mandag 28. september 2020

Flott rundtur ved Innerdalen -til topps på Storsalen (1720). 26.-27.09.2020.

Visst er det flott å komme inn i Innerdalen -besøke seterområdet og turisthyttene der! Men området har mer å by på av opplevelser enn som så. I dette innlegget vil jeg reklamere for en fottur som er lite beskrevet men som ikke desto mindre er en førsteklasses rundtur -hvor du kommer tett på områdets mektige fjelltopper og frodige og urørte natur. Turen går rundt Tårnmassivet, som består av Innerdalstårnet, Tårnfjellet, Tåga og Såtbakkollen. Rundturen tar omkring 10 timer, men siden det er så mange fine teltplasser underveis -så anbefaler jeg at man bruker to dager på turen og for eksempel legger inn et besøk på Storsalen (1720) og Storsomrungnebba (1799).



Innerdalen med mektige Storsalen (1720) i bakgrunnen.


Kart over området med rutevalg inntegnet. Kort oppsummert: Dalen (parkering), Innerdalshytta, Flatvaddalen (Giklingdalen), Såtbakkleiva, Tverrådalen, Tverråvatnet (elveslette, telting), Mosetra (Innerdalen), Innerdalshytta og retur til parkering.


På vei innover til seterområdet går man i et parti langs Innerdalsvatnet. Innerdalstårnet er blikkfang i bakgrunnen.


Fra Innerdalshytta følges turistmerket sti retning Eiriksvollen (KNT) i Sunndalen. På toppen av lia (bildet over) er det fin utsikt til seterområdet og turisthyttene i Innerdalen. Snøfjellet og Skjerdingfjellet i bakgrunnen.


Flatvaddalen. Indre delen av Flatvaddalen er lettgått. Her er man omgitt av mektige fjellmassiver på begge sider. De høyeste toppene er over 1800 meter høye.  


I Såtbakkleiva går stien langs en slå i fjellsiden. Hoåsnebba i bakgrunnen.


 Her i det smaleste partiet er det luftig utsikt ned i Sunndalen i bunnen av gjelet.


Ved hytteruin inne i Tverrådalen. Inngangen til Navardalen i bakgrunnen.


Ved nedgangen til Tverråvatnet. Velger å fortsette på venstre side av vannet, noe som er helt greit. På kartet er det inntegnet sti på høyre side av vannet.


Indre delen av Tverrådalen domineres av ei kolossal steinur på den ene siden og ei fantastisk innbydende elveslette på den andre.  Mitt røde fjelltelt kan ses inne på elvesletten.


Teltplassen på elvesletten er et fin-fint utgangspunkt for toppstøt på Storsalen. Moderat bratt flanke følges oppover.


Bildet tatt på toppen av Storsalen (1720) mot det store Somrungnebba-massivet (som for såvidt Storsalen er en del av).  Storsomrungnebba (1799) til venstre. De to Litle Somrungnebba-toppene til høyre i bildet.


Ved den vesle varden på toppen.


Fra Storsalen (1720). Utsikt mot vesttoppen.


Fantastisk utsikt mot Innerdalen!

Oversiktsbilder!




 

Lønnsom avstikker fra toppen ned til "portstolpen"! Øverst i Innerdalen er det en trang passasje som kalles Porten (Innerdalsporten). Kringlehøa på ene siden og Storsalen på den andre. Oppe fra "portstolpen" er det særdeles luftig utsikt ned i Innerdalen/ Porten.


 Luftig!


Mange høydemeter ned!


Utsikt i retning sentrale Trollheimen.


Må utvises forsiktighet ute på stupkanten. Løse steiner her og der!


På ytterste "nebbet".


Storlidalen i bakgrunnen til venstre.


Den forrevne nordvest-siden.


Bilde tatt på returen. Ser tilbake mot topp-partiet på Storsalen.


Navardalsnebba (1662) sett fra flanken ovenfor elvesletten. 
  

Flotte gressganger 1000 m.o.h. -spesielt å oppleve i Sunndalsfjella! 


"Grønn korridor"! Stien ned Tverrådalen mot Innerdalen oppleves i partiet inn mot Storsalen som å gå gjennom en grønn korridor i et stein-landskap.


Nedgangen til Innerdalen. I dette partiet må en være ekstra oppmerksom fordi stien er lite synlig noen steder, og fordi man skal dreie mot venstre -og etterhvert gå langs Tverråa i et parti. Nb! Det er en stor tverrgående skrent lenger ned i fjellsiden som må omgås.


Tverråa danner noen flotte fossestryk på sin vei ned mot Innerdalen. Jeg gjorde en lite hyggelig observasjon under en av fossene! Et sau-kadaver! Rimelig å anta at dyret har blitt ført nedover fossestrykene og at det har endt sine dager der. Huff!  


Flott fossestryk og flotte høstfarger!

Mistet stien (jeg er usikker på om det i det hele tatt er en synlig sti å miste) i et parti i nedre delen. Det siste partiet ned til Innerdalselva (forbi Falesetra) ble derfor en noe kronglete affære. Det er lettere å krysse elva ovenfor Falesetra. Denne gangen kom jeg meg over bortimot tørrskodd. Kom inn på den turistmerkede stien nær Mosetra. Østsiden av elva er lite frekventert av folk, og er egentlig ikke noe alternativ. Det er en fryktelig "jungel" i partiet forbi Mangbekkjeslåa. Det var litt tungt å gå hele strekket ned til Innerdalshytta på grunn av mye fuktighet i traseen. Det er en del plattinger og planker utlagt, men mange av de var i dårlig stand og/ eller "livsfarlig" glatte å trø på!


Gamle Innerdalshytta (bildet) og låven (en ombygd låve) utgjør turistforeningens selvbetjente overnattingstilbud i Innerdalen. At mange setter stor pris på Innerdalshytta viser en avstemning blant DNT sine medlemmer tidligere i år. Innerdalshytta kom på andreplass av de selvbetjente hyttene i kåringen av de fineste DNT-hyttene i landet!



      

     



        






  

 



 



  







    

 




 


                              

tirsdag 1. september 2020

Seks dager i Skjækra, Trøndelag. 25.-31.08.20.

 

Fra toppen av Skjækerhatten ser man store deler av Skjækra.

 

Seks flotte dager i fantastiske Skjækra!

Skjækra er et fjell- og utmarksområde som ligger i kommunene Verdal, Steinkjer og Snåsa. Etter opprettelsen av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i 2004, inngår en stor del av Skjækra i denne 1932 kvadratkilometer store nasjonalparken. Vi er tre karer som har en årlig tradisjon med (cirka) ukelange fiske- og villmarksturer i perioden juli-september. Etter tre tidligere vellykkede turer i Blåfjella-Skjækerfjella, var vi enige om at dette området stod for tur igjen i år. Vi har de siste årene benyttet oss av utleiehytter. I Skjækra kan hytter leies av Statskog, Ogndalsbruket KF, Værdalsbruket og Snåsa fjellstyre. I tillegg har turistforeningen et par selvbetjente hytter i området.



Vår tur starter her i enden av en skogsvei. Det har regnet kraftig siste døgnet, men heldigvis er det et lite opphold slik at klargjøringen for fotturen inn til hytta blir enklere.


Små bekker er vokst i størrelse på grunn av regnværet. OA prøver å komme seg tørrskodd over bekken.


Det er lagt plank på enkelte myr-strekninger innover mot hytta. Stien vi følger har navnet Skjækerstien.


Fint å komme fram til en trivelig hytte!



   Frokost på hytta.


Kveldstemning ved vannet som ligger like nedenfor hytta.


Fiske! Vi fisker litt allerede første kvelden. Vi får noen fisker på 3-4 hg i vannet ved hytta. Dag to fordeler vi oss, og vi går i ulike retninger. Jeg besøker flest vann og returnerer med flest fisk denne dagen. Mange fine stekefisker!


 Fisk klargjort for steking.


Stekt ørret, nydelig middag!


Felles utflukt dag tre!


KE og OA på dagstur-utflukt. 


Har bamse vært i området og lagt igjen bæsjen sin?

I nærheten av noen vann cirka en times gange fra hytta finner vi noen store ruker. Når vi pirker i rukene, ser vi at det tyder på plantekost. Gress? Kan det være bjørn, eller er det elgen? Etter å ha studert litt på dette etter å ha kommet hjem fra turen, så er jeg ganske sikker på at det er elg som har lagt fra seg disse ekskrementene. Plantematerialet er godt fordøyd. Brunbjørn har ikke en like raffinert fordøyelse av slik kost. Det var heller ingen innslag av bær eller annet som bjørnen liker.


Avføring av fordøyd plantemateriale. Vi tror det er elg som har lagt igjen bæsjen! 


OA viser fram fine fisker!


Middagen er sikret! Mange av fiskene vi fikk inneholdt mye rogn.


Rotur på vannet og fiske fra båt. KE og OA i båten.



Henting av vann fra et oppkomme cirka 50 meter fra hytta.

Til Fjellskjækra og Skjækerhatten (1139).

En tur inn til Fjellskjækra har lenge stått høyt på ønskelisten. Vannet er kjent for å huse fisk av meget høy kvalitet. Skjækerhatten har høy prioritet i KE sine planer i forkant av turen. Han samler på kommunetopper i Trøndelag. Skjækerhatten er Snåsas kommunetopp! Skjækerhatten er dessuten det høyeste fjellet i Skjækerfjella (på norsk side av grensen). Fredag 28.08. er været lovende fra morgenen av. Vi bestemmer oss for å gjennomføre den planlagte dagsturen da.


OA og KE på vei opp på snaufjellet på turen inn til Fjellskjækra.


Vi passerer flere fine tjern på turen inn til Fjellskjækra. Noen med navn og noen uten navn på kartet. Det var praktisk talt vindstille, så det blir kun prioritert noen få kast ved ett av de tjernene vi passerer.


OA og KE betrakter Fjellskjækra ovenfra. Fjellskjækra er et grunt vann for en stor del. Men det er noen partier i den midtre delen hvor det er litt dypere. Skjækerhatten på andre siden av vannet.


Siden OA sine føtter ikke er så glade i terreng med mye stein, velger han å være igjen ved Fjellskjækra. Han innvilger seg en liten siesta før han går igang med fiskingen!


KE krysser elva i nordenden av Fjellskjækra på tur til Skjækerhatten. 


Kort pause på oppstigningen. Fjellskjækra midt i bildet. Vår oppgang er fra nord og vi følger etter hvert en markert renneformasjon, delvis til høyre for renna og delvis på venstre side. Det er mye svaberg og bergskrenter i det øvre partiet, noe som gjør at det blir litt tråkling.     


Flott utsikt vestover Skjækra sett fra en posisjon like nord for toppen. Ser mot et vassdrag bestående av Skjækervatnet, Åsvatnet og Nåvatnet. Lustadvatnet lenger bak. Djupvatnet i høyre bildekant. Med kikkert kunne vi lokalisere et parti av Trondheimsfjorden nær Steinkjer sentrum og litt av Snåsavatnet.


  Skjækervatnet er et stort vann i området. 


Det er dammer og små kulper oppe på toppen. KE har satt seg ved toppvarden. 


Sør-ryggen. Antakelig kommer vel så mange av de som går på Skjækerhatten opp fra denne siden. Hattjønna midt i bildet. Fjellrygg med flere Skjæker-topper. Løysmundhatten er kanskje den mest kjente av disse.


Utsikt østover. I bakgrunnen ses topper på svensk side (svenske Skäckerfjällen). Imellom ( i nord-sør-retning) ser vi ned i  Stigådalen og noe av Lakavassdalen.


 Gjevsjøen pekes ut. Størstedelen av den innsjøen er svensk. 


Utsikt i retning Blåfjella (bakerst).  


Herlig panorama-utsikt fra svabergene cirka 100 meter sørvest for toppen. 


Fiske i Fjellskjækra!  



KE og OA har funnet seg noen fine fiskeplasser ved Fjellskjækra. En lett østlig bris i kveldinga. Fisken er ikke helt uvillig til å bite. Det tas på land noen fine fisker. OA og KE tar de to største på hhv. 770 og 760 gram!


Fisken i Fjellskjækra er lys/ blank og av utmerket kvalitet!


    Solnedgang! Nåvatnet på bildet.


Fiske med oter!

KE har betalt tillegg i fiskekortet for å kunne benytte oter. Siden fiske med oter er tillatt i vannet nær hytta, prioriteres kjøring av oter den 29.8. 


  Hjemmelaget oterfjøl!


Første økt med oterfjøla gir et heller magert resultat. KE får innspill fra OA og meg på at han vil lykkes bedre om han har mer fristende saker å tilby fisken! Før andre økt gjør han noen endringer i oppsettet. OA låner ut et softbait (nr. 3 fra venstre) -denne blir "morsomt" omtalt som "slimål" av meg. Jeg tar sjansen på å låne ut en original Rapala-wobler (nr. 5 fra venstre). Den koster cirka 200 kroner (grunn til ekstra forventninger pga. prisen ?). 


Oteren settes ut, klart for andre økt!


Resultat av fisket: Dårlig bitt! Noen få fisker. De fleste så små at de settes ut igjen. Ingen fisker biter på "slimål" og Rapala! Rød og hvit Biltema-spinner var det imidlertid noen som bet på!

Fugle- og dyreliv i området.

Vi registrerer at området har et rikt fugle- og dyreliv. På bilturen inn mot området observeres en hel del skogsfugl langs veien. Røy og tiur. Skjækra er beiteområde for sau og tamrein. Vi ser hare og sportegn etter rev og elg. Det er mange fuglearter i området. Hadde vi vært spesielt på utkikk, hadde vi fått med oss mer enn vi gjør. Flere arter dykkender og gressender ses på vannene. I tillegg observeres en dykker som har tilhold på vannet nærmest hytta. Lom og sangsvaner blir sett på turen. Rype? Ja, men ikke i store mengder. Mange arter av små og mellomstore fugler. Av rovfuglarter observeres dvergfalk og tårnfalk, kongeørn og havørn.  Ravn og kråke "patruljerer" dessuten områdene.

Bær, sopp og planter. 

Området har rike forekomster av bær; blant annet molte og blåbær. Det er en god del sopp og et rikt utvalg av blomster og planter. I de lavereliggende områdene dominerer grana, men det er også spredte forekomster av furu. Fjellbjørka er tallrik i området. Ved noen av vannene er det så tett med småbjørk i partier at det kan være vanskelig å komme til for å drive stangfiske.


Grande finale i fiskekonkurransen!

 
Søndag 30.08. er siste sjanse i vår innbyrdes fiskekonkurranse -"turens største". Jeg kan underskrive på at det er mye prestisje knyttet til å være "tittelinnehaver"!


Slukbokser gjennomgås før storfinalen. Mange å velge i, men hvilken eller hvilke skal man satse på når storfisken skal tas?


Siste dagen med fisking blir vi enige om å gå til et område med vann av ulik størrelse. Vann, tjern og dammer som vi vet lite eller ingenting om hva inneholder. Det kan bety "null", men det er også en sjanse for at noen av oss kan "treffe" og oppnå "gull"!    




  KE og OA fisker i et tjern vi er enige om har "x-faktor". Er det her storfisken befinner seg?



KE prøver et lite tjern. Er det livstegn her?


Fint vann, fin fiskeplass, KE håper at storfisken skal bite på kroken!

Hvor ligger det tjernet du prøvde, spør KE? Det er ikke langt unna, svarer jeg. Hvis du går over kanten der, så ligger det på andre siden. Alle tre går i retning tjernet.  Jeg har vært ved tjernet en gang tidligere og tar korteste vei til det jeg tenker er det mest interessante området. Fikk ikke fisk forrige gang jeg besøkte tjernet, kun et napp. Gjør noen kast uten resultat. Bytter sluk. Setter på en gul Spesial. Kaster ut. Tre-fire omdreininger på sveiva. Et rykk, det stopper opp, er det bunnen? Nei, det er fisk. En stor fisk! Bremsen slurer noe, men den er satt til hardere enn den burde. Fisken tas inn mot land i rolig tempo. Den prøver å skjære ut til siden, men jeg styrer den forsiktig inn mot meg. Ser den er stor, over kiloen! Konstaterer at håven ligger for langt unna til å hentes! Nakkegrep, jeg må ta den med et nakkegrep! Jeg går ut i vannet, fokuserer på hodet dens. Plasking, den kjemper nå for livet! Stanga over i venstre hånd, sikter med høyre. Litt fomling men så får jeg festet et solid grep. Fisken løftes opp på land. Gledeshyl og en liten "krigsdans"! Fram med vekta, den viser 1160 gram!





Bilde tatt etter den  offisielle veiinga. Vekt 1130 gram/ lengde 50 cm.  Det viser seg at denne er en ekte "kannibal"! Ut av svelget sklir det en liten utgave av samme art like før den offisielle veiingen. Og i magesekken var det rester av en annen!


Fisken sløyd.

Fisket fortsetter noen timer til, flere fisker tas opp og flere napp, men rekord-resultatet står seg. Sovner mett og lykkelig siste kvelden. Og premie-ølen den smaker ekstra godt! Våkner ved 06-tiden. Det har vært ei kald natt. Frostrøyk nede ved vannet. Jeg går ut en tur for å fotografere.    


  






Vasking, pakking og retur!


OA går på et parti av stien som er hellelagt.


I nedre del av stien er dette fottøyet plassert på en merkepinne. Terrenget i Skjækra består av en god del myr. At fottøy som dette ikke er egnet for gåing ute i terrenget her, er forhåpentligvis åpenbart for alle som besøker området!