22.09.14. Opstadhornet og Eiskremheia -kommunetopper Midsund og Aukra.

I anledning samlingen av kommunetopper i Møre og Romsdal, var turen denne gangen kommet til MIDSUND og AUKRA på Romsdalskysten.

Begge kommunene er med i Stikk Ut!-en kampanje initiert av Nordmøre og Romsdal Friluftsråd. På Stikk Ut! er det lagt opp til skilting ved start/ parkering og en del merking "underveis". Da jeg 22.09. hadde tenkt meg på OPSTADHORNET (737) i Midsund og EISKREMHEIA (493) i Aukra, planla jeg å ta utgangspunkt i skiltingen i Stikk Ut!

Midsund er en kommune med flere øyer. Otrøya er den største. Det er mye fjell på Otrøya, og de høyeste ragger over 700 meter over havet. For å komme til Otrøya er man avhengig av å ta ferge. Enten ferge over Julsundet eller ferge til øya Dryna i sør-vest. Dryna er forbundet med Midøya, som igjen er forbundet med Otrøya.

Aukra er en øykommune først og fremst. Det meste av kommunens areal er på Gossen. Og det er her stordelen av de vel 3000 innbyggerne bor. Men det er også omkring 600 av kommunens innbyggere som bor på fastlandet -i området Hollingen. Øyene i Aukra -inkludert Gossen- er flatlendte. Jærmannburet (høyeste punktet på Gossen) har en høyde på beskjedne 99 meter over havet. På fastlandet -ved Julsundet- er det et hei-landskap med klippevegger mot vest. Eiskremheia, Aukra sin kommunetopp, befinner seg her.        

                                Utsikt fra Eiskremheia i Aukra. Otrøya sentralt i bildet.

                                              Opstadhornet (737) fra Eiskremheia.

Mandag 22.09. står jeg opp tidlig. Er på familiestedet på Averøy. Har en ferieuke. Det er en grå dag. Regndråper i lufta. Kjører til Mordalsvågen i Molde. Fergestrekningen over til Solholmen på Otrøya er kort. Opstadhornet ligger på innersida av Otrøya. Turer til Opstadhornet er beskrevet fra enten Nord-Heggdal eller fra Sør-Heggdal. -Velger å kjøre til Sør-Heggdal (vel 10 km fra Mordalsvågen). Et godt synlig rødt skilt med påskriften Stikk Ut!, forteller meg at det er her jeg skal ta av! Bilveien jeg kjører inn på er ikke lang, omkring 500 meter, og ender opp ved en motorcross-bane inne i et sandtak.

                                          Skilt ved "start". Greit med parkering her.

I begynnelsen går jeg på en traktorvei. Etter få hundre meter opphører denne. Det er tydelig sti. Det er merket med plastremser her og der opp lia. Lauvskog -etter hvert furuskog. Stien går til venstre for Heggdalselva. Etter omkring tre kvarters gange kommer jeg opp til ei hytte, Sømmehytta.

                             Sømmehytta. Opstadhornet i bakgrunnen til høyre i bildet.

Følger merket sti opp på snaufjellet. Oppe på snaufjellet opphører merkingen, men jeg følger et synlig tråkk opp en rygg sør for Lomtjønna og videre (mer utydelig) opp på Slettheia. Velger å gå rett mot høyeste punktet. Bratt, men uproblematisk. Oppe etter en og en halv time.   

På høyeste punktet. Kasse med bok. I bakgrunnen ses Blåskjerdingen,  kommunetopp Haram.

Toppen består av en rygg med flere framspring. Til venstre for ryggsekken ses Heggdalshornet.

     Utsikt mot den sørlige delen av Otrøya. Klausethornet (689) ragger høyest sør på øya.

                                          Utsikt til Harøya med Steinshamn ytterst. 

Mot vest utsikt til Rørsethornet og Ræstadhornet. Flott utsikt til Romsdalskysten fra disse toppene! 

                                    Utsikt mot Tautra -øya midt i Romsdalsfjorden. 

                                                   Utsikt i retning Tomrefjorden. 

                                            Ferge på strekningen Molde-Vestnes.

                                                 Utsikt i retning Julsundet.

Et tema som er knyttet til Opstadhornet er den potensielle rasfaren fra et parti sørvest for toppen. Geologer har påvist et felt på omkring 700 meter gange 700 meter som er ustabilt. Det er påvist svake soner og utglidninger, og det gjøres derfor målinger. Selv om det er påvist utvidelser med noen millimeter årlig, er det så langt konkludert med at det er trygt å bo under fjellet. Man går per i dag ut fra at det skal en større hendelse i form av et jordskjelv til for at hele fjellsider skal gli ut her og utløse en tsunami.   

Jeg registrerte en borebolt oppe på ryggen. Ellers registrerte jeg partier med oppsprukket fjell nede i fjellsida.          

                                                Parti med oppsprukket fjell.

Returen ned fra fjellet er det ikke så mye å berette fra. Sett i etterpåklokskapens lys skulle jeg ha orientert meg bedre om fergetidene. -Blir akkurat for sen til en fergeavgang på Solholmen, noe som resulterer i en hel times venting på neste avgang...

     

                                  Utsikt fra Solholmen mot Eiskremheia og Julaksla.

EISKREMHEIA (493):

Når jeg kommer fram til Mordalsvågen kan jeg iallfall kjøre først av ferga... De fleste bilene kjører i retning Molde, mens jeg tar til venstre i retning Aukra. Har ikke eksakt klart for meg hvor jeg skal parkere. Jeg ser på kartet (turkart Harøyfjorden 1: 50000) at det er to oppganger -en fra Eiskrem og en med utgangspunkt i Hola. Det er også mulig å gå via Julaksla. Jeg har bestemt meg for å gå fra Hola. Rett før en sving ser jeg et rødt skilt med påskriften "Stikk Ut!" Kjører mot Hollingen og snur. Parkeringsplassen som det er naturlig å benytte ble nemlig passert omkring hundre meter før jeg oppdaget Stikk Ut!-skiltet. 

                               Skiltstokk. Mange tur-alternativer med oppstart i Hola. 

Første halvdel av turen går etter en traktorvei opp til Fangholsetra. Veien er fin å gå på.

                                                             Fangholsetra.

Fra Fangholsetra er det sti videre I begynnelsen er det en del myr, men etter hvert som man stiger oppover blir underlaget fastere. 

Skilting for alternativ vei opp eller ned (Eiskrem). Herfra er det ett sti-alternativ oppover. (Velger skrivemåten Eiskrem -som er brukt på kartet "Harøyfjorden").

      

                                            Utsikt fra Eiskremheia mot Gossen.

                                Utsikt mot Eiskrem og Hollingen. Gossen i bakgrunnen.

                                           Ferge fra Hollingen over til Gossen.

       
                       Utsikt i retning Elnesvågen. Bedriften Hustadmarmor ved sjøen.

                                                  Utsikt over mot Julaksla.  

PS! Jeg har da kun to kommunetopper i Møre og Romsdal igjen å besøke -det dreier seg om Ørsta og Smøla sine kommunetopper. Ørsta sin kommunetopp (Kvitegga) skal etter planen bestiges neste år. Smøla sin kommunetopp står nå for tur for mitt vedkommende!    

16.09.14. Blåfjellet (1775) og Grinddalsnibba, Geiranger.

Grunnet prosjektet med samling av kommunetopper i Møre og Romsdal, fikk broren min og jeg en gyllen anledning til å gjøre oss kjent i fjellet ved Geiranger.

BLÅFJELLET (1775), STRANDA sin kommunetopp, er greiest å bestige med utgangspunkt i Geiranger. Vi har ellers lest at enkelte går på toppen på ski fra Djupevasshytta (1030 meter over havet) sent om våren. Blåfjellet er høyeste topp i et fjellmassiv øst for Geiranger. Det mer karakteristiske Såthornet (1759) og Grinddalsnibba er andre interessante punkter i dette fjellmassivet.

Tirsdag 16. september hadde begge to anledning til å gjennomføre turen. Til overmål var værmeldingen lovende. Vi kom frem til at det ville være en fordel å komme et stykke på vei mandag kveld.

Mandag ettermiddag møtes vi på Gjemnes og kjører sammen videre. Trollstigen er nasjonal turist-vei.Vi starter på nasjonal turist-vei ved avkjøringen fra E136 i Romsdalen. I nedstigningen til Slettvikane har vi teltet før. Det viser seg at vår gamle teltplass er "ledig".

                      Teltplassen. I bakgrunnen stikker toppene på Kongen og Bispen opp.

Vi går til ro i teltet når det mørkner. Omkring klokka 20.30 får vi høre motorlyden av et større kjøretøy på vei opp bakken. Det gires gjentatte ganger. Vi titter nysgjerrig ut av teltåpningen og kan med forbauselse fastslå at det er en stor semitrailer. Trollstigen er ikke godkjent for så store kjøretøy... Vi får oppleve en fin stjerneklar natt. Vi må begge ut en tur for å beundre natthimmelen og det opplyste teltet!

Neste morgen står vi opp klokka halv sju. Vi tar sikte på en fergeavgang på Linge klokka 08.15.

På fergekaia på Linge. Ferga er på vei over fjorden. Den går over til Eidsdal, som ses i bakgrunnen til venstre.

Kommet over til Eidsdal går det ganske radig til vi kommer til nedstigningen til Geirangerfjorden. Partiet ned til fjorden kalles Ørnevegen og er et spektakulært stykke vei. I svingen som bærer navnet Ørnesvingen er det en tilrettelagt utsiktsplass. Her gjør også vi en stopp.

  
                                    Utsikt fra Ørnesvingen ned mot Geirangerfjorden.

                                     Ørnevegen sett fra veien langs Geirangerfjorden.

Vel nede ved fjorden stopper vi på en rasteplass. Vi tar på antrekk for fottur og pakker sekkene for en lang dag i fjellet. Så fortsetter vi i bil inn til Geiranger. Vi starter på stigningene opp fra sentrum i Geiranger. Etter litt om og men velger vi å kjøre til Hotell Utsikten og parkere der. Så går vi ned veien et lite stykke og tar av på en smal sidevei skiltet til Vesterås. Etter 2-300 meter, ved oppkjørselen til en traktorvei, står det en skiltstokk. Vår rute går via GRINDDALSÆTRA.

    
                                                Skiltstokk i krysset til Vesterås.  

Traktorveien som vi fortsetter på er fin å gå på. Den går også overraskende høyt opp i lia. Der traktorveien slutter, begynner en tørr og fin sti. Etter noen minutter kommer vi til en seterruin. Et skilt (bildet nedenunder) forteller at setra ble tatt av et snøskred vinteren i 1907. Vi tolker det slik at setra ikke ble bygd opp igjen etter dette.

                         På ruinen av Iljesæterstølen. Til venstre ses Vinsåshornet (1343).

Ovenfor Iljesæterstølen dreier stien etter hvert i østlig retning. Stien går i bratt terreng, men selve stien er ikke så bratt. Enkelte plasser er det også lagt ut steinheller og laget trinn.

                  Karl Eivind på stien høyt over Geiranger. Dette er like før Grinddalsætra.

Grinddalsætra  har en fantastisk beliggenhet på kanten av Grinddalen -820 meter over havet. Det er en trimpost med bok på setra.

Etter en matpause og påfyll av vannflasker, fortsetter vi innover Grinddalen. Vi velger å bruke en sti på venstre side av dalen innover -et stykke ovenfor den flate dalbunnen. Stien blir etter hvert utydelig og forsvinner. I indre del av dalen forlater vi ura og går ned i dalbunnen. Vi bestemmer oss for å gå i dalbunnen på returen.

                                          Karl Eivind og Vicky går inn Grinddalen.

Innerst i Grinddalen må man ta stilling til hvilken side av elva en vil benytte når en skal videre opp i Grinddalskupa. Vi velger å krysse elva som renner ned fra Kupevatnet. Vi forflytter oss på tørre lyngrabber og dels i ur på veien oppover.

                               Fjellsida oppover mot Grinddalskupa. Såthornet til høyre.

                                     Karl Eivind i stigningene opp til Grinddalskupa.

Oppe ved Kupevatnet er terrenget mindre bratt. Vi velger å krysse elva et lite stykke nedenfor utløpet på Kupevatnet. Vi fortsetter i ur som stort sett er lett å gå i.

                   Såthornet har markant form sett fra Grinddalskupa. Kupevatnet i bildet .

                                         Karl Eivind i ura oppunder topp-platået.

Partiet fra Kupevatnet og mot toppen består av sammenhengende ur. Dette strekket føles noe drøyt, men går ganske raskt unna da stigningene er relativt moderate.

                      Toppen består av en stor flate. Varden står et stykke inne på flata.

Vi tar oss tid til å gå litt ut på kantene (mot nord og mot vest) oppe på toppen. Vi blir belønnet med langt mer spennende utsikt enn fra der toppvarden står.

Utsikt i nordlig retning. Fremste Vesteråsvatnet midt i bildet. I bakgrunnen skimtes Kaldhussætra.

                                                  Utsikt retning Romsdalen.

                 Torvløysa (1829) er det høyeste fjellet på Sunnmøre utenom Tafjordfjella.

                                       Blåfjellet har et parti med bre på vestsida.

Vi har med kokeutstyr på turen. Det er praktisk talt vindstille og sol når vi er på toppen. Vi har en lang og fin matpause.

                                                          Koking av vann.

                                              Lunsjen som jeg inntok på toppen!

                                                     Lodalskåpa i bakgrunnen.

På returen blir vi enige om å ta en avstikker vestover til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba er ingen selvstendig topp. Fra hovedtoppen er det relativt slak ur ut til Grinddalsnibba. Grinddalsnibba betyr en forlengelse av turen på omkring fire kilometer. Vi går på en brei rygg helt til vi er cirka hundre meter fra kanten. På det siste partiet ut til "nibba", smalner det av til under fem meters bredde på det smaleste. Det er uproblematisk å gå til varden, men vi registrerer svære sprekkedannelser i ett parti

Karl Eivind ved varden som står på stupkanten. Her er det kasse med bok! Vi teller 24 stykker i besøksprotokollen så langt i 2014. For øvrig er det i boka referert til en høyde på over 1600 meter over havet. Punktet ved varden er på vel 1500 meter over havet. Lenger inn på platået er høyden 1636 oppgitt på kartet. Det kan være naturlig å gå over dette høydedraget på vei ut til selve "nebbet".

Fantastisk utsikt ned til Geiranger fra fremst på "nebbet". Vicky vil også se! Grinddalsetra på min venstre side.

                Utsikt til nedre del av Vesteråsdalen. Gården Vesterås ses i venstre bildekant.

                                                  Kjempesteinen i Grinddalen.

                      På returen ned fra Grinddalen. Vi opplevde flotte høstfarger på turen.

                   Lia bort til Grinddalen sett fra Iljesæterstølen. Kveldssol på Vinsåshornet.

                                                           Grinddalsnibba sett fra stien.

Nede ved Hotell Utsikten (og bilen) kan vi oppsummere en lang (9,5 timer) tur. Vi har hatt en fin dag i fjellet. Vi er også imponert over hunden som har vært med oss på tur. Vicky veier kun 3,8 kg, men har gjennomført denne relativt krevende turen med glans. Hun har ikke måttet ha hjelp noe sted i løpet av den lange turen!