21.12.15. Storøra (905), Stabblandet i Aure.

Etter en heller inaktiv måned, føltes det bra å komme seg ut på tur i dag! Med den milde værtypen som har vært i det siste er skiturer mindre aktuelt i mitt distrikt. Det var meldt sterk vind på kysten av Møre og Romsdal i dag, så jeg var litt spent på om det ville være greit å gjennomføre en fottur til Storøra (905) -som er den nest høyeste toppen på øya Stabblandet i Aure på Nordmøre. En fordel da at jeg hadde gått den planlagte ruta til toppen flere ganger tidligere...

Fra dagens tur. Utsikt over til Inderbergsalen (908) -den høyeste av toppene på Stabblandet.

Starter hjemmefra mens det enda er mørkt. Tar ferge på tverrfjordsambandet Hennset-Arasvika. Arasvika ligger på Ertvågsøya. Ertvågsøya ble for få år siden forbundet med Stabblandet med broer, Imarsund-sambandet. Tidligere i år ble veien ferdigfinansiert, så her er det ikke lenger bompenger. Tar av fra FV680 (skiltet Solem) og kjører til Inderberg. Dette er så langt den offentlige veien går. Jeg fortsetter til fots siden jeg er skeptisk til å bruke bilen min på den rufsete veien som går innover til Fjelnesdalen. Etter omkring 30 minutters gange er jeg i Fjelnesdalen.

                                    Nesten framme i Fjellnesdalen. Storøra ses oppe til høyre.

Ved det første (nedlagte) gårdsbruket i Fjelnesdalen tar jeg av og går i begynnelsen langs ekrene oppover dalen.

Der ekrene slutter, fortsetter jeg på sti til øverst i skaret mellom Inderbergsalen og Storøra. Stien som jeg går på fortsetter ut Soleimsdalen. Dreier østover (rød merking) opp langs en rygg, passerer ei høyspentlinje og fortsetter i greit terreng opp mot en avsats med flatere terreng (bildet under).      

                                               Stort sett bart, men snøflekker hist og her.

Et brattere parti i vestsida leder opp mot toppryggen (illustrert med et bilde tatt på returen).

Oppe på toppryggen blir jeg møtt med en tiltagende vind av kuling styrke og byger.

                                           Oppunder toppen. Skålvikfjorden i bakgrunnen.

                                                                  Ved toppvarden...

Bokkasse på varden. Det var to måneder siden siste besøk. Det er nok ikke så vanlig å gå på denne toppen i desember...

                                           Utsikt mot Imarsundet og Imarsund-sambandet.

På grunn av redusert sikt og bistre forhold på toppen blir oppholdet av det kortvarige slaget.

           Sola bryter igjennom skydekket og gir fint fotolys på returen. Utsikt i retning Halsa.

                                                Snøsmelting. Bekk i vestsida av Storøra.

                                           Utsikt mot Soleimsdalen. Smøla i bakgrunnen.

                                                        Utsikt mot Fjelnesdalen.

Kraftig vind fra sørvest i skaret mellom Storøra og Inderbergsalen. Vannet fra sildrebekker oppunder Inderbergsalen blir ført til værs!

Fjelnesdalen. Det er mange år siden det var fastboende her. Fritidseiendommer er det som er.

                                         Retur på veien mellom Fjelnesdalen og Inderberg.

                                            Fjellpartier på Stabblandet sett fra Imarsundet.

PS! Storøra er også en fin tur fra Ørbogen på nordsiden av fjellet. Fra Ørbogen greit merket sti opp til toppen.

    

18.11.15. Det går mot vinter! -Fra Grasdalen i Trollheimen.

Etter en lengre mildværsperiode kom de første frostnettene også i lavlandet på indre Nordmøre. Jeg tok i dag turen til Sunndal, nærmere bestemt Viromdalen. (Avkjøring fra RV70 på Ålvundeidet). Parkerte på Dalen (samme utgangspunkt som for Innerdalen) og gjennomførte en fottur opp i Grasdalen. Retur samme vei ned til Dalen. Jeg hadde en del fotoutstyr med for å dokumentere overgangen fra høst til vinter i fjellet.

Parti ved elva i indre delen av Grasdalen. Karakteristiske Nebba (1583) til høyre på bildet. Nordre Trolla (1800) oppe til venstre.

Grasdalen er en fjelldal med mektige fjellmassiv på begge sider. Skarfjell og Trollaryggen på den ene siden og det store Vinnumassivet på den andre. Innerst i dalen er partiet Kleiva. Bratt, storsteinet ur, opp i et skar (ca. 1100 moh.). Etter hvert kommer man til kanten ut mot Sunndalen. Her er det sti i bratt terreng ned i Sunndalen (Hoåsbrekka).

Jeg går gjennom gardstunet på Dalen. Etter et par hundre meter tar jeg til høyre, og går inn på en driftsvei. Innerdalelva passeres etter hvert på bru. Det er en tydelig, god sti opp til Wirumsetra (615 meter over havet). Lenger opp blir stien gradvis mindre tydelig.

Nesten oppe ved Wirumsetra. Utsikt mot Vinnumassivet. Det er store partier med bre mellom toppene.

                               Ved Wirumsetra. Snøfjellet og Skjerdingfjellet i bakgrunnen.

Skarfjellet (1790). Skarfjellet kan gås med utgangspunkt i Grasdalen. Inntegnet (omtrentlig) oppgangen som vi benyttet opp til den store pinakkelen på ryggen da vi var på Skarfjellet for noen år siden. Videre gikk turen på snø og i løs ur langs storveggen og inn i ei renne. Fra toppen av denne i greit uret terreng til toppen.

                                                                         Skarfjellet...

                 Hesten (1616), til høyre i bildet, er en framtredende topp ved Vinnubreen.

                                        Nordre Trolla (1800) -bilde tatt med et teleobjektiv.

FOTOMOTIVER LANGS ELVA...

BILDER TATT PÅ RETUREN (etter hvert skumring...).

                                     Utsikt mot Viromkjerringa, 1374, retning Viromdalen.

                                                              Fjellpartier mot vest...

                                                               Snøfjellet (1579)...

                                               Parti av elva i lia et stykke ovenfor Dalen.

PS! Grasdalen er også fin på ski, men man må vurdere skredfaren omkring bratt-terrenget i Kleiva.






            

12.11.15. Magnhildberget (486) -landemerke og utsiktspunkt på ytre Nordmøre.

I dag har jeg vært på Magnhildberget (486). Magnhildberget er et landemerke og utsiktspunkt i ytre del av Tingvoll på Nordmøre. Jeg hadde vært på toppen en gang tidligere, og husket fra den gang at stien opp fra Magnillen delvis går i bratt og litt ulendt terreng. Det er enkelt å finne fram til starten for turen. Ta av fra E39 på Beiteråsen og kjør inn på FV298. Ta av til høyre på Kvisvik, skiltet til Årsund. Turen starter ved innkjøringen til Magnillen camping (motsatt side av veien). 

                        Første del av turen går i skogsterreng. Magnhildberget i bakgrunnen. 

Parkerer i nærheten av informasjons-tavla (bildet over). Høyden her er fem meter over havet. Og turen opp er 2,7 km lang, står det på tavla.

Fra parkeringen fortsetter jeg inn på veien som går til noen bolighus og hytter. Det er merket med maling langs veien. Etter anslagsvis 500 meter skal man ta av fra veien. Se bildet under.

                                   Sti/ traktorvei. Skiltet hvor man skal ta av fra hytteveien. 

Kommer etter hvert til en avsats med god utsikt. Det er svaberg på toppen her. Det er vått og sleipt, slik at jeg må "lirke" meg ned svaberget og inn på stien igjen.

På svaberget. Utsikt mot Talgsjøen. Kristiansund i bakgrunnen. Årsund med Langøya til venstre. 

Etter først et slakere parti, kommer man til det bratteste partiet på turen. Man skal opp et markert ryggparti (bildet under). Merkingen (maling) er gjort på svaberget. Som en ser på bildet under, så vokser det svart lav på berget. Når det er vått som i dag, blir det derfor ekstra sleipt i dette partiet.       

På vei opp langs svaberget. Her måtte jeg se meg godt for etter feste noen steder. Brukte litt ekstra tid på et parti på cirka ti meter. Oppdaga når jeg kom opp her, at det er et sti-alternativ som omgår den mest kompakte delen av svaberget (til venstre). Valgte å gå i denne stien på returen.

Etter hvert kommer man til et skar som stien går i. På toppen av skaret tar en av og går i retning toppen. Det vil si at man kommer opp fra sørlig retning.

          

                                                                Ved varden. Bokkasse! 

                                                               Nærbilde av varden...

           Utsikt mot Freiøya/ Kristiansund i bakgrunnen. Årsundøya og Langøya (nærmest).

              Utsikt i retning Halsa. Hjelmen (984) ses litt til venstre for midten (snø på toppen).

På Halsafjorden (fergestrekningen Halsa-Kanestraum) er det tre ferger som går. Her ses to av dem. Fjellet Saksa (Blåfjellet), 902, til høyre. 

         Flott fjordutsikt! Korsnesfjorden og Halsafjorden. Magnillen camping nede til venstre.

                         Fjellrekke på øyene Tustna og Stabblandet (Solheimsundet imellom).

            Utsikt rett ned på Magnillen Camping fra et framspring cirka 150 meter fra toppen.

                Utsikt østover. Reinsfjellet (994) i bakgrunnen til høyre (med mast på toppen).

                                                                  Utsikt mot sør-vest... 

RETUR: Gikk samme vei ned som opp. Legger ved et par bilder tatt på returen...

          Utsikt mot Magnillen. Klokken er omkring 15. Det er begynnende kveldstemning.     

  

      

08.11.15. Snøtinden (1026) og Stor-Tussen (1026), Eide på Nordmøre.

Snøtinden/ Stor-Tussen, er det høyeste fjellet i en fjellrekke med kystfjell mellom Gjemnes og Molde. Jeg er oppvokst på Averøy med utsikt til Tussan, som vi kaller fjellet der. Dette er det høyeste fjellet en kan se fra min hjemplass. Som liten gutt trodde jeg ikke det var mulig å komme seg opp på Stor-Tussen! Dette fordi jeg syntes fjellet så så fryktelig bratt ut, og ikke minst av respekt for TROLLET. Min eldre bror fjernet de fleste gjenværende illusjoner ved å ta meg med på Tussan i en alder av cirka 12 år! Jeg husker at vi den gang var av den oppfatning at Stor-Tussen var litt høyere enn Snøtinden! Siden fikk vi bekreftet at det er Snøtinden som er så vidt høyest (1026,5). Stor-Tussen har en oppgitt høyde også på 1026 m.o.h. på nyere kart.

Tussan sett fra Ugelstadmyra (320 meter over havet). Bomvei fra Ugelstad i Eide (kroner 30) opp til tilrettelagt parkeringsplass i enden av veien.

Snøtinden har blitt en populær tur. I løpet av de senere årene er det blitt etablert en tydelig sti via for-toppen Gongrøra (835). Snøtinden er med i Stikk Ut! Dette bidrar nok til enda flere besøk...

Stien krysser først ei myr, før den fortsetter opp ryggpartiet sentralt i bildet opp mot Gongrøra.

SØNDAG: Urolig vær fra morgenen, det er mildt for årstiden. Været bedrer seg gradvis ut over formiddagen -fint tur-vær... Pakker sekken, cirka 45 minutters kjøretur. Når jeg kommer til parkeringen oppe på Ugelstadmyra står det ei stasjonsvogn parkert der. Ser to personer som har begynt på stien. Vanlig klargjøring og noen bilder, så går jeg inn på stien. Et stort fotostativ tas med i hånda. Det er bløtt og litt sleipt. Vanlig progresjon etterstrebes likevel.

  
                             Oppe på lia. Snøtinden/ Stor-Tussen ses i bakgrunnen til høyre.

Oppe ved tregrensa tar jeg igjen de to turgåerne. Fortsetter i mitt eget tempo opp på Gongrøra.

På Gongrøra. Utsikt mot Tussan. Snøtinden nærmest. Cirka hundre høydemeter nedstigning til skaret, som bærer navnet Kaka.

Kaka passeres, men (apropos navnet) ingen rast eller matpause her! Cirka 300 meter stigning igjen til toppen...

                              I det siste partiet mot toppen går stien ut mot kanten av ryggen.

Litt snø/ rim i det øverste partiet. En smule glatt... Formasjonen Klokkhuset (enden av ryggen) ses cirka midt på bildet. Veien går til enden av dyrkinga som ses midt i bildet. Averøya i bakgrunnen.

Ved hovedvarden på Snøtinden. Jeg har en form for "eieforhold" til denne varden... Sammen med broren min omtrentlig dobla vi størrelsen på den for noen år siden!

  
Fint å legge seg i lyngen på Snøtinden og se mot den lange rekka av fjellvann. Lågåsvatnet nærmest. Den lange rekka av vann ender på Skaret, Molde by sitt kjente friluftsområde og idrettspark.

 Utsikt mot ryggen videre. Stor-Tussen er det høyeste punktet på denne delen av fjellet.

Etter et kort stopp på Snøtinden, begynner jeg på ryggen videre. Ryggen er i utgangspunktet rimelig grei å gå/ klyve. Det er noen få punkter med enkel kliving. Det store fotostativet (95 cm langt) må bukseres på de bratteste passasjene og det er enkelte glatte steiner. Tar litt tid... Men endelig borte ved antenna er det verste gjort.

                                                         Utsikt tilbake mot Snøtinden.

Flott utsikt mot Eide fra Stor-Tussen. Atlanterhavsveien skimtes i havgapet i bakgrunnen til høyre. Melen og Stemshesten  i bakgrunnen til venstre (ute ved havet).

Eggen videre: Skal man følge eggen slavisk videre til Nord-Tussen, bør man ha tau og sikringsmidler med seg. Broren min har fortalt at han gjennomførte traversen fra Nord-Tussen og over til Stor-Tussen uten sikringsmidler. Han omgikk de bratteste partiene i vestsida.

                                           Rekke med fjell (og vann) sett fra Stor-Tussen.

Fjellrekke ved Fræneidet. I denne fjellrekka og i andre fjellpartier i Eide er det rike kalksteinsforekomster. Utsikt til steinbruddet på Nås til høyre på bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Romsdalen. Skimter litt av Fannefjorden. Vengetindene ses over Skåla (1128). Lunddalsvatnet sentralt i bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Fursetfjellet (E39). Topper ved Eresfjord og Sunndalsfjella i bakgrunnen.

RETUR: Velger å gå samme rute tilbake igjen, med unntak av at jeg velger å omgå det bratteste partiet på ryggen bort til Snøtinden ved å gå i østsida. Her er det sau-stier som man kan følge.

      
                                  Ugelstadmyra og seterveien . Parkeringen til høyre i bildet.

Ettersom at det er slått fast at Snøtinden er høyeste punktet på Tussan, blir Stor-Tussen sjeldnere besøkt. Ved å få med seg Stor-Tussen i samme slengen som Snøtinden blir turen etter min mening mer "komplett".