06. og 07.09.14. Kommunetopper Volda og Vanylven -Eidskyrkja og Blæja.

Kalenderen sier september måned. Jeg har innledet høstens tur-sesong med en tur til Søre Sunnmøre i anledning samlingen av kommunetopper i Møre og Romsdal -et prosjekt som jeg har sammen med broren min. På planen denne gangen stod VOLDA og VANYLVEN sine kommunetopper.

Vi la opp følgende reiserute nedover: Ferge Molde-Vestnes, via Stordal til Liabygda, ferge Liabygda-Stranda, herfra videre til Hornindal, Kvivsvegen til Kalvatn, fra Kalvatn til Grøndalsstøylen (utgangspunkt for EIDSKYRKJA). Fra Grøndalsstøylen retning Eid, på E39 til Folkestad, videre til Åmelfoten ved Dalsfjorden. Herfra på anleggsvei opp til Dansen -utgangspunkt for BLÆJA. Overnatting i telt på Dansen.

Bilturen nedover på lørdag går etter programmet. Omkring klokken 12.30 er vi framme ved Grøndalen. En kort privat vei (kroner ti) kjøres mot Grøndalsstøylen. Vi finner en grei parkeringsplass langs veien et par hundre meter nedenfor Grøndalsstøylen. Vi snur bilen ved ei lita bru. En flokk ungdyr (bildet under) står kloss ved grinda i enden av brua. Er det ingen som vil slippe oss igjennom til de grønnere(?) beitene på andre sida?

         Eidskyrkja (1482) i bakgrunnen fotografert fra vegen ved Grøndalsstøylen.

Eidskyrkja kalles også KYRKJEFJELLET. Etter det vi har forstått, så er det litt uenighet om den offisielle benevningen.

               Karl Eivind på vei opp til Grøndalsstøylen. Det er kjørbar vei opp til "støylen".

Etter at stølen er passert, fortsetter vi på en tydelig sti videre oppover i terrenget. Etter omkring fem hundre meter finner vi en Icom (jaktradio) liggende midt i stien. Vi lar den ligge, da vi regner med at eieren vil dukke opp på et senere tidspunkt. Stien er fast, tørr og fin å gå. Vi vinner raskt høyde. Stien som vi går på fortsetter opp i det som er benevnt som Bygdaskaret på kartet. Det er vel grunn til å tro at det i tidligere tider har vært en god del ferdsel mellom bygdene ved Austefjorden og bygdene i Eid gjennom dette skaret...

                         Karl Eivind i Bygdaskaret. Snart er vi oppe ved Fantekrålvatnet.

Ved utløpet av Fantekrålvatnet. Karl Eivind studerer ruta videre på GPS. Vicky registrerer luktspor.

Vi finner det naturlig å passere vannet på høyre side. Vi studerer fjellsida på vestsida av skaret. Det er her vi skal opp. Det er ikke så fryktelig bratt, men det er flere partier med svaberg. Vi observerer at det er farbare veier langs brede slåer og opp gressbakker. En må bare tråkle litt... Ved begynnelsen av oppgangen vi har sett oss ut, treffer vi på en familie. De har også tenkt seg på Eidskyrkja i dag. Familiefaren spør oss om vi er kjent. Vi sier vi er her for første gang, men at vi mener å ha sett oss ut en grei oppgang...

        

Karl Eivind skrår sørvestover opp en slå. Denne leder opp til en avsats. Herfra fortsetter vi i uret terreng. Fra avsatsen og videre i retning toppen er det satt opp enkelte små varder.

          Sunndalsnipa (1395) med Skarevatnet (808) under, er et blikkfang i oppgangen.

Her på omkring 1000 meter over havet får vi utsikt til flere topper. Jakta (1588) er en av dem.

Vi nærmer oss toppen. Slakt terreng med steinur. I det avsluttende partiet mot toppen velger vi å gå opp ura til venstre for snøskavlen.

Ved den store varden på toppen. Her er bokkasse. Toppen er avrundet og vidstrakt, men utsikten fra toppen er vid.

                                       Utsikt utover. Voldsfjorden sentralt i bildet.

Utsikt til Grøndalsvatnet og Grøndalsstøylen. Fjellområder i retning Stryn i bakgrunnen.

          Utsikt fra toppen mot sentrale topper i Sunnmørsalpene -retning Hjørundfjorden.

                                              Karl Eivind i nedstiginga fra toppen.    

På returen velger vi en mer direkte variant ned til skaret. Vi går litt til venstre for en bekk som renner ned til Skarevatnet fra det lille tjernet i venstre bildekant. Nedgangen er uproblematisk.

Vel nede ved bilen foretar vi et raskt klesskift. Vi har en lengre kjøretur foran oss. Til dels smale veier og mange svinger. Det siste stykket kjører vi langs Dalsfjorden til bunnen (Steinsvik) og videre til Åmelfoten. Her tar vi av. Kjører opp en bratt asfaltert vei opp mot noen gårder. Der hvor veien deler seg, tar vi til venstre. Et skilt advarer mot periodevis glatt veibane...Veien er asfaltert og smal. Det er en anleggsvei. Har lest at veien er svært bratt. Lar det stå til! Begynner "optimistisk" i andre gir. Dci`en protesterer umiddelbart! Må gire ned. Det starter bratt, men dette er bare en forsmak...det er noen horribelt bratte kneiker som skal forseres!

Noen svinger og kneiker senere...hårnål-sving...bilen svinges oppover. Det verste unnagjort nå?? Nei, her går det så og si rett til himmels!! Lang bakke! Gir gass, mye gass... Turtallet viser 4500 omdreininger! Svett i hendene... Broren min advarer mot å komme på rød merking på instrumentet! Men...så endelig blir det mindre bratt, et par-tre svinger senere og så er man tydeligvis på det høyeste punktet. Det er flere regulerte vann her oppe. Det er også en god del hytter. Ser mange biler langs veien. Fortsetter videre så langt veien går. Stedet heter Dansen. Noen hytter ses lenger opp. Så langt går ikke veien. Vi parkerer. Tre hundre meter fra Dansarvatnet. Regner med å finne teltplass her...

Teltplassen. Dansarvatnet. I bakgrunnen ses ryggpartier på Blæja (men ikke selve toppen).

Søndag starter vi med en god frokost i teltet. I 09-tida er vi klar for å gå på BLÆJA (1142). Fra parkeringsplassen starter vi med å gå på stien som går opp til hyttene på Dansen. Vi regner på forhånd med at vi kan se toppen på Blæja derfra. Det viser seg at vi ikke gjør det. Et ryggparti, Kjerringane, skjuler nemlig toppen fra denne posisjonen.

                                        Hyttene på Dansen. Bilde tatt på returen.

Fra Dansen dreier vi østover. Vi går langs Danselva oppover. Terrenget er lett å gå i. På høyre side for oss har vi Blæjeskardtinden. Vi tror underveis at dette må dreie seg om en høyere topp enn Blæja (beliggende i Volda), men registrerer i ettertid at denne toppen er 11 meter lavere. Grensa Volda/ Vanylven går for øvrig over begge nevnte topper.

              Karl Eivind og Vicky har begynt på de mosegrodde bakkene opp mot Blæja.

Karl Eivind og Vicky i øvre del av det mosegrodde partiet. Blæjeskardtinden til venstre.

Vi følger det vegeterte partiet (oppover til venstre) før vi fortsetter i små-ur opp mot toppen.

                På toppen! Syvde idrettslag har lagt ut bok i kassen som jeg her peker på.

Utsikt fra toppen. Syvde og Syvdsfjorden i bakgrunnen. Blæjevatnet nede til høyre. Til venstre for der jeg står ses Litleblæja. Ei blåmerket rute fra Vanylven-sida på fjellet (fra Ripsdalssætra?), via Litleblæja, kommer opp på min venstre side.

Utsikten fra toppen er enda flottere enn vi har forestilt oss. Dessverre blir utsikten litt dårlig dokumentert med bilder. Etter at vi har sittet og kost oss en stund bak en le-skjerm (til venstre i bildet), kommer det nemlig såpass med regn inn fra vest at det ikke blir tatt flere bilder på toppen for mitt vedkommende. Men vi registrerer blant annet flott utsikt mot kysten omkring Stad og i retning Sunnmørsalpene.

Da vi returnerer ned anleggsveien, får broren min lov til å kjøre... Det er heldigvis slik at man har bedre oversikt i forhold til eventuell møtende trafikk når man kjører ned veien. Dermed kan man rekke å se seg ut møteplasser...

Vi kjører hovedsakelig samme rute på returen som den vi benyttet nedover. Ved Bjørkedalsvatnet får vi se noe artig -en forminsket kopi av et vikingskip liggende på vannet og med folk ombord. Bjørkedalen (8 km fra sjøen) har en stolt tradisjon når det gjelder bygging av trebåter. Sunnmøringer har nok til alle tider både vært innovative og flinke tradisjonsbærere!

                     

"Vikingskipet"! Det var folk som hadde vært på en friluftsgudstjeneste som ble rodd hjem i denne flotte farkosten, fikk jeg opplyst.                    

30. og 31.8.14. Toppturer ved Trollstigen -Storgrovfjellet og Bispen.

Jeg har benyttet det fine været vi har hatt på Nord-Vestlandet denne helga til toppturer i området ved Trollstigen. Storgrovfjellet (1629) på lørdag. Overnatting ved Bispevatnet (1000 meter over havet) natt til søndag. Og i dag, søndag, tur på Bispen (1462).

Bispen hadde jeg vært på for mange år siden, mens Storgrovfjellet ble besøkt for første gang.  Storgrovfjellet i seg selv er ikke så spennende, men det er veldig flott utsikt til de mer spektakulære toppene i området.

Lørdag: Bilen parkert ved turistsenteret på toppen av Trollstigen. Klokken er nærmere ti. Ledige parkeringsplasser...enn så lenge. Storgrovfjellet i bakgrunnen midt i bildet.

Turistsenteret. Det kan være ulike meninger om arkitektur. Men turistsenteret på Trollstigplatået (og området rundt) synes jeg er blitt riktig flott!

                    Turister på gangveien til og fra utsikt-plattformen ovenfor Trollstigen.  

Med utgangspunkt i gangveien på bildet, kan man fortsette på delvis merket sti i retning Stigbotten og Trolltindene. Det er også denne stien som er aktuell å benytte når man skal gå på Storgrovfjellet. Når det gjelder selve oppgangen til Storgrovfjellet, så lønner det seg å følge den merkede stien et godt stykke oppover før man tar av -kanskje fra posisjonen på bildet under(?)

Storgrovfjellet (høyeste punktet kan ikke ses herfra). Til høyre en for-topp med høyde på 1464 meter over havet.

På orkesterplass! Trolltindene sett fra ryggen mellom "topp 1464" og hovedtoppen.

Utsikt fra hovedtoppen mot Breitind-massivet. Breitind har en høyde på 1797 meter over havet.

Trolltindene fotografert fra hovedtoppen. De fleste pinaklene er gitt navn etter sagn om troll som er blitt til stein!

Storgrovfjellet har kjempeflott utsikt til tindene på motsatt side av Isterdalen; her Bispen (1462) og Finnan (1786) bak.

Kongen (1614) og Dronninga (1544) ligger ved Isterdalen, Middagstind og Skjervan ved Innfjorden.

                          Storgrovfjellet har utsikt til Molde og deler av kysten i Romsdal.

Når man så likevel er på Storgrovfjellet, kan det lønne seg å ta en avstikker fra toppen og ned mot ryggpartiet vest på fjellet. Utsikten til Trollstigen og dalbunnen i Isterdalen er spektakulær!

                                  Utsikt til Trollstigen og veien videre i retning Valldal.

                   Utsikt til Stigbotthornet (1582). I bakgrunnen en fjellrekke på indre Sunnmøre.

 
Utsikt fra den sørvestlige ryggen på Storgrovfjellet. Observerte omkring klokken 14.30 (lørdag) at trafikken omkring Stigfossen (merket "bridge") ikke gikk som normalt. Fikk senere vite at det hadde blitt igangsatt en redningsaksjon i forbindelse med at en utenlandsk mannlig turist hadde falt ti-femten meter ned i juvet ved fossen. Mannen ble hentet opp med skader i følge Åndalsnes avis på nett 30.08.14. Kan vel tjene som eksempel på at man som turist ikke må bli for ivrig eller uforsiktig...

På returen fra Storgrovfjellet tok jeg igjen et par som fortalte at de kom fra Bruraskaret. På grunn av fottøyet disse hadde (lette joggesko) tillot jeg meg å spørre om de hadde sett et stort oransje skilt der de hadde vært. Det viste seg at de hadde vært på det lettere tilgjengelige utsiktspunktet sør for Stabben (hvor selve Trollveggen ikke er observerbar).      

OVERNATTING I TELT VED BISPEVATNET:

Vel nede ved parkeringen ved turistsenteret pakket jeg diverse utstyr for overnatting med mer i en stor ryggsekk.

Med utgangspunkt i Trollstigen er det to sti-alternativer opp til Bispevatnet. Jeg valgte det korteste og bratteste alternativet (det til høyre). Omkring 45 minutter senere var jeg oppe ved Bispevatnet. To jenter hadde slått opp teltet sitt på den kanskje mest opplagte teltplassen i området. Jeg valgte å krysse osen (på bru) og fant raskt en egnet teltplass på en liten høyde ved siden av en kjempediger stein.

                 Teltplassen. Bispen nærmest og Kongen -imponerende utsikt fra teltleiren!

                                            Teltleir med fiks ferdig "kjøkkenkrok"!

Etter ei grei natt våknet jeg søndag morgen til et nydelig vær. Etter å ha spist noen brødskiver pakket jeg klær, litt mat og drikkeflasker (samt fotostativ) i den ny-innkjøpte dagstursekken. Den veier kun 510 gram og tar liten plass i storsekken. Jeg regnet med at mange ville legge turen til Bispen i det fine været, så jeg sørget for en tidlig oppstart.

Jeg hadde tenkt å ta meg opp nordryggen (normalveien). Andre alternativer er generelt mer krevende. For å komme til nordryggen må en først ta seg innover i uret terreng langs Bispevatnet. Tydelig sti/ varder viser vei langs vannet. Det er mye ferdsel på nordryggen av Bispen. "Falske stier" er det en del av. Det kan derfor lønne seg å gi seg god tid, og å være ekstra oppmerksom når man går her første gang på egenhånd.

I nitida kommer jeg meg avgårde. Går meg bakpå ei gruppe med ungdommer. Det viser seg at disse skal på Kongen. I og med at de har klatreutstyr med seg, regner jeg med at de også skal videre på Dronninga. Ved det første bratte opptaket på nordryggen blir jeg "villedet" til venstre for hovedalternativet. Dette innebærer litt mer kliving enn nødvendig, men uten at jeg oppfatter dette som problematisk. Ovenfor dette opptaket er det et mindre bratt parti, før det oppunder toppen blir mer bratt og noe luftig.

                 

                                 Utsikt fra nordryggen (vel 1350?) ned på Bispevatnet.

På toppen! Bokkasse på varden. Kunne skrive meg inn som den første den 31.8! 30.8. var det for øvrig anført øst-egga bak flere navn. Øst-egga er en krevende klatrerute (gradert 5-).

Kongen sett fra toppen av Bispen. Inntegnet omtrentlig rute som jeg og broren min benyttet da vi var her for noen år siden. Vanskelighetsgrad: Kliving (1-2) i toppflanken. På tørre, gode forhold og med godt veivalg skal det ikke være nødvendig å sikre med tau her. 

                               Bispen har en kvass topp. I bakgrunnen ses Finnan (1786).

                       Luftig utsikt fra toppeggen og ned til turistsenteret på Trollstigen!

Utsikt fra toppen: Sør-ryggen på Bispen. Mitt røde telt kan ses ved den store steinen litt til høyre for midten på bildet!

                                    Alternativ retur forbeholdt de dristigste blant oss!

Utsikt mot Trolltindene og Trollklørn (de forrevne "taggene" til venstre for Store Trolltind). Til høyre ses Storgrovfjellet -toppen som ble besøkt på lørdag.

Fra returen er det to episoder jeg vil huske spesielt. Halvveis i nedstigningen (ved ett av punktene med kliving), får jeg med ett se et stort antall personer på vei opp. Hele 33 personer fra Stordal Turlag på vei til toppen! Vel nede ved teltet får jeg "besøk" av et spansktalende, entusiastisk, par. "Are you from Spain?", prøver jeg meg. URUGUAY, svarer paret i kor (!) hvorpå damen trekker et stort flagg opp av sekken for ytterligere å bekrefte dette.

Ja, Trollstigen og området rundt er utvilsomt noe vi i Norge stolt kan vise fram for turister fra ulike deler av verden!            

16. og 17.8.14. Trollheimshytta-Jøldalshytta over Trollhetta og Geithetta.

I helga har jeg vært i Trollheimen og gått mellom de betjente turisthyttene Trollheimshytta og Jøldalshytta. På lørdag gikk jeg fra Trollheimshytta til Jøldalshytta over Trollhetta. På søndag gikk jeg fra Jøldalshytta og tilbake til Trollheimshytta over Geithetta, før jeg fortsatte til utgangspunktet ved Gråsjøen. Jeg skriver "gikk", noe som ikke er å overdrive da jeg faktisk har løpt en god del i helga!

                                    Sko og bekledning som har vært benyttet i helga.

Utgangspunktet for det hele var at jeg fikk lyst til å repetere en tur over Trollhetta-ryggen på den merkede traseen mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta. Jeg ville denne gangen benytte lettere sko (terreng-joggesko) og benytte en mindre sekk, samt redusere vekta på pakningen. Hvor raskt kunne jeg gjennomføre turen og hvor bra er formen for tiden??

Planen var å kjøre til Gråsjøen på fredag ettermiddag, og så ta seg inn til Trollheimshytta på den merkede ruta som starter (nesten) i  enden av anleggsveien.

På grunn av sommel og dårlige forberedelser kom jeg meg senere hjemmefra enn jeg hadde tenkt. Det hadde også blitt heller dårlig med mat og drikke... Men klokka 19.15 var jeg endelig framme og startklar.

Jeg hadde 2 timer og 45 minutter på meg til stengetid i resepsjonen på hytta. Det regnes normalt fem timer på ruta! Jeg inntok en lett joggende stil fra start, og fortsatte stort sett slik alle de femten kilometerne inn til Trollheimshytta. Klokka 21.50 var jeg framme, akkurat tidsnok til å bli registrert og få tildelt rom! Det var overraskende mye folk på hytta -ja nesten fullbooket.

Før noe annet måtte jeg pliktskyldig foreta en rask dusj og få anbrakt våte klær og sko på tørkerommet. Når jeg var ferdig med dette og kom inn på rommet, viste det seg at folket der allerede hadde gått til ro for natta. Jeg så meg derfor nødt til å krype til køys uten verken mat eller drikke på hele kvelden!

Lørdag morgen kunne jeg konstatere at været var rolig og fint, akkurat slik jeg ønsket meg når jeg skulle over Trollhetta-ryggen. Jeg gav meg god tid med frokosten. Når jeg var ferdig med å spise tok jeg meg en liten runde med kameraet...

                                             Trollheimshytta lørdag morgen!

Ut fra Trollheimshytta går det ruter i flere retninger. I bakgrunnen ses annekset Johanstuggu.

                                                   Peisestua i hovedbygningen.

Nærmere klokken ti var jeg startklar. Men først noen fakta om turen. Ruta mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta om Trollhetta er på totalt 19,2 km. Den totale stigningen er på 1360 meter. Hovedtoppen på Trollhetta har en høyde på 1614 meter. Ruta har en oppgitt gangtid på ni timer.

KLOKKEN 09.50: Starter bevisst rolig. Pulsen er i "komfort-sonen". Lett terreng fra start. En del plank utlagt på myrene. Etter få minutter passeres brua over Svartåa. Stien fortsetter inn i Svartåmoen. Kommer til et større åpent område med myr. Omgår de våteste flekkene men blir våt på beina likevel. Pytt sann! Er snart ved foten av fjellet. Ser folk i stien høyt ovenfor. Tar en pause. Drikker sportsdrikk. Fortsetter. Det er bratt, må gå -prøver å gå med effektive steg. Ti-femten minutter går. Kommer opp til en avsats, et lettere parti nå, prøver å løpe litt. Ser gruppa (på fire-fem personer) som jeg hadde observert ovenfor meg. De har satt seg. En mann snakker (med aksent) til meg, mener jeg har energi. Spør (på spøk) om jeg vil bære sekken hans! Svarer at jeg synes min egen er mer enn tung nok, antakelig omkring åtte kilo...

Stortoppen på Trollhetta (1614) sett fra Geithetta. Ruta følger ryggen. Gråsjøen i bakgrunnen.



Fortsetter i vekslende uret terreng. Må etter hvert gå mer og mer. Føler at formen ikke er helt topp. Tror jeg ser toppen ovenfor meg, men det er det ikke... Brukt en og en halv time. Flere pauser for å drikke. Må av med sekken for hver gang. Kunne vært unngått -drikkebelg med slange! Tar igjen to damer i bratteste ura. Sier de er imponert over tempoet mitt. Jeg sier meg ikke helt enig... Klokka nærmer seg raskt to timer. Har beregnet at jeg burde være på toppen etter maks 1 time og femti minutter for å ha sjanse på å gjennomføre på 4,5 timer. Forstår at dette "skjemaet" ryker. Kjenner på kroppen at jeg må senke tempoet litt. Men...endelig oppe på toppen, en avrundet flate, går rolig inn til hovedvarden. 1614 meter over havet. Brukt 2,03! Har en pakning med kyllingsalat i sekken. Den skulle vært spist i går(!) Spiser den her på toppen i stedet -et skrikende behov etter påfyll av tomme energilagre. Ti-femten minutter går, i ferd med å ta løs, så kommer damene etter -i fint driv mot toppen! Roper til meg, kan jeg ta bilde av dem? Kan ikke avslås...

               
  
                                      Varden mitt inne på topp-flata på stortoppen.    

Fortsetter mot Midt-toppen. Greit å løpe i begynnelsen. Kommer til et parti med litt storstein og svaberg. Tar det forsiktig her. Småløper videre mot ryggen på midtre. Til topps! Stoppeklokka viser 2,38. Bratt nedgang. Må ta det veldig forsiktig. Partiet er heldigvis ganske kort. Kommer ned i "hakket". Må ta meg tid til et par bilder her! Manøvrerer videre opp langs noen slåer. Rask affære. Oppe på tredje toppen -øst-toppen- nå. Går til varden her. Tiden? Har passert tre timer...

 
           Utsikt ned i botnen som bærer navnet Lille Helvete. Tjernet kalles Trollauget.

                                              Midttoppen sett fra øst-toppen.

                                               Stortoppen sett fra øst-toppen.

              Den spesielle bokkassen på øst-toppen. Merk høydene på de tre toppene.

                     Trollhetta (stortoppen, midttoppen og øst-toppen) sett fra Geithetta.

Lettet over å være på øst-toppen! Så og si bare nedover herfra. I ferd med å bli litt "susete" i hodet! 100 gram seigmenn og kvikk-lunsj inntas i en jafs(!) Blodsukkeret får et garantert oppsving! Fint å løpe ned fra øst-toppen. Møter etter kort tid flere turgåere. De kommer fra Jøldalshytta -går turen motsatt vei. Lettløpt terreng videre men langdrygt (spesielt Langfjellet). Kommer omsider så langt at jeg kan se dalbunnen i Jøldalen. Har brukt godt over fire timer nå. Blir oppsatt på å nå fram til hytta på under fem timer(!) Stien i nedgangen viser seg å være ganske sleip, så jeg må holde på konsentrasjonen. Nede i dalbunnen må et vått parti krysses, bykser av gårde... så endelig på seterveien -cirka 1 km igjen til hytta. Mobiliserer til en sluttspurt! Inn på tunet ved Jøldalshytta! Stoppeklokka viser 4,55.

      
                   Trondheim Turistforening (TT) sin hytte Jøldalshytta -85 sengeplasser.

Godt å få tatt av sekk og sko, en dusj og på med tørre klær, sette seg i peisestua med forfriskende drikke! På kvelden tre-retters middag (aspargessuppe, reinsdyr-skav og friske bær med krem til dessert). Herlig! Kaffe/ kaker og trivelig prat ved bordene på kvelden.

                            Tradisjonell seterdrift i naboskapet til Jøldalshytta. Trivelig!

Ruta over Geithetta (1325) er vesentlig lettere enn turen over Trollhetta. Det regnes seks timer. Når man går fra Jøldalshytta har man fordel av høydeforskjellen -740 meter over havet (Jøldalshytta) mot 500 meter over havet (Trollheimshytta). Gjennomfører turen over Geithetta på søndag med noe lavere intensitet enn turen dagen i forveien. Ruta er ganske lang -18 km. På vei ned fra Geithetta får jeg selskap av ei jente som er på dagstur i området. Hun kombinerer vareleveranse til Jøldalshytta med å gå tur. Hun skal returnere om Svartådalen, som er et noe raskere alternativ. Etter kaffe og et kakestykke på Trollheimshytta gjenstår for mitt vedkommende transportetappen" tilbake til Gråsjøen. Heldigvis blir det ikke noe av det varslede tordenværet! Det må ellers kommenteres at det var bra med blåbær i Folldalen. Og som vanlig; jeg må stoppe opp en del ganger for å spise en del av de gode bærene...

   
                                             Utsikt fra Geithetta mot Folldalen.

Utsikt fra Geithetta (1325) mot Snota. I bakgrunnen til venstre ses Rognnebba. Bildet gir ellers en oversikt over deler av ruta mellom Trollheimshytta og Gråhaugen. I korte trekk: Bossvasshøgda (midt i bildet) krysses, gås på venstre side av Bossvatnet og på høyre side av Svartvatnet (bakerst).

Nedgangen fra Geithetta mot Trollheimshytta. Øvre deler av Folldalen. Sentralt i bakgrunnen ses Neådalsnota (1621).

PS! Jeg bruker konsekvent det etablerte navnet Trollhetta om fjellet som har topper på 1614, 1596 og 1522 meter over havet. På nyere kart benevnes fjellet Trollhøtta. Navne-konsulentene har oppnådd å ytterligere skape forvirring ved å benevne tre ulike fjell i Trollheimen Trollhøtta; Trollhøtta ved Søyådalen, Bolme-Trollhetta (eller -høtta?) og Trollhetta ved Folldalen.