08.11.15. Snøtinden (1026) og Stor-Tussen (1026), Eide på Nordmøre.

Snøtinden/ Stor-Tussen, er det høyeste fjellet i en fjellrekke med kystfjell mellom Gjemnes og Molde. Jeg er oppvokst på Averøy med utsikt til Tussan, som vi kaller fjellet der. Dette er det høyeste fjellet en kan se fra min hjemplass. Som liten gutt trodde jeg ikke det var mulig å komme seg opp på Stor-Tussen! Dette fordi jeg syntes fjellet så så fryktelig bratt ut, og ikke minst av respekt for TROLLET. Min eldre bror fjernet de fleste gjenværende illusjoner ved å ta meg med på Tussan i en alder av cirka 12 år! Jeg husker at vi den gang var av den oppfatning at Stor-Tussen var litt høyere enn Snøtinden! Siden fikk vi bekreftet at det er Snøtinden som er så vidt høyest (1026,5). Stor-Tussen har en oppgitt høyde også på 1026 m.o.h. på nyere kart.

Tussan sett fra Ugelstadmyra (320 meter over havet). Bomvei fra Ugelstad i Eide (kroner 30) opp til tilrettelagt parkeringsplass i enden av veien.

Snøtinden har blitt en populær tur. I løpet av de senere årene er det blitt etablert en tydelig sti via for-toppen Gongrøra (835). Snøtinden er med i Stikk Ut! Dette bidrar nok til enda flere besøk...

Stien krysser først ei myr, før den fortsetter opp ryggpartiet sentralt i bildet opp mot Gongrøra.

SØNDAG: Urolig vær fra morgenen, det er mildt for årstiden. Været bedrer seg gradvis ut over formiddagen -fint tur-vær... Pakker sekken, cirka 45 minutters kjøretur. Når jeg kommer til parkeringen oppe på Ugelstadmyra står det ei stasjonsvogn parkert der. Ser to personer som har begynt på stien. Vanlig klargjøring og noen bilder, så går jeg inn på stien. Et stort fotostativ tas med i hånda. Det er bløtt og litt sleipt. Vanlig progresjon etterstrebes likevel.

  
                             Oppe på lia. Snøtinden/ Stor-Tussen ses i bakgrunnen til høyre.

Oppe ved tregrensa tar jeg igjen de to turgåerne. Fortsetter i mitt eget tempo opp på Gongrøra.

På Gongrøra. Utsikt mot Tussan. Snøtinden nærmest. Cirka hundre høydemeter nedstigning til skaret, som bærer navnet Kaka.

Kaka passeres, men (apropos navnet) ingen rast eller matpause her! Cirka 300 meter stigning igjen til toppen...

                              I det siste partiet mot toppen går stien ut mot kanten av ryggen.

Litt snø/ rim i det øverste partiet. En smule glatt... Formasjonen Klokkhuset (enden av ryggen) ses cirka midt på bildet. Veien går til enden av dyrkinga som ses midt i bildet. Averøya i bakgrunnen.

Ved hovedvarden på Snøtinden. Jeg har en form for "eieforhold" til denne varden... Sammen med broren min omtrentlig dobla vi størrelsen på den for noen år siden!

  
Fint å legge seg i lyngen på Snøtinden og se mot den lange rekka av fjellvann. Lågåsvatnet nærmest. Den lange rekka av vann ender på Skaret, Molde by sitt kjente friluftsområde og idrettspark.

 Utsikt mot ryggen videre. Stor-Tussen er det høyeste punktet på denne delen av fjellet.

Etter et kort stopp på Snøtinden, begynner jeg på ryggen videre. Ryggen er i utgangspunktet rimelig grei å gå/ klyve. Det er noen få punkter med enkel kliving. Det store fotostativet (95 cm langt) må bukseres på de bratteste passasjene og det er enkelte glatte steiner. Tar litt tid... Men endelig borte ved antenna er det verste gjort.

                                                         Utsikt tilbake mot Snøtinden.

Flott utsikt mot Eide fra Stor-Tussen. Atlanterhavsveien skimtes i havgapet i bakgrunnen til høyre. Melen og Stemshesten  i bakgrunnen til venstre (ute ved havet).

Eggen videre: Skal man følge eggen slavisk videre til Nord-Tussen, bør man ha tau og sikringsmidler med seg. Broren min har fortalt at han gjennomførte traversen fra Nord-Tussen og over til Stor-Tussen uten sikringsmidler. Han omgikk de bratteste partiene i vestsida.

                                           Rekke med fjell (og vann) sett fra Stor-Tussen.

Fjellrekke ved Fræneidet. I denne fjellrekka og i andre fjellpartier i Eide er det rike kalksteinsforekomster. Utsikt til steinbruddet på Nås til høyre på bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Romsdalen. Skimter litt av Fannefjorden. Vengetindene ses over Skåla (1128). Lunddalsvatnet sentralt i bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Fursetfjellet (E39). Topper ved Eresfjord og Sunndalsfjella i bakgrunnen.

RETUR: Velger å gå samme rute tilbake igjen, med unntak av at jeg velger å omgå det bratteste partiet på ryggen bort til Snøtinden ved å gå i østsida. Her er det sau-stier som man kan følge.

      
                                  Ugelstadmyra og seterveien . Parkeringen til høyre i bildet.

Ettersom at det er slått fast at Snøtinden er høyeste punktet på Tussan, blir Stor-Tussen sjeldnere besøkt. Ved å få med seg Stor-Tussen i samme slengen som Snøtinden blir turen etter min mening mer "komplett".