16.09.14. Blåfjellet (1775) og Grinddalsnibba, Geiranger.

Grunnet prosjektet med samling av kommunetopper i Møre og Romsdal, fikk broren min og jeg en gyllen anledning til å gjøre oss kjent i fjellet ved Geiranger.

BLÅFJELLET (1775), STRANDA sin kommunetopp, er greiest å bestige med utgangspunkt i Geiranger. Vi har ellers lest at enkelte går på toppen på ski fra Djupevasshytta (1030 meter over havet) sent om våren. Blåfjellet er høyeste topp i et fjellmassiv øst for Geiranger. Det mer karakteristiske Såthornet (1759) og Grinddalsnibba er andre interessante punkter i dette fjellmassivet.

Tirsdag 16. september hadde begge to anledning til å gjennomføre turen. Til overmål var værmeldingen lovende. Vi kom frem til at det ville være en fordel å komme et stykke på vei mandag kveld.

Mandag ettermiddag møtes vi på Gjemnes og kjører sammen videre. Trollstigen er nasjonal turist-vei.Vi starter på nasjonal turist-vei ved avkjøringen fra E136 i Romsdalen. I nedstigningen til Slettvikane har vi teltet før. Det viser seg at vår gamle teltplass er "ledig".

                      Teltplassen. I bakgrunnen stikker toppene på Kongen og Bispen opp.

Vi går til ro i teltet når det mørkner. Omkring klokka 20.30 får vi høre motorlyden av et større kjøretøy på vei opp bakken. Det gires gjentatte ganger. Vi titter nysgjerrig ut av teltåpningen og kan med forbauselse fastslå at det er en stor semitrailer. Trollstigen er ikke godkjent for så store kjøretøy... Vi får oppleve en fin stjerneklar natt. Vi må begge ut en tur for å beundre natthimmelen og det opplyste teltet!

Neste morgen står vi opp klokka halv sju. Vi tar sikte på en fergeavgang på Linge klokka 08.15.

På fergekaia på Linge. Ferga er på vei over fjorden. Den går over til Eidsdal, som ses i bakgrunnen til venstre.

Kommet over til Eidsdal går det ganske radig til vi kommer til nedstigningen til Geirangerfjorden. Partiet ned til fjorden kalles Ørnevegen og er et spektakulært stykke vei. I svingen som bærer navnet Ørnesvingen er det en tilrettelagt utsiktsplass. Her gjør også vi en stopp.

  
                                    Utsikt fra Ørnesvingen ned mot Geirangerfjorden.

                                     Ørnevegen sett fra veien langs Geirangerfjorden.

Vel nede ved fjorden stopper vi på en rasteplass. Vi tar på antrekk for fottur og pakker sekkene for en lang dag i fjellet. Så fortsetter vi i bil inn til Geiranger. Vi starter på stigningene opp fra sentrum i Geiranger. Etter litt om og men velger vi å kjøre til Hotell Utsikten og parkere der. Så går vi ned veien et lite stykke og tar av på en smal sidevei skiltet til Vesterås. Etter 2-300 meter, ved oppkjørselen til en traktorvei, står det en skiltstokk. Vår rute går via GRINDDALSÆTRA.

    
                                                Skiltstokk i krysset til Vesterås.  

Traktorveien som vi fortsetter på er fin å gå på. Den går også overraskende høyt opp i lia. Der traktorveien slutter, begynner en tørr og fin sti. Etter noen minutter kommer vi til en seterruin. Et skilt (bildet nedenunder) forteller at setra ble tatt av et snøskred vinteren i 1907. Vi tolker det slik at setra ikke ble bygd opp igjen etter dette.

                         På ruinen av Iljesæterstølen. Til venstre ses Vinsåshornet (1343).

Ovenfor Iljesæterstølen dreier stien etter hvert i østlig retning. Stien går i bratt terreng, men selve stien er ikke så bratt. Enkelte plasser er det også lagt ut steinheller og laget trinn.

                  Karl Eivind på stien høyt over Geiranger. Dette er like før Grinddalsætra.

Grinddalsætra  har en fantastisk beliggenhet på kanten av Grinddalen -820 meter over havet. Det er en trimpost med bok på setra.

Etter en matpause og påfyll av vannflasker, fortsetter vi innover Grinddalen. Vi velger å bruke en sti på venstre side av dalen innover -et stykke ovenfor den flate dalbunnen. Stien blir etter hvert utydelig og forsvinner. I indre del av dalen forlater vi ura og går ned i dalbunnen. Vi bestemmer oss for å gå i dalbunnen på returen.

                                          Karl Eivind og Vicky går inn Grinddalen.

Innerst i Grinddalen må man ta stilling til hvilken side av elva en vil benytte når en skal videre opp i Grinddalskupa. Vi velger å krysse elva som renner ned fra Kupevatnet. Vi forflytter oss på tørre lyngrabber og dels i ur på veien oppover.

                               Fjellsida oppover mot Grinddalskupa. Såthornet til høyre.

                                     Karl Eivind i stigningene opp til Grinddalskupa.

Oppe ved Kupevatnet er terrenget mindre bratt. Vi velger å krysse elva et lite stykke nedenfor utløpet på Kupevatnet. Vi fortsetter i ur som stort sett er lett å gå i.

                   Såthornet har markant form sett fra Grinddalskupa. Kupevatnet i bildet .

                                         Karl Eivind i ura oppunder topp-platået.

Partiet fra Kupevatnet og mot toppen består av sammenhengende ur. Dette strekket føles noe drøyt, men går ganske raskt unna da stigningene er relativt moderate.

                      Toppen består av en stor flate. Varden står et stykke inne på flata.

Vi tar oss tid til å gå litt ut på kantene (mot nord og mot vest) oppe på toppen. Vi blir belønnet med langt mer spennende utsikt enn fra der toppvarden står.

Utsikt i nordlig retning. Fremste Vesteråsvatnet midt i bildet. I bakgrunnen skimtes Kaldhussætra.

                                                  Utsikt retning Romsdalen.

                 Torvløysa (1829) er det høyeste fjellet på Sunnmøre utenom Tafjordfjella.

                                       Blåfjellet har et parti med bre på vestsida.

Vi har med kokeutstyr på turen. Det er praktisk talt vindstille og sol når vi er på toppen. Vi har en lang og fin matpause.

                                                          Koking av vann.

                                              Lunsjen som jeg inntok på toppen!

                                                     Lodalskåpa i bakgrunnen.

På returen blir vi enige om å ta en avstikker vestover til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba er ingen selvstendig topp. Fra hovedtoppen er det relativt slak ur ut til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba betyr en forlengelse av turen på omkring fire kilometer. Vi går på en brei rygg helt til vi er cirka hundre meter fra kanten. På det siste partiet ut til "nibba", smalner det av til under fem meters bredde på det smaleste. Det er uproblematisk å gå til varden, men vi registrerer svære sprekkedannelser i ett parti

Karl Eivind ved varden som står på stupkanten. Her er det kasse med bok! Vi teller 24 stykker i besøksprotokollen så langt i 2014. For øvrig er det i boka referert til en høyde på over 1600 meter over havet. Punktet ved varden er på vel 1500 meter over havet. Lenger inn på platået er høyden 1636 oppgitt på kartet. Det kan være naturlig å gå over dette høydedraget på vei ut til selve "nebbet".

Fantastisk utsikt ned til Geiranger fra fremst på "nebbet". Vicky vil også se! Grinddalsetra på min venstre side.

                Utsikt til nedre del av Vesteråsdalen. Gården Vesterås ses i venstre bildekant.

                                                  Kjempesteinen i Grinddalen.

                      På returen ned fra Grinddalen. Vi opplevde flotte høstfarger på turen.

                   Lia bort til Grinddalen sett fra Iljesæterstølen. Kveldssol på Vinsåshornet.

                                                           Grinddalsnibba sett fra stien.

Nede ved Hotell Utsikten (og bilen) kan vi oppsummere en lang (9,5 timer) tur. Vi har hatt en fin dag i fjellet. Vi er også imponert over hunden som har vært med oss på tur. Vicky veier kun 3,8 kg, men har gjennomført denne relativt krevende turen med glans. Hun har ikke måttet ha hjelp noe sted i løpet av den lange turen!






                                 




    




             

   

06. og 07.09.14. Kommunetopper Volda og Vanylven -Eidskyrkja og Blæja.

Kalenderen sier september måned. Jeg har innledet høstens tur-sesong med en tur til Søre Sunnmøre i anledning samlingen av kommunetopper i Møre og Romsdal -et prosjekt som jeg har sammen med broren min. På planen denne gangen stod VOLDA og VANYLVEN sine kommunetopper.

Vi la opp følgende reiserute nedover: Ferge Molde-Vestnes, via Stordal til Liabygda, ferge Liabygda-Stranda, herfra videre til Hornindal, Kvivsvegen til Kalvatn, fra Kalvatn til Grøndalsstøylen (utgangspunkt for EIDSKYRKJA). Fra Grøndalsstøylen retning Eid, på E39 til Folkestad, videre til Åmelfoten ved Dalsfjorden. Herfra på anleggsvei opp til Dansen -utgangspunkt for BLÆJA. Overnatting i telt på Dansen.

Bilturen nedover på lørdag går etter programmet. Omkring klokken 12.30 er vi framme ved Grøndalen. En kort privat vei (kroner ti) kjøres mot Grøndalsstøylen. Vi finner en grei parkeringsplass langs veien et par hundre meter nedenfor Grøndalsstøylen. Vi snur bilen ved ei lita bru. En flokk ungdyr (bildet under) står kloss ved grinda i enden av brua. Er det ingen som vil slippe oss igjennom til de grønnere(?) beitene på andre sida?

         Eidskyrkja (1482) i bakgrunnen fotografert fra vegen ved Grøndalsstøylen.

Eidskyrkja kalles også KYRKJEFJELLET. Etter det vi har forstått, så er det litt uenighet om den offisielle benevningen.

               Karl Eivind på vei opp til Grøndalsstøylen. Det er kjørbar vei opp til "støylen".

Etter at stølen er passert, fortsetter vi på en tydelig sti videre oppover i terrenget. Etter omkring fem hundre meter finner vi en Icom (jaktradio) liggende midt i stien. Vi lar den ligge, da vi regner med at eieren vil dukke opp på et senere tidspunkt. Stien er fast, tørr og fin å gå. Vi vinner raskt høyde. Stien som vi går på fortsetter opp i det som er benevnt som Bygdaskaret på kartet. Det er vel grunn til å tro at det i tidligere tider har vært en god del ferdsel mellom bygdene ved Austefjorden og bygdene i Eid gjennom dette skaret...

                         Karl Eivind i Bygdaskaret. Snart er vi oppe ved Fantekrålvatnet.

Ved utløpet av Fantekrålvatnet. Karl Eivind studerer ruta videre på GPS. Vicky registrerer luktspor.

Vi finner det naturlig å passere vannet på høyre side. Vi studerer fjellsida på vestsida av skaret. Det er her vi skal opp. Det er ikke så fryktelig bratt, men det er flere partier med svaberg. Vi observerer at det er farbare veier langs brede slåer og opp gressbakker. En må bare tråkle litt... Ved begynnelsen av oppgangen vi har sett oss ut, treffer vi på en familie. De har også tenkt seg på Eidskyrkja i dag. Familiefaren spør oss om vi er kjent. Vi sier vi er her for første gang, men at vi mener å ha sett oss ut en grei oppgang...

        

Karl Eivind skrår sørvestover opp en slå. Denne leder opp til en avsats. Herfra fortsetter vi i uret terreng. Fra avsatsen og videre i retning toppen er det satt opp enkelte små varder.

          Sunndalsnipa (1395) med Skarevatnet (808) under, er et blikkfang i oppgangen.

Her på omkring 1000 meter over havet får vi utsikt til flere topper. Jakta (1588) er en av dem.

Vi nærmer oss toppen. Slakt terreng med steinur. I det avsluttende partiet mot toppen velger vi å gå opp ura til venstre for snøskavlen.

Ved den store varden på toppen. Her er bokkasse. Toppen er avrundet og vidstrakt, men utsikten fra toppen er vid.

                                       Utsikt utover. Voldsfjorden sentralt i bildet.

Utsikt til Grøndalsvatnet og Grøndalsstøylen. Fjellområder i retning Stryn i bakgrunnen.

          Utsikt fra toppen mot sentrale topper i Sunnmørsalpene -retning Hjørundfjorden.

                                              Karl Eivind i nedstiginga fra toppen.    

På returen velger vi en mer direkte variant ned til skaret. Vi går litt til venstre for en bekk som renner ned til Skarevatnet fra det lille tjernet i venstre bildekant. Nedgangen er uproblematisk.

Vel nede ved bilen foretar vi et raskt klesskift. Vi har en lengre kjøretur foran oss. Til dels smale veier og mange svinger. Det siste stykket kjører vi langs Dalsfjorden til bunnen (Steinsvik) og videre til Åmelfoten. Her tar vi av. Kjører opp en bratt asfaltert vei opp mot noen gårder. Der hvor veien deler seg, tar vi til venstre. Et skilt advarer mot periodevis glatt veibane...Veien er asfaltert og smal. Det er en anleggsvei. Har lest at veien er svært bratt. Lar det stå til! Begynner "optimistisk" i andre gir. Dci`en protesterer umiddelbart! Må gire ned. Det starter bratt, men dette er bare en forsmak...det er noen horribelt bratte kneiker som skal forseres!

Noen svinger og kneiker senere...hårnål-sving...bilen svinges oppover. Det verste unnagjort nå?? Nei, her går det så og si rett til himmels!! Lang bakke! Gir gass, mye gass... Turtallet viser 4500 omdreininger! Svett i hendene... Broren min advarer mot å komme på rød merking på instrumentet! Men...så endelig blir det mindre bratt, et par-tre svinger senere og så er man tydeligvis på det høyeste punktet. Det er flere regulerte vann her oppe. Det er også en god del hytter. Ser mange biler langs veien. Fortsetter videre så langt veien går. Stedet heter Dansen. Noen hytter ses lenger opp. Så langt går ikke veien. Vi parkerer. Tre hundre meter fra Dansarvatnet. Regner med å finne teltplass her...

Teltplassen. Dansarvatnet. I bakgrunnen ses ryggpartier på Blæja (men ikke selve toppen).

Søndag starter vi med en god frokost i teltet. I 09-tida er vi klar for å gå på BLÆJA (1142). Fra parkeringsplassen starter vi med å gå på stien som går opp til hyttene på Dansen. Vi regner på forhånd med at vi kan se toppen på Blæja derfra. Det viser seg at vi ikke gjør det. Et ryggparti, Kjerringane, skjuler nemlig toppen fra denne posisjonen.

                                        Hyttene på Dansen. Bilde tatt på returen.

Fra Dansen dreier vi østover. Vi går langs Danselva oppover. Terrenget er lett å gå i. På høyre side for oss har vi Blæjeskardtinden. Vi tror underveis at dette må dreie seg om en høyere topp enn Blæja (beliggende i Volda), men registrerer i ettertid at denne toppen er 11 meter lavere. Grensa Volda/ Vanylven går for øvrig over begge nevnte topper.

              Karl Eivind og Vicky har begynt på de mosegrodde bakkene opp mot Blæja.

Karl Eivind og Vicky i øvre del av det mosegrodde partiet. Blæjeskardtinden til venstre.

Vi følger det vegeterte partiet (oppover til venstre) før vi fortsetter i små-ur opp mot toppen.

                På toppen! Syvde idrettslag har lagt ut bok i kassen som jeg her peker på.

Utsikt fra toppen. Syvde og Syvdsfjorden i bakgrunnen. Blæjevatnet nede til høyre. Til venstre for der jeg står ses Litleblæja. Ei blåmerket rute fra Vanylven-sida på fjellet (fra Ripsdalssætra?), via Litleblæja, kommer opp på min venstre side.

Utsikten fra toppen er enda flottere enn vi har forestilt oss. Dessverre blir utsikten litt dårlig dokumentert med bilder. Etter at vi har sittet og kost oss en stund bak en le-skjerm (til venstre i bildet), kommer det nemlig såpass med regn inn fra vest at det ikke blir tatt flere bilder på toppen for mitt vedkommende. Men vi registrerer blant annet flott utsikt mot kysten omkring Stad og i retning Sunnmørsalpene.

Da vi returnerer ned anleggsveien, får broren min lov til å kjøre... Det er heldigvis slik at man har bedre oversikt i forhold til eventuell møtende trafikk når man kjører ned veien. Dermed kan man rekke å se seg ut møteplasser...

Vi kjører hovedsakelig samme rute på returen som den vi benyttet nedover. Ved Bjørkedalsvatnet får vi se noe artig -en forminsket kopi av et vikingskip liggende på vannet og med folk ombord. Bjørkedalen (8 km fra sjøen) har en stolt tradisjon når det gjelder bygging av trebåter. Sunnmøringer har nok til alle tider både vært innovative og flinke tradisjonsbærere!

                     

"Vikingskipet"! Det var folk som hadde vært på en friluftsgudstjeneste som ble rodd hjem i denne flotte farkosten, fikk jeg opplyst.                    

30. og 31.8.14. Toppturer ved Trollstigen -Storgrovfjellet og Bispen.

Jeg har benyttet det fine været vi har hatt på Nord-Vestlandet denne helga til toppturer i området ved Trollstigen. Storgrovfjellet (1629) på lørdag. Overnatting ved Bispevatnet (1000 meter over havet) natt til søndag. Og i dag, søndag, tur på Bispen (1462).

Bispen hadde jeg vært på for mange år siden, mens Storgrovfjellet ble besøkt for første gang.  Storgrovfjellet i seg selv er ikke så spennende, men det er veldig flott utsikt til de mer spektakulære toppene i området.

Lørdag: Bilen parkert ved turistsenteret på toppen av Trollstigen. Klokken er nærmere ti. Ledige parkeringsplasser...enn så lenge. Storgrovfjellet i bakgrunnen midt i bildet.

Turistsenteret. Det kan være ulike meninger om arkitektur. Men turistsenteret på Trollstigplatået (og området rundt) synes jeg er blitt riktig flott!

                    Turister på gangveien til og fra utsikt-plattformen ovenfor Trollstigen.  

Med utgangspunkt i gangveien på bildet, kan man fortsette på delvis merket sti i retning Stigbotten og Trolltindene. Det er også denne stien som er aktuell å benytte når man skal gå på Storgrovfjellet. Når det gjelder selve oppgangen til Storgrovfjellet, så lønner det seg å følge den merkede stien et godt stykke oppover før man tar av -kanskje fra posisjonen på bildet under(?)

Storgrovfjellet (høyeste punktet kan ikke ses herfra). Til høyre en for-topp med høyde på 1464 meter over havet.

På orkesterplass! Trolltindene sett fra ryggen mellom "topp 1464" og hovedtoppen.

Utsikt fra hovedtoppen mot Breitind-massivet. Breitind har en høyde på 1797 meter over havet.

Trolltindene fotografert fra hovedtoppen. De fleste pinaklene er gitt navn etter sagn om troll som er blitt til stein!

Storgrovfjellet har kjempeflott utsikt til tindene på motsatt side av Isterdalen; her Bispen (1462) og Finnan (1786) bak.

Kongen (1614) og Dronninga (1544) ligger ved Isterdalen, Middagstind og Skjervan ved Innfjorden.

                          Storgrovfjellet har utsikt til Molde og deler av kysten i Romsdal.

Når man så likevel er på Storgrovfjellet, kan det lønne seg å ta en avstikker fra toppen og ned mot ryggpartiet vest på fjellet. Utsikten til Trollstigen og dalbunnen i Isterdalen er spektakulær!

                                  Utsikt til Trollstigen og veien videre i retning Valldal.

                   Utsikt til Stigbotthornet (1582). I bakgrunnen en fjellrekke på indre Sunnmøre.

 
Utsikt fra den sørvestlige ryggen på Storgrovfjellet. Observerte omkring klokken 14.30 (lørdag) at trafikken omkring Stigfossen (merket "bridge") ikke gikk som normalt. Fikk senere vite at det hadde blitt igangsatt en redningsaksjon i forbindelse med at en utenlandsk mannlig turist hadde falt ti-femten meter ned i juvet ved fossen. Mannen ble hentet opp med skader i følge Åndalsnes avis på nett 30.08.14. Kan vel tjene som eksempel på at man som turist ikke må bli for ivrig eller uforsiktig...

På returen fra Storgrovfjellet tok jeg igjen et par som fortalte at de kom fra Bruraskaret. På grunn av fottøyet disse hadde (lette joggesko) tillot jeg meg å spørre om de hadde sett et stort oransje skilt der de hadde vært. Det viste seg at de hadde vært på det lettere tilgjengelige utsiktspunktet sør for Stabben (hvor selve Trollveggen ikke er observerbar).      

OVERNATTING I TELT VED BISPEVATNET:

Vel nede ved parkeringen ved turistsenteret pakket jeg diverse utstyr for overnatting med mer i en stor ryggsekk.

Med utgangspunkt i Trollstigen er det to sti-alternativer opp til Bispevatnet. Jeg valgte det korteste og bratteste alternativet (det til høyre). Omkring 45 minutter senere var jeg oppe ved Bispevatnet. To jenter hadde slått opp teltet sitt på den kanskje mest opplagte teltplassen i området. Jeg valgte å krysse osen (på bru) og fant raskt en egnet teltplass på en liten høyde ved siden av en kjempediger stein.

                 Teltplassen. Bispen nærmest og Kongen -imponerende utsikt fra teltleiren!

                                            Teltleir med fiks ferdig "kjøkkenkrok"!

Etter ei grei natt våknet jeg søndag morgen til et nydelig vær. Etter å ha spist noen brødskiver pakket jeg klær, litt mat og drikkeflasker (samt fotostativ) i den ny-innkjøpte dagstursekken. Den veier kun 510 gram og tar liten plass i storsekken. Jeg regnet med at mange ville legge turen til Bispen i det fine været, så jeg sørget for en tidlig oppstart.

Jeg hadde tenkt å ta meg opp nordryggen (normalveien). Andre alternativer er generelt mer krevende. For å komme til nordryggen må en først ta seg innover i uret terreng langs Bispevatnet. Tydelig sti/ varder viser vei langs vannet. Det er mye ferdsel på nordryggen av Bispen. "Falske stier" er det en del av. Det kan derfor lønne seg å gi seg god tid, og å være ekstra oppmerksom når man går her første gang på egenhånd.

I nitida kommer jeg meg avgårde. Går meg bakpå ei gruppe med ungdommer. Det viser seg at disse skal på Kongen. I og med at de har klatreutstyr med seg, regner jeg med at de også skal videre på Dronninga. Ved det første bratte opptaket på nordryggen blir jeg "villedet" til venstre for hovedalternativet. Dette innebærer litt mer kliving enn nødvendig, men uten at jeg oppfatter dette som problematisk. Ovenfor dette opptaket er det et mindre bratt parti, før det oppunder toppen blir mer bratt og noe luftig.

                 

                                 Utsikt fra nordryggen (vel 1350?) ned på Bispevatnet.

På toppen! Bokkasse på varden. Kunne skrive meg inn som den første den 31.8! 30.8. var det for øvrig anført øst-egga bak flere navn. Øst-egga er en krevende klatrerute (gradert 5-).

Kongen sett fra toppen av Bispen. Inntegnet omtrentlig rute som jeg og broren min benyttet da vi var her for noen år siden. Vanskelighetsgrad: Kliving (1-2) i toppflanken. På tørre, gode forhold og med godt veivalg skal det ikke være nødvendig å sikre med tau her. 

                               Bispen har en kvass topp. I bakgrunnen ses Finnan (1786).

                       Luftig utsikt fra toppeggen og ned til turistsenteret på Trollstigen!

Utsikt fra toppen: Sør-ryggen på Bispen. Mitt røde telt kan ses ved den store steinen litt til høyre for midten på bildet!

                                    Alternativ retur forbeholdt de dristigste blant oss!

Utsikt mot Trolltindene og Trollklørn (de forrevne "taggene" til venstre for Store Trolltind). Til høyre ses Storgrovfjellet -toppen som ble besøkt på lørdag.

Fra returen er det to episoder jeg vil huske spesielt. Halvveis i nedstigningen (ved ett av punktene med kliving), får jeg med ett se et stort antall personer på vei opp. Hele 33 personer fra Stordal Turlag på vei til toppen! Vel nede ved teltet får jeg "besøk" av et spansktalende, entusiastisk, par. "Are you from Spain?", prøver jeg meg. URUGUAY, svarer paret i kor (!) hvorpå damen trekker et stort flagg opp av sekken for ytterligere å bekrefte dette.

Ja, Trollstigen og området rundt er utvilsomt noe vi i Norge stolt kan vise fram for turister fra ulike deler av verden!