6. april 2014. På ski på "Romsdalens tak".

Jeg innledet denne helga med å kjøre til Averøy og familiens hus der. Det var planen å få gjort en bestigning på ski i løpet av helga. Av forskjellige årsaker ble det ikke tur på lørdag (da været var ganske pent). Jeg var derfor topp motivert for å få gjennomført et opplegg på søndag. "Opplegget" dreide seg om en mindre kjent topp i Romsdalen, Børa, 1915, Nesset kommune. Jeg driver og samler på topper på 1900+ i Møre og Romsdal(!) Denne var en av de tre toppene på lista som jeg ikke hadde vært på. Det som var litt dumt var at værvarslet for siste del av helga var mindre lovende. Det var snakk om væromslag med noe regn og sludd. Yr.no sin prognose for Bjorli-området indikerte imidlertid at nedbøren først ville komme til kvelden. Konklusjonen var å komme seg avgårde grytidlig.

Så jeg stod opp i femtida på søndag. Ville rekke fergeavgangen klokka 06.50 på Sølsnes.

Klokka er 06.40. Venter på ferga på Sølsnes.

Inne i Isfjorden stopper jeg for å betrakte de mektige toppene nær Åndalsnes...

Utsikt fra veien langs Isfjorden.

Det må tilføyes at jeg hadde kjennskap til den planlagte ruta fra en tur på Kleneggen for omkring femten år siden. Børa er en topp i et større fjellmassiv med tre selvstendige topper; Kaldbottind (1854), Børa (1915) og Kleneggen (1964). Usikkerhetsmomentet (i tillegg til det omtalte været) dreide seg om bilparkeringen. Skituren inn i området forrige gang ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Da kunne vi kjøre et godt stykke oppover anleggsveien i retning Sandgrovbotn.

Avkjøringen fra E136 er like etter passering av fylkesgrensa til Oppland, skiltet til Brude. Dette bildet er tatt der anleggsveien tar til. Valgte å parkere her, fordi jeg antok at veien kun var brøytet et lite stykke oppover i forbindelse med noen hytter. Ville ikke risikere trøbbel på noe vis... Klokka var 08.30 og dagen var ennå ung!

Bilde tatt fra anleggsveien på cirka 800 meters høyde.

Jeg fikk rett i antagelsene angående brøytingen av veien. Den opphørte etter cirka 300 meter. Det som var gledelig var at det var beltespor videre oppover og at jeg hadde spikerfeste med mine smøre-fri Fischer 109.

Utsikt mot Verma. Kjenner igjen Dønttinden i bakgrunnen til høyre.

Tok av fra anleggsveien omtrent her, like før Johanhytta. Johanhytta ses såvidt oppe på bakketoppen. Ruta videre tar av til til høyre (sør-østlig retning).

Et lite stykke opp fra Johanhytta får jeg utsikt mot noen av de høyeste toppene i nedre del av Romsdalen. Kalskråtind er den høyeste av toppene som vender ut mot Romsdalen (to topper, begge såvidt over 1800 i følge nyere målinger).

Kalbotn. Traseen som ble valgt opp.

Føret oppe på snaufjellet er gunstig med tanke på progresjon. Det er oppmyket skare og jeg har så godt feste at fellene blir liggende i sekken. Velger en relativt "høy linje" inn i Kalbotn og ser meg samtidig ut linjevalg opp flanken på sør-vestsida på Børa. Ser at det er en del skrenter og avblåste partier som en bør unngå.

Oppunder toppen. Kalbottind nede til venstre. Utsikten er i ferd med å bli mer og mer begrenset.

Obligatorisk avbildning ved toppvarden. Dessverre senker skydekket seg ned på de fleste omkringliggende toppene da jeg når toppunktet. Nå har jeg vært på den litt høyere nabotoppen Kleneggen to ganger med god panoramautsikt, så jeg vet vel cirka hva jeg går glipp av...

  
På grunn av mye stein som stakk opp i øverste partiet, velger jeg der å gå på beina. Det letner opp for en staket stund, og benytter anledningen til å knipse noen oversiktsbilder.

Valgte linjer i returen. Nedkjøringen fra Børa og utmarsjen fra Kalbotn.

Rikelig med mat og drikke er viktig på en lang dag i fjellet. Hovedrasten blir foretatt i le av en gigantisk stein nede i Kalbotn.

Høydepunktet på returen gjenstår -nedkjøringen! Fint føre og mange artige svinger ned til Johanhytta (anleggsveien).

Johanhytta. Kaldhøa i bakgrunnen.

Fra Johanhytta velger jeg hovedsakelig å renne ned anleggsveien. Det går passe fort og kontrollert. Herlig med lite energikrevende fremdrift på slutten av en lang fjelltur!

Skituren tok temmelig nøyaktig syv timer inkludert pauser. I følge Romsdal.com (tur-beskrivelse der), har turen en stigning på 1577 meter (fra Brude).

PS!   Av bildene kan det se ut som det var gråvær på hele turen, men det var faktisk litt sol på turen opp. Fikk litt farge i ansiktet! Var fornøyd med gjennomføringen av turen og fornøyd med å kunne "hake ut" en ny topp på lista over 1900-meterstopper i Møre og Romsdal. Mangler da kun Benkehøe og Storhøe (15 stykker i alt).  



    

27.03. 2014. Skitur til Goksøyra, 1315.

Vi har hatt et fint vårvær her på Nord-Vestlandet de siste dagene. Og med nysnøen som kom tidligere i måneden og fri torsdag 27.03., var det bare å pakke sekken for årets første skikkelige vår-skitur. Valget falt på Goksøyra, en av de flotte toppene ved Eikesdalsvatnet i Nesset kommune i Romsdal. Del av Molde kommune fra 1.1.2020. Jeg hadde ikke helt oversikten over snøforholdene i området, og hadde mistanke om hard skare i skyggepartiene. Deler av ruta opp til Goksøyra ligger (hovedsakelig) i skygge så tidlig på våren, men til gjengjeld er det stort sett ikke så bratt.

Jeg hadde kommet fram til at det var greit å ikke starte så spesielt tidlig. Våknet omkring halv ni, hadde glemt å sette på vekking og hadde forsovet meg! Heldigvis var det meste gjort klappet og klart kvelden i forveien, så det var bare å få gjort en "kattevask" og så dra avgårde. Været var det aller beste.
          

Goksøyra midt i bildet. Bilde tatt på en rasteplass på bilturen innover Eresfjorden.

Klokka elleve var jeg framme ved parkeringen nær vannverkshuset på Kanndalsveien. Starten på ruta til Goksøyra via Ufssalen er 200 meter nedenfor parkeringen ved vannverkhuset.

Oppe ved Ufssalen (trimpost). Når man er kommet hit er den tyngste delen av lia gjort unna.

Fin utsikt mot Eresfjord (bygda) og Eresfjorden fra lia ovenfor Ufssalen.

Når man er ferdig med lia fortsetter turen videre i relativt slakt terreng på kanten av Kvidalen. I dette partiet av turen er mektige Skjorta (1711) et naturlig blikkfang på andre sida av Kvidalen.

Skjorta til venstre på bildet og de to Litl-Skjortene til høyre.

Litl-Skjortene og Kvidalsskardet øverst i Kvidalen.

Ruta på Goksøyra dreier etter hvert opp i Kvilhaugbotn. Når du er kommet et stykke opp i botnen står du overfor to hovedalternativer videre opp til Goksøyra. Du kan gå opp i skaret sør for Litlefjellet og fortsette videre opp ryggen til høyeste punktet på fjellet på 1337 meter over havet. Jeg valgte denne gangen det andre alternativet, å dreie i vestlig retning oppover Kvilhaugbotnen og fortsette til utsiktspunktet på 1315 meters høyde.

     
Bilde tatt om lag halvveis i stigningen fra Kvilhaugbotnen og opp til utsiktspunktet på 1315.

Jeg ble noe plaget av kladding under fellene i stigningene, så det føltes litt godt å få satt fra seg skiene når jeg var kommet fram til utsiktspunktet.

 
Framme ved utsiktspunktet. Skiene er tatt av og det er bare å nyte utsikten!

På stupkanten er det fantastisk utsikt innover Eikesdalsvatnet og ned mot Øverås.

Utsikt i fugleperspektiv mot Øverås og Merringdal (på østsida av vannet).

Telemast på toppen og med en imponerende tinderekke i bakgrunnen!

Flott utsikt mot vest (Eresfjord) -riktig nok noe disig i horisonten.

Fløtatinden (1711) og Vikesoksa (1809) -to av "gigantene" ved Eikesdalsvatnet.

Nedfarten bød på litt variert føre. Det var hovedsakelig sol-tint skare og med litt gjennomslag i skyggepartiene.

   
Nedre del av Kvidalen og med Kanndalen på andre sida av den høyreiste ryggen på Skjorta.  

I returen ned den bratteste delen av lia valgte jeg å ta av skiene. Grandsætra i midten av bildet.

Brukte seks og en halv time på turen (inkludert pauser). Ruta som ble gått hadde en stigning på 1200 høydemeter.

Fin kveldssol på bilturen hjemover. Knipset dette motivet på Boggestranda ved Eresfjorden.

15. og 16.03 2014. Tung skitur i Trollheimen.

Med en friperiode på fem dager (14.-19.03) var det muligheter for å få realisert en langtur på ski. Det var omsider kommet noe snø i distriktet, men da friperioden nærmet seg ble det mer og mer klart at det i den aktuelle perioden ville komme til å bli urolig vær i hele regionen. Det var meldt en del snø i løpet av helga og i følge prognosen sterk vind enkelte steder. Jeg kom fram til en plan som jeg i utgangspunktet regnet som "moderat". Jeg hadde Svartåmoen sentralt i Trollheimen som bestemmelsessted. Der hadde jeg tenkt å ha to overnattinger i telt. Bilen skulle plasseres i Resdalen, nærmere bestemt på den store parkeringsplassen like sør for Resvatnet i Meldal. Jeg hadde kjennskap til ruta på cirka 25 km (en vei) fra før, men hadde ikke gått den i sin helhet.

Fredagskvelden ble sekken pakket. Og den ble tung, omkring 22 kg. Blant annet 4 kg med fotoutstyr! Men såpass burde jeg kunne bære, mente jeg...

På tur i bilen til bestemmelsesstedet på lørdag via en kort stopp på Prix i Rindalen observerer jeg at forholdene blir stadig mer vinterlige. Jeg kommer fram til parkeringen omkring klokken 10. Det er begynt å snø ganske heftig!

Parkeringsplassen i Resdalen. Snøvær!

I og med at været er såpass ugunstig tar klargjøringa noe lenger tid enn vanlig. Man vil jo helst unngå å bli våt og kald før selve turen starter...

Startklar! Alpinbriller er påsatt fra start på grunn av forholdene.

I starten er jeg heldig å ha skuter-spor å gå i. Det er mange hytter i området, så skuter-spor har jeg regnet med de første par kilometerne.

Etter omkring en kilometer går jeg over ei bru med utsikt til en åpen høl.

Etter knappe to kilometer stopper skuter-sporene, men jeg drar nytte et lite stykke videre av at noen har gått med pulk. Men så kommer jeg til et punkt i lia der jeg må gjøre den tunge jobben selv! Det er ikke kommet så enormt mye snø enda, men den som ER kommet er blytung å gå i!

      
Her ved enden av skogsveien går grensen for Trollheimen landskapsvernområde.

Oppover mot Raudfjellvatnet øker det på med vind, og snødrevet blir såpass intenst at sikten blir redusert til cirka femti meter. Jeg må sjekke GPS i et parti opp til Raudfjellvatnet med få tydelige holdepunkt.

Hytte nær Raudfjellvatnet. Det var intenst snødrev på dette tidspunktet. 

Oppe ved Raudfjellvatnet kjenner jeg på at turen så langt har vært tung. Jeg må ha noe å spise og drikke.

Velfortjent lunsj ved Raudfjellvatnet!

Fra Raudfjellvatnet venter en stigning på 150 høydemeter opp i Skaret. Dette er det høyeste punktet på ruta (ca. 850 meter over havet). Heldigvis er det stedvis lettere å gå i høyden på grunn av avblåste partier, men innimellom ligger det fonner som er blytunge å forsere. Vinden øker som ventet jo lenger opp i skaret jeg kommer. Skaret er ikke noe blivende sted (!), og jeg søker raskt ned på andre sida. Litt for raskt skal det vise seg... Et mindre avvik fra kursen i meter resulterer i at jeg blir tvunget enda lenger ned enn planlagt på grunn av terrengformasjoner. Men omsider er jeg oppe ved Storrindvatnet. Uheldigvis for meg er det tydelig at jeg i fortsettelsen vil måtte gå mot vinden og snødrevet. I utgangspunktet vil det herfra være kortest å krysse over Storrindvatnet. Og det er det jeg prøver på. Men så mister jeg sikten fullstendig og får problemer med orienteringen midt ute på vannet... Roter i minst tjue minutter ute på vannet før jeg får helt kontroll på kursen. Det avgjørende er observasjon av steiner og busker på vannets østside. Går mot den bredden (se kartet under), for så å kunne orientere meg videre ved hjelp av vegetasjon.

Sporloggen fra min GPS omtrentlig gjengitt: Rød linje viser problemer med orienteringen. Blå linje viser returen da sikten var god. "Rød" markerer for bevegelse mot sør (nedover på kartet).

I fortsettelsen går orienteringen mye bedre, da jeg etter hvert er kommet inn i et markert dalføre med vassdrag. Men med tiden blir jeg mer sliten og tidsestimatet har sprukket ettertrykkelig. En konsekvens av å slite seg fram i sterk motvind, snødrev, på tungt føre og med tung ryggsekk! I 19-tida tar jeg på hodelykt. Målsetningen er endret til å komme seg ned til lia ovenfor Gråsjøen. Ved pakkingen til turen har jeg droppet spesialpluggene (til telting på snø) til teltet for å spare vekt. Skulle jo telte under tregrensa! Sliten og en smule bekymret kan jeg fastslå at det omkring Tangvatna ikke er vegetasjon (busker og trær) til forankring av teltet. Men i 20-tida konstaterer jeg til min lettelse at terrenget foran meg omsider "bikker nedover". Jeg kan se stadig større trær i lyset fra hodelykta! Etter et kvarter finner jeg en passelig slå omgitt av busker. Turen har vart i omkring ti timer! Selve oppsettingen av teltet blir gjennomført uten problemer.

Med endelig "tak over hodet" er det fint å slappe av med litt lørdagsgodt!

Det fortsetter med snøvær ut over natta, og om morgenen er teltet ordentlig tildekket av snø!

 I bakgrunnen Gråsjøen og Snota delvis innhyllet i skyer.

På morgenkvisten er førsteprioritet å få fyrt opp primusen og få smelta snø!

Oppvarmet vann til drikke og matlaging.

Ut fra opprinnelig plan skulle jeg ha to teltovernattinger lenger inn i Folldalen. Men på grunn av føret og usikkerhet angående været, beslutter jeg å returnere på formiddagen på søndag. Det må tilføyes at det ikke er mobildekning i området og derfor et problem med varsling hjem. Beslutter følgende: hvis jeg rekker fram til Storrindvatnet innen klokken 15, skal jeg returnere til bilen. I motsatt fall skal jeg telte ved Storrindvatnet.

Tilbaketuren kan oppsummeres som tung og seig. Heldigvis holder været seg noenlunde hele veien ned. Jeg bruker 7,5 timer på returen. Returen blir mer som en transportetappe og det blir derfor ikke tatt så mange bilder.

Utsikt fra fjellsida ovenfor Tangvatna og opp mot Trollhetta (1618).

Terrenget omkring Raudfjellvatnet. I bakgrunnen til høyre ses Resfjellet.

 

Fototur ved Korsnesfjorden, 10.03. 2014

I dag har det vært urolig vær her på Nordmøre. Sol, regn, bygevær, sterk vind og relativt rolig innimellom. Spennende "foto-vær" med andre ord! I følge værmeldingen ventes det storm på Nordmøre i løpet av det nærmeste døgnet. Det er altså mer i vente...

 Her er noen resultater fra dagens foto-økt!

Svaberg nær Haukomkinn fyrlykt ved Korsnesfjorden. Det blåste omkring kuling.

Svaberg som har form nesten som en ubåt!

Været stod inn fra havet. Inderbergsalen (908) og fjelltoppene på Tustna ruvende "kulisser" på andre siden av fjorden.

Solglimt mellom skyene ytterst i Skålvikfjorden. Inderbergsalen i bakgrunnen.

Fint med en liten spasertur i fin natur på en dag med "mye vær".

Fottur på Tussan i Halsa, 08.03.2014. Nysnø!

Det har vært en ekstremt nedbørfattig etterjulsvinter her på Nordmøre. Men den syvende mars kom det endelig en del nedbør, da som regn i lavlandet og som sludd og snø i høyden. Perioden etter jul har vært såpass unormal værmessig at det faktisk føltes litt godt å få oppleve regnbyger igjen...

Ved Fjærvika i Halsa. Bygevær. Isen smelter i dammen!

Regndråper i granskog i Halsa. Bilde tatt 07.03, da regnet endelig kom!

Fjellpartiet Tussan i Halsa sett fra Vågland. Bildet er tatt på desember 2013.

Helga 7.-10.03 hadde jeg nattarbeid. Jeg hadde derfor ikke anledning til noe større turprosjekt. Den åttende mars gikk jeg på ettermiddag en rundtur over Varde-Tussen, som er lokalt navn på toppen til venstre i en rekke på 3-4 topper (se bildet ovenfor).

Startklar på parkeringsplassen på Haugaskaret (opplysningsskilt ved kommunegrensa til Surnadal). 

Nesten ferdig med den bratte lia i oppstigningen fra Haugaskaret!

Oppe i skaret. I bakgrunnen Hjelmen (978) med et kledelig dryss med nysnø!

Gikk stien i retning turisthytta Jutulbu til jeg kom til denne tilfrosne bekken. Fulgte så bekkedalen videre opp mot Tussan.

Et lite glimt av sola på en ellers grå dag. Brukte brodder, så de isete partiene gikk helt greit. 

Fin utsikt fra skaret vest for Vardetussen! Ser mot Skålvikfjorden i Halsa og de ytre fjella i Aure.

Ved varden. Her er det bok til å skrive navnet sitt i! 

Her på vei ned igjen. Benyttet da "normalveien".

Utsikt til Haugavatnet og FV65. Gikk langs vannet til sørenden (parkeringen).