15.07.15. "Trekanten" Gjevillvasshytta-Trollheimshytta- Jøldalshytta-Gjevillvasshytta som dagstur.

"Trekanten" i Trollheimen er en betegnelse på turer mellom tre betjente turisthytter i Trollheimen; Gjevillvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta. Det er ulike varianter som gjennomføres avhengig av om det er på ski om vinteren eller til fots i sommersesongen. I sommersesongen er det tre alternative merkede ruter mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta, men turen over Trollhetta anbefales ikke tidlig i sesongen.

Mitt utgangspunkt var at jeg aldri hadde gjennomført denne "trekanten".  På en tur i Trollheimen i fjor, kom jeg i prat med noen som fortalte at enkelte hadde gjennomført "trekanten" på en dag. Sånt trigger en som liker å løpe i fjellet, og jeg tenkte at dette kunne være en passe utfordring!

"Trekanten" i løpet av en dag er en kraftprøve! Har derfor med meg sportsdrikk-pulver, kjeks og sjokolade  i sekken. Sekk med lav egenvekt -og for øvrig kun det som anses mest nødvendig.

NOEN VURDERINGER PÅ FORHÅND: På UT.no er turen oppgitt til å være cirka 57,5 kilometer lang. Alle tre hyttene ligger under tregrensen. Gjevillvasshytta (710), Trollheimshytta (540) og Jøldalshytta (740). Oppgitte gangtider er på tilsammen 19-20 timer. Svartådalen (5 timer) er regnet som det raskeste av de tre alternativene mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta. Ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta har de største stigningene på "trekanten". Høyeste punktet på ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta ligger på vel 1300 meter over havet. Derimot er ruta mellom Jøldalshytta og Gjevillvasshytta litt lenger (22 hhv 20 km). Gjevillvasshytta har bilvei helt fram, så valget ble (i likhet med mange andre) å starte turen her. Valgt retning ble å starte mot Trollheimshytta først -etappen med den lengst angitte gangtida (8 timer).

Kommer fram til Gjevillvasshytta (bildet under) 14. juli på kvelden.

                                                                  Gjevillvasshytta!

                                                  Forseggjort skiltstokk i nærheten av hytta.

Været er grått og det har tydeligvis regnet en del. Får anvist rom. Beslutter å droppe felles frokost (08-09). Ønsker en enda tidligere oppstart -og har som mål å være tilbake til middag på hytta (servering klokken 18.30 og 19.30). Deler rom med en kar som skal gå mot Jøldalshytta. Han skal på langtur, gå fra hytte til hytte, og planlegger å avslutte turen sin på Kongsvoll på Dovre. Han har i likhet med meg tenkt seg tidlig opp. Våkner i 06-tida etter ei natt med litt mangelfull søvn. Får i meg noen brødskiver samt et flytende trenings-produkt. Starter turen nøyaktig klokken 07. Været er grått, tåka henger nedover fjelltoppene, det er vindstille og lett regn. Første kilometeren går etter vei, før turen fortsetter på en sti som i begynnelsen er veldig fin å løpe på. Tenker på pulsen, instruerer meg selv om å ta det rolig... Stien går opp langs Gravbekken. Stigningen er moderat, greit løpeterreng... Etter omkring fem kilometer på stien må bekken krysses. Bekken ligner mer på ei elv! Ser at det er en snøskavl på bredden på motsatt side, men bykser over "bekken" på anvist vadested uten å observere godt nok over mot andre siden.

                                 Skiltstokk ved vadestedet. Tydelige spor i snøen etter "trafikk".

Det er rett og slett uhyre vanskelig å forsere den overhengende snøskavlen! Returnerer derfor over "bekken". Forflytter meg cirka 300 meter videre oppover. Her oppe er snøskavlen mye mindre. Jumper over "bekken"...for tredje gang...og enda mer iskaldt vann i skoene... Kommer etter hvert til et mer steinete terreng og brattere stigninger. Noen snøfonner må forseres oppe ved Kamtjønnin. Løper og går vekselvis. Ei rype-mor bykser plutselig fram med flere kyllinger rundt seg. Faller for fristelsen til å ta opp et av nurkene... Mor blir veldig stresset på grunn av dette, så kyllingen får raskt friheten tilbake! Etter to timer er jeg oppe i Riarskaret på vel 1300 moh.

     
Skiltstokk i Riarskaret (rutens høyeste punkt). Her deler stien seg. Overganger til Bårdsgarden og Vassendsetra.

Fra Riarskaret og videre mot Mellomfjellet er det mye snø i traseen. Tåka er nokså tett, men det er greit å se hvor man skal gå (eller løpe) på grunn av alle fotsporene i snøen. Fra enden av Mellomfjellet (Skallen 1226) går det bratt nedover. Etter hvert treffer jeg grupper av personer som går motsatt vei. Jogger inn på tunet på Trollheimshytta klokken 10.50 (brukt 3,50). Føler meg nokså pigg, men vet at det er langt igjen...

                                                        Trollheimshytta ("arkivbilde").

Som dette "arkivbildet" illustrerer er Trollheimshytta selve "sentralen" i rutenettet i Trollheimen. Særdeles mange alternative ruter!

Får i meg litt mat og drikke før jeg fortsetter (kvarters pause). Etter en kilometer kommer jeg inn i Svartådalen. Stien er i partier tørr og fin, men det er også en del våte og litt gufne partier under disse forholdene.

                          Stien som ses på bildet går langs et elvejuv i ytre del av Svartådalen.

                                            Kryssing av gjerde i indre del av Svartådalen.

                                             Et finere parti av stien gjennom Svartådalen...

På høyde med Bruholtsetra kommer jeg til en traktorveg, og fortsetter på denne nesten helt fram til Jøldalshytta. Passerer en del personer på veien innover, sannsynligvis turister som kommer fra Trollheimshytta. Selv om jeg med letthet tar igjen og passerer en del folk langs veien, kjenner jeg meg gradvis mer sliten. Har også en følelse av at kroppen er i ferd med å gå tom for næring og gjør noen stopp for å kompensere ved å spise noen "barer" med kjeks/nøtter/frukt og sjokolade. -Er framme ved "krysset" (stien videre) til Gjevillvasshytta klokken 13.50 (6,50 så langt). Innvilger meg et timinutters stopp for å hvile og påfyll med mat og drikke før jeg fortsetter.

                         Skiltstokk en kilometer før Jøldalshytta -sti mot Gjevillvasshytta.

                                     Jøldalshytta ("arkivbilde") ble ikke besøkt denne gangen...

Jøldalshytta ligger ved veien en kilometer fra der stien mot Gjevillvasshytta begynner.

UTROPSTEGN: Korter ned turen med et par kilometer (!) i forhold til de som går "trekanten" innom alle tre hyttene.

Første del av stien er tørr og fin, men i området Vaulan kommer jeg til et vått parti. Treffer en del personer her, og etter at jeg har rundet toppen på Skrikhøa (1082), høyeste punktet på ruta, treffer jeg flere. Føler nå i en periode at det går lettere å løpe, men det skyldes først og fremst at de tre neste kilometerne går det gradvis nedover til man når dalbunnen i Minilldalsglupen...

                      Sameleir på Skrikhøa. I denne delen av Trollheimen er det tamreindrift.

                                         I Minilldalsglupen er det bygd bru over elva Minilla.

Etter nesten fem mil er stigningene opp fra Minilldalsglupen ekstra tunge. Så her går jeg hovedsaklig... På andre sida er det en del våte og sleipe partier, så jeg er meget tilfreds når jeg endelig kommer til tørrere terreng. Bjørkeskog langs Tyrikvamfjellet... Dette partiet oppleves drøyere enn jeg har forestilt meg. Men omsider får jeg et glimt av Gjevillvatnet, og får med det et konkret "bevis" på at turen snart har sin ende...

Det føles godt å få et glimt av Gjevillvatnet mellom trærne... Knapt en kilometer fra Gjevillvasshytta er det ei flott sandstrand (Raudvika) som ses på dette bildet.

ENDELIG I MÅL: Kommer joggende inn på tunet ved Gjevillvasshytta omkring klokken 17.30. Det betyr at jeg har brukt ti og en halv time på hele runden inkludert pauser. Totalt omkring 55 kilometer er tilbakelagt! Og mellom fem og seks liter utblandet sportsdrikk har blitt inntatt. Sliten, glad og lettet over å være framme, og litt stolt over å ha gjennomført en så lang dagstur...

Veldig godt med en dusj, tørre og ikke minst rene klær. Og etterpå: Nydelig med tomatsuppe, kjøttkaker og gele til middag på spisesalen på Gjevillvasshytta!

                                     Gjevillvasshytta er ei stor turisthytte med 64 sengeplasser.

Etter en god middag (og behovstilfredsstillelse) på hytta, gjenstod en 2-3 timer lang kjøretur hjem til Vågland.

PS! Tror tidsbruken på "trekanten" kunne vært en del redusert ved bedre og riktigere næringsopptak før og underveis på turen og ved tørrere forhold, samt at turopplevelsen da hadde blitt enda mer positiv...          

   
  

      

                   

02.- 03.07.15. (MRT) Vasstindbu, Kalvgjeltinden og Lille Vasstinden.

Vasstindbu er en liten turisthytte som ligger høyt og fritt til på en fjellrygg 1190 meter over havet i Nesset i Romsdal. En tur til Vasstindbu er en unik mulighet til å gjøre seg kjent i et vakkert og frodig fjellområde.

Vasstindbu. Hovedhytta til høyre, mens bygningen til venstre tjener som såkalt nød-bu og lagerplass for hovedhytta.

For å komme til Vasstindbu er det naturlig å benytte merkede oppganger. Det raskeste alternativet er å gå fra Vistdalsheia (FV660) via Horndalen (Håndedalen). Det er en tur på omkring 3 timer. Vasstindbu er en ubetjent turisthytte, det vil si at all proviant må medbringes.

Starter å kjøre fra Averøy på formiddagen. Stopper i Eidsvågen og provianterer. Fortsetter i retning Eresfjord. På Eresfjord tar jeg av mot Vistdalsheia. Veien over Vistdalsheia har såpass stigning at den kan kalles en fjellovergang. Kjører over toppen og et stykke nedover på Vistdal-sida. Parkerer på en parkeringsplass på høyre side av veien før jeg kommer til "storsvingen" (se bildet under).

Oversiktsbilde tatt fra Kalvgjeltinden (1279). I begynnelsen av turen benytter man veien til høyre i bildet (markert med pil).

Mens jeg driver og klargjør sekken, kommer en person i bil og parkerer. Mannen som kjører forklarer at hans kone er tilsyn på Vasstindbu og befinner seg der oppe. Hun har med seg en hund, men den har stukket av oppe ved hytta. Han er kommet for å være behjelpelig i letingen. Han råder meg til å benytte brua nederst i dalen fordi vannføringa i elva er så stor.

                                                 Stor vannføring i elva. Bilde tatt fra brua.

                                                      Skilt angående bru-alternativet.

Alternativet på høyre side av elva er bare delvis merket. Det viser seg etter hvert at jeg går for høyt opp i fjellsida. Kommer til et område med tett bjørkekratt. Ser en mulig alternativ oppgang til hytta via Kalvgjeltinden. Tross relativt tung sekk starter jeg med friskt mot. Oppgangen innebærer en del høydemeter i bratt ur. Belønningen er en nydelig utsikt oppe på Kalvgjeltinden.

                                         Utsikt mot Vistdalsheia og nedre del av Horndalen.

                                                         Midtre delen av Horndalen...

                                                     Oppe på Kalvgjeltinden (1279).

                  Utsikt fra Kalvgjeltinden mot nedre del av Kjøvdalen til venstre og Vistdalen .

                 Øvre del av Kjøvdalen med Kjøvdalsvatnet sett fra toppen av Kalvgjeltinden.

Utsikt fra toppen mot Vasstindan til høyre. Fjelltopper i sentrale Romsdalen i bakgrunnen. Fra toppen brukte jeg omkring en halv time bort til Vasstindbu via toppen 1233 i venstre bildekant. Hytta kan skimtes oppe på bandet  mellom "1233" og Lille Vasstinden (1378).

 
Utsikt fra (like ved) Vasstindbu. Øvre del av Horndalen. Den vanlige nedgangen til Horndalen langs merket rute går her. Ruta videre til Svartvassbu krysser Horndalen før den fortsetter opp på Styggeværshaugen. Deretter via Gråfjellet i uret terreng ned til Svartvassbu.

 
Vasstindbu (hovedhytta). Seks sengeplasser i hytta. Trivelig inne i hytta. Glemte dessverre å ta bilder innvendig.

For øvrig må kommenteres at det var mye snø i området for å være i juli måned. Jeg skrev meg inn som nummer 20 i besøksprotokollen hittil i 2015. Hytta har ikke så mange overnattinger i løpet av et år. Ut fra besøksprotokollen tyder det på at det er en relativt kort sesong med besøk, typisk juli-september.
  

                      Utsikt fra hytta. I bakgrunnen toppene jeg var innom på vei til Vasstindbu.

Etter å ha spist middag og hvilt litt, fikk jeg lyst til enda en liten topp-tur. Lille Vasstinden (1378) er toppen like sør for hytta. Fra hytta kunne jeg se en nokså bratt snødekt kam på ryggen mot Lille Vasstinden. Men hadde sett fra Kalvgjeltinden at det var snøfritt i ura på vestsiden av ryggen. Valget ble derfor å gå i ura på vestsiden.

Oppe på Lille Vasstinden. Ryggen videre mot den store Vasstinden (1453) har noen bratte og luftige partier. Neste (og siste) topp i rekka er Kjøvskartinden, 1552.

Utsikt til Melkallvatna øverst i Horndalen. Melkallen (1280) midt i bildet. På begge sider av Melkallen er det mulig å ta seg ned i Risbrekka og videre til Grøvdalen i Isfjorden.

    
                                     Øvre del av Kjøvdalen med omkringliggende fjellpartier.

Kjøvdalen. Den merkede ruta mellom Måsvassbu og Vasstindbu krysser Kjøvdalen ved oset på Kjøvdalsvatnet.

                                                            Fjellparti ved Kjøvdalen.

                                        Utsikt vestover. Fjellrekke ved kysten i bakgrunnen.

Gikk litt sørover fra høyeste punktet på Lille Vasstinden for å betrakte fortsettelsen på ryggen.

Spenstige tinder i retning Eikesdalsvatnet. Breifonntinden (Hoemtinden) bak til venstre. Til høyre ses Gjuratinden (1712). Det er klatring (omkring grad 3) på øverste pilaren.

 
                                        Alpine fjellformasjoner i retning sentrale Romsdalen.

                                                            Kveldstemning ved hytta.

                                                        Solnedgangen sett fra hytta...

Dessverre gikk det over til gråvær og regn i løpet av natta. Returen ned i Horndalen ble en smule krevende på grunn av en kombinasjon av bratt (og litt glatt) snø og storsteinet ur med glatte steiner. Solide fjellstøvler er absolutt en fordel i dette terrenget...














  



        

28.06.15. Dronningkrona (1816) i Sunndal.

Jeg har begynt på ferien, og med ferien kom sannelig også den etterlengtede sommervarmen! I dag hadde jeg lyst til å gå på en "stortopp". Valget falt på Dronningkrona i Sunndalen. Jeg regnet med en god del gåing på snø, men at det alt i alt ville være rasjonelt å gjennomføre en fottur. Dessuten hadde jeg skiene oppbevart et annet sted enn hjemme. Skisesongen var over tenkte jeg...

Dronningkrona (1816) til høyre og Kongskrona, cirka 1815 meter (høyden varierer med mengden snø/ bre på toppen), til venstre.

Turen opp på Dronningkrona regnes i utgangspunktet ikke som komplisert. Men det er en temmelig drøy tur -hele 1600 høydemeter skal forseres! Det er en meget populær topp på ski, mens ikke like mange går på toppen til fots. Men det må tilføyes at fottursesongen er vesentlig kortere enn ski-sesongen, max 3-4 måneder. Det vanligste utgangspunktet for å gå på Dronningkrona er fra Dalsbøen i Viromdalen (ta av fra RV70 på Ålvundeid, cirka 6 kilometer å kjøre oppover dalen).

Tilrettelagt parkering omkring fem hundre meter før en kommer til Dalsbøen. Ved fottur lønner det seg å gå opp til Dalsbøen, slik at man kommer inn på den gode stien på venstre side av elva.

                         Utsikt ned i Viromdalen fra stien (som fortsetter opp på Dalsbøfjellet).

Når jeg kommer opp på Dalsbøfjellet er det tydelig at det er mye snø for å være i slutten av juni. Jeg tar en liten pause før jeg starter på den såkalte "åttehundremeters-bakken". Det kommer en kar gående i friskt tempo. Han bærer på et par fjell-ski. Jeg tenker, "det er nå vel ikke så lurt med ski oppi her". Det skal etter hvert vise seg med all tydelighet at det er HAN som har valgt riktig! Jeg skaffer meg i begynnelsen et solid forsprang da det i nedre del av bakken er en del ur jeg kan klyve i. Men det blir gradvis mer og mer våt og tung snø å gå i. Og så gjennomslag...ikke en, men gjentatte ganger! Orkdalingen kommer målbevisst etter, og oppe på Sandvikhaugen viser fordelen med ski seg med all tydelighet. Men jeg prøver å ikke stresse og er konsentrert om å plassere beina riktig i tilfelle jeg trør igjennom. Utsikten underveis er iallfall upåklagelig!  

Utsikt mot Grøvelnebba fra "åttehundremeters-bakken". Grøvelnebba har et kløftet topp-parti. Hovedutfordringen på Grøvelnebba er en 3-4 meter høy vertikal på for-toppen i retning hovedtoppen. Dette punktet er vanlig å sikre.

                                               Utsikt mot mektige Hovsnebba (1564).

                      Ryggpartiet mellom Sandvikhaugen (i bakgrunnen) og Dronningkrona.

                                                     Endelig på toppen -flott utsikt!

Utsikt over til nabotoppen Kongen. Høyden på Kongen avhenger av snømengden oppe på toppen.

Det er mektige topper også på motsatt side av Sunndalen. Storkalken har en høyde på hele 1880 meter over havet, mens Kaldfonna strekker seg 1849 meter til værs.

                                                         Flott tinderekke mot vest...

Oversiktsbilde som viser østsida av Hovsnebba... Inntegnet (omtrentlig) ruta som vi gikk da vi besteg Hovsnebba fra Sandvikdalen (på sommerføre) for noen år siden.

                                   Dronningkrona har en forreven egg ned mot Sandvikdalen.

                                                        Utsikt mot Trollheimen-fjell.

                                                                 Et noe tettere utsnitt...

                           Fjellformasjoner ved Sunndalsøra nærmest og "stortopper" i sør-vest.

                                                             Et mektig fjellandskap...

                                                    Sunndalsfjorden langt der nede...

                  "Åttehundremeters-bakken". To skiløpere (som jeg traff på returen) på vei opp.

               Innerdalstårnet ses så vidt i det jeg tar fatt på nedstigningen ned lia mot Dalsbøen.

                            Viromkjerringa (1374) er blikkfang på motsatt side av Viromdalen.

PS! Brukte i overkant av sju timer på turen inkludert pauser. Ved bruk av ski ville jeg nok ha spart en del tid. Men alt i alt var det en fin tur i et strålende fint sommer-vær!