt "luksus" i form av et romsligere (og tyngre) telt enn det som jeg normalt benytter på soloturer.


Vannkoking inne i teltet (smelting av snø).


Natt-stemning!


Soloppgang.


Morgenstemning. Minusgrader før sola har begynt å varme. Nonshøa nærmest. 


Oversiktsbilde fra teltleiren. Ser det meste av oppgangen til Slanglifjellet herfra (men ikke hovedtoppen).

Om rutevalg: Slanglifjellet fra Storli er en grei tur. Få bratte partier på turen. I starten er det fornuftig å søke høyde opp mot Medskaret. Unngår med det å måtte krysse noen elvedaler.



Veivalg omtrentlig gjengitt på kartet. Som inntegnet her besøkte jeg også et punkt lenger vest på Slanglifjellet.


Jervespor i Medskaret.


Mot Slanglifjellet. Ser i første omgang mot en for-topp (1373). Snøfjellet stikker opp i bakgrunnen til venstre.


Utsikt fra toppen (1486). Langvatnet (t.v.). 


Langvatnet (1078) er et regulert vann. 


Oversiktsbilder fra toppen:





En liten avstikker til for-toppen lenger vest...




Mot sentrale Trollheimen.


Slanglifjellet kan gjerne kombineres med tur(er) over flere rygger og topper. Mest nærliggende er å kombinere med tur over Grinaren. Om vinteren må bratte og mulig skredutsatte punkter tas hensyn til.    




Storsalen til venstre og Kringlehøa. Den trange passasjen mellom Storsalen og Kringlehøa (nedgangen til Innerdalen) kalles Innerdalsporten.


Utsikt mot Tovatna og Storligrenda. Høa t.v., videre Gjevillvasskamben og Okla.


Nedkjøring til Storligrenda. På Storli er det en stor brøytet parkeringsplass som kan benyttes (kr. 50 per dag).  


    



  


         

onsdag 25. september 2019

Storsølnkletten (1827), Gravskardhøgda (1767) og Blåkollen (1580). 21.-23.09.19.

Sykkel- og toppturer i Alvdal vestfjell og Rondane.


KE ved teltet i Skjellådalen. Storsølnkletten (1827) og den noe lavere Spisskletten i bakgrunnen.


Samling av kommunetopper i Hedmark og Oppland i fint høstvær! 

Samling av kommunetopper er mest broren min sin greie. Han kunne denne gangen friste med en virkelig kremtopp, nemlig Storsølnkletten (Alvdal). Som en del av opplegget hadde han planlagt bruk av sykkel inn til Breisjøseter (Gravskardhøgda og Storsølnkletten) og inn til Bjørnhollia (Blåkollen).

Vi ankommer lørdag 21.09. Atnasjøen med bil via Oppdal, Dovre og Folldal. Utgangspunktet for sykkelturen er ei hyttegrend i Sjølia. Veien inn til Breisjøseter har nokså lav standard og den er stengt med låst bom nederst. Broren min har en avansert elektrisk sykkel. Jeg har for anledningen fått låne en atskillig enklere offroadsykkel. Planen er å sykle inn til Skjellåa (cirka åtte kilometer) og telte der. "El-bikeren" får raskt et stort forsprang. Jeg kommer etter hvert humpende etter på den rufsete veien. Veien stiger jevnt opp til cirka 1150 meter over havet, flater deretter ut i et parti før det går nedover til Skjellåa. 




Teltet slås opp nær Skjellåa. Seterveien i bakgrunnen.


Etter litt mat og klargjøring, starter vi på turen til Gravskardhøgda, 1767 (kommunetopp Storelvdal). Teltleiren er i så måte et utmerket utgangspunkt!


KE starter opp fra teltleiren. Sølnkletten i bakgrunnen. 


KE i Skjellådalen. Gravskardhøgda ses oppe til venstre, mens toppen til høyre i bildet heter Skjellåkinna. Vi tar sikte på skaret mellom toppene, Gravskardet. Vi kommer etter hvert inn på den turistmerkede stien mellom Breisjøseter og Straumbu, som går gjennom Gravskardet.


Dyregrav fotograferes. Oppe i Gravskardet har det vært et massefangstanlegg for rein. 


Fra Gravskardet er det cirka 400 høydemeter stigning i jevn bratt ur til toppen.


KE ved toppvarden. Litt til venstre for varden skimtes flere av 2000-meter-toppene på Dovre. 


Utsikt retning Alvdal. Tron og Sølnkletten ligger i Alvdal kommune.


Gravskardhøgda byr på flott utsikt til Rondane!


Utsikt østover. Holmsjøen midt i bildet. Rendalssølen (flere topper) utmerker seg i bakgrunnen.


Etter en god natts søvn er vi søndag 22.09. klare for tur på Storsølnkletten. Været er flott allerede fra morgenen av. Vi sykler først de to kilometerne til Breisjøseter.


Frokost inntas utenfor teltet før tur på Storsølnkletten.


Skjellåa krysses på bru. KE har begynt på sykkelturen inn til Breisjøseter. 


Fine høstfarger ved veien inn til Breisjøseter. 


Elv krysses på hengebru like før Breisjøseter.


Breisjøseter er en privat eid turisthytte som er knyttet opp mot DNT sitt rutenett i området. Hytta er betjent i påska og sommersesongen. Ettersom hytta var stengt for sesongen, var det stille og rolig her da vi passerte hyttetunet. 


Arrest! Har Breisjøseter problemer med kranglete gjester!?? Iallfall observerte vi dette skiltet på et av uthusene.

Fra Breisjøseter er det turistmerket en rute til Storsølnkletten. God og tydelig sti! Selve oppgangen skjer østfra. Vanlig gangtid fra Breisjøseter til toppen er på omkring 2 timer, vil jeg tro.


Tilbakeblikk mot Breisjøseter. 


KE tar seg en hvil før vi tar fatt på oppstigningen i ur til toppen. 


Oppunder toppen er det et parti med grov ur. Her er det nokså bratt.


Sjeldent flott 360 grader utsikt på toppen! Her er noe av utsikten sørover. Veien til Breisjøseter kan såvidt ses til høyre på bildet.


Kliving på toppvarden. Fjellrekke i Rondane bakerst.


Spisskletten (1690) i forgrunnen. I bakgrunnen (med snø på) ses topper på Dovre. Ser dessuten en del bebyggelse i Folldal.


Ryggpartiet videre mot Spisskletten. Breisjøen ses midt i bildet.


Oversiktsbilde retning Rondane.


Utsikt  nordover retning Folldal. I forgrunnen ses ryggparti på Spisskletten. Merket rute fra Follandsvangen (bilvei) til Spisskletten og Storsølnkletten. Kan gjøres som en rundtur.


Utsikt retning Alvdal. Tron (1665) sentralt i bildet. Det går bilvei til toppen av denne!


Spisskletten.


Retur fra toppen: (velger samme rute tilbake).


KE på vei ned steinura. 


Fine høstfarger ved stien. Rypebærlyng.


Tydelig sti og lett terreng å gå i i dette partiet. 


På morgenen 23.09. Det har skyet til i løpet av natta. Temperaturen har falt en hel del. 


23.09.: Blåkollen (1580). Kommunetopp Sør Fron.

Vi står opp tidlig og pakker sammen utstyret. Så setter vi oss på syklene og tar fatt på seterveien nedover mot Sjølia. Det er mye grov og løs grus på veien. Broderen har atskillig mer sykkeltrening og tør å sykle fortere, men omsider kommer også jeg meg ned. Ferden går videre i bil nordover på FV27 noen kilometer. Vi parkerer på en stor parkeringsplass ved hovedveien. Utgangspunkt for å sykle (eller gå) til Bjørnhollia. Sykkel er en stor fordel! Veien er stengt med låst bom.




Klargjøring for sykkeltur inn til Bjørnhollia (ca. 10 km).



Ved skiltstokk på tunet i Bjørnhollia (DNT-hytte). Bjørnhollia er et særdeles forseggjort og flott hytteanlegg! KE hadde lest på nettet at det kan lønne seg å følge merket sti mot Eldåbu et godt stykke når man skal gå på Blåkollen fra Bjørnhollia.


Utsikt mot Bjørnhollia fra stien mot Eldåbu.   


Meg selv ved toppvarden på Blåkollen. Vi går i steinur i det siste partiet mot toppen. Fra vi tar av fra stien og opp til toppen har vi dårlig sikt. Navigeringen skjer med hjelp av GPS.


På returen får vi noen hastige glimt av Ronde-topper i det fjerne.


Parti av stien sør for Bjørnhollia. Fine høstfarger!


Utsikt oppover Langglupdalen. I bakgrunnen til venstre ses Rondeslottet (2178). Den høyeste toppen i Rondane. Bildet ble tatt på sykkelturen tilbake til bil-parkeringen.