Vi la opp følgende reiserute nedover: Ferge Molde-Vestnes, via Stordal til Liabygda, ferge Liabygda-Stranda, herfra videre til Hornindal, Kvivsvegen til Kalvatn, fra Kalvatn til Grøndalsstøylen (utgangspunkt for EIDSKYRKJA). Fra Grøndalsstøylen retning Eid, på E39 til Folkestad, videre til Åmelfoten ved Dalsfjorden. Herfra på anleggsvei opp til Dansen -utgangspunkt for BLÆJA. Overnatting i telt på Dansen.
Bilturen nedover på lørdag går etter programmet. Omkring klokken 12.30 er vi framme ved Grøndalen. En kort privat vei (kroner ti) kjøres mot Grøndalsstøylen. Vi finner en grei parkeringsplass langs veien et par hundre meter nedenfor Grøndalsstøylen. Vi snur bilen ved ei lita bru. En flokk ungdyr (bildet under) står kloss ved grinda i enden av brua. Er det ingen som vil slippe oss igjennom til de grønnere(?) beitene på andre sida?
Eidskyrkja (1482) i bakgrunnen fotografert fra vegen ved Grøndalsstøylen.
Eidskyrkja kalles også KYRKJEFJELLET. Etter det vi har forstått, så er det litt uenighet om den offisielle benevningen.
Karl Eivind på vei opp til Grøndalsstøylen. Det er kjørbar vei opp til "støylen".
Etter at stølen er passert, fortsetter vi på en tydelig sti videre oppover i terrenget. Etter omkring fem hundre meter finner vi en Icom (jaktradio) liggende midt i stien. Vi lar den ligge, da vi regner med at eieren vil dukke opp på et senere tidspunkt. Stien er fast, tørr og fin å gå. Vi vinner raskt høyde. Stien som vi går på fortsetter opp i det som er benevnt som Bygdaskaret på kartet. Det er vel grunn til å tro at det i tidligere tider har vært en god del ferdsel mellom bygdene ved Austefjorden og bygdene i Eid gjennom dette skaret...
Karl Eivind i Bygdaskaret. Snart er vi oppe ved Fantekrålvatnet.
Ved utløpet av Fantekrålvatnet. Karl Eivind studerer ruta videre på GPS. Vicky registrerer luktspor.
Vi finner det naturlig å passere vannet på høyre side. Vi studerer fjellsida på vestsida av skaret. Det er her vi skal opp. Det er ikke så fryktelig bratt, men det er flere partier med svaberg. Vi observerer at det er farbare veier langs brede slåer og opp gressbakker. En må bare tråkle litt... Ved begynnelsen av oppgangen vi har sett oss ut, treffer vi på en familie. De har også tenkt seg på Eidskyrkja i dag. Familiefaren spør oss om vi er kjent. Vi sier vi er her for første gang, men at vi mener å ha sett oss ut en grei oppgang...
Karl Eivind skrår sørvestover opp en slå. Denne leder opp til en avsats. Herfra fortsetter vi i uret terreng. Fra avsatsen og videre i retning toppen er det satt opp enkelte små varder.
Sunndalsnipa (1395) med Skarevatnet (808) under, er et blikkfang i oppgangen.
Her på omkring 1000 meter over havet får vi utsikt til flere topper. Jakta (1588) er en av dem.
Vi nærmer oss toppen. Slakt terreng med steinur. I det avsluttende partiet mot toppen velger vi å gå opp ura til venstre for snøskavlen.
Ved den store varden på toppen. Her er bokkasse. Toppen er avrundet og vidstrakt, men utsikten fra toppen er vid.
Utsikt utover. Voldsfjorden sentralt i bildet.
Utsikt til Grøndalsvatnet og Grøndalsstøylen. Fjellområder i retning Stryn i bakgrunnen.
Utsikt fra toppen mot sentrale topper i Sunnmørsalpene -retning Hjørundfjorden.
Karl Eivind i nedstiginga fra toppen.
På returen velger vi en mer direkte variant ned til skaret. Vi går litt til venstre for en bekk som renner ned til Skarevatnet fra det lille tjernet i venstre bildekant. Nedgangen er uproblematisk.
Vel nede ved bilen foretar vi et raskt klesskift. Vi har en lengre kjøretur foran oss. Til dels smale veier og mange svinger. Det siste stykket kjører vi langs Dalsfjorden til bunnen (Steinsvik) og videre til Åmelfoten. Her tar vi av. Kjører opp en bratt asfaltert vei opp mot noen gårder. Der hvor veien deler seg, tar vi til venstre. Et skilt advarer mot periodevis glatt veibane...Veien er asfaltert og smal. Det er en anleggsvei. Har lest at veien er svært bratt. Lar det stå til! Begynner "optimistisk" i andre gir. Dci`en protesterer umiddelbart! Må gire ned. Det starter bratt, men dette er bare en forsmak...det er noen horribelt bratte kneiker som skal forseres!
Teltplassen. Dansarvatnet. I bakgrunnen ses ryggpartier på Blæja (men ikke selve toppen).
Søndag starter vi med en god frokost i teltet. I 09-tida er vi klar for å gå på BLÆJA (1142). Fra parkeringsplassen starter vi med å gå på stien som går opp til hyttene på Dansen. Vi regner på forhånd med at vi kan se toppen på Blæja derfra. Det viser seg at vi ikke gjør det. Et ryggparti, Kjerringane, skjuler nemlig toppen fra denne posisjonen.
Hyttene på Dansen. Bilde tatt på returen.
Fra Dansen dreier vi østover. Vi går langs Danselva oppover. Terrenget er lett å gå i. På høyre side for oss har vi Blæjeskardtinden. Vi tror underveis at dette må dreie seg om en høyere topp enn Blæja (beliggende i Volda), men registrerer i ettertid at denne toppen er 11 meter lavere. Grensa Volda/ Vanylven går for øvrig over begge nevnte topper.
Karl Eivind og Vicky har begynt på de mosegrodde bakkene opp mot Blæja.
Karl Eivind og Vicky i øvre del av det mosegrodde partiet. Blæjeskardtinden til venstre.
Vi følger det vegeterte partiet (oppover til venstre) før vi fortsetter i små-ur opp mot toppen.
På toppen! Syvde idrettslag har lagt ut bok i kassen som jeg her peker på.
Utsikt fra toppen. Syvde og Syvdsfjorden i bakgrunnen. Blæjevatnet nede til høyre. Til venstre for der jeg står ses Litleblæja. Ei blåmerket rute fra Vanylven-sida på fjellet (fra Ripsdalssætra?), via Litleblæja, kommer opp på min venstre side.
Utsikten fra toppen er enda flottere enn vi har forestilt oss. Dessverre blir utsikten litt dårlig dokumentert med bilder. Etter at vi har sittet og kost oss en stund bak en le-skjerm (til venstre i bildet), kommer det nemlig såpass med regn inn fra vest at det ikke blir tatt flere bilder på toppen for mitt vedkommende. Men vi registrerer blant annet flott utsikt mot kysten omkring Stad og i retning Sunnmørsalpene.
Da vi returnerer ned anleggsveien, får broren min lov til å kjøre... Det er heldigvis slik at man har bedre oversikt i forhold til eventuell møtende trafikk når man kjører ned veien. Dermed kan man rekke å se seg ut møteplasser...
Vi kjører hovedsakelig samme rute på returen som den vi benyttet nedover. Ved Bjørkedalsvatnet får vi se noe artig -en forminsket kopi av et vikingskip liggende på vannet og med folk ombord. Bjørkedalen (8 km fra sjøen) har en stolt tradisjon når det gjelder bygging av trebåter. Sunnmøringer har nok til alle tider både vært innovative og flinke tradisjonsbærere!
"Vikingskipet"! Det var folk som hadde vært på en friluftsgudstjeneste som ble rodd hjem i denne flotte farkosten, fikk jeg opplyst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar