15. og 16.03 2014. Tung skitur i Trollheimen.

Med en friperiode på fem dager (14.-19.03) var det muligheter for å få realisert en langtur på ski. Det var omsider kommet noe snø i distriktet, men da friperioden nærmet seg ble det mer og mer klart at det i den aktuelle perioden ville komme til å bli urolig vær i hele regionen. Det var meldt en del snø i løpet av helga og i følge prognosen sterk vind enkelte steder. Jeg kom fram til en plan som jeg i utgangspunktet regnet som "moderat". Jeg hadde Svartåmoen sentralt i Trollheimen som bestemmelsessted. Der hadde jeg tenkt å ha to overnattinger i telt. Bilen skulle plasseres i Resdalen, nærmere bestemt på den store parkeringsplassen like sør for Resvatnet i Meldal. Jeg hadde kjennskap til ruta på cirka 25 km (en vei) fra før, men hadde ikke gått den i sin helhet.

Fredagskvelden ble sekken pakket. Og den ble tung, omkring 22 kg. Blant annet 4 kg med fotoutstyr! Men såpass burde jeg kunne bære, mente jeg...

På tur i bilen til bestemmelsesstedet på lørdag via en kort stopp på Prix i Rindalen observerer jeg at forholdene blir stadig mer vinterlige. Jeg kommer fram til parkeringen omkring klokken 10. Det er begynt å snø ganske heftig!

Parkeringsplassen i Resdalen. Snøvær!

I og med at været er såpass ugunstig tar klargjøringa noe lenger tid enn vanlig. Man vil jo helst unngå å bli våt og kald før selve turen starter...

Startklar! Alpinbriller er påsatt fra start på grunn av forholdene.

I starten er jeg heldig å ha skuter-spor å gå i. Det er mange hytter i området, så skuter-spor har jeg regnet med de første par kilometerne.

Etter omkring en kilometer går jeg over ei bru med utsikt til en åpen høl.

Etter knappe to kilometer stopper skuter-sporene, men jeg drar nytte et lite stykke videre av at noen har gått med pulk. Men så kommer jeg til et punkt i lia der jeg må gjøre den tunge jobben selv! Det er ikke kommet så enormt mye snø enda, men den som ER kommet er blytung å gå i!

      
Her ved enden av skogsveien går grensen for Trollheimen landskapsvernområde.

Oppover mot Raudfjellvatnet øker det på med vind, og snødrevet blir såpass intenst at sikten blir redusert til cirka femti meter. Jeg må sjekke GPS i et parti opp til Raudfjellvatnet med få tydelige holdepunkt.

Hytte nær Raudfjellvatnet. Det var intenst snødrev på dette tidspunktet. 

Oppe ved Raudfjellvatnet kjenner jeg på at turen så langt har vært tung. Jeg må ha noe å spise og drikke.

Velfortjent lunsj ved Raudfjellvatnet!

Fra Raudfjellvatnet venter en stigning på 150 høydemeter opp i Skaret. Dette er det høyeste punktet på ruta (ca. 850 meter over havet). Heldigvis er det stedvis lettere å gå i høyden på grunn av avblåste partier, men innimellom ligger det fonner som er blytunge å forsere. Vinden øker som ventet jo lenger opp i skaret jeg kommer. Skaret er ikke noe blivende sted (!), og jeg søker raskt ned på andre sida. Litt for raskt skal det vise seg... Et mindre avvik fra kursen i meter resulterer i at jeg blir tvunget enda lenger ned enn planlagt på grunn av terrengformasjoner. Men omsider er jeg oppe ved Storrindvatnet. Uheldigvis for meg er det tydelig at jeg i fortsettelsen vil måtte gå mot vinden og snødrevet. I utgangspunktet vil det herfra være kortest å krysse over Storrindvatnet. Og det er det jeg prøver på. Men så mister jeg sikten fullstendig og får problemer med orienteringen midt ute på vannet... Roter i minst tjue minutter ute på vannet før jeg får helt kontroll på kursen. Det avgjørende er observasjon av steiner og busker på vannets østside. Går mot den bredden (se kartet under), for så å kunne orientere meg videre ved hjelp av vegetasjon.

Sporloggen fra min GPS omtrentlig gjengitt: Rød linje viser problemer med orienteringen. Blå linje viser returen da sikten var god. "Rød" markerer for bevegelse mot sør (nedover på kartet).

I fortsettelsen går orienteringen mye bedre, da jeg etter hvert er kommet inn i et markert dalføre med vassdrag. Men med tiden blir jeg mer sliten og tidsestimatet har sprukket ettertrykkelig. En konsekvens av å slite seg fram i sterk motvind, snødrev, på tungt føre og med tung ryggsekk! I 19-tida tar jeg på hodelykt. Målsetningen er endret til å komme seg ned til lia ovenfor Gråsjøen. Ved pakkingen til turen har jeg droppet spesialpluggene (til telting på snø) til teltet for å spare vekt. Skulle jo telte under tregrensa! Sliten og en smule bekymret kan jeg fastslå at det omkring Tangvatna ikke er vegetasjon (busker og trær) til forankring av teltet. Men i 20-tida konstaterer jeg til min lettelse at terrenget foran meg omsider "bikker nedover". Jeg kan se stadig større trær i lyset fra hodelykta! Etter et kvarter finner jeg en passelig slå omgitt av busker. Turen har vart i omkring ti timer! Selve oppsettingen av teltet blir gjennomført uten problemer.

Med endelig "tak over hodet" er det fint å slappe av med litt lørdagsgodt!

Det fortsetter med snøvær ut over natta, og om morgenen er teltet ordentlig tildekket av snø!

 I bakgrunnen Gråsjøen og Snota delvis innhyllet i skyer.

På morgenkvisten er førsteprioritet å få fyrt opp primusen og få smelta snø!

Oppvarmet vann til drikke og matlaging.

Ut fra opprinnelig plan skulle jeg ha to teltovernattinger lenger inn i Folldalen. Men på grunn av føret og usikkerhet angående været, beslutter jeg å returnere på formiddagen på søndag. Det må tilføyes at det ikke er mobildekning i området og derfor et problem med varsling hjem. Beslutter følgende: hvis jeg rekker fram til Storrindvatnet innen klokken 15, skal jeg returnere til bilen. I motsatt fall skal jeg telte ved Storrindvatnet.

Tilbaketuren kan oppsummeres som tung og seig. Heldigvis holder været seg noenlunde hele veien ned. Jeg bruker 7,5 timer på returen. Returen blir mer som en transportetappe og det blir derfor ikke tatt så mange bilder.

Utsikt fra fjellsida ovenfor Tangvatna og opp mot Trollhetta (1618).

Terrenget omkring Raudfjellvatnet. I bakgrunnen til høyre ses Resfjellet.