01. - 03.08.15. Store Svånåtinden (2209) via Skamsdalen.

Broren min og jeg hadde lagt planer for bestigning av 2000-meter-topper på Dovre. Med tre dager til rådighet så vi muligheter for å raide flere topper. Det maksimale utbyttet som vi så for oss var å gå over Svånåtindan og deretter videre til Vestre og Store Langvasstinden. Men værmeldingen for dag to (lørdag) var ikke så lovende. På grunn av en liten utfordring -en kort vertikal hammer mellom Vestre Langvasstinden og Store Langvasstinden- ble det besluttet å ta med et 30 meter langt klatretau og noe slynge-tau.

Store Svånåtinden (2209) (noen steder også benevnt STORSTYGGE Svånåtinden) sett fra en posisjon omkring en kilometer nord for toppen.

Starter fra Kristiansund tidlig om morgenen på lørdag. Vi har bestemt oss for å gå inn i fjellområdet fra Lesja via Skamsdalen. Det er naturlig for oss å kjøre opp Romsdalen på E136. Vi gjør et kort stopp på Lesja for å handle inn litt dagligvarer. Kort etter finner vi riktig avkjøring (Dalsiden/ Aursjøvegen). På tur opp Dalsiden får vi overblikk over dalbunnen på Lesja. I forbindelse med Landsskytterstevnet 2015, ser vi et stort antall campingvogner, telt osv. Det er kort vei opp til bommen. Betaler hundre kroner for å benytte veisystemet videre. Vi tar til høyre (skiltet Skamsdalen) etter omkring seks-sju kilometer. Vi fortsetter ned en lang bakke og så kommer vi til ei bru hvor vi krysser elva Jore. Her kalles det Nysætre. Plassen er meget idyllisk, og før vi fortsetter videre mot Skamsdalssætrin må jeg stoppe for å knipse noen bilder. Vi kjører veien til endes. Det er en fin biltur.

Ved Nysætre. Her er informasjonstavler med tema Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark.

                                              Klargjøring av sekker på parkeringsplassen.

Like etter start krysses Jore på bru. Det er merket sti videre opp dalen til Lesjøen. Innenfor Lesjøen er planen å krysse vassdraget og fortsette opp i Langvassdalen. I Langvassdalen har vi planlagt å finne teltplass.  

                                                            Jore ved Skamsdalsætrin.

Det er en fin sti å gå på fra start. Det er moderate stigninger oppover til Lesjøen. Jeg knipser noen bilder underveis, men har fiklet det til på kameraet... Japansk skriftspråk på menyen! Bror min klarer etter hvert å stille kameraet tilbake til det normale. Fotturen går etter plan helt til vi skal krysse elva cirka en kilometer etter passering av Lesjøen. På det gamle kartet Storskrymten 1:50.000 er det inntegnet symbol for bru ved kryssing av vassdraget, men den brua finnes ikke! Vi ser at vannføringa er for stor til at vi kan komme oss tørrskodd over på denne plassen.Vi fortsetter derfor videre opp langs elva, og etter omkring en halv kilometer finner vi et bedre egnet sted. Her krysser vi greit uten å bli våte på beina!

Utsikt mot Lesjøen. Den merkede ruta går på vestsiden av vannet.Vadestedet på den merkede ruta inntegnet.

                               Her krysset vi elva! I bakgrunnen ses Store Tverråtinden, 1939.

Har på forhånd studert kartet. Ei plassering av teltet ved vassdraget 1-2 kilometer sør for Langvatnet er vurdert som ideell. På veien opp mot vassdraget kan vi fastslå at det ikke florerer med gode teltplasser. Men kun få meter etter at vi er kommet til det aktuelle telting-området, finner vi ei egnet flate. Her har det også vært teltet før.

                                        Teltplassen. Ei tue med rosenrot i nærheten av teltet.

                                               God utsikt mot Svånåtindan fra teltplassen!

I løpet av kvelden og natta skjer det et markant vær-skifte. Det blir gradvis kjøligere og etter hvert begynner det å regne. Skydekket blir stadig lavere og skyene trekker gradvis lenger ned og skjuler toppene. Litt ut på formiddagen går det fra regn til sludd og etter hvert snø. Nedbøren vedvarer i mange timer i strekk. Vi blir liggende værfast i teltet. Der har vi bra komfort, så det er ingen sure miner! 

                               K.E. tar seg en tur ut for å observere de vinterlige forholdene. 

K.E. slår i hjel tid med "hjernetrim", sudoku. Han klarer etter hvert å løse ei ekspert-nøtt!

I kveldinga avtar nedbøren. Sikten bedrer seg gradvis. Dersom vi skal foreta et toppstøt på Svånåtindan neste dag, må vi krysse vassdraget. Jeg går ut for å observere forholdene omkring osene på vannet (1406 m.o.h.) nedenfor teltplassen. Finner ut at det er greiest å krysse osen i nordenden. Har med meg kameraet. Inntrykket av flere årstider på en gang er slående!

                      Utsikt innover Langvassdalen fra oset på tjernet 1406 meter over havet.

                                            Lesja fjellstyre sitt naust ved enden av tjernet.

                 Teltplassen ligger bare et steinkast fra stien. I bakgrunnen ses Drugshøe (1957).

Søndag kveld kryper vi tidlig ned i soveposene. Vi håper på langt bedre vær neste dag, men vi er innstilt på å gå på Store Svånåtinden selv om vi skulle få dårlig sikt. Jeg våkner litt før klokken 05 og er veldig spent på været ute. Åpner glidelåsen mot utsiden og ser opp på en klar og skyfri  himmel. Bravo! Vi blir enige om å stå opp tidlig for å utnytte det gode været fra morgenen av.

K.E. klargjør sekken for toppstøt. Velger å droppe tauet da vi kun har Store Svånåtinden som mål. En travers ut til Langvasstinden har vi slått fra oss på grunn av snøforholdene og på grunn av at vi har begrenset tid.

                                        K.E. har begynt på oppstigningen. Det er fin steg-snø.

K.E. har oppdaget et ferskt dyrespor i nysnøen. Vi konstaterer at det er et forholdsvis lite dyr (vesentlig mindre enn en voksen rødrev), og vi ser for oss at det kan dreie seg om fjellrev.

                             Skredahøin (1943) og (2004). Det ligger noe tåke i Grisungdalen.

K.E. tar seg ei pause under oppstigningen på mellom 17- og 1800 meter over havet. I dette partiet var ura litt ugrei å gå i på grunn av at nysnøen kamuflerte spisse steiner og hull.

K.E. nærmer seg toppen. Fra omkring 1900 m.o.h. kunne vi gå på fast gammel-snø med noen centimeter nysnø oppå.

                                                            Ved varden på toppen.

På vei mot toppen ser vi at det legger seg tåkedotter på de fleste toppene i vestlig og nordlig retning. Dessverre legger tåka seg på Store Svånåtinden også. Dermed går vi glipp av en fantastisk utsikt oppe på toppen. Selve toppunktet er lite markert. Varden står noe anonymt plassert på den avrundede toppen. Vi tar oss en tur ut på stup-kanten, men tåka er på det tidspunktet tykk som grøt. Etter litt mat og varm drikke ved varden, returnerer vi. Vi føler oss noe snytt på grunn av manglende utsikt, men noen hundre meter ned i bakken registrerer vi bak oss at tåka letter omkring toppen. Vi bestemmer oss for å gå mot kanten av ryggen -omkring en kilometer nord for hovedtoppen. Jeg går først, og setter opp farta for å komme ut på kanten før tåka kommer etter! Når jeg nærmer meg kanten ser jeg rett mot en fjelltopp -Bruri!    

                                                                  Retur fra toppen!

Bruri (2001) er en utløper av Svånåtindan. En omkring femten meter høy vertikal hammer gjør en travers krevende. Ellers skal det være bratt og noe løs ur på Bruri.

                                                               K.E. kommer etter!

                                               Utsikt mot Dovre. Hjerkinn i bakgrunnen.

                                                      Oversiktsbilde tatt på vei ned.

Det siste stykket ned i Langvassdalen er raskt unnagjort ("glissade"). Drugshøe t.h. i bakgrunnen.

Når vi kommer til teltet varmer vi ei fruktsuppe før vi river teltet og pakker sekkene. Været er ideelt med tanke på returen.

                                   Solid steinhytte passeres ved stien før vi kommer til Lesjøen.

Lesjøen. Det er noen små hytter ved enden av vannet, blant disse Lesjøbua. Lesjøbua er ei utleiehytte (Lesja fjellstyre).

                             K.E. på stien på vei ned Skamsdalen etter at Lesjøen er plassert. 

                                                           Passering av Tverråe på bru.

På tur ned Skamsdalen ser vi inn i  Mjogsjødalen. Jeg titter innover dalen, mens jeg tenker at her er det vel ikke så mange mennesker som går... Får da øye på noen mørke prikker i den gul-grønne vegetasjonen. Roper til bror min at jeg tror jeg ser noen dyr som går i dalen. Han henter fram sin Leica lommekikkert, og ja det er moskus. Fem stykker!

Moskus! -en artig observasjon på en fin tur. Mektig høyfjells-natur har vi opplevd og skiftende vær. Og vi konstaterer at på Dovre i august må en være forberedt på flere årstider på en og samme tur!        

17.- 18.07.15. Fiske i fjellvann ved foten av Snota.

Nå på tampen av ferien ville jeg prøve meg på fiske etter fjell-ørreten. Etter litt studering av kart og lesing på nettet, fant jeg ut at jeg ville utforske noen fjellvann ved Folldalen i Trollheimen, Storgrøvatnet med flere. Men det går ikke alltid som man har planlagt... Hadde nemlig tenkt å få ordna med fiskekort ved bommen på Folldalsveien. Der visste jeg det kunne kjøpes fiskekort for fjell-fiske i Folldalen. Men etter å ha ordna med et døgnkort, viser det seg ved nærmere ettersyn at Storgrøvatnet (og de andre vannene på Rindal-siden av kommunegrensa) faller så akkurat utenom området for kortet! Typisk... Nå hadde jeg hørt lovord om Skrøådalsvatna og Vassdalsvatnet også (som var på mitt kort), så da var det å sette kursen i retning Snota. Men først bilturen inn til Gråhaugen. Ved passeringen av brua ved Gråsjø-demningen er det et mektig skue, en fantastisk foss der det ofte knapt renner en dråpe vann!

Uvanlig høy fyllingsgrad i Gråsjøen og USEDVANLIGE vannmengder fra utløpet ved demningen.

Gråsjøen til høyre og Follsjøen til venstre. Parkeringsplassen som benyttes ved turer innover i Folldalen kan skimtes nede i høyre bildekant.

Når jeg kommer fram til parkeringen, viser det seg at det står det noen biler der fra før. Mens jeg driver og klargjør sekken min kommer det nok en bil. To karer som har tenkt seg på Snota. Like etter kommer det to gutter i rask gange med fiskestenger montert på sekkene. De fortsetter inn på stien.

Etter cirka tjue minutters gange tar jeg igjen alle fire. Den ene av guttene har fått en floke på sena som han står og greier i -og de andre tre står og ser på. Det orker ikke jeg...så jeg fortsetter i det jeg kommenterer at "det har oppstått floke før fisket har starta". Den uheldige kommenterer at "det er vel et dårlig tegn"... Jeg fortsetter i rask gange på den merkede stien mot Trollheimshytta. Jeg har planlagt å følge stien til jeg ser innover mot et markert skar vest for høydedraget på 1030 m.o.h. På vei inn i skaret registrerer jeg varder som jeg ikke visste fantes i retning Skrøådalsvatna. Jeg ser også de to guttene komme etter i samme retning som jeg går. Det er en flott dag, fin temperatur og vindstille -og ikke minst et fint område! Når jeg kommer fram til Skrøådalsvatna (vannet på 903 moh.), slår det meg at dette er noen perler av noen vann! Ser dessuten masse vak nede på vannspeilet. Tenker at dette lover bra for fortsettelsen! Før jeg starter fisket prioriterer jeg å finne en fin teltplass og å sette opp teltet. Ser meg ut en odde ved utløpet av vannet, en strategisk fiskeplass tenker jeg. 

                                             Idyllisk teltplass på "den strategiske" odden.  

Mens jeg setter opp teltet registrerer jeg en person med fiskestang på motsatt side av vannet (en av guttene?). Jeg tenker at det er lett å skremme fisken så stille som det er ute på vannet. Men etter ei stund blir jeg selv fristet til å vippe en liten spinner uti. Det vaker nemlig på alle kanter av meg der ute på odden(!), og jeg tenker at det må vel være en eller annen av disse tydeligvis sultne individene som vil la seg friste...

                           Et vel-assosiert utvalg, her skulle vel finnes noe som kunne friste!?

Responsen uteblir! Et halvstort eksemplar som svømmer i retning krokredskapet, er det nærmeste...

Jeg tenker at det er for stille på vannet og at en ettermiddags-bris vil gjøre susen... I påvente av "brisen", tar jeg meg en runde med kameraet for å forevige de flotte omgivelsene.

Bakerst i dette bildet ses Blånebba (1422) og Fauskånebba (1325) ved Vinddøldalen.

                 Fascinerende skue med steiner av forskjellige størrelser som er avsatt i terrenget.  

                                                      Litl-Snota med sine fjellvegger. 

                                   Skaret i bakgrunnen på bildet er den kanten jeg kom inn fra. 

Etter hvert kommer det tidvis noen krusninger på vannspeilet, lett vind fra nord-vest. En litt kjølig trekk. Jeg har ikke så positiv erfaring med denne vindretningen når det gjelder fiske i fjellet, men en kan ikke la pessimismen bli styrende heller! Starter fra odden. Kaster med ulike sluker og spinnere i alle mulige retninger! (Samt et par sleivkast inn på land).

                                                     Prøver fiskelykken ved teltplassen!

Når resultat uteblir fra odden prøver jeg meg til sidene og i det lille vannet (900 m.o.h.). Jeg har med meg en dupp med flue i for-tom. Heller ikke flua "faller i smak". 

  

                                                              Ved ut-oset på "903".

Ved det noe mindre vannet (900). Fra denne fiskeplassen kunne jeg beundre Trollhetta i bakgrunnen!

Ut fra en optimistisk plan ble det blant annet handlet inn en eske smør til steking av fisk på Coop i Surnadal. En mer pessimistisk del av planen var innkjøp av en Toro ferdigrett... vel, det ble Toro til middag... 

Koking av vann på primusen. Da de ønska råvarene dessverre uteble, var det et plaster på såret at en hadde så fin utsikt fra "kjøkkenet"!

Etter å ha gjennomført ei siste økt på kvelden, gav jeg opp i ni-tida og krøp inn i teltet. Det hadde skyet til, og de første regndråpene var i lufta. Det var morgendagen (lørdag) meldt dårligere vær, og i løpet av natta registrerte jeg en del vind og noen regnbyger. Da jeg stod opp i 08-tida var det surt og kaldt ute. Jeg hadde ikke helt gitt opp fisket, kunne alltids håpe på en feit og fin fjellørret! Foretok noen dusin kast på og omkring odden, men uten resultat! Så da var det å rive leir og pakke sekken. Returen skulle være samme vei jeg kom fra.

Stor snøskavl ved en bredd ved vannet. Det er nok ikke så lenge siden isen hadde gått her oppe 903 m.o.h. 

På vei ned fra fjellet fikk jeg et trivelig møte med disse tre. Søya kom løpende i full fart mot meg sammen med de to lammene sine da jeg stoppet opp for et øyeblikk. Kanskje trodde hun det var eieren... eller at det var muligheter for en godbit? Dessverre hadde jeg ikke noe å tilby... vanligvis er sauer på utmarksbeite litt sky og skeptisk...men ikke denne søya.  

På vei ned fra fjellet med Gråsjøen i bakgrunnen. Det kan skimtes et vann på motsatt side av Gråsjøen. Det var vannene i dette området jeg egentlig hadde planlagt å besøke.

Godt synlige tegn etter ras på nordsida av Gråsjøen. 7. august 2014, i forbindelse med ekstrem nedbør, gikk det flere store jord- og steinras i denne fjellsida. En beretning fra en familie på tur i området den aktuelle dagen er å finne under nettportalen Trollheimsporten.

PS! Man kan selvsagt fundere litt på hvorfor fisket slår feil. Noen faktorer som lav vanntemperatur og stille vannspeil, vindretning, fisk som intensivt beiter insekter på overflata... Det er sikkert feil man gjør, eller det kunne vært fisket annerledes. Kanskje fiske med mark eller fluefiske hadde gitt resultater... Og man skal sikkert kjenne sin besøkelsestid her som i høyfjells-vann flest. Området ved Skrøådalsvatna er uansett fiske-resultat et område for store naturopplevelser!        

  

           

15.07.15. "Trekanten" Gjevillvasshytta-Trollheimshytta- Jøldalshytta-Gjevillvasshytta som dagstur.

"Trekanten" i Trollheimen er en betegnelse på turer mellom tre betjente turisthytter i Trollheimen; Gjevillvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta. Det er ulike varianter som gjennomføres avhengig av om det er på ski om vinteren eller til fots i sommersesongen. I sommersesongen er det tre alternative merkede ruter mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta, men turen over Trollhetta anbefales ikke tidlig i sesongen.

Mitt utgangspunkt var at jeg aldri hadde gjennomført denne "trekanten".  På en tur i Trollheimen i fjor, kom jeg i prat med noen som fortalte at enkelte hadde gjennomført "trekanten" på en dag. Sånt trigger en som liker å løpe i fjellet, og jeg tenkte at dette kunne være en passe utfordring!

"Trekanten" i løpet av en dag er en kraftprøve! Har derfor med meg sportsdrikk-pulver, kjeks og sjokolade  i sekken. Sekk med lav egenvekt -og for øvrig kun det som anses mest nødvendig.

NOEN VURDERINGER PÅ FORHÅND: På UT.no er turen oppgitt til å være cirka 57,5 kilometer lang. Alle tre hyttene ligger under tregrensen. Gjevillvasshytta (710), Trollheimshytta (540) og Jøldalshytta (740). Oppgitte gangtider er på tilsammen 19-20 timer. Svartådalen (5 timer) er regnet som det raskeste av de tre alternativene mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta. Ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta har de største stigningene på "trekanten". Høyeste punktet på ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta ligger på vel 1300 meter over havet. Derimot er ruta mellom Jøldalshytta og Gjevillvasshytta litt lenger (22 hhv 20 km). Gjevillvasshytta har bilvei helt fram, så valget ble (i likhet med mange andre) å starte turen her. Valgt retning ble å starte mot Trollheimshytta først -etappen med den lengst angitte gangtida (8 timer).

Kommer fram til Gjevillvasshytta (bildet under) 14. juli på kvelden.

                                                                  Gjevillvasshytta!

                                                  Forseggjort skiltstokk i nærheten av hytta.

Været er grått og det har tydeligvis regnet en del. Får anvist rom. Beslutter å droppe felles frokost (08-09). Ønsker en enda tidligere oppstart -og har som mål å være tilbake til middag på hytta (servering klokken 18.30 og 19.30). Deler rom med en kar som skal gå mot Jøldalshytta. Han skal på langtur, gå fra hytte til hytte, og planlegger å avslutte turen sin på Kongsvoll på Dovre. Han har i likhet med meg tenkt seg tidlig opp. Våkner i 06-tida etter ei natt med litt mangelfull søvn. Får i meg noen brødskiver samt et flytende trenings-produkt. Starter turen nøyaktig klokken 07. Været er grått, tåka henger nedover fjelltoppene, det er vindstille og lett regn. Første kilometeren går etter vei, før turen fortsetter på en sti som i begynnelsen er veldig fin å løpe på. Tenker på pulsen, instruerer meg selv om å ta det rolig... Stien går opp langs Gravbekken. Stigningen er moderat, greit løpeterreng... Etter omkring fem kilometer på stien må bekken krysses. Bekken ligner mer på ei elv! Ser at det er en snøskavl på bredden på motsatt side, men bykser over "bekken" på anvist vadested uten å observere godt nok over mot andre siden.

                                 Skiltstokk ved vadestedet. Tydelige spor i snøen etter "trafikk".

Det er rett og slett uhyre vanskelig å forsere den overhengende snøskavlen! Returnerer derfor over "bekken". Forflytter meg cirka 300 meter videre oppover. Her oppe er snøskavlen mye mindre. Jumper over "bekken"...for tredje gang...og enda mer iskaldt vann i skoene... Kommer etter hvert til et mer steinete terreng og brattere stigninger. Noen snøfonner må forseres oppe ved Kamtjønnin. Løper og går vekselvis. Ei rype-mor bykser plutselig fram med flere kyllinger rundt seg. Faller for fristelsen til å ta opp et av nurkene... Mor blir veldig stresset på grunn av dette, så kyllingen får raskt friheten tilbake! Etter to timer er jeg oppe i Riarskaret på vel 1300 moh.

     
Skiltstokk i Riarskaret (rutens høyeste punkt). Her deler stien seg. Overganger til Bårdsgarden og Vassendsetra.

Fra Riarskaret og videre mot Mellomfjellet er det mye snø i traseen. Tåka er nokså tett, men det er greit å se hvor man skal gå (eller løpe) på grunn av alle fotsporene i snøen. Fra enden av Mellomfjellet (Skallen 1226) går det bratt nedover. Etter hvert treffer jeg grupper av personer som går motsatt vei. Jogger inn på tunet på Trollheimshytta klokken 10.50 (brukt 3,50). Føler meg nokså pigg, men vet at det er langt igjen...

                                                        Trollheimshytta ("arkivbilde").

Som dette "arkivbildet" illustrerer er Trollheimshytta selve "sentralen" i rutenettet i Trollheimen. Særdeles mange alternative ruter!

Får i meg litt mat og drikke før jeg fortsetter (kvarters pause). Etter en kilometer kommer jeg inn i Svartådalen. Stien er i partier tørr og fin, men det er også en del våte og litt gufne partier under disse forholdene.

                          Stien som ses på bildet går langs et elvejuv i ytre del av Svartådalen.

                                            Kryssing av gjerde i indre del av Svartådalen.

                                             Et finere parti av stien gjennom Svartådalen...

På høyde med Bruholtsetra kommer jeg til en traktorveg, og fortsetter på denne nesten helt fram til Jøldalshytta. Passerer en del personer på veien innover, sannsynligvis turister som kommer fra Trollheimshytta. Selv om jeg med letthet tar igjen og passerer en del folk langs veien, kjenner jeg meg gradvis mer sliten. Har også en følelse av at kroppen er i ferd med å gå tom for næring og gjør noen stopp for å kompensere ved å spise noen "barer" med kjeks/nøtter/frukt og sjokolade. -Er framme ved "krysset" (stien videre) til Gjevillvasshytta klokken 13.50 (6,50 så langt). Innvilger meg et timinutters stopp for å hvile og påfyll med mat og drikke før jeg fortsetter.

                         Skiltstokk en kilometer før Jøldalshytta -sti mot Gjevillvasshytta.

                                     Jøldalshytta ("arkivbilde") ble ikke besøkt denne gangen...

Jøldalshytta ligger ved veien en kilometer fra der stien mot Gjevillvasshytta begynner.

UTROPSTEGN: Korter ned turen med et par kilometer (!) i forhold til de som går "trekanten" innom alle tre hyttene.

Første del av stien er tørr og fin, men i området Vaulan kommer jeg til et vått parti. Treffer en del personer her, og etter at jeg har rundet toppen på Skrikhøa (1082), høyeste punktet på ruta, treffer jeg flere. Føler nå i en periode at det går lettere å løpe, men det skyldes først og fremst at de tre neste kilometerne går det gradvis nedover til man når dalbunnen i Minilldalsglupen...

                      Sameleir på Skrikhøa. I denne delen av Trollheimen er det tamreindrift.

                                         I Minilldalsglupen er det bygd bru over elva Minilla.

Etter nesten fem mil er stigningene opp fra Minilldalsglupen ekstra tunge. Så her går jeg hovedsaklig... På andre sida er det en del våte og sleipe partier, så jeg er meget tilfreds når jeg endelig kommer til tørrere terreng. Bjørkeskog langs Tyrikvamfjellet... Dette partiet oppleves drøyere enn jeg har forestilt meg. Men omsider får jeg et glimt av Gjevillvatnet, og får med det et konkret "bevis" på at turen snart har sin ende...

Det føles godt å få et glimt av Gjevillvatnet mellom trærne... Knapt en kilometer fra Gjevillvasshytta er det ei flott sandstrand (Raudvika) som ses på dette bildet.

ENDELIG I MÅL: Kommer joggende inn på tunet ved Gjevillvasshytta omkring klokken 17.30. Det betyr at jeg har brukt ti og en halv time på hele runden inkludert pauser. Totalt omkring 55 kilometer er tilbakelagt! Og mellom fem og seks liter utblandet sportsdrikk har blitt inntatt. Sliten, glad og lettet over å være framme, og litt stolt over å ha gjennomført en så lang dagstur...

Veldig godt med en dusj, tørre og ikke minst rene klær. Og etterpå: Nydelig med tomatsuppe, kjøttkaker og gele til middag på spisesalen på Gjevillvasshytta!

                                     Gjevillvasshytta er ei stor turisthytte med 64 sengeplasser.

Etter en god middag (og behovstilfredsstillelse) på hytta, gjenstod en 2-3 timer lang kjøretur hjem til Vågland.

PS! Tror tidsbruken på "trekanten" kunne vært en del redusert ved bedre og riktigere næringsopptak før og underveis på turen og ved tørrere forhold, samt at turopplevelsen da hadde blitt enda mer positiv...