Høsten er den typiske sesongen for soppsanking. Jeg er i grunnen nysgjerrig på det meste i naturen. I det siste har jeg hatt lyst til å lære mer om sopp og hvilke sopparter som finnes lokalt. -Kjøpte meg nylig et nytt digitalt speilreflekskamera (Nikon D7100). I dag gikk turen til et skogområde for å dokumentere ulike sopparter og samtidig få prøvd ut kameraet litt! Jeg valgte å kjøre til Haugaskaret på kommunegrensa mellom Halsa og Surnadal -et område med kupert terreng og blandingsskog. I 3-4 timer gikk jeg på kryss og tvers i terrenget på begge sider av FV65.
Etter å ha avsluttet registreringen kjørte jeg til Surnadal. Stakk innom bokhandelen og kjøpte meg en bok om sopp! På dagens "ekskursjon" fotograferte jeg omkring 15 ulike arter hattsopper. I boka er det avbildet 438 arter sopp. Jeg har prøvd å komme fram til riktige arter ved å sammenligne fotografier med tegningene i boka, men er slett ikke sikker på at jeg har kommet fram til riktige arter! Sopp er en type organismer som trives i spesifikke miljøer. Med kunnskaper om voksested i tillegg til kjennskap til form og utseende, vil man i de fleste tilfeller kunne være temmelig treffsikker...
SOPP SOM BLE ARTSBESTEMT MED STØRRE ELLER MINDRE GRAD AV TVIL!
Kantarell er en matsopp. Jeg fant disse i granskog, men kantarell vokser også i løvskog på næringsfattig grunn.
Rød fluesopp. Soppen inneholder en mindre mengde giftstoffer. Inntak kan blant annet gi tømmermanns-symptomer og hallusinasjoner (kanskje like greit å unngå...).
Vorterøyksopp. Soppen er spiselig. Fant soppen i et plantefelt med gran.
Knuskkjuke. Knuskkjuke kan vokse både på levende og døde trær. Organismen er mest aktiv i sommerhalvåret. Fruktlegemet kan i den aktive perioden produsere 50 milliarder sporer pr. døgn. Fantastisk!
Usikker om det en ser her er en og samme art! Kastanjesprøsopp(?), den er nokså lik stubbeskjellsopp... Disse soppene er spiselige.
Mener dette er sopp i kremlefamilien. Storkremle vokser under bartrær. Storkremle skal være en god matsopp!
Fant disse inne i en granskog, hvilket stemmer godt med fåresopp! Fåresopp er en fin matsopp!
Noe usikker på denne... Eksemplaret er vel overmodent.
Dette mener jeg er pluggsopp. Pluggsopp er en av de vanligste større hattsoppene i Norge. Advares mot å spise. Nyere kunnskap tilsier at "gjentatte inntak kan gi nyresvikt".
Sumprødskivesopp, tror jeg. Det er en ganske vanlig sopp som forekommer i barskog i små grupper.
Ser ut som et overmodent eksemplar... Flere arter som vokser under bjørk er vanskelig å skille. Brunskrubb, som jeg tror er på bildet, er spiselig men ikke i rå tilstand!
Dette er en stor sopp. Tror det er et godt modent eksemplar av Rødskrubb. Rødskrubb har en diameter på hatten på 8-25 cm. Regnes som matsopp. Viktig å steke godt! Giftig i rå tilstand.
Dette er en liten hattsopp. Frosthette har en diameter på 0,5-1,5 cm (hatten). Stilken er 3-7 cm lang. Vokser i barskog på skrinn bunn.
Frosthette...
Disse"tittet fram" fra en morken stubbe. Usikker på hvilken art. Ut fra størrelse (liten) og fasong (høyt hvelvet), er den ikke ulik beskrivelsen av STUBBEBLEKKSOPP. Isåfall oppgitt som en sjelden art i oppslagsverket.
Kildehenvisning: Faktum referanse. "Sopp". Henning Knudsen. Cappelen Damm.
torsdag 15. oktober 2015
tirsdag 6. oktober 2015
06.10.15. Fottur i Neådalen, Trollheimen.
Jeg har benyttet det fine høstværet i dag til en fottur med Kårvatn som utgangspunkt. Neådalen er et forholdsvis kort dalføre i den vestlige delen av Trollheimen. Å gå gjennom Neådalen er relativt tidkrevende i forhold til antall kilometer. Det er en del våte myrer, steinurer, bekker og mindre elver som må krysses. Dagens tur var en rundtur, der jeg kom inn i Neådalen via Naustådalen og benyttet den bratte stien "Neådalsstigen" i nedgangen til Kårvatn.
På vei oppover Neådalen. Nedre Neådalsvatnet midt i bildet.
Kårvatn er et bebodd gårdsbruk med helårsvei øverst i bygda Todalen i Surnadal kommune. Kårvatn er en stor privat eiendom. Eiendommen innbefatter store arealer i Trollheimen. Kårvatn Fjellutstyr, butikk på gården, ble etablert i 1992. De siste åra med lokaler i en låve, og som er bygd opp på laftet tømmer.
Kårvatn. Stor tilrettelagt parkering før man kommer til gårdstunet.
Den som skal gå innover Naustådalen, tar til venstre ved tavla (bildet over). Toåa krysses på bru like bortenfor låven (butikken). Når det gjelder dagens tur, så var jeg noe spent på oppgangen ved Nauståfossen. Jeg hadde ikke gått opp på denne sida av Nauståa tidligere. Jeg hadde heller ikke gått inn i Neådalen via Naustådalen.
Kort etter passering av Toåa er det skiltet et "alternativ b" til Trollheimshytta, Naustådalen om Nauståfossen. Det går en vei et godt stykke innover. Det er merket langs denne.
Nauståfossen. Bildet er tatt like ovenfor brua som jeg benyttet for å krysse vassdraget.
På andre siden av elva fikk jeg straks øye på noen plastremser på et tre. Det skulle vise seg å være slik merking langs stien hele veien opp i Naustådalen.
Utsikt ned til Kårvatn oppe fra lia.
Utsikt -nedre del av Naustådalen mot Kårvatn (Todalen). I bakgrunnen ses Viromkjerringa til venstre og Grånebba til høyre.
Naustådalssetra i venstre bildekant. Tydalsnebba (1274) oppe til høyre.
Naustådalssetra. De svarte dyra som ses på bildet er storfe av rasen angus.
Utsikt oppover Naustådalen. Bilde tatt i oppstigningen til skaret mellom Knubban og Kvannjolfjellet (overgangen til Neådalen). Oppgangen er helt grei bare man ikke tar opp for tidlig (støter på svaberg).
Utsikt mot Neådalen. Nedre Neådalsvatnet.
Utsikt oppover Neådalen. Neådalssnota (1621) i bakgrunnen til venstre.
Elva fra Øvre Neådalsvatnet. Den måtte jeg krysse...og ble våt på bena!
Ved sørenden av Nedre Neådalsvatnet. Her står det ei lita hytte. Kvannjolfjellet i bakgrunnen.
Utsikten fra hytta.
Nedgangen. Fra sørenden av vannet følges en svak sti langs noen svaberg. Det er meget viktig å finne stien, da man etter hvert kommer til et svært ulendt terreng. Bildet under.
Neådalen går over i et trangt elvejuv nederst. Det er svært bratt langs juvet.
På smal sti med elvejuvet like til høyre for skosålene!
Det var litt fuktig i og langs stien i dag, men med vanlig forsiktighet er det greit og trygt å gå her.
I nedre del av juvet. Utsikt mot Kårvatn.
Stien går i et parti gjennom fin blandingsskog.
Neådalsfalla sett fra bunnen av juvet.
Parti av elva (Neåa) nederst i juvet.
Kryssing av Neåa på bru. Dette er på DNT-merket sti (ruta Kårvatn-Storli-Bårdsgarden). Det siste partiet til parkeringen på Kårvatn går på god sti og driftsvei i flatt lende.
På vei oppover Neådalen. Nedre Neådalsvatnet midt i bildet.
Kårvatn er et bebodd gårdsbruk med helårsvei øverst i bygda Todalen i Surnadal kommune. Kårvatn er en stor privat eiendom. Eiendommen innbefatter store arealer i Trollheimen. Kårvatn Fjellutstyr, butikk på gården, ble etablert i 1992. De siste åra med lokaler i en låve, og som er bygd opp på laftet tømmer.
Kårvatn. Stor tilrettelagt parkering før man kommer til gårdstunet.
Den som skal gå innover Naustådalen, tar til venstre ved tavla (bildet over). Toåa krysses på bru like bortenfor låven (butikken). Når det gjelder dagens tur, så var jeg noe spent på oppgangen ved Nauståfossen. Jeg hadde ikke gått opp på denne sida av Nauståa tidligere. Jeg hadde heller ikke gått inn i Neådalen via Naustådalen.
Kort etter passering av Toåa er det skiltet et "alternativ b" til Trollheimshytta, Naustådalen om Nauståfossen. Det går en vei et godt stykke innover. Det er merket langs denne.
Nauståfossen. Bildet er tatt like ovenfor brua som jeg benyttet for å krysse vassdraget.
På andre siden av elva fikk jeg straks øye på noen plastremser på et tre. Det skulle vise seg å være slik merking langs stien hele veien opp i Naustådalen.
Utsikt ned til Kårvatn oppe fra lia.
Utsikt -nedre del av Naustådalen mot Kårvatn (Todalen). I bakgrunnen ses Viromkjerringa til venstre og Grånebba til høyre.
Naustådalssetra i venstre bildekant. Tydalsnebba (1274) oppe til høyre.
Naustådalssetra. De svarte dyra som ses på bildet er storfe av rasen angus.
Utsikt oppover Naustådalen. Bilde tatt i oppstigningen til skaret mellom Knubban og Kvannjolfjellet (overgangen til Neådalen). Oppgangen er helt grei bare man ikke tar opp for tidlig (støter på svaberg).
Utsikt mot Neådalen. Nedre Neådalsvatnet.
Utsikt oppover Neådalen. Neådalssnota (1621) i bakgrunnen til venstre.
Elva fra Øvre Neådalsvatnet. Den måtte jeg krysse...og ble våt på bena!
Ved sørenden av Nedre Neådalsvatnet. Her står det ei lita hytte. Kvannjolfjellet i bakgrunnen.
Utsikten fra hytta.
Nedgangen. Fra sørenden av vannet følges en svak sti langs noen svaberg. Det er meget viktig å finne stien, da man etter hvert kommer til et svært ulendt terreng. Bildet under.
Neådalen går over i et trangt elvejuv nederst. Det er svært bratt langs juvet.
På smal sti med elvejuvet like til høyre for skosålene!
Det var litt fuktig i og langs stien i dag, men med vanlig forsiktighet er det greit og trygt å gå her.
I nedre del av juvet. Utsikt mot Kårvatn.
Stien går i et parti gjennom fin blandingsskog.
Neådalsfalla sett fra bunnen av juvet.
Parti av elva (Neåa) nederst i juvet.
Kryssing av Neåa på bru. Dette er på DNT-merket sti (ruta Kårvatn-Storli-Bårdsgarden). Det siste partiet til parkeringen på Kårvatn går på god sti og driftsvei i flatt lende.
mandag 21. september 2015
21.09.15. Skjorta (1711), Eresfjord i Romsdal.
I dag har jeg og broren min hatt en fin tur på Skjorta (1711) ved Eresfjord, del av Molde kommune fra 1.1. 2020. Vi har et litt spesielt forhold til akkurat Skjorta. Skjorta var nemlig vår første ordentlige høyfjells-topp på Nordvestlandet. Det er faktisk over 30 år siden vi var her for første gang! Skjorta var en topp vi hadde lagt spesielt merke til fra fjell vi hadde vært på ved kysten på Nordmøre og i Fræna kommune i Romsdal.
Karl Eivind og Vicky (hund) på Skjorta. Utsikt til kysten og havet -delvis gjennom tåkedis.
Skjorta er et greit tilgjengelig fjell. Det er kanskje mest populært på ski om våren. Det vanlige utgangspunktet enten det er ski- eller fottur, er via seterveien som går opp i Kanndalen. Sommer/ høst kan man kjøre til Storstølen. Det er delvis merket sti, etter hvert enkelte varder som viser vei. Fra Storstølen er det omkring 1300 høydemeter stigning til toppen.
Bilen parkert på Storstølen.
Et lite usikkerhetsmoment før dagens tur knyttet seg til snøforholdene. Det hadde vært mye nedbør i distriktet i helga, og vi så for oss at noe av nedbøren hadde kommet som snø på de høyeste toppene. Vi mintes en fottur på Skjorta for mange år siden, som ble litt mer spennende enn ønskelig på grunn av hard snø i det øvre partiet. Jeg pakket derfor stegjern i sekken, mens broren min "nøyde seg" med lettere tur-brodder.
Tåkedotter henger over Eresfjord (bygda).
Utsikt ned i Kanndalen. Dette er et område med seterstøler -i dag hyttebebyggelse. Storstølen nærmest.
K,E. har startet på den lange ryggen mot toppen. Begynnende høstfarger -rypebær-lyng!
K.E. og Vicky oppunder toppkrona. Ryggen bratner til fra omkring 1500 meter over havet.
Oppunder toppen. Ganske vinterlige forhold, men snøen gav oss ingen spesielle problemer. Stegjern og brodder forble i sekkene. Vicky klarte seg også bra. Her har hun skaffet seg et forsprang og er nesten oppe på toppen!
K.E. og Vicky på vei bort til det høyeste punktet. Den største varden står på et litt lavere punkt med utsikt ned i bygda.
Luftig utsikt ned i Frusalbotn og mot Ryssdalsnebba (snø på toppen). Ryggen videre mot Litlgladnebba til høyre.
Vicky fotografert på samme sted. Hun pleier å gå helt ut på de luftigste punktene når hun er med på slike turer!
Frusalbotn med Frusalvatnet.
Skjorte-eggen i retning Litlskjorta -et interessant område for tinderangling.
Ved storvarden. Her er det kasse med bok. Vi tok oss en lengre pause her før vi returnerte.
Mye tåkedis i østlig retning. Nabotoppen Fløtatinden er for øvrig på meteren like høy som Skjorta!
Oversiktsbilde mot fjellpartier retning sentrale Romsdalen.
Storvarden var fint "dekorert" med istapper!
K.E. har begynt på returen ned den snødekte ura.
Utsikt til Eresfjord og veien over Vistdalsheia.
Oversiktsbilde tatt på vei ned. Skrommelnebba (1548) og Ryssdalsnebba (1614).
Utsikt til fjellrekke på motsatt side av Kanndalen.
K.E. og Vicky på returen.
Fine høstfarger på nedre del av ryggen.
K.E. og Vicky krysser elva på bru like ved Storstølen. Kun et par hundre meter igjen til bilen.
Skjorta med sin snøhvite topp fotografert fra nedre del av fjellveien.
Karl Eivind og Vicky (hund) på Skjorta. Utsikt til kysten og havet -delvis gjennom tåkedis.
Skjorta er et greit tilgjengelig fjell. Det er kanskje mest populært på ski om våren. Det vanlige utgangspunktet enten det er ski- eller fottur, er via seterveien som går opp i Kanndalen. Sommer/ høst kan man kjøre til Storstølen. Det er delvis merket sti, etter hvert enkelte varder som viser vei. Fra Storstølen er det omkring 1300 høydemeter stigning til toppen.
Bilen parkert på Storstølen.
Et lite usikkerhetsmoment før dagens tur knyttet seg til snøforholdene. Det hadde vært mye nedbør i distriktet i helga, og vi så for oss at noe av nedbøren hadde kommet som snø på de høyeste toppene. Vi mintes en fottur på Skjorta for mange år siden, som ble litt mer spennende enn ønskelig på grunn av hard snø i det øvre partiet. Jeg pakket derfor stegjern i sekken, mens broren min "nøyde seg" med lettere tur-brodder.
Tåkedotter henger over Eresfjord (bygda).
Utsikt ned i Kanndalen. Dette er et område med seterstøler -i dag hyttebebyggelse. Storstølen nærmest.
K,E. har startet på den lange ryggen mot toppen. Begynnende høstfarger -rypebær-lyng!
K.E. og Vicky oppunder toppkrona. Ryggen bratner til fra omkring 1500 meter over havet.
Oppunder toppen. Ganske vinterlige forhold, men snøen gav oss ingen spesielle problemer. Stegjern og brodder forble i sekkene. Vicky klarte seg også bra. Her har hun skaffet seg et forsprang og er nesten oppe på toppen!
K.E. og Vicky på vei bort til det høyeste punktet. Den største varden står på et litt lavere punkt med utsikt ned i bygda.
Luftig utsikt ned i Frusalbotn og mot Ryssdalsnebba (snø på toppen). Ryggen videre mot Litlgladnebba til høyre.
Vicky fotografert på samme sted. Hun pleier å gå helt ut på de luftigste punktene når hun er med på slike turer!
Frusalbotn med Frusalvatnet.
Skjorte-eggen i retning Litlskjorta -et interessant område for tinderangling.
Ved storvarden. Her er det kasse med bok. Vi tok oss en lengre pause her før vi returnerte.
Mye tåkedis i østlig retning. Nabotoppen Fløtatinden er for øvrig på meteren like høy som Skjorta!
Oversiktsbilde mot fjellpartier retning sentrale Romsdalen.
Storvarden var fint "dekorert" med istapper!
K.E. har begynt på returen ned den snødekte ura.
Utsikt til Eresfjord og veien over Vistdalsheia.
Oversiktsbilde tatt på vei ned. Skrommelnebba (1548) og Ryssdalsnebba (1614).
Utsikt til fjellrekke på motsatt side av Kanndalen.
K.E. og Vicky på returen.
Fine høstfarger på nedre del av ryggen.
K.E. og Vicky krysser elva på bru like ved Storstølen. Kun et par hundre meter igjen til bilen.
Skjorta med sin snøhvite topp fotografert fra nedre del av fjellveien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)