Rondslottet (2178) og Vinjeronden (2046). August 2021.

 

Rondslottet (med snø på toppen) sett fra veien som går innover til Rondvassbu. 

Rondslottet (2178) er den høyeste av toppene i Rondane.

Jeg har vært vant til skrivemåten Rondeslottet, men registrerer at det skrives Rondslottet på Norgeskart 2021. Velger å bruke "ny" skrivemåte her.

Rondane er et vakkert fjellområde i Innlandet. I Rondane er det hele ti topper som ragger over 2000 meter. Rondslottet er med god margin den høyeste. En fin augustdag 2021 gjennomfører vi en meget vellykket tur på Rondslottet med utgangspunkt i bilparkeringen på Spranget. Siden vi benytter den vanligste ruta til toppen, kan vi "innkassere" enda en 2000-meter-topp på turen - Vinjeronden (2046).

Vi planlegger å gå inn til området ved Rondvassbu på kvelden og telte, og så gjennomføre topptur den påfølgende dag.

Påbegynt gå-marsj fra bilparkeringen på Spranget. Et alternativ her hadde vært å sykle. Det er sykkelutleie på Spranget. Våre sekker var i tyngste laget til å sykle med, syntes vi!

Når vi kommer til bekken fra Fremre Illmanntjønne, velger vi å ta av fra veien og går inn på en sti som fortsetter i retning Rondholet. Utsikt mot Rondvassbu, som ligger fint plassert ved Rondvatnet. 

 I bra driv i lettgått terreng innover mot Rondholet! Rondvatnet i bakgrunnen.

Planen er å gå innover mot Rondholet og telte på en fin elveslette der, men når vi kommer dit inn ser vi at "sjefsplassen" er opptatt.  Vi bøyer derfor av og går et stykke ned igjen til et lite platå like ovenfor Rondvatnet. Her finner vi en ypperlig teltplass!

Flott teltplass på platået ovenfor Rondvatnet. Svartnuten til venstre og Storronden (2138) i bakgrunnen.

 Telting i fine omgivelser!

Vår rute til Rondslottet via teltplassen ovenfor Rondvatnet.

Nydelig elveslette inne i Rondholet. Her er det supert å telte!

 Lenger opp i Rondholet er underlaget stein og atter stein!

Tilbakeblikk ned i Rondholet oppe fra ura. Det er et parti litt lenger ned i ura med en del løs stein og grus. Greit å ta det litt rolig her!

I skaret mellom Storronden og Vinjeronden. Her er det mektig utsikt ned i en vill og forreven botn (Storbotn). Utsikt mot den videre ruten til Vinjeronden herfra.

Mektige formasjoner!

Vinjeronden! Rondslottet (med snø) i bakgrunnen.

Luftig utsikt ned i Storbotn.

Urete terreng i fortsettelsen mot Rondslottet. Et av de brattere partiene på turen er fra skaret etter Vinjeronden og opp på en fortopp til Rondslottet (ca. 2030 moh.). Enkel småkliving i ur her og der.

Noe vinterlig på toppen av Rondslottet!

Totusenmetertopper i retning nordøst.

Utsikt ned mot Atna på østsiden. På denne siden av fjellet er det merket en rute opp fra Langglupdalen.

I vestlig retning er det fin utsikt mot flere totusenmetertopper i området Smiubelgen. Det er i tillegg flere topper som er over 1900 meter over havet i dette området. Med enda bedre sikt kunne man her dessuten ha pekt ut topper nord i Jotunheimen, topper i Breheimen og Reinheimen. 

Tilbakeblikk mot Vinjeronden og Storronden (bakerst).  

Utsikt sørover. Man ser her elva Storula og veien i retning Spranget. Furusjøen i bakgrunnen.

Retur ned fra Rondslottet!

  Retur til teltplassen!

Artig samling små varder observert ved veien på returen mot Spranget.     

 

 

   

     

Fottur på Breitinden (1797) -Trolltindmassivet i Romsdal. Juli 2021.

 

Luftig utsikt ned i Romsdalen fra toppen av Breitinden.

Breitinden (1797) er den høyeste toppen i Trolltindmassivet i Romsdal. 

Breitinden er et fint tur-mål fra turistsenteret på toppen av Trollstigen. Typisk for toppene i Trolltindmassivet er den svimlende utsikten ned i Romsdalen. I så måte står ikke Breitinden noe tilbake for de andre toppene i massivet. Turen opp på Breitinden fra Trollstigen er ikke av de bratteste turene i området, men vær forberedt på mye og tildels løs steinur i partier. Området ved Breitinden er dessuten snørikt, og det er derfor vanlig å gå en del på snø så sent som i juli/ august.

Vi går turen tidlig i juli. Det er i en varmeperiode. Vår plan er å telte i Stigbotnen. Her er det en eksklusiv teltplass! Vi gjennomfører en kveldstur på Storgrovfjellet (1629) og bestiger Breitinden neste dag.

God sti retning Trolltindene fra turistsenteret på toppen av Trollstigen. Turen opp i  Stigbotnen byr på veldig flott utsikt! Bispen og Kongen tar seg flott ut sett herfra!

Alnestinden og Finnan er også en del av utsikten på turen inn i Stigbotnen.

Det er ikke flust med teltplasser inne i Stigbotnen, men denne fant vi ved en av lonene en kommer til før Stigbotnvatnet (981).

Upåklagelig utsikt fra teltleiren!

Vår teltleir ligger nær Stigbotnhornet.

God utsikt til Breitinden på kveldsturen til Storgrovfjellet.

Frodig parti inne i Stigbotnen. Ellers er det steinur som dominerer her inne.

BREITINDEN: Etter noen få minutters gange fra teltleiren kommer vi inn på stien som går innover mot Trolltindene. Etter cirka en halv times gange får vi denne fine utsikten ned i Stigbotnen. 

Anbefalt rute til Breitinden inntegnet. Det er også mulig å gå opp ryggen fra vest med utgangspunkt i skaret øst for fortopp med høyde 1464 på Storgrovfjellet. (Kortere men brattere veivalg).    

Vi velger å ta av fra stien (til Stabbeskaret) mellom det nest siste og det siste i rekken av tjern (se kartet). Praktfull utsikt mot Trolltindene på vei opp ura!

En luftig titt ned i Romsdalen fra ryggen noen hundre meter sør for Søndre Trolltinden.

Utsikt mot Breitinden fra ryggen sør for Søndre Trolltinden. Vi vurderer (sett herfra) at vi har to hovedalternativer videre opp mot toppen. 1: Å gå opp ura til venstre for partiene med snø. 2: Å følge et markert ryggparti ( i høyre bildekant) utover, og så gå opp mot toppen fra vest. Vi velger alt. 1. Det angrer vi på! Mye løs stein og derfor litt utrivelig. Velger alt. 2 på returen.

På toppen! Flott utsikt i retning Trolltindene! Relativt slakt i det siste partiet innover mot toppen, men like før toppen er det litt småkliving i steinur. 

Luftig utsikt på kanten ut mot Romsdalen!

Fint å kunne ta av skoene på toppen! Utsikt mot Alnesdalen og videre innover i Reinheimen/ Tafjordfjella. Høyeste toppen i Møre og Romsdal, Puttegga (1999), ses i bakgrunnen cirka midt i bildet.

Ryggpartiene fra Breitinden utover mot Stigbotthornet.

Utsikt oppover Romsdalen med det kjente fjellpartiet Mannen i forgrunnen.

 Spennende utsikt nedover Romsdalen!

Utsikt ned i Romsdalen og over mot Kalskråtinden og Kvanndalstindan. Kalskråtinden (1801) er det høyeste av fjellene som vender ut mot Romsdalen. 

Retur på snø i retning Stigbotnen.

Tidsbruk? Anslår ca. 4 timer opp og tre timer ned fra turiststasjonen (bilparkeringen) på toppen av Trollstigen. 

 

  

                

 

  

 

  

 

     

            

Flott rundtur ved Innerdalen -til topps på Storsalen (1720). 26.-27.09.2020.

Visst er det flott å komme inn i Innerdalen -besøke seterområdet og turisthyttene der! Men området har mer å by på av opplevelser enn som så. I dette innlegget vil jeg reklamere for en fottur som er lite beskrevet men som ikke desto mindre er en førsteklasses rundtur -hvor du kommer tett på områdets mektige fjelltopper og frodige og urørte natur. Turen går rundt Tårnmassivet, som består av Innerdalstårnet, Tårnfjellet, Tåga og Såtbakkollen. Rundturen tar omkring 10 timer, men siden det er så mange fine teltplasser underveis -så anbefaler jeg at man bruker to dager på turen og for eksempel legger inn et besøk på Storsalen (1720) og Storsomrungnebba (1799).

Innerdalen med mektige Storsalen (1720) i bakgrunnen.

Kart over området med rutevalg inntegnet. Kort oppsummert: Dalen (parkering), Innerdalshytta, Flatvaddalen (Giklingdalen), Såtbakkleiva, Tverrådalen, Tverråvatnet (elveslette, telting), Mosetra (Innerdalen), Innerdalshytta og retur til parkering.

På vei innover til seterområdet går man i et parti langs Innerdalsvatnet. Innerdalstårnet er blikkfang i bakgrunnen.

Fra Innerdalshytta følges turistmerket sti retning Eiriksvollen (KNT) i Sunndalen. På toppen av lia (bildet over) er det fin utsikt til seterområdet og turisthyttene i Innerdalen. Snøfjellet og Skjerdingfjellet i bakgrunnen.

Flatvaddalen. Indre delen av Flatvaddalen er lettgått. Her er man omgitt av mektige fjellmassiver på begge sider. De høyeste toppene er over 1800 meter høye.  

I Såtbakkleiva går stien langs en slå i fjellsiden. Hoåsnebba i bakgrunnen.

 Her i det smaleste partiet er det luftig utsikt ned i Sunndalen i bunnen av gjelet.

Ved hytteruin inne i Tverrådalen. Inngangen til Navardalen i bakgrunnen.

Ved nedgangen til Tverråvatnet. Velger å fortsette på venstre side av vannet, noe som er helt greit. På kartet er det inntegnet sti på høyre side av vannet.

Indre delen av Tverrådalen domineres av ei kolossal steinur på den ene siden og ei fantastisk innbydende elveslette på den andre.  Mitt røde fjelltelt kan ses inne på elvesletten.

Teltplassen på elvesletten er et fin-fint utgangspunkt for toppstøt på Storsalen. Moderat bratt flanke følges oppover.

Bildet tatt på toppen av Storsalen (1720) mot det store Somrungnebba-massivet (som for såvidt Storsalen er en del av).  Storsomrungnebba (1799) til venstre. De to Litle Somrungnebba-toppene til høyre i bildet.

Ved den vesle varden på toppen.

Fra Storsalen (1720). Utsikt mot vesttoppen.

Fantastisk utsikt mot Innerdalen!

Oversiktsbilder!

 

Lønnsom avstikker fra toppen ned til "portstolpen"! Øverst i Innerdalen er det en trang passasje som kalles Porten (Innerdalsporten). Kringlehøa på ene siden og Storsalen på den andre. Oppe fra "portstolpen" er det særdeles luftig utsikt ned i Innerdalen/ Porten.

 Luftig!

Mange høydemeter ned!

Utsikt i retning sentrale Trollheimen.

Må utvises forsiktighet ute på stupkanten. Løse steiner her og der!

På ytterste "nebbet".

Storlidalen i bakgrunnen til venstre.

Den forrevne nordvest-siden.

Bilde tatt på returen. Ser tilbake mot topp-partiet på Storsalen.

Navardalsnebba (1662) sett fra flanken ovenfor elvesletten. 

  

Flotte gressganger 1000 m.o.h. -spesielt å oppleve i Sunndalsfjella! 

"Grønn korridor"! Stien ned Tverrådalen mot Innerdalen oppleves i partiet inn mot Storsalen som å gå gjennom en grønn korridor i et stein-landskap.

Nedgangen til Innerdalen. I dette partiet må en være ekstra oppmerksom fordi stien er lite synlig noen steder, og fordi man skal dreie mot venstre -og etterhvert gå langs Tverråa i et parti. Nb! Det er en stor tverrgående skrent lenger ned i fjellsiden som må omgås.

Tverråa danner noen flotte fossestryk på sin vei ned mot Innerdalen. Jeg gjorde en lite hyggelig observasjon under en av fossene! Et sau-kadaver! Rimelig å anta at dyret har blitt ført nedover fossestrykene og at det har endt sine dager der. Huff!  

Flott fossestryk og flotte høstfarger!

Mistet stien (jeg er usikker på om det i det hele tatt er en synlig sti å miste) i et parti i nedre delen. Det siste partiet ned til Innerdalselva (forbi Falesetra) ble derfor en noe kronglete affære. Det er lettere å krysse elva ovenfor Falesetra. Denne gangen kom jeg meg over bortimot tørrskodd. Kom inn på den turistmerkede stien nær Mosetra. Østsiden av elva er lite frekventert av folk, og er egentlig ikke noe alternativ. Det er en fryktelig "jungel" i partiet forbi Mangbekkjeslåa. Det var litt tungt å gå hele strekket ned til Innerdalshytta på grunn av mye fuktighet i traseen. Det er en del plattinger og planker utlagt, men mange av de var i dårlig stand og/ eller "livsfarlig" glatte å trø på!

Gamle Innerdalshytta (bildet) og låven (en ombygd låve) utgjør turistforeningens selvbetjente overnattingstilbud i Innerdalen. At mange setter stor pris på Innerdalshytta viser en avstemning blant DNT sine medlemmer tidligere i år. Innerdalshytta kom på andreplass av de selvbetjente hyttene i kåringen av de fineste DNT-hyttene i landet!