Hornindalsrokken sett fra Hornindalssætra.
11. september starter vi fra Kristiansund klokken halv seks om morgenen. Værmeldingen for de kommende dagene har gjort oss optimistiske når det gjelder et turopplegg vi har sett på lenge; Hornindalsrokken og Kvitegga. Nye topper for oss. Kvitegga er den eneste gjenværende toppen vi har på lista over kommunetopper i Møre og Romsdal. Kvitegga regnes dessuten som den høyeste toppen i Sunnmørsalpene! Hornindalsrokken ligger i samme område. Broren min har fått med seg at den vanligst benyttede ruta til Hornindalsrokken har Hornindalssætra som utgangspunkt. Vi kjører via Stranda og tar av fra RV60 ved en rasteplass vel to kilometer etter passering av fylkesgrensen. En kort veistubb (bompenger her) benyttes til vi kommer fram til en parkeringsplass like før Hornindalssætra. Biler med tilsammen fem personer ankommer samtidig med oss. Det er flere som har tenkt seg på "Rokjen" denne dagen...
Vi parkerer i skyggen av granskog. Etter få meter er vi på Hornindalssætra. Hornindalsrokkens spisse topp i bakgrunnen.
Vi fortsetter langs vei. Standarden på veien blir gradvis dårligere, men den er fin å spasere på!
Karl Eivind på vei innover anleggsveien. "Rokjen" kommer stadig nærmere.
Straks ved begynnelsen av bratt-terrenget. K.E. sjekker posisjonen på sin Garmin.
Rokkekjerringa (1542) speiler seg i vannpytt nær vannet Store Luka, 721 meter over havet.
Ruta materialiserer seg i all hovedsak som en tydelig sti i fjellsida. -Gå på skrå opp en vegetert flanke, og fortsett opp en renne til skaret mellom "Rokjen" og nabotoppen Lidafjellet, 1374.
K.E. på toppen av knausen som utgjør det første brattpartiet på oppgangen. Vannet Store Luka til venstre. Utsikt til Hornindalssætra i bakgrunnen og dyrket mark på Muldsvor.
Når det gjelder oppgangen, så er denne til dels meget bratt -men ikke så bratt som man kan få inntrykk av nedenfra. Med vanlig forsiktighet går det helt greit. På noen punkter (spesielt opp renna) er det visse valgmuligheter, da det enten kan gås i ur eller på svaberg. Det lønner seg å vurdere hva som er best ut fra forholdene. Vi har tørre og fine forhold.
K.E. oppe i skaret mellom Lidafjellet (bak) og "Rokjen". Her lå betydelige snømengder.
Fra skaret går ruta i relativt slakt terreng, før det igjen bratner til opp mot toppen på "Rokjen". Her "på baksiden" har fjellet en noe "mildere framtoning" enn den man har observert tidligere på turen. Vi blir i tvil da vi ser at vi har to alternativer i den siste oppgangen -selve toppstøtet! Vi har en stund registrert to yngre menn et kvarters gange foran oss "i løypa". Valget vi står overfor kan best forklares med et foto...
Oppunder toppryggen ligger en stor sammenhengende snøskavl. Skavlen blir gradvis brattere i retning toppen. Vi ser spor etter kryssinger av skavlen i et område hvor en stein stikker opp av snøen. Vi registrerer at de to andre karene velger et annet alternativ, som innebærer å krysse ura og klyve opp toppkrona til venstre for snøfeltet. I og med at de kommer seg opp på toppen rimelig kjapt og tilsynelatende greit, bestemmer vi oss for å følge etter! Vi skrår bort til noen litt fuktige slåer, før vi tråkler oss opp i bratt ur og i formasjoner der vi finner gode tak. Forholdsvis grei kliving. Vi topper ut like oppunder toppvarden.
Oversiktsbilde tatt fra motsatt side av dalen (Kvanngrønibba) dagen etter. (Tur på Kvitegga, se eget innlegg på blogger). Inntegnet rød strek viser "normalveien".
K.E. oppe på toppen.
Før vi inntar toppen går vi litt ned på eggen for å sjekke forholdene der med tanke på returen. Vi ser raskt at det er raskere og enklere å gå ned her! Oppe på toppen treffer vi de to karene. De har også kommet til samme konklusjon. Toppen er formet som en kvass rygg. Cirka femti meter i sørlig retning ender ryggen i en forhøyning. Broderen forflytter seg raskt hit. Selv om det ikke er noen varde e.l. markering, var broren min og jeg enige om at dette like gjerne kunne være det høyeste punktet på Rokjen!
K.E. på det høyeste punktet?? Herfra er ihvertfall en luftig og fin utsikt sørover (se bildet under).
Luftig utsikt fra endepunktet i retning Hornindalssætra. (Retningen vi kom fra).
På vestsiden av toppen er det stupbratt ned mot Tyssevatnet.
Luftig utsikt retning vest. Ørsta kommune. Tyssevatnet. Skårasalen (1542) ses til venstre for hodet mitt.
K.E. på kanten av stupet. Vi fikk etter hvert "besøk" av flere personer oppe på toppen.
Rokkekjerringa nærmest og Storhornet (1600) til høyre for Rokkekjerringa.
Kvitegga (lørdagens tur-mål) befinner seg omkring tre kilometer i luftlinje retning øst. Det er fullt mulig å gjennomføre en tur på disse to toppene på en og samme dag (hvis en er sprek!).
Retur: Legg merke til de to personene på vei ned snøskavlen.
K.E. et stykke nede på ryggen. I enden av Tyssevatnet ligger turisthytta Tyssenaustet. Oppgang hit fra Bjørke innerst i Storfjorden. Det kan også gås til eller fra Fivelstadhaugen i Norangsdalen.
K.E. på vei ned snøskavlen. Han har i følge eget utsagn god kontroll!
K.E. på returen ned langs renna. Det er ikke brattere enn at det vokser tett i tett med bregner.
Sauer på anleggsveien ovenfor Buvatnet.
PS! Vi brukte omkring sju timer på turen. Vi gikk i moderat tempo underveis og gav oss god tid på toppen. Mellom fem og åtte timer gangtid vil jeg tro er vanlig tidsbruk på denne turen. Man bør nok vente til et stykke ut på sommeren før man går denne ruta. Dette på grunn av snø i bratte partier, risiko for steinsprang og mulig rasfare. Apropos navn og lokal uttale; det blir sagt "Honndalen" og "Honndalsrokjen" (hhv. Hornindal og Hornindalsrokken).
