25.04.14. 0-908 m.o.h. på Stabblandet.

I dag hadde jeg både lyst på fjelltur og på fisketur ved sjøen! Jeg kom på at det er mulig å få til begge deler på samme tur. Jeg dro til Stabblandet, ei øy i Aure kommune på Nordmøre.

For å komme dit tok jeg først ferge på tverrfjordsambandet Hennset-Arasvika. Stabblandet fikk for få år siden fastlandsforbindelse med Imarsundprosjektet. Stabblandet er ei øy med høye fjell. Det høyeste av dem, Innerbergsalen (908) er det høyeste fjellet på en øy i Sør-Norge. Jeg hadde vært på toppen to ganger tidligere. Begge gangene hadde jeg gått opp fra et sted som heter Fjelnesdalen. Hadde gått opp ei bratt og kronglete li, delvis på hjort-stier. I dag hadde jeg lyst til å benytte en annen oppgang. Jeg hadde nemlig sist jeg var i Fjelnesdalen registrert et skilt omtrent halvveis mellom Innerberg og Fjelnesdalen som var navnet med Innerbergsalen. Det var denne oppgangen jeg hadde tenkt å benytte på dagens tur.

  
Innerbergsalen sett fra Skålvikfjorden i Halsa. Dagens benyttede rutevalg inntegnet.

Etter først å ha tatt av fra hovedveien på yttersida av øya, skiltet Solem, kjører jeg til snuplassen i enden av den offentlige veien. Denne befinner seg like innenfor gården Innerberg. Her er det mulighet for parkering av 2-3 biler. Veien videre til Fjellnesdalen er ikke egnet for vanlige personbiler. Jeg velger å gå, selv om jeg har en bil som duger greit til slike veier. Etter cirka 1,5 km kommer jeg fram til startpunktet for stien mot Innerbergsalen. Det er satt opp et godt synlig skilt her (se bildet ovenfor). Etter fjellturen har jeg tenkt å prøve fiskelykken! Det medbragte fiskeutstyret blir gjemt i skogen!

  
Bilde tatt på toppen av lia. Utsikt i retning Årsund i Tingvoll og mot Kristiansund.

Stien opp lia er mye bedre enn jeg har forestilt meg. Den er tørr og fin å gå. Merkingen er også god og stien er eksemplarisk ryddet for småkratt.

Fra toppen av lia er det fin utsikt til nabotoppen Storøra. Storøra er tre meter lavere enn Innerbergsalen.

På kanten av lia opphører den sammenhengende merkingen. Det er mange alternative veivalg videre mot toppen. Jeg velger å gå omtrent som inntegnet på bildet ovenfor.

  
                                   Utsikt mot Solheimsundet og Tustna på vei opp.

På toppen. Det lå litt snø langs kanten mot Fjelnesdalen, men det var ikke nødvendig å gå på snø for å komme til topps.

Utsikt over til Storøra og innover fjordene retning Valsøyfjord.

Tåka lå på yttersida. Her er det utsikt til Imarsundet. I bakgrunnen ses Hitra.    

   Fortsettelsen av ryggen. 

Det ytterste fjellpartiet kalles Stabben og har en høyde på 827 meter. For å komme ut hit må en først forsere noen luftige egger og skar. I bakgrunnen (delvis skjult av tåke) befinner Smøla seg. Til venstre ses brua som gir veiforbindelse mellom øyene Stabblandet og Tustna (Solheimsundbrua). 

Rødt merke på et tre. Stien ned lia starter omtrent midt i bildet.   

Utsikt mot Skålvikfjorden.

Prøver fiskelykken ved Korsnesfjorden.

Tilbake på traktorveien igjen, plukker jeg fram fiskeutstyret og går noen hundre meter innover langs veien til jeg finner en framkommelig nedgang til fjorden. Lia er bratt og ulendt langs fjorden. Jeg finner noen fine svaberg å fiske fra.  

Lyr!

Det er noe fiskebitt, hovedsakelig sei men de er alle små. Velger å sette ut igjen disse. Men får også tre lyrer, og disse er av såpass størrelse at de blir tatt vare på med tanke på middag.

Jeg har hatt ei fin stund med fiskestanga i det flotte været. Lyrene blir gjort opp i sjøkanten. Måsene er på plass -tålmodige! Og som alltid... så snart jeg har vendt dem ryggen er de første på plass for å sikre seg en matbit. For meg gjenstår en spasertur, biltur og kryssing av fjorden.     

18.-21. april. Påsketur i Trollheimen.

I og med at jeg jobber i 100% stilling i helsesektoren pleier jeg bare å ha deler av påskeuka fri. Jeg jobber i en turnusordning med en viss fleksibilitet. Jeg kan for eksempel velge å jobbe andre helger enn de som følger av grunnturnusen. I forbindelse med påska i år, valgte jeg å jobbe i palmehelga i stedet for langfredag til og med 1. påskedag. Jeg er særdeles fornøyd med dette valget! I palmehelga var det nemlig meget dårlig vær -iallfall på disse kanter.

Jeg har på disse fridagene i påska gjennomført en rundtur med tre telt-overnattinger i Trollheimen. Turen ble gjennomført som en rundtur med følgende sentrale stedsnavn: Gråsjødemningen (parkering), Folldalen, Fagerlidalen, Rognnebba (1497), Vindøldalen, Breiskaret, Gråsjødemningen.

      
Slik var været på tre av fire dager på turen! Trolsk skog og kritthvite fjelltopper... Sannelig fikk jeg oppleve Trollheimen fra sin beste side!

  
Yr.no. Prognose på skjærtorsdag. Fasiten: Hvis symbolene for lørdag og mandag hadde blitt byttet om hadde prognosen truffet 100%

                                       Parkeringsplassen ved Gråsjødemningen på langfredag.

Jeg benyttet et nytt kompaktkamera på turen, Canon Powershot G1x. Bildene ble ikke av beste kvalitet fordi en feil/ugunstig innstilling var aktivert. Skal ikke gjenta seg!

Bilde tatt etter om lag en halv times gange. Gråsjøen nærmest og Follsjøen i bakgrunnen.

Jeg gikk i sommerruta til Trollheimshytta temmelig slavisk. Snota med sine to topper i bakgrunnen.

Det var fint føre over fjellet, men man merker at sekken er en god del tyngre enn en typisk sekk "fra hytte til hytte". Sekken fra start veide mellom 19 og 20 kilo.

                         Oversiktsbilde tatt ved begynnelsen av nedstigningen fra Svartvatnet.

                                    Gammel kjempefuru i sørsida av Bossvasshøgda.

                                  Område for teltleir i Folldalen avmerket på kartet.

                             Utsikt til Snota var det ene av to kriterier ved valg av teltplass...

...det andre kriteriet var å ha et lunt sted for matlaging og avslapping nærme teltet.

             Fint med tilgang på vann(!), da smelting av snø er tidkrevende og uøkonomisk...

                                        På en liten tur i leirområdet. Beundrer Trollhetta!

                      Utsikt ned til Trollheimshytta (flere av bygningene er skjult av skogen).

Sekken er pakket og det er klart for avmarsj til Fagerlidalen på lørdag. I løpet av natta hadde det skyet til og jeg våknet av duskregn mot teltduken på morgenkvisten.

Oversiktsbilde tatt fra Nedre Lortkeila. Inntegnet trase (omtrentlig) som jeg benyttet ut av Folldalen.

                                                    Teltplassen i Fagerlidalen.

Ut Fagerlidalen fulgte jeg delvis skispor. Det var veldig grått, redusert sikt. Jeg hadde planlagt en strategisk plassering av teltet med tanke på bestigning av Rognnebba. Håpte på bedre vær på 1. påskedag! Derfor la jeg meg til i teltet for å samle krefter. Det var litt nedtur at jeg hadde glemt lesestoff(!), men hadde en viss "underholdning" av å høre på våryre rypestegger og drønnene av stadige ras fra Strankåbotnfjellet!

    
Teltplassen med Snota i bakgrunnen. Bildet er tatt tidlig på morgenen 1. påskedag. Været var som bestilt for tur opp på Rognnebba!

                               Utsikt fra for-toppen (1246) og over til Rognnebba (1497).

Anbefalt rute (i grunnen eneste) om vinteren går over denne for-toppen. De bratteste partiene på turen er i østsida av 1246 og opp fra skaret mellom 1246 og Rognnebba. Jeg bestemte meg for å sette igjen ski og staver under den bratte oppgangen på østsida av 1246. Hadde jeg hatt med meg reimer til å feste skiene på sekken, hadde jeg nok kommet til en annen vurdering... Men i og med at jeg hadde isøks og brodder med meg, følte jeg meg sikker på den bratte delen av turen. Og da valgte jeg den løsningen.

    
Her ved en av vardene på toppen. Kasse med bok befant seg ved en annen varde på toppen. Jeg skrev meg inn som den femte hittil i år. Rognnebba er altså en lite besøkt topp.

                                                 Flott utsikt ned i Romådalen!

                                                         Utsikt mot nordvest.

                                                    Utsikt mot Snota fra toppen.

Jeg ble noe sliten på returen, selv om det var lettere å gå ned. Hadde vært nonchalant nok til kun å ta med meg ei 650 ml drikkeflaske. Dette var alt for lite med tanke på varmen og all baskingen i snøen! Var heldig å finne smeltevann på for-toppen på returen, men da var det litt sent... På returen etter for-toppen traff jeg en kar på tur opp. Han benyttet også telt og skulle gå rundt Snota som meg. Han skulle gå Snotdalen (et kortere alternativ).

  
Rognnebba (i midten)sett fra overgangen Fagerlidalen/ Vindøldalen. En vanlig rute opp fra denne kanten går opp i botnen under Rognnebba og videre opp på for-toppen 1242. Mannen jeg traff hadde benyttet denne ruta.

Etter å ha spist og kompensert litt for væsketapet, valgte jeg å rive leiren og fortsette ned Fagerlidalen mot Vindøldalen. Målet var å gå så langt ned at det var mobildekning.

                  Teltplass for tredje overnatting. God utsikt nedover Vindøldalen herfra!

De medbragte porsjonene med middager ble i snaueste laget. Og suppeposene ble ikke benyttet da jeg hadde glemt oppvaskmiddel for rengjøring av den ene kjelen jeg hadde med. Forbedringspotensiale her ja...

                       Utsikt fra teltleiren og oppover dalen som jeg hadde kommet ned.

Inngangen til Breiskaret til venstre i bakgrunnen. Her skulle det vise seg å være enda mindre snø enn det så ut til her oppe fra teltleiren.

Oversiktsbilde mot toppene ved Vindøldalen og Eiterdalen, sett fra øvre del av lia i Breiskaret.

                                        Vakker Trollheims-natur på en nydelig dag!

Jerv! Observerte mange ulike dyrespor på turen. Her er det jeg mener er fotavtrykkene av jerv (Breiskaret). I Fagerlidalen er jeg nokså sikker på at jeg så fotsporene av gaupe.

Etter å ha gjort unna Breiskaret kom jeg ganske snart inn på Snota-traseen. Det var  tilnærmet folkevandring dit på 2. påskedag. Ellers hadde jeg nesten ikke sett folk på hele turen. Det er muligens betegnende i så måte at jeg fikk spørsmål fra en kar ved bommen på Folldalsveien om det var oppkjørt løype til Snota. Mulig han mente OPP-TRÅKKET løype, men det er stadig mer fokus på tilrettelegging har jeg inntrykk av... Når det gjelder rundtur rundt Snota, så vil jeg nevne en fin hytte til hyttevariant som jeg har gjennomført tidligere; Vindølbu (KNT, selvbetjent)-til Trollheimshytta om Breiskaret, retur til Vindøldalen (Vindølbu) om Fagerlidalen. Tidsbruken er veldig avhengig av form og ikke minst vær og føre. Jeg brukte vel omkring 8 timer på returen om Fagerlidalen (på ganske trått føre), men visste da at jeg kunne gjøre en vesentlig raskere retur samme vei jeg kom hvis forholdene ble tyngre i løpet av turen...        

6. april 2014. På ski på "Romsdalens tak".

Jeg innledet denne helga med å kjøre til Averøy og familiens hus der. Det var planen å få gjort en bestigning på ski i løpet av helga. Av forskjellige årsaker ble det ikke tur på lørdag (da været var ganske pent). Jeg var derfor topp motivert for å få gjennomført et opplegg på søndag. "Opplegget" dreide seg om en mindre kjent topp i Romsdalen, Børa, 1915, Nesset kommune. Jeg driver og samler på topper på 1900+ i Møre og Romsdal(!) Denne var en av de tre toppene på lista som jeg ikke hadde vært på. Det som var litt dumt var at værvarslet for siste del av helga var mindre lovende. Det var snakk om væromslag med noe regn og sludd. Yr.no sin prognose for Bjorli-området indikerte imidlertid at nedbøren først ville komme til kvelden. Konklusjonen var å komme seg avgårde grytidlig.

Så jeg stod opp i femtida på søndag. Ville rekke fergeavgangen klokka 06.50 på Sølsnes.

Klokka er 06.40. Venter på ferga på Sølsnes.

Inne i Isfjorden stopper jeg for å betrakte de mektige toppene nær Åndalsnes...

Utsikt fra veien langs Isfjorden.

Det må tilføyes at jeg hadde kjennskap til den planlagte ruta fra en tur på Kleneggen for omkring femten år siden. Børa er en topp i et større fjellmassiv med tre selvstendige topper; Kaldbottind (1854), Børa (1915) og Kleneggen (1964). Usikkerhetsmomentet (i tillegg til det omtalte været) dreide seg om bilparkeringen. Skituren inn i området forrige gang ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Da kunne vi kjøre et godt stykke oppover anleggsveien i retning Sandgrovbotn.

Avkjøringen fra E136 er like etter passering av fylkesgrensa til Oppland, skiltet til Brude. Dette bildet er tatt der anleggsveien tar til. Valgte å parkere her, fordi jeg antok at veien kun var brøytet et lite stykke oppover i forbindelse med noen hytter. Ville ikke risikere trøbbel på noe vis... Klokka var 08.30 og dagen var ennå ung!

Bilde tatt fra anleggsveien på cirka 800 meters høyde.

Jeg fikk rett i antagelsene angående brøytingen av veien. Den opphørte etter cirka 300 meter. Det som var gledelig var at det var beltespor videre oppover og at jeg hadde spikerfeste med mine smøre-fri Fischer 109.

Utsikt mot Verma. Kjenner igjen Dønttinden i bakgrunnen til høyre.

Tok av fra anleggsveien omtrent her, like før Johanhytta. Johanhytta ses såvidt oppe på bakketoppen. Ruta videre tar av til til høyre (sør-østlig retning).

Et lite stykke opp fra Johanhytta får jeg utsikt mot noen av de høyeste toppene i nedre del av Romsdalen. Kalskråtind er den høyeste av toppene som vender ut mot Romsdalen (to topper, begge såvidt over 1800 i følge nyere målinger).

Kalbotn. Traseen som ble valgt opp.

Føret oppe på snaufjellet er gunstig med tanke på progresjon. Det er oppmyket skare og jeg har så godt feste at fellene blir liggende i sekken. Velger en relativt "høy linje" inn i Kalbotn og ser meg samtidig ut linjevalg opp flanken på sør-vestsida på Børa. Ser at det er en del skrenter og avblåste partier som en bør unngå.

Oppunder toppen. Kalbottind nede til venstre. Utsikten er i ferd med å bli mer og mer begrenset.

Obligatorisk avbildning ved toppvarden. Dessverre senker skydekket seg ned på de fleste omkringliggende toppene da jeg når toppunktet. Nå har jeg vært på den litt høyere nabotoppen Kleneggen to ganger med god panoramautsikt, så jeg vet vel cirka hva jeg går glipp av...

  
På grunn av mye stein som stakk opp i øverste partiet, velger jeg der å gå på beina. Det letner opp for en staket stund, og benytter anledningen til å knipse noen oversiktsbilder.

Valgte linjer i returen. Nedkjøringen fra Børa og utmarsjen fra Kalbotn.

Rikelig med mat og drikke er viktig på en lang dag i fjellet. Hovedrasten blir foretatt i le av en gigantisk stein nede i Kalbotn.

Høydepunktet på returen gjenstår -nedkjøringen! Fint føre og mange artige svinger ned til Johanhytta (anleggsveien).

Johanhytta. Kaldhøa i bakgrunnen.

Fra Johanhytta velger jeg hovedsakelig å renne ned anleggsveien. Det går passe fort og kontrollert. Herlig med lite energikrevende fremdrift på slutten av en lang fjelltur!

Skituren tok temmelig nøyaktig syv timer inkludert pauser. I følge Romsdal.com (tur-beskrivelse der), har turen en stigning på 1577 meter (fra Brude).

PS!   Av bildene kan det se ut som det var gråvær på hele turen, men det var faktisk litt sol på turen opp. Fikk litt farge i ansiktet! Var fornøyd med gjennomføringen av turen og fornøyd med å kunne "hake ut" en ny topp på lista over 1900-meterstopper i Møre og Romsdal. Mangler da kun Benkehøe og Storhøe (15 stykker i alt).