Storsølnkletten (1827), Gravskardhøgda (1767) og Blåkollen (1580). 21.-23.09.19.

Sykkel- og toppturer i Alvdal vestfjell og Rondane.

KE ved teltet i Skjellådalen. Storsølnkletten (1827) og den noe lavere Spisskletten i bakgrunnen.


Samling av kommunetopper i Hedmark og Oppland i fint høstvær! 

Samling av kommunetopper er mest broren min sin greie. Han kunne denne gangen friste med en virkelig kremtopp, nemlig Storsølnkletten (Alvdal). Som en del av opplegget hadde han planlagt bruk av sykkel inn til Breisjøseter (Gravskardhøgda og Storsølnkletten) og inn til Bjørnhollia (Blåkollen).

Vi ankommer lørdag 21.09. Atnasjøen med bil via Oppdal, Dovre og Folldal. Utgangspunktet for sykkelturen er ei hyttegrend i Sjølia. Veien inn til Breisjøseter har nokså lav standard og den er stengt med låst bom nederst. Broren min har en avansert elektrisk sykkel. Jeg har for anledningen fått låne en atskillig enklere offroadsykkel. Planen er å sykle inn til Skjellåa (cirka åtte kilometer) og telte der. "El-bikeren" får raskt et stort forsprang. Jeg kommer etter hvert humpende etter på den rufsete veien. Veien stiger jevnt opp til cirka 1150 meter over havet, flater deretter ut i et parti før det går nedover til Skjellåa. 

Teltet slås opp nær Skjellåa. Seterveien i bakgrunnen.

Etter litt mat og klargjøring, starter vi på turen til Gravskardhøgda, 1767 (kommunetopp Storelvdal). Teltleiren er i så måte et utmerket utgangspunkt!

KE starter opp fra teltleiren. Sølnkletten i bakgrunnen. 

KE i Skjellådalen. Gravskardhøgda ses oppe til venstre, mens toppen til høyre i bildet heter Skjellåkinna. Vi tar sikte på skaret mellom toppene, Gravskardet. Vi kommer etter hvert inn på den turistmerkede stien mellom Breisjøseter og Straumbu, som går gjennom Gravskardet.

Dyregrav fotograferes. Oppe i Gravskardet har det vært et massefangstanlegg for rein. 

Fra Gravskardet er det cirka 400 høydemeter stigning i jevn bratt ur til toppen.

KE ved toppvarden. Litt til venstre for varden skimtes flere av 2000-meter-toppene på Dovre. 

Utsikt retning Alvdal. Tron og Sølnkletten ligger i Alvdal kommune.

Gravskardhøgda byr på flott utsikt til Rondane!

Utsikt østover. Holmsjøen midt i bildet. Rendalssølen (flere topper) utmerker seg i bakgrunnen.

Etter en god natts søvn er vi søndag 22.09. klare for tur på Storsølnkletten. Været er flott allerede fra morgenen av. Vi sykler først de to kilometerne til Breisjøseter.

Frokost inntas utenfor teltet før tur på Storsølnkletten.

Skjellåa krysses på bru. KE har begynt på sykkelturen inn til Breisjøseter. 

Fine høstfarger ved veien inn til Breisjøseter. 

Elv krysses på hengebru like før Breisjøseter.

Breisjøseter er en privat eid turisthytte som er knyttet opp mot DNT sitt rutenett i området. Hytta er betjent i påska og sommersesongen. Ettersom hytta var stengt for sesongen, var det stille og rolig her da vi passerte hyttetunet. 

Arrest! Har Breisjøseter problemer med kranglete gjester!?? Iallfall observerte vi dette skiltet på et av uthusene.

Fra Breisjøseter er det turistmerket en rute til Storsølnkletten. God og tydelig sti! Selve oppgangen skjer østfra. Vanlig gangtid fra Breisjøseter til toppen er på omkring 2 timer, vil jeg tro.

Tilbakeblikk mot Breisjøseter. 

KE tar seg en hvil før vi tar fatt på oppstigningen i ur til toppen. 

Oppunder toppen er det et parti med grov ur. Her er det nokså bratt.

Sjeldent flott 360 grader utsikt på toppen! Her er noe av utsikten sørover. Veien til Breisjøseter kan såvidt ses til høyre på bildet.

Kliving på toppvarden. Fjellrekke i Rondane bakerst.

Spisskletten (1690) i forgrunnen. I bakgrunnen (med snø på) ses topper på Dovre. Ser dessuten en del bebyggelse i Folldal.

Ryggpartiet videre mot Spisskletten. Breisjøen ses midt i bildet.

Oversiktsbilde retning Rondane.

Utsikt  nordover retning Folldal. I forgrunnen ses ryggparti på Spisskletten. Merket rute fra Follandsvangen (bilvei) til Spisskletten og Storsølnkletten. Kan gjøres som en rundtur.

Utsikt retning Alvdal. Tron (1665) sentralt i bildet. Det går bilvei til toppen av denne!

Spisskletten.

Retur fra toppen: (velger samme rute tilbake).

KE på vei ned steinura. 

Fine høstfarger ved stien. Rypebærlyng.

Tydelig sti og lett terreng å gå i i dette partiet. 

På morgenen 23.09. Det har skyet til i løpet av natta. Temperaturen har falt en hel del. 

23.09.: Blåkollen (1580). Kommunetopp Sør Fron.

Vi står opp tidlig og pakker sammen utstyret. Så setter vi oss på syklene og tar fatt på seterveien nedover mot Sjølia. Det er mye grov og løs grus på veien. Broderen har atskillig mer sykkeltrening og tør å sykle fortere, men omsider kommer også jeg meg ned. Ferden går videre i bil nordover på FV27 noen kilometer. Vi parkerer på en stor parkeringsplass ved hovedveien. Utgangspunkt for å sykle (eller gå) til Bjørnhollia. Sykkel er en stor fordel! Veien er stengt med låst bom.

Klargjøring for sykkeltur inn til Bjørnhollia (ca. 10 km).

Ved skiltstokk på tunet i Bjørnhollia (DNT-hytte). Bjørnhollia er et særdeles forseggjort og flott hytteanlegg! KE hadde lest på nettet at det kan lønne seg å følge merket sti mot Eldåbu et godt stykke når man skal gå på Blåkollen fra Bjørnhollia.

Utsikt mot Bjørnhollia fra stien mot Eldåbu.   

Meg selv ved toppvarden på Blåkollen. Vi går i steinur i det siste partiet mot toppen. Fra vi tar av fra stien og opp til toppen har vi dårlig sikt. Navigeringen skjer med hjelp av GPS.

På returen får vi noen hastige glimt av Ronde-topper i det fjerne.

Parti av stien sør for Bjørnhollia. Fine høstfarger!

Utsikt oppover Langglupdalen. I bakgrunnen til venstre ses Rondeslottet (2178). Den høyeste toppen i Rondane. Bildet ble tatt på sykkelturen tilbake til bil-parkeringen.

   

    

   

             

        

Neådalssnota (1622) fra Kårvatn, 10.09.19

Fin utsikt retning Neådalen fra toppen av Neådalssnota. 

Gjennomførte 10. september 2019 en fottur til Neådalssnota (1622) med Kårvatn som utgangspunkt. Gikk via Naustådalen. Turistmerket sti fulgt inn til Øvre Salsvatnet (875). En lang og fin tur! 

Neådalssnota sett fra andre posisjoner:

Neådalssnota sett fra lia ovenfor Taløysetra i Todalen. Trange dalfører skjærer seg innover på hver side av fjellet; Naustådalen til venstre på bildet og Neådalen til høyre.

Neådalssnota sett fra Strankåbotnfjellet.

Turen 10.09. 2019:

God utsikt ned til Kårvatn etter cirka en halv times gange. 

Ved Naustådalssetra. Setra ligger ved inngangen til Naustådalen. 

Fint parti av stien i nedre del av Naustådalen.

Bru over Strankåa. Brua er ny (satt opp i sommer). Den gamle brua brøt sammen i vår, visstnok grunnet spesielle vær-forhold. Folk har omkommet ved kryssing av elv i Naustådalen i nyere tid, så solide bruer (og god turistmerking) er viktig!

Ved Naustådalsvatnet. Den vesle bua på bildet, Nauståbu, står åpen. Det er en sikrings-hytte, og det er turistforeningen som har ansvar for den. Nøstebu ble satt opp i 1967. -Et tiltak etter to dødsulykker i Naustådalen i 1964. Tre personer omkom som følge av kulde og utmattelse på vei fra Trollheimshytta til Kårvatn i disse ulykkene denne sommeren.

      .

Myrull i vannpytt ved stien. Bildet er tatt omkring høyeste punktet på ruta til Trollheimshytta, cirka 900 meter over havet, like før Øvre Salsvatnet.

Neådalssnota! Jeg tok av fra stien i dette området. 

Siden det var første gangen jeg gikk på Neådalssnota fra denne kanten, var jeg litt usikker på hva som er det beste veivalget etter at man forlater turiststien ved Salsvatnet. Vurderte en oppgang via lange ryggpartier ("1446" på kartet) eller mer direkte-varianter opp fra Snotvatnet (1191).  

Valgt rute opp markert med rødt. Veivalg på returen markert med oransje. Som en ser er veivalget på returen kortere. Gikk ned i den bratte fjellsiden ovenfor Snotvatnet. Gikk rimelig greit å komme seg ned der siden en så sent i sesongen kan manøvrere ned i steinur. En kombinasjon av oransje og rødt veivalg (markert gult), er nok det beste alternativet.

Utsikt mot Rindhatten og Trollhetta på oppgangen til Snotvatnet.

Oppe ved Snotvatnet. Legg merke til en delvis vegetert rygg til venstre for vannet. Her valgte jeg å gå opp. Observerte to personer som gikk opp her før meg. Til venstre for ryggen er det noe løst. Returen ble gjort på motsatt side av vannet -langs en rampe i partiet mellom svabergene og snøfonna.

Ved varden på toppen. 

Utsikt fra toppen. Øvre Salsvatnet ses nede til venstre. 

Sitteplass ved varden på toppen. Snota (1669) i bakgrunnen.

Utsikt mot sør. Øvre Neådalsvatnet ses nede til høyre. Tohatten (1444) og en hel rekke med topper ved Innerdalen/ Sunndalen i bakgrunnen.

Vestryggen på Neådalssnota. Eggen et stykke under toppen har et kvast/ møneformet svaberg-parti -en passasje som krever en smule mot!  

Utsikt over mot Strankåbotnfjellet. Lenger bak ses Trollhøtta, Pekhøtta, Rognnebba med flere. 

Utsikt mot øst. Sprikletjønnen. Storbekkhøa (markant topp til høyre for Sprikletjønnen).

Utsikt over mot Salen (1430) og Snota (1669) bak til venstre. Trollhetta i bakgrunnen til høyre.

Opp- og nedgang i denne ura! Ryggen jeg kom opp ses litt til høyre for det vesle Snottjernet. I bakgrunnen ses Storlifjellet (flere topper), Blåhøa (bak Storlifjellet) og Gjevillvasskamben til høyre.

Retur:

Jeg har allerede sagt en del om returen i forbindelse med veivalg  (kommentar til kart, bilde 11). Jeg velger å returnere til Øvre Salsvatnet og videre ned Naustådalen. Det er minst et par andre interessante alternativ. 1) Å gå ned Neådalen. Praktfullt, men det er mer tidkrevende. 2) Ned vest-eggen. Trolig er det greiere å gå opp enn ned her.

Det ble tatt noen bilder også på returen...

Naustådalen.

Melbær.

Nederst i Naustådalen -med utsikt til Grinaren, Skjerdingfjellet og Snøfjellet. 

Lia ovenfor Kårvatn. Kveldshimmel. Viromkjerringa og Grånebba i bakgrunnen. 

PS! Turen tok 11 timer. Den effektive gangtida var på 9 - 9,5 timer. Ellers fikk jeg erfare at det er en utfordring å opprettholde topp konsentrasjonen over så lang tid. Uhell oppstår typisk når man minst forventer det, som i et flatt parti på stien nederst i Naustådalen! Snublet i en stein og stupte i bakken med hodet først. Blod fra munnen og greier... men heldigvis ingen større skade!