Samling av kommunetopper i Innlandet sammen med broren min!
(Det er han av oss som først og fremst samler). På planen på denne turen stod Nordre Langsua (Gausdal), Heimdalshøe (Nord-Fron) og Store Hestbreapiggen -den høyeste toppen i Skjåk (og i Breheimen).
Nordre Langsua er en topp i Langsua NP (opprettet 2011). Toppen er ikke så mye besøkt, men de fleste som går på den kommer inn fra sør. Vår logistikk på denne turen tilsa at det var mer hensiktsmessig å komme inn vestfra -via en fire mil lang bom-vei. Bom-veien starter like nord for Bygdin. -Kommer fram til startstedet for bom-veien litt ut på kvelden. Vi betaler bomavgiften på kr. 100, og kan med det ta fatt på veien innover. Det er flere større regulerte vann i et vassdragsystem nær veien. Kjører først ned til Vinstre. Her blir vi kraftig påmint om at dette er et seter-område. Kjører oss bakpå en skokk med kyr. Kreaturene er i langsom forflytning innover veien. De benytter veien på en suveren måte og nekter plent å slippe oss forbi! Langt om lenge (etter at broren min har jaget tilside de staeste dyra i front) løser det seg, og vi kan omsider sette opp farten. Vi kjører nesten så langt innover som det går an å kjøre -til demningen på Kaldfjorden kraftverk. Her telter vi!
Demningen på Kaldfjorden Kraftverk. Nordre Langsua i bakgrunnen.
Neste dag starter turen vår innover i Langsua med at vi går over demningen.
Kort tid etter at vi har passert demningen, er vi ved nasjonalpark-grensen. Denne steinen står ved turist-stien, som ihvertfall i første omgang er naturlig å følge på veien innover i parken.
Vi velger etter hvert å gå opp på -og over- høydedraget i forgrunnen (Marsteinhøgda). Det er ikke tidsbesparende, men vi har fin utsikt utover området. Ser her ned til Øvre og Nedre Hersjøen.
Utsikt innover mot Søre Langsua fra Marsteinhøgda.
Utsikt sørover fra Marsteinhøgda.
Søre Langsua sett fra Nordre Langsua.
KE ved varden på Nordre Langsua. Bokkasse her.
Fin utsikt retning Kaldfjorden på returen.
På returen gikk vi opp langs dette ryggpartiet. Det går en turist-merket sti her. Det kan lønne seg å benytte denne! Nordre Langsua i bakgrunnen.
Runder Marsteinhøgda på østsiden via ryggpartiet (forrige bilde). Nordre Langsua i bakgrunnen.
Utsikt ned mot Kaldfjorden. Vi benytter turist-stien!
KE returnerer over demningen!
På baksiden av demningen fant vi tre døde laksand-unger. Ikke godt å si hva som har skjedd her. Om dette har noe med kraftverket å gjøre, blir isåfall spekulasjoner.
PS! Bruker cirka 8 timer inkludert pauser på turen. (Veivalget vi hadde opp var ikke ideelt med tanke på tidsbruken).
Heimdalshøe (1843):
Fra Kaldfjorden kjører vi et stykke langs bom-veien og finner oss teltplass. Neste morgen står vi opp forholdsvis tidlig, kjører ut bom-veien og inn på hovedveien (RV51). Vi kjører mot Valdresflya (lite stykke forbi Heimdalsmunnen) og parkerer. Vi går inn på en sti skiltet Brurskardknappen. Etter noen hundre meter deler stien seg. Vi benytter sti-alternativet til høyre, ettersom det ikke er hensiktsmessig å gå over Brurskardknappen.
Fint terreng å gå i hele veien opp på Heimdalshøa! Nokså tydelig sti opp i skaret (ca.) midt i bildet. Herfra må en finne veien selv. Vi valgte i fortsettelsen å gå nokså rett i mot toppen.
Fin utsikt mot Valdresflya og Jotunheimen-topper etter hvert som vi stiger opp. Brurskardknappen nærmest.
Vid utsikt mot en rekke Jotunheimen-topper.
Oppe på toppen. Toppen er litt avrundet. Utsikten er vid!
Oversiktsbilder.
KE på stien like ovenfor parkeringen,.
PS! Vi brukte ca. 5 timer tur/ retur (inkl. pauser) på turen. Heimdalshøe er også en veldig fin tur på ski!
Store Hestbreapiggen (2172) via Lundadalen.
Fra Valdresflya kjører vi vestover. Kjører gjennom sentrum i Lom og fortsetter til Bismo. På Bismo provianterer vi litt. Siden Bismo er et lite stykke forbi veien vi skal ta av på, returnerer vi og kjører inn på Lundavegen. Veien videre fra Lundagrenda opp i Lundadalen er bom-vei. Bomavgift på 50 kroner. Veien er i noe rufsete forfatning når vi kjører den. Veien går fram til Heimaste Lundadalssætre.
På Heimaste Lundadalssætre starter fotturen med at elva Skjøli krysses på bru. Bildet over er tatt fra brua.
Elva krysses på nytt etter et par kilometer. Brua er solid bygget og det er satt opp et ordentlig gjerde omkring den. Dette har sammenheng med at større dyr som storfe og hester benytter brua på sin ferd oppover dalen.
Spesiell stein ved stien cirka en kilometer før vi kommer til Ytste Sætre.
Setervollen på Yste Sætre. Herfra kan vi se vårt tur-mål, Store Hestbreapiggen. På Yste Sætre beiter både sauer og storfe.
For å komme på riktig side av elva, må vi over for tredje gang! Det skjer på ei hengebru som er satt opp noen hundre meter innenfor Ytste Sætre. Dette er ei sesong-bru. Det vil si at platene (bunnen) i brua tas ut før vinteren og settes på plass igjen etter at vårflommen er gjort unna.
To-tre hundre meter etter at elva er krysset for tredje gang, finner vi denne fine teltplassen. KE peker ut vårt tur-mål, Store Hestbreapiggen!
Toppstøt! Store Hestbreapiggen. Nb! Kalles også Hestbreapiggen N2 (nørdre).
Nydelig vær om morgenen, søndag 2. august. KE på anmarsjen innover langs elva.
KE har her begynt på oppstigningen. Vi valgte å benytte den "ytre" ryggen sett herfra (nordøstryggen). Markert med rød strek. Alternativt kunne vi gått opp ura i partiet markert med blå stiplet linje (nordryggen), Nordøstryggen er nok alt i alt å foretrekke. Den er jevnt over noe slakkere. Dessuten har man fin utsikt vestover i oppstigningen.
Vi observerer en flokk med storfe som beiter ved elva et lite stykke ovenfor Sauhytta. Kyrne kvier seg ikke for å vade i elva for å få tilgang på det beste foret!
Tilbakeblikk mot Lundadalen tidlig i oppstigningen.
Pause i oppstigningen. KE benytter anledningen til å fotografere. Som en ser i bakgrunnen er ikke "den ytre" ryggen smal. En kan kanskje få det inntrykket når en betrakter den lenger ned i Lundadalen.
Utsikt mot nedre enden av Lundadalsvatnet. Lundadalsvatnet ligger 1149 m.o.h.
Valgt oppgang følger en brei flanke med mye stein (ur). Ura i området er generelt av det noe løse slaget. Det bratteste partiet i oppgangen er på omkring 1600-1800 m.o.h. Her er ura grov i partier -og i tillegg ganske løs. Må være konsentrert og forsiktig i dette partiet! Det siste partiet mot toppen (ca. 200 høydemeter av oppgangen) er merkbart slakkere!
KE oppe på toppen. Fant et flagg i varden. Dette var hans kommunetopp nr. 100 (per 2020). I tillegg er Store Hestbreapiggen den høyeste toppen i Breheimen. God grunn da til å "feire" litt med flagg!
Store Hestbreapiggen ligger sentralt plassert inne i en hesteskoformet fjellformasjon -Hestbreapiggan-. en hel rekke med 2000-meter-topper. Innimellom de mange toppene og fjellryggene i området befinner det seg en rekke breer. I vest er det utsikt til den største av dem alle -Jostedalsbreen.
Ryggen i forgrunnen er en aktuell rute opp for de som bestiger toppen fra motsatt kant (Netosætre i Bøverdalen). Som dagstur er dette et kortere alternativ. Eggen i venstre bildekant er luftig og noe utsatt. Noen velger å omgå det luftigste partiet ved å gå på snøfonna på østsiden av eggen.
Oversiktsbilder.
Utsikt ned i bygda (Lundagrenda i Skjåk). Topper til høyre i bildet; blant dem Hesthøi og Moldulhøi (som befinner seg øst for Lundadalen) er begge over 2000 meter.
KE drikker rett i koppen for å ha energi til returen!
Flott utsikt ned i Lundadalen fra toppen av det bratte ryggpartiet.
PS! Vi brukte ca. 8 timer opp og ned på Hestbreapiggen (tur/ retur teltplassen). Vi brukte mellom to og tre timer fra teltplassen og ned til Heimaste Lundadalssætre.
