Innerdalstårnet (1452). August 2021.

Innerdalstårnet i sikte! 

Innerdalstårnet er ved tørre og fine forhold (i sommerhalvåret) regnet som en klyve-tur uten behov for tau eller andre sikringsmidler. Normal-ruta går i et bratt og noe utsatt terreng. Det er fornuftig å utstyre seg med (klatre)hjelm på grunn av muligheten for steinsprang -spesielt på dager med mye "trafikk" på fjellet.

En kjempefin august-dag: Vi er framme på Dalen i Viromdalen, Sunndal kommune på Nordmøre. Her er det en stor parkeringsplass. Jeg har vært på Innerdalstårnet før og har tatt på meg oppgaven med å være "guide" for Elisabeth. Hun har hørt litt forskjellig. Noen har fortalt at turen er direkte "skummel", mens andre har ment at det er en bratt men ellers forholdsvis grei tur.

Elisabeth klar for avgang på Dalen! Første del av turen (cirka 45 minutter) går på vei inn til Innerdalshytta.

Ved gammelhytta (KNT), opprinnelig våningshus i Innerdalen. 

Etter cirka ti minutters gange på stien krysses Innerdalselva på bru.

Etter at ei middels bratt li er unnagjort, flater terrenget noe ut innover mot Storvatnet. Utsikt mot Trolla og Skarfjell.

Ved Storvatnet. Lilletårnet til venstre, Innerdalstårnet i midten og Tårnfjellet til høyre. Oppstarten er ikke skiltet eller merket, men stien som slynger seg oppover mot Tårnfjellet (og som tar av fra DNT-stien nede ved vannkanten) skal normalt være lett å oppdage.

Moderat start nede ved Storvatnet, men det blir ganske raskt vesentlig brattere!

Utsikten kan beundres etter hvert som man vinner høyde. 

Cirka halvveis i oppstigningen til Tårnskaret (skaret mellom Innerdalstårnet t.v. og Tårnfjellet t.h.). I partier går man her opp langs en rygg, i andre partier går man i en renne. Det var meget løst i et parti av renna cirka halvveis i oppstigningen til Tårnskaret. Her kunne vi alternativt med fordel ha gått på stien ute på ryggen til venstre for renna.

Stien går opp langs ryggen til venstre for renna i det øvre partiet.

Elisabeth i Tårnskaret. Den bratteste delen av turen er fra Tårnskaret og opp. Vi registrerer at enkelte har valgt å sette igjen sekken her (kanskje fordi det står noe om det i noen beskrivelser på nettet?). Det er angivelig slik at det skal være et enklere alternativ cirka halvveis i oppstigningen fra Tårnskaret å krype under en stein (og "gjennom et hull"). Trøblete med sekk på ryggen det, kanskje!?                 

En liten pause før toppstøt! Det er greiest å følge formasjoner litt mot venstre oppover. Man kan se litt spor etter "trafikk". Det er brattest i midtpartiet. Her unngår man ikke å måtte klive litt. Det er flere steder formasjoner (hyller) man kan bevege seg sidelengs på, og hvis man tar det med ro og leter litt finner man greie "veier" opp! Cirka halvveis var det et noe høyt trinn. Dette punktet krevde litt ekstra "mobilisering". Antakelig fantes det her en enklere løsning (krype under en stein).          

Det siste stykket opp til toppen er noe mindre bratt. Utsikten mot Trolla og Skarfjell er flott!

Lykkefølelse på toppen! Det gikk fint -Elisabeth var en flink tindebestiger!

Fra toppen er det utsikt innover Tårnmassivet; Tårnfjellet og Tåga (Såtbakkollen på eldre kart). Tårnfjellet kan klyves fra Tårnskaret. Bratt/ vegetert. Fortsettelsen fra Tårnfjellet mot Tåga har noen utsatte passasjer med anbefalt bruk av tau.  

Luftig utsikt foran varden. Innerdalen i fugleperspektiv!

Trolla og Skarfjell i bakgrunnen.

Utsikt...

Skarfjell, Storvatnet, Flua (elv), Innerdalsvatnet, Viromdalen (i bakgrunnen).

Innerdalen (Renndalskamman og Kringlehøa t.v. og Storsalen t.h.).

Mot Innerdalen og Viromdalen.

Retur fra toppen...

I Tårnskaret. 

Det er bratt fra Tårnskaret og ned til Storvatnet!

På bratt sti i flanken under Innerdalstårnet og Tårnfjellet.

Innerdalstårnet (med Litltårnet foran) sett fra stien i det vi tar fatt på lia fra Giklingdalen ned i Innerdalen. En fin tur og en utfordring rikere!

  

   

    

                 

  

    

 

                        

 

Rondslottet (2178) og Vinjeronden (2046). August 2021.

 

Rondslottet (med snø på toppen) sett fra veien som går innover til Rondvassbu. 

Rondslottet (2178) er den høyeste av toppene i Rondane.

Jeg har vært vant til skrivemåten Rondeslottet, men registrerer at det skrives Rondslottet på Norgeskart 2021. Velger å bruke "ny" skrivemåte her.

Rondane er et vakkert fjellområde i Innlandet. I Rondane er det hele ti topper som ragger over 2000 meter. Rondslottet er med god margin den høyeste. En fin augustdag 2021 gjennomfører vi en meget vellykket tur på Rondslottet med utgangspunkt i bilparkeringen på Spranget. Siden vi benytter den vanligste ruta til toppen, kan vi "innkassere" enda en 2000-meter-topp på turen - Vinjeronden (2046).

Vi planlegger å gå inn til området ved Rondvassbu på kvelden og telte, og så gjennomføre topptur den påfølgende dag.

Påbegynt gå-marsj fra bilparkeringen på Spranget. Et alternativ her hadde vært å sykle. Det er sykkelutleie på Spranget. Våre sekker var i tyngste laget til å sykle med, syntes vi!

Når vi kommer til bekken fra Fremre Illmanntjønne, velger vi å ta av fra veien og går inn på en sti som fortsetter i retning Rondholet. Utsikt mot Rondvassbu, som ligger fint plassert ved Rondvatnet. 

 I bra driv i lettgått terreng innover mot Rondholet! Rondvatnet i bakgrunnen.

Planen er å gå innover mot Rondholet og telte på en fin elveslette der, men når vi kommer dit inn ser vi at "sjefsplassen" er opptatt.  Vi bøyer derfor av og går et stykke ned igjen til et lite platå like ovenfor Rondvatnet. Her finner vi en ypperlig teltplass!

Flott teltplass på platået ovenfor Rondvatnet. Svartnuten til venstre og Storronden (2138) i bakgrunnen.

 Telting i fine omgivelser!

Vår rute til Rondslottet via teltplassen ovenfor Rondvatnet.

Nydelig elveslette inne i Rondholet. Her er det supert å telte!

 Lenger opp i Rondholet er underlaget stein og atter stein!

Tilbakeblikk ned i Rondholet oppe fra ura. Det er et parti litt lenger ned i ura med en del løs stein og grus. Greit å ta det litt rolig her!

I skaret mellom Storronden og Vinjeronden. Her er det mektig utsikt ned i en vill og forreven botn (Storbotn). Utsikt mot den videre ruten til Vinjeronden herfra.

Mektige formasjoner!

Vinjeronden! Rondslottet (med snø) i bakgrunnen.

Luftig utsikt ned i Storbotn.

Urete terreng i fortsettelsen mot Rondslottet. Et av de brattere partiene på turen er fra skaret etter Vinjeronden og opp på en fortopp til Rondslottet (ca. 2030 moh.). Enkel småkliving i ur her og der.

Noe vinterlig på toppen av Rondslottet!

Totusenmetertopper i retning nordøst.

Utsikt ned mot Atna på østsiden. På denne siden av fjellet er det merket en rute opp fra Langglupdalen.

I vestlig retning er det fin utsikt mot flere totusenmetertopper i området Smiubelgen. Det er i tillegg flere topper som er over 1900 meter over havet i dette området. Med enda bedre sikt kunne man her dessuten ha pekt ut topper nord i Jotunheimen, topper i Breheimen og Reinheimen. 

Tilbakeblikk mot Vinjeronden og Storronden (bakerst).  

Utsikt sørover. Man ser her elva Storula og veien i retning Spranget. Furusjøen i bakgrunnen.

Retur ned fra Rondslottet!

  Retur til teltplassen!

Artig samling små varder observert ved veien på returen mot Spranget.     

 

 

   

     

Fottur på Breitinden (1797) -Trolltindmassivet i Romsdal. Juli 2021.

 

Luftig utsikt ned i Romsdalen fra toppen av Breitinden.

Breitinden (1797) er den høyeste toppen i Trolltindmassivet i Romsdal. 

Breitinden er et fint tur-mål fra turistsenteret på toppen av Trollstigen. Typisk for toppene i Trolltindmassivet er den svimlende utsikten ned i Romsdalen. I så måte står ikke Breitinden noe tilbake for de andre toppene i massivet. Turen opp på Breitinden fra Trollstigen er ikke av de bratteste turene i området, men vær forberedt på mye og tildels løs steinur i partier. Området ved Breitinden er dessuten snørikt, og det er derfor vanlig å gå en del på snø så sent som i juli/ august.

Vi går turen tidlig i juli. Det er i en varmeperiode. Vår plan er å telte i Stigbotnen. Her er det en eksklusiv teltplass! Vi gjennomfører en kveldstur på Storgrovfjellet (1629) og bestiger Breitinden neste dag.

God sti retning Trolltindene fra turistsenteret på toppen av Trollstigen. Turen opp i  Stigbotnen byr på veldig flott utsikt! Bispen og Kongen tar seg flott ut sett herfra!

Alnestinden og Finnan er også en del av utsikten på turen inn i Stigbotnen.

Det er ikke flust med teltplasser inne i Stigbotnen, men denne fant vi ved en av lonene en kommer til før Stigbotnvatnet (981).

Upåklagelig utsikt fra teltleiren!

Vår teltleir ligger nær Stigbotnhornet.

God utsikt til Breitinden på kveldsturen til Storgrovfjellet.

Frodig parti inne i Stigbotnen. Ellers er det steinur som dominerer her inne.

BREITINDEN: Etter noen få minutters gange fra teltleiren kommer vi inn på stien som går innover mot Trolltindene. Etter cirka en halv times gange får vi denne fine utsikten ned i Stigbotnen. 

Anbefalt rute til Breitinden inntegnet. Det er også mulig å gå opp ryggen fra vest med utgangspunkt i skaret øst for fortopp med høyde 1464 på Storgrovfjellet. (Kortere men brattere veivalg).    

Vi velger å ta av fra stien (til Stabbeskaret) mellom det nest siste og det siste i rekken av tjern (se kartet). Praktfull utsikt mot Trolltindene på vei opp ura!

En luftig titt ned i Romsdalen fra ryggen noen hundre meter sør for Søndre Trolltinden.

Utsikt mot Breitinden fra ryggen sør for Søndre Trolltinden. Vi vurderer (sett herfra) at vi har to hovedalternativer videre opp mot toppen. 1: Å gå opp ura til venstre for partiene med snø. 2: Å følge et markert ryggparti ( i høyre bildekant) utover, og så gå opp mot toppen fra vest. Vi velger alt. 1. Det angrer vi på! Mye løs stein og derfor litt utrivelig. Velger alt. 2 på returen.

På toppen! Flott utsikt i retning Trolltindene! Relativt slakt i det siste partiet innover mot toppen, men like før toppen er det litt småkliving i steinur. 

Luftig utsikt på kanten ut mot Romsdalen!

Fint å kunne ta av skoene på toppen! Utsikt mot Alnesdalen og videre innover i Reinheimen/ Tafjordfjella. Høyeste toppen i Møre og Romsdal, Puttegga (1999), ses i bakgrunnen cirka midt i bildet.

Ryggpartiene fra Breitinden utover mot Stigbotthornet.

Utsikt oppover Romsdalen med det kjente fjellpartiet Mannen i forgrunnen.

 Spennende utsikt nedover Romsdalen!

Utsikt ned i Romsdalen og over mot Kalskråtinden og Kvanndalstindan. Kalskråtinden (1801) er det høyeste av fjellene som vender ut mot Romsdalen. 

Retur på snø i retning Stigbotnen.

Tidsbruk? Anslår ca. 4 timer opp og tre timer ned fra turiststasjonen (bilparkeringen) på toppen av Trollstigen.