Jeg har vært på fottur med overnatting i telt i Grytdalen i Sør-Trøndelag. Det var mitt første besøk i dette villmarksområdet, og jeg må understreke at dette ble for en lynvisitt å regne. Men tross det hastige besøket, rakk jeg å bli ordentlig begeistret over hvilke kvaliteter området har å by på. Hit vil jeg flere ganger!
Grytdalen landskapsvernområde er på 39000 daa og ligger i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Verneområdet er av de største i Norge når det gjelder vern av barskog. Den nyere historikken til området er knyttet til den opprinnelig private Songli-eiendommen på hele 40000 daa. Det var familien Thams i Orkdalen som eide her inne. Eiendommen har nå i lang tid vært i statlig eie og hatt status som forsøksgård. (Viser for øvrig til artikler om Songli-eiendommen som ligger ute på nettet).
Det er ikke så lenge siden det ble vist et lengre innslag fra Grytdalen på NRK tv. Innslaget kom i den flotte serien fra norsk natur laget av Nævra og Beck Lande. For meg fungerte innslaget som en påminnelse om et område jeg hadde hørt om i Snillfjord-Orkdalstraktene med urskog-preg. Jeg hadde bare ikke fått klarhet i mer nøyaktig hvor dette var! Så er det nok et dilemma her...publisitet om et område kan potensielt også føre til økt "press" og mulig forringelse (forstyrrelser av sky og sårbare arter, forsøpling, bruk av gamle trær og stubber til bålbrenning osv.) Selv prøver jeg å ta spesielle hensyn når jeg ferdes i slik natur...
Med tidlig start søndag morgen satte jeg kursen nordover på E39 i retning Orkdal. Maks to timer kjøretid fra Vågland i Halsa var beregnet. Jeg hadde dagen i forveien skaffet meg kartet Trondheim (10090) i Norge-serien. "Med på veien" hadde jeg egne og andres formaninger om skogbrannfaren -et resultat av den usedvanlige nedbørfattige vinteren i hele regionen. Jeg hadde sett ut to alternative startsteder, Songli og Berg i Snillfjord. På grunn av veiarbeid på FV 714 ved Gangåsvatnet (og litt svak navigering i bilen...) endte jeg opp med å kjøre videre mot Snillfjord (alt. b). Her kjørte jeg til enden av den offentlige veien. Veien i fortsettelsen var skiltet med innkjøring forbudt og merket "privat".
Berg. Herfra var alternativet fottur. Det var ikke forhold for å gå på ski.
Jeg registrerte at veien videre innover var svært isete og monterte derfor brodder på støvlene. Kom dessuten på at det kunne bli problem med å finne vann i terrenget på grunn av tilfrysing, så jeg valgte å ta med flaskevannet jeg hadde liggende i bilen! Etter et par kilometer kom jeg til Ausetsætra. Derfra hadde veien videre traktorstandard. Etter cirka en halv times gange fra Ausetsætra kom jeg til Ausetøya, ei gammel seter. Her delte traktorveien seg, og jeg valgte alternativet til høyre (å fortsette innover via setra).
Ausetøya.
Etter hvert ble traktorveien mindre og mindre tydelig, og ved begynnelsen av Rånåegga tok den slutt. Rånåegga bød på en del stigning opp ei li med storvokste furutrær. Her var det isete og glatt, men med de solide broddene jeg hadde gikk dette greit. Og etter hvert kom jeg over kneika og fikk utsikt mot selve Grytdalen. Jeg var allerede kommet inn i terreng med mye gammelskog -som var så flott at det nesten ble litt andektig!
Utsikt fra Rånåegga og ned i Grytdalen.
Det var lett å gå videre nedover på de tilfrosne myrene, og etter kort tid kom jeg ned i dalbunnen hvor det renner en elv -Grytdalselva. Kunne raskt slå fast at i dette partiet av elva der den renner sakte, var det solid stålis. Det var spennende å gå på elva... som i en gate.. omgitt av urskog!
Grytdalselva.
Etter få meters gange langs elva fikk jeg se de første sportegnene etter beveren (sannsynligvis i flertall!), som med all mulig tydelighet har tilhold i og ved elva.
Bjørk felt av beveren liggende på elveisen.
Beveren hadde lyktes med å felle denne store bjørka, som anslagsvis hadde omkrets på 60 cm!
Dette treet var halvveis felt...
Etter et par kilometers gange, kom jeg inn i et noe åpnere parti av dalen, samtidig som at de karakteristiske skogbevokste åsene på østsiden av dalen kom stadig nærmere.
Slo leir i et området som kalles Melandsøyan.
Telting oppå et tynt snølag. Vegetasjonen var knusktørr! Fyring med primusen ble gjort på elveisen. Se neste bilde.
Fyring med nytt kompakt gasskjøkken, Primus Eta Express. Kjøkkenet fungerte utmerket!
Real turmat til middag. Merk broddene (Veriga Mount Track). Disse var meget nyttige på turen!
Etter middagen fikk jeg lyst til å klyve opp på en av åsene for å få bedre oversikt over dalen. Jeg måtte planlegge litt hvor jeg skulle gå opp. Det er til dels meget bratte åskammer på østsiden av dalen. På tur oppover i terrenget gikk jeg gjennom et flott skogsterreng, og det var tydelig ut fra sporene at både elgen og hjorten har sitt område her. På en plass midt oppe i lia observerte jeg et stort ospetre på bakken. Det hadde vært dyr her og tatt for seg av den tykke barken. Gikk ut fra at det var beveren som hadde vært her også...
Ospetreet som det var spist bark av!
Oppe fra åsen var det god utsikt ut over Grytdalen!
Det ble stort sett en rolig og god natts søvn i teltet, men da jeg våknet på morgenkvisten var det fugleliv utenfor. En eller flere hakkespetter drev med tromming så høyt at det ga gjenklang mellom åsene! Var nokså sikker på at dette måtte være svartspett, men jeg fikk ikke dette endelig bekreftet med å få øye på "trommisen". Derimot fikk jeg gjort en annen artig observasjon, nemlig av spurveugle. Den satt i et tre ganske nært teltleiren. Jeg angret ikke på at jeg hadde tatt med den store telezoomen... Fikk noen bilder av ugla før den fløy videre.
Spurveugla!
Det hadde utvilsomt vært fristende å tilbringe mer tid her inne, men jeg måtte returnere på mandag på grunn av arbeid.( Dessuten var det på mandagen et riktig varmt og fint vår-vær). Jeg bestemte meg for å følge Grytdalselva i returen. I starten gikk jeg på elveisen.
Vandring med brodder på solid elveis.
Jeg brukte en del tid på å forevige fine skogs-miljøer langs elva.
Nederst i Grytdalen fortsetter elva ned i en flott canyon.
Dette skiltet (naturreservat) i nærheten av canyonen fortalte meg at besøket i Grytdalen var over for denne gang.
På vei mot Ausetøya valgte jeg å krysse over et islagt myr-område. Nesten som skøyteis...Vanligvis vil jeg tro det ligger bra med snø her på denne tiden...
Nøyaktig på det punktet jeg kom inn igjen på samme traseen som jeg hadde brukt innover -på Ausetøyan- fikk jeg til min overraskelse øye på solbrillene mine i snøen foran beina mine! Dette
var billige solbriller, men det er uansett en opptur å finne igjen noe man har mistet og som man har avskrevet!
Alt i alt en meget vellykket tur, og Grytdalen vil jeg tilbake til!
