Stangfiske høyt til fjells i Reinheimen nasjonalpark. Årets villmarkstur over seks dager bød på flotte fiske- og naturopplevelser i et goldt men vakkert landskap nord-øst i Reinheimen nasjonalpark.
Den årlige fiske- og villmarksturen ble i 2018 lagt til Reinheimen nasjonalpark. Fjellstyrene i Lesja og Skjåk har et mindre antall utleiehytter inne i nasjonalparken. Tradisjonelle, enkle buer med sengeplasser og utstyr for cirka fire personer. Noen av hyttene inkluderer båt. Dette gjør det mulig med garnfiske på enkelte vann. Vi valgte oss ut Lesja fjellstyre sin hytte Skurveosbua og booket den mellom datoene 6. til 12. august. De fleste vannene i Reinheimen ligger høyt til fjells og har derfor en kort sesong der de er isfrie. Sommeren 2018 skulle bli den tørreste og varmeste i manns minne. Selv de høyestliggende vannene vi så på turen var isfrie og det var uvanlig lite snø i fjellet.
"Tre til fire timers gange fra Rånå opp Asbjørndalen", stod det i den enkle vei-beskrivelsen på Inatur. Nøkkel til hytta kunne vi hente på YX Bjorli. Alt virket å gå etter planen som var lagt i god tid på forhånd, men så måtte eldstemann melde forfall i forhold til å bli med fra start. Det var derfor to mann som 6. august stod startklare på parkeringsplassen på Rånå. Vi hadde i første omgang måttet returnere til Bjorli for å få ordnet med kontanter til parkering (kr 20 per dag). VIPS var tydeligvis ikke disse karene oppdatert på!
O.A. er her klar for avgang på Rånå. Skilting (Asbjørndalen) og tydelig sti fra start, gjorde det enkelt å finne veien.
O.A. på vei opp Asbjørndalen. I bakgrunnen ses gårder og dyrket mark på Rånå. Terrenget i dette partiet er lett å gå i.
Vassdraget (Asbjørnåi) krysses på bru oppe ved Herraberget -cirka halvveis på turen opp til Skurveosen. På resten av turen opp til Skurveosbua har man i mindre grad stier å forholde seg til.
Fortsetter på høyre side av vassdraget oppover. Høyfjellsterrenget videre seg ut. Fjellparti med Digerkampen (1945) i bakgrunnen.
Ved Buaberget. Buabergvatnet i bakgrunnen. O.A. har begynt på stigningen opp mot Skurveosen.
Underveis viser det seg at den oppgitte gangtiden (3-4 timer) ikke strekker til for vår del. Riktignok har begge to sekker som veier over 20 kg, men i hytteprotokollen er det flere som kommenterer at den oppgitte gangtiden ikke er realistisk for den som går med ei litt større oppakning. O.A. sier han ikke har gått med stor sekk på lenge, og kjenner på det, mens jeg sliter med en sekk som er ubehagelig og ustabil å bære. Oppdager vel framme på hytta at ei plate som holder hoftebeltet på plass er knekt.
Store Skurveostjønna (1475). Skurveosbua ses i bakgrunnen på høyre side av vannet.
Det er spontan glede og lettelse når vi endelig er framme ved hytta etter fem timer og kan lettet konstatere at nøkkelen vi har fått utdelt passer i låsen!
Skurveosbua. Bua har tidligere stått ved Storhøtjønne. Navnet Storhøtjønnbua (se navneskilt på hytteveggen) er derfor også brukt.
Do-kasse! OA prøvesitter "toalettfasiliteten" tilhørende hytta. Vi foretrakk andre alternativ...
Bua. Slik ser den ut innvendig.
Etter å ha fått en viss orden over klær og utstyr inne i bua er vi klare for å prøve fiskelykken med fiskestengene. En konstant bris fra sørvest gjør at fisken ikke så lett blir skremt. En kvelds-runde på Skurveostjønnene og på Storhøtjønne resulterer i tre napp!
O.A. ved Store Skurveostjønne.
Skurveostjønne (1475) er vannet attmed bua. Skurveostjønne egner seg godt for stangfiske og eventuelt fiske med oter. Dag to fisker vi oss rundt vannet i løpet av formiddagen. Jeg får landet den viktige "første-fisken". Den veier 440 gram. Det skal vise seg å bli den laveste registrerte fiskevekta på turen. I sørenden av Skurveostjønne ligger det ei bre-fonn. Vi tar oss tid til å se nærmere på denne.
Blå-is oppe på fonna.
Bre-grotte i front av breen. Vi drister oss såpass nærme åpningen at vi kan se lys gjennom et hull i motsatt ende.
Skal fisken være bløgget før veiing?
Det er mye prestisje knyttet til å fange den største fisken på turene våre! Det faktum at det har skilt noen få gram mellom mine og OA sine største fisker flere år på rad, har ikke akkurat lagt demper på konkurransementaliteten. Økt to andre dag går vi hver for oss. Tilbake ved hytta trekkes det fram noen fine steikefisker. Min største fisk veies først. Vekta viser 480 gram. Så blir OA sin fisk veid; 490 gram! Min fisk er bløgget, det er ikke hans fisk! Etter noe diskusjon slås det fast at OA sin fisk rettmessig leder, men at det innføres en ny regel om at fisken skal være bløgget før veiing!
Stekt fjellørret. Klart for et herlig fiskemåltid dag to!
Mobildekning?
På oppgangen dag 1 møtte vi tre fiskere på vei ned fra fjellet. Vi ble fortalt at det i år ikke hadde vært pålitelig mobildekning oppe på Ryggjehøa (øst for hytta). Jeg går meg derfor en tur opp på Skurveoshaugane (nordlig retning) for å sjekke der. På noen punkter med utsikt til bebyggelse på Bjorli og Lesja oppnås kontakt.
Benytter anledningen når jeg er der oppe til å ta noen oversiktsbilder.
Utsikt mot Skurveostjønne fra Skurveoshaugane. Skurveosbua (Storhøtjønnbua) og naust befinner seg ute på tangen til venstre på bildet.
Skurveosbua (Storhøtjønnbua) har en fin plassering ved vannkanten på Skurveostjønne.
Utsikt mot Storhøtjønna (1489) og Skurveostjønne (1475) til venstre. Sponghøi (1698) i bakgrunnen til venstre og et parti av Storhøa (1921) til høyre i bildet.
Dag tre utforsker vi en del vann i området, hvorav ett spesielt gir bra uttelling. Dette vannet blir vårt favorittvann på turen.
Favorittvannet ligger i et goldt landskap. Her høyt til fjells opplevde vi noen øyeblikk av fiskelykke.
Det blåser ganske friskt fra vest. Godt hjulpet av vinden lander den røde 12 grams Sølvkroken spesial-sluken et godt stykke ute på vannet. Etter få sekunder kjennes et tungt rykk i andre enden. Fisken gjør enkelte ut-ras på vei innover, og den har noen unormale bevegelser. Når jeg får øye på fisken ser jeg hvorfor. Den er blitt krøket i magen! Heldigvis ligger håven parat. Noen nervepirrende sekunder senere ligger fisken på land oppe i håven. Fram med vekta. 920 gram! Den største på turen!
Fjell-ørreten på 920 gram som ble krøket i magen. Ikke uventet gjorde fiske-kompisene sitt beste for å snakke ned sportfisker-prestasjonen ved å ty til billige morsomheter om måten fisken var fanget på!
iFin fisk på 730 gram som bet på kroken i favorittvannet. Snittet på dem vi tok opp her var på omkring denne størrelsen.
Om kvelden dag tre bestemmer vi oss for å gjøre en garnsetting på Storhøtjønna. Vi har tilgang på båt der også. Garna og redningsvester befinner seg i bua og må bæres opp derfra. Løst fiskekort for Lordalen og Dalsida statsallmenninger ("Lesjakortet"), med et tillegg for garnfiske (250 kr for en uke) er en forutsetning for dette fisket. I hytta henger cirka et dusin fiskegarn. Vi nøyer oss med å ta med opp tre garn.
Naust og båt ved Storhøtjønna. Det tar cirka ti minutter å gå opp hit fra Skurveosbua (Storhøtjønnbua).
OA ved årene på Storhøtjønna. Vi satte tre garn på kvelden dag tre. Garna ble dratt tidlig på formiddagen dag fire. Resultat: Se bildet nedenunder.
Vi fikk fisk på alle tre garnene! Fem flotte fisker. Den største fisken på bildet ble veid til 820 gram.
Fiskefileter klargjort for steking. Nei, det var såvisst ingenting å utsette på kvaliteten på fisken vi fikk på turen!
Spesielle sky-formasjoner grytidlig om morgenen dag fire. (Retning Lesja).
På ettermiddagen dag fire dukker KE og Vicky (hund) opp. KE har puttet mange "kjekt å ha-ting" i sekken sin. Han snakker om en vekt på 27 kg på alt pikkpakket sitt. Både han og Vicky er slitne ved ankomst. Kokk Sørensen tilbereder nok et herlig ørretmåltid. Ikke minst virker Vicky fornøyd med å få servert fjellørret, og hun slikker seg grundig om munnen før hun inntar et behagelig sengeleie.
Vicky inntar horisontalen etter at hun har spist godt -og hatt en for henne slitsom anmarsj opp Asbjørndalen.
Flott kveldshimmel over Storhøa! Fine, kolorerte skyer -et kjent vær-tegn som indikerer omslag til nedbør og gjerne mye vind. Neste dag fikk vi dårlig vær!
Dag fem. Felles utflukt vestover i retning Spongvatna.
KE og OA beveger seg i retning Spongvatna. Først kommer man til Spongtjønna (1528).
Østre og Vestre Spongvatnet er adskilt av en naturlig "stein-molo". KE fant ut at det gikk an å gå over "stein-moloen" slik vannstanden var på det tidspunktet.
OA på den spesielle "stein-moloen" som danner et skille mellom Spongvatna.
Spongtjønna.
Bergformasjon vel en kilometer nord for Spongtjønna. Den som er interessert i geologi kan søke opp artikkel "Reinheimens geologi". Mener ut fra bildeeksempel i artikkelen at dette er serpetinitt.
I høyfjellet i Reinheimen er det tøffe levevilkår. Det er naturens gang at noen bukker under og i den forbindelse kan bli mat for andre.
Vi får kraftig regnvær og mye vind ut over dagen på dag fem. Mens jeg og KE velger å gå til hytta når uværet virkelig setter inn, velger Odd Allan å holde ut lenger. Det viser seg at han får fisken til å bite på spinnere i det dårlige været. Han returnerer til hytta med fem fine fisker!
Klær til tørk inne på hytta etter at vi har returnert dit i kraftig regnvær på ettermiddagen og kvelden dag fem.
Takket være OA sin gode uttelling med fiskestanga (blant annet turens nest største fisk på 870 gram) denne dagen, har vi rikelig med fisk til middag dag fem. Denne gangen kokt!
Dag seks. Felles utflukt.
OA , KE og Vicky slapper av og inntar mat og drikke under en utflukt dag seks på turen.
Til topps på Sponghøi (1698).
Fint vær men dårlig fiskebitt på dag seks. Jeg benytter sjansen til å få litt oversikt og går en tur opp på Sponghøi. Her oppnår jeg også mobilforbindelse på sms.
Utsikt fra Sponghøi i retning Storvatnet, Dørkampen (med breer) og Dørtjønnene.
Utsikt ned på Spongtjønna (1528) og mot navnløst tjern (1547) til venstre. I bakgrunnen ruver Storhøa (1921).
Etter å ha inntatt den femte fiskemiddagen på fem dager, tar vi oss en kveldsøkt der vi går i litt forskjellige retninger. Jeg går meg en tur mot Ryggjehøi og får derfra fin oversikt over området øst for Skurveostjønna.
Elva fra det store Skurveostjernet (Skurveosen) -forbindelsen til det lille Skurveostjernet.
Utsikt mot Storvatnet (1495). Lesja fjellstyre sin hytte Storvassbua ses til venstre i bildet. Skjåk fjellstyre har også en hytte ved Storvatnet. Denne hytta ligger ved vestenden av vannet.
Digerkampvatnet og tjern på 1475 m.o.h. Digerkampen (1945) er delvis innhyllet av skyer.
Dette tjernet på 1475 m.o.h. befinner seg mellom Ryggjehøi og Digerkampen.
På returen til hytta får jeg to fisker i Skurveostjønna og KE får to stykker i Storhøtjønna. Disse fiskene tar vi med oss i sekkene på returen.
Siste kvelden på hytta og et minnerikt fjellopphold markeres med skummende drikke!
Retur:
OA tar seg en hvil i nedgangen fra Skurveosen til Buabergvatnet. Digerkampen i bakgrunnen.
Karl Eivind og Vicky tar seg en hvil ved Buabergvatnet på returen ned fra fjellet.
Odd Allan krysser brua over Asbjørnåi. I fortsettelsen er det god og tydelig sti ned til Rånå.
PS! Vi brukte cirka fire og en halv time på returen fra hytta og ned til parkeringen på Rånå. Dette inkludert pauser underveis.
