Visst er det flott å komme inn i Innerdalen -besøke seterområdet og turisthyttene der! Men området har mer å by på av opplevelser enn som så. I dette innlegget vil jeg reklamere for en fottur som er lite beskrevet men som ikke desto mindre er en førsteklasses rundtur -hvor du kommer tett på områdets mektige fjelltopper og frodige og urørte natur. Turen går rundt Tårnmassivet, som består av Innerdalstårnet, Tårnfjellet, Tåga og Såtbakkollen. Rundturen tar omkring 10 timer, men siden det er så mange fine teltplasser underveis -så anbefaler jeg at man bruker to dager på turen og for eksempel legger inn et besøk på Storsalen (1720) og Storsomrungnebba (1799).
Innerdalen med mektige Storsalen (1720) i bakgrunnen.
På vei innover til seterområdet går man i et parti langs Innerdalsvatnet. Innerdalstårnet er blikkfang i bakgrunnen.
Fra Innerdalshytta følges turistmerket sti retning Eiriksvollen (KNT) i Sunndalen. På toppen av lia (bildet over) er det fin utsikt til seterområdet og turisthyttene i Innerdalen. Snøfjellet og Skjerdingfjellet i bakgrunnen.
Flatvaddalen. Indre delen av Flatvaddalen er lettgått. Her er man omgitt av mektige fjellmassiver på begge sider. De høyeste toppene er over 1800 meter høye.
I Såtbakkleiva går stien langs en slå i fjellsiden. Hoåsnebba i bakgrunnen.
Her i det smaleste partiet er det luftig utsikt ned i Sunndalen i bunnen av gjelet.
Ved hytteruin inne i Tverrådalen. Inngangen til Navardalen i bakgrunnen.
Ved nedgangen til Tverråvatnet. Velger å fortsette på venstre side av vannet, noe som er helt greit. På kartet er det inntegnet sti på høyre side av vannet.
Indre delen av Tverrådalen domineres av ei kolossal steinur på den ene siden og ei fantastisk innbydende elveslette på den andre. Mitt røde fjelltelt kan ses inne på elvesletten.
Teltplassen på elvesletten er et fin-fint utgangspunkt for toppstøt på Storsalen. Moderat bratt flanke følges oppover.
Bildet tatt på toppen av Storsalen (1720) mot det store Somrungnebba-massivet (som for såvidt Storsalen er en del av). Storsomrungnebba (1799) til venstre. De to Litle Somrungnebba-toppene til høyre i bildet.
Ved den vesle varden på toppen.
Fra Storsalen (1720). Utsikt mot vesttoppen.
Fantastisk utsikt mot Innerdalen!
Oversiktsbilder!
Lønnsom avstikker fra toppen ned til "portstolpen"! Øverst i Innerdalen er det en trang passasje som kalles Porten (Innerdalsporten). Kringlehøa på ene siden og Storsalen på den andre. Oppe fra "portstolpen" er det særdeles luftig utsikt ned i Innerdalen/ Porten.
Luftig!
Mange høydemeter ned!
Utsikt i retning sentrale Trollheimen.
Må utvises forsiktighet ute på stupkanten. Løse steiner her og der!
På ytterste "nebbet".
Storlidalen i bakgrunnen til venstre.
Den forrevne nordvest-siden.
Bilde tatt på returen. Ser tilbake mot topp-partiet på Storsalen.
Navardalsnebba (1662) sett fra flanken ovenfor elvesletten.
Flotte gressganger 1000 m.o.h. -spesielt å oppleve i Sunndalsfjella!
"Grønn korridor"! Stien ned Tverrådalen mot Innerdalen oppleves i partiet inn mot Storsalen som å gå gjennom en grønn korridor i et stein-landskap.
Nedgangen til Innerdalen. I dette partiet må en være ekstra oppmerksom fordi stien er lite synlig noen steder, og fordi man skal dreie mot venstre -og etterhvert gå langs Tverråa i et parti. Nb! Det er en stor tverrgående skrent lenger ned i fjellsiden som må omgås.
Tverråa danner noen flotte fossestryk på sin vei ned mot Innerdalen. Jeg gjorde en lite hyggelig observasjon under en av fossene! Et sau-kadaver! Rimelig å anta at dyret har blitt ført nedover fossestrykene og at det har endt sine dager der. Huff!
Flott fossestryk og flotte høstfarger!
Mistet stien (jeg er usikker på om det i det hele tatt er en synlig sti å miste) i et parti i nedre delen. Det siste partiet ned til Innerdalselva (forbi Falesetra) ble derfor en noe kronglete affære. Det er lettere å krysse elva ovenfor Falesetra. Denne gangen kom jeg meg over bortimot tørrskodd. Kom inn på den turistmerkede stien nær Mosetra. Østsiden av elva er lite frekventert av folk, og er egentlig ikke noe alternativ. Det er en fryktelig "jungel" i partiet forbi Mangbekkjeslåa. Det var litt tungt å gå hele strekket ned til Innerdalshytta på grunn av mye fuktighet i traseen. Det er en del plattinger og planker utlagt, men mange av de var i dårlig stand og/ eller "livsfarlig" glatte å trø på!
Gamle Innerdalshytta (bildet) og låven (en ombygd låve) utgjør turistforeningens selvbetjente overnattingstilbud i Innerdalen. At mange setter stor pris på Innerdalshytta viser en avstemning blant DNT sine medlemmer tidligere i år. Innerdalshytta kom på andreplass av de selvbetjente hyttene i kåringen av de fineste DNT-hyttene i landet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar