For å komme dit tok jeg først ferge på tverrfjordsambandet Hennset-Arasvika. Stabblandet fikk for få år siden fastlandsforbindelse med Imarsundprosjektet. Stabblandet er ei øy med høye fjell. Det høyeste av dem, Innerbergsalen (908) er det høyeste fjellet på en øy i Sør-Norge. Jeg hadde vært på toppen to ganger tidligere. Begge gangene hadde jeg gått opp fra et sted som heter Fjelnesdalen. Hadde gått opp ei bratt og kronglete li, delvis på hjort-stier. I dag hadde jeg lyst til å benytte en annen oppgang. Jeg hadde nemlig sist jeg var i Fjelnesdalen registrert et skilt omtrent halvveis mellom Innerberg og Fjelnesdalen som var navnet med Innerbergsalen. Det var denne oppgangen jeg hadde tenkt å benytte på dagens tur.
Innerbergsalen sett fra Skålvikfjorden i Halsa. Dagens benyttede rutevalg inntegnet.
Etter først å ha tatt av fra hovedveien på yttersida av øya, skiltet Solem, kjører jeg til snuplassen i enden av den offentlige veien. Denne befinner seg like innenfor gården Innerberg. Her er det mulighet for parkering av 2-3 biler. Veien videre til Fjellnesdalen er ikke egnet for vanlige personbiler. Jeg velger å gå, selv om jeg har en bil som duger greit til slike veier. Etter cirka 1,5 km kommer jeg fram til startpunktet for stien mot Innerbergsalen. Det er satt opp et godt synlig skilt her (se bildet ovenfor). Etter fjellturen har jeg tenkt å prøve fiskelykken! Det medbragte fiskeutstyret blir gjemt i skogen!
Bilde tatt på toppen av lia. Utsikt i retning Årsund i Tingvoll og mot Kristiansund.
Stien opp lia er mye bedre enn jeg har forestilt meg. Den er tørr og fin å gå. Merkingen er også god og stien er eksemplarisk ryddet for småkratt.
Fra toppen av lia er det fin utsikt til nabotoppen Storøra. Storøra er tre meter lavere enn Innerbergsalen.
På kanten av lia opphører den sammenhengende merkingen. Det er mange alternative veivalg videre mot toppen. Jeg velger å gå omtrent som inntegnet på bildet ovenfor.
Utsikt mot Solheimsundet og Tustna på vei opp.
På toppen. Det lå litt snø langs kanten mot Fjelnesdalen, men det var ikke nødvendig å gå på snø for å komme til topps.
Utsikt over til Storøra og innover fjordene retning Valsøyfjord.
Tåka lå på yttersida. Her er det utsikt til Imarsundet. I bakgrunnen ses Hitra.
Fortsettelsen av ryggen.
Det ytterste fjellpartiet kalles Stabben og har en høyde på 827 meter. For å komme ut hit må en først forsere noen luftige egger og skar. I bakgrunnen (delvis skjult av tåke) befinner Smøla seg. Til venstre ses brua som gir veiforbindelse mellom øyene Stabblandet og Tustna (Solheimsundbrua).
Rødt merke på et tre. Stien ned lia starter omtrent midt i bildet.
Utsikt mot Skålvikfjorden.
Prøver fiskelykken ved Korsnesfjorden.
Tilbake på traktorveien igjen, plukker jeg fram fiskeutstyret og går noen hundre meter innover langs veien til jeg finner en framkommelig nedgang til fjorden. Lia er bratt og ulendt langs fjorden. Jeg finner noen fine svaberg å fiske fra.
Lyr!
Det er noe fiskebitt, hovedsakelig sei men de er alle små. Velger å sette ut igjen disse. Men får også tre lyrer, og disse er av såpass størrelse at de blir tatt vare på med tanke på middag.
Jeg har hatt ei fin stund med fiskestanga i det flotte været. Lyrene blir gjort opp i sjøkanten. Måsene er på plass -tålmodige! Og som alltid... så snart jeg har vendt dem ryggen er de første på plass for å sikre seg en matbit. For meg gjenstår en spasertur, biltur og kryssing av fjorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar