BLÅFJELLET (1775), STRANDA sin kommunetopp, er greiest å bestige med utgangspunkt i Geiranger. Vi har ellers lest at enkelte går på toppen på ski fra Djupevasshytta (1030 meter over havet) sent om våren. Blåfjellet er høyeste topp i et fjellmassiv øst for Geiranger. Det mer karakteristiske Såthornet (1759) og Grinddalsnibba er andre interessante punkter i dette fjellmassivet.
Tirsdag 16. september hadde begge to anledning til å gjennomføre turen. Til overmål var værmeldingen lovende. Vi kom frem til at det ville være en fordel å komme et stykke på vei mandag kveld.
Mandag ettermiddag møtes vi på Gjemnes og kjører sammen videre. Trollstigen er nasjonal turist-vei.Vi starter på nasjonal turist-vei ved avkjøringen fra E136 i Romsdalen. I nedstigningen til Slettvikane har vi teltet før. Det viser seg at vår gamle teltplass er "ledig".
Teltplassen. I bakgrunnen stikker toppene på Kongen og Bispen opp.
Vi går til ro i teltet når det mørkner. Omkring klokka 20.30 får vi høre motorlyden av et større kjøretøy på vei opp bakken. Det gires gjentatte ganger. Vi titter nysgjerrig ut av teltåpningen og kan med forbauselse fastslå at det er en stor semitrailer. Trollstigen er ikke godkjent for så store kjøretøy... Vi får oppleve en fin stjerneklar natt. Vi må begge ut en tur for å beundre natthimmelen og det opplyste teltet!
Neste morgen står vi opp klokka halv sju. Vi tar sikte på en fergeavgang på Linge klokka 08.15.
På fergekaia på Linge. Ferga er på vei over fjorden. Den går over til Eidsdal, som ses i bakgrunnen til venstre.
Kommet over til Eidsdal går det ganske radig til vi kommer til nedstigningen til Geirangerfjorden. Partiet ned til fjorden kalles Ørnevegen og er et spektakulært stykke vei. I svingen som bærer navnet Ørnesvingen er det en tilrettelagt utsiktsplass. Her gjør også vi en stopp.
Utsikt fra Ørnesvingen ned mot Geirangerfjorden.
Ørnevegen sett fra veien langs Geirangerfjorden.
Vel nede ved fjorden stopper vi på en rasteplass. Vi tar på antrekk for fottur og pakker sekkene for en lang dag i fjellet. Så fortsetter vi i bil inn til Geiranger. Vi starter på stigningene opp fra sentrum i Geiranger. Etter litt om og men velger vi å kjøre til Hotell Utsikten og parkere der. Så går vi ned veien et lite stykke og tar av på en smal sidevei skiltet til Vesterås. Etter 2-300 meter, ved oppkjørselen til en traktorvei, står det en skiltstokk. Vår rute går via GRINDDALSÆTRA.
Skiltstokk i krysset til Vesterås.
Traktorveien som vi fortsetter på er fin å gå på. Den går også overraskende høyt opp i lia. Der traktorveien slutter, begynner en tørr og fin sti. Etter noen minutter kommer vi til en seterruin. Et skilt (bildet nedenunder) forteller at setra ble tatt av et snøskred vinteren i 1907. Vi tolker det slik at setra ikke ble bygd opp igjen etter dette.
På ruinen av Iljesæterstølen. Til venstre ses Vinsåshornet (1343).
Ovenfor Iljesæterstølen dreier stien etter hvert i østlig retning. Stien går i bratt terreng, men selve stien er ikke så bratt. Enkelte plasser er det også lagt ut steinheller og laget trinn.
Karl Eivind på stien høyt over Geiranger. Dette er like før Grinddalsætra.
Grinddalsætra har en fantastisk beliggenhet på kanten av Grinddalen -820 meter over havet. Det er en trimpost med bok på setra.
Etter en matpause og påfyll av vannflasker, fortsetter vi innover Grinddalen. Vi velger å bruke en sti på venstre side av dalen innover -et stykke ovenfor den flate dalbunnen. Stien blir etter hvert utydelig og forsvinner. I indre del av dalen forlater vi ura og går ned i dalbunnen. Vi bestemmer oss for å gå i dalbunnen på returen.
Karl Eivind og Vicky går inn Grinddalen.
Innerst i Grinddalen må man ta stilling til hvilken side av elva en vil benytte når en skal videre opp i Grinddalskupa. Vi velger å krysse elva som renner ned fra Kupevatnet. Vi forflytter oss på tørre lyngrabber og dels i ur på veien oppover.
Fjellsida oppover mot Grinddalskupa. Såthornet til høyre.
Karl Eivind i stigningene opp til Grinddalskupa.
Oppe ved Kupevatnet er terrenget mindre bratt. Vi velger å krysse elva et lite stykke nedenfor utløpet på Kupevatnet. Vi fortsetter i ur som stort sett er lett å gå i.
Såthornet har markant form sett fra Grinddalskupa. Kupevatnet i bildet .
Karl Eivind i ura oppunder topp-platået.
Partiet fra Kupevatnet og mot toppen består av sammenhengende ur. Dette strekket føles noe drøyt, men går ganske raskt unna da stigningene er relativt moderate.
Toppen består av en stor flate. Varden står et stykke inne på flata.
Vi tar oss tid til å gå litt ut på kantene (mot nord og mot vest) oppe på toppen. Vi blir belønnet med langt mer spennende utsikt enn fra der toppvarden står.
Utsikt i nordlig retning. Fremste Vesteråsvatnet midt i bildet. I bakgrunnen skimtes Kaldhussætra.
Utsikt retning Romsdalen.
Torvløysa (1829) er det høyeste fjellet på Sunnmøre utenom Tafjordfjella.
Blåfjellet har et parti med bre på vestsida.
Vi har med kokeutstyr på turen. Det er praktisk talt vindstille og sol når vi er på toppen. Vi har en lang og fin matpause.
Koking av vann.
Lunsjen som jeg inntok på toppen!
Lodalskåpa i bakgrunnen.
På returen blir vi enige om å ta en avstikker vestover til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba er ingen selvstendig topp. Fra hovedtoppen er det relativt slak ur ut til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba betyr en forlengelse av turen på omkring fire kilometer. Vi går på en brei rygg helt til vi er cirka hundre meter fra kanten. På det siste partiet ut til "nibba", smalner det av til under fem meters bredde på det smaleste. Det er uproblematisk å gå til varden, men vi registrerer svære sprekkedannelser i ett parti
Karl Eivind ved varden som står på stupkanten. Her er det kasse med bok! Vi teller 24 stykker i besøksprotokollen så langt i 2014. For øvrig er det i boka referert til en høyde på over 1600 meter over havet. Punktet ved varden er på vel 1500 meter over havet. Lenger inn på platået er høyden 1636 oppgitt på kartet. Det kan være naturlig å gå over dette høydedraget på vei ut til selve "nebbet".
Fantastisk utsikt ned til Geiranger fra fremst på "nebbet". Vicky vil også se! Grinddalsetra på min venstre side.
Utsikt til nedre del av Vesteråsdalen. Gården Vesterås ses i venstre bildekant.
Kjempesteinen i Grinddalen.
På returen ned fra Grinddalen. Vi opplevde flotte høstfarger på turen.
Lia bort til Grinddalen sett fra Iljesæterstølen. Kveldssol på Vinsåshornet.
Grinddalsnibba sett fra stien.
Nede ved Hotell Utsikten (og bilen) kan vi oppsummere en lang (9,5 timer) tur. Vi har hatt en fin dag i fjellet. Vi er også imponert over hunden som har vært med oss på tur. Vicky veier kun 3,8 kg, men har gjennomført denne relativt krevende turen med glans. Hun har ikke måttet ha hjelp noe sted i løpet av den lange turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar