27.04.14. Fottur på Indre Sula, 1325.

Det gjelder å benytte det flotte været mens man har det! I dag har det vært nok en strålende fin dag. Men det er meldt en annen og kaldere værtype over helga. Fottur eller skitur? Med det varme været som har vært på Nordmøre den siste tiden har snøsmeltinga virkelig skutt fart. I ytre strøk er det lite snø igjen og det avtar raskt også i indre strøk. Mange steder er det kommet til "mellomsesongen" -delvis snø og delvis bart.

Jeg har en stund hatt lyst til å gå Kvennsetdalen -en av de litt "bortgjemte" fjelldalene vest i Trollheimen. Kvennsetdalen er en dal som er typisk for den vestlige delen av Trollheimen; frodig vegetasjon og omgitt av relativt kvasse fjellformasjoner. Indre Sula er en markant topp på vestsiden av dalen. Jeg har bestemt meg for en tur dit i dag. Turen har en stigning på 1250 høydemeter. Har vært på toppen ved en tidligere anledning. Da gikk jeg opp via Sultela. Jeg er derfor kjent med den siste bratte delen. Vet det skal gå greit... Men hva med snøforholdene, blir det tungt å gå?

  
Indre Sula (den spisse toppen på bildet) sett fra Liabø i Halsa. Bildet er tatt på november i 2013.

Startklar! Stedet er Todalen, nærmere bestemt ved et grustak som ligger like innenfor Røssåa.

Røssåa er for få år siden blitt regulert. Det går en anleggsvei oppover dalen på vestsida av elva. I lia på østsida av elva er det skogsveier. Der hvor skogsveien slutter fortsetter en godt opparbeidet sti. Jeg velger å gå på østsida av dalen. Koseligere å gå på en god sti enn på en anleggsvei...

Utsikt mot Todalsfjorden. Merk i høyre bildekant (den lyse stripa) sporene etter raset som i 2013 ødela veien inn til Todalen. Veiforbindelsen var stengt i flere uker.

Frodig vegetasjon langs stien innover dalen.

Ved Kvennsetsetra. Når jeg kommer hit er jeg så heldig å treffe på en dame som gir meg en omvisning i den nederste bua. Hun gir meg en liten innføring i historikken. Den opprinnelige seterbua (nå hytta) er fra 1920, forteller damen. -Alltid hyggelig å treffe noen med god lokalkunnskap når man ferdes på slike steder, da man kan få informasjon om veivalg og kanskje i tillegg også få litt innføring i lokal kulturhistorie. Hyggelig med en prat, men så må jeg videre. Jeg har en topp jeg skal bestige... Innenfor setra knekker dalen vestover, terrenget åpner seg opp og Indre Sula blir synlig på venstre side av dalen.      

Indre Sula! Det er nokså sterk vannføring i elva Røssåa. Og som jeg har forutsett må jeg gå helt opp til stedet hvor Nordåbotnelva møter førstnevnte for å finne egnet passering.

Litlebotnen er unnagjort. Gåing opp en bratt snø-bakke. Isøksa er fin å støtte seg på...

Etter å ha krysset de to elvene, går jeg direkte opp i det partiet på fjellet som kalles Litlebotnen. Jeg velger ei nokså direkte og bratt linje opp, da jeg erfarer at snøen er passe myk å gå i. Trollhøtta, en rygg med flere topper, dukker etter hvert opp som "blikkfang" på min høyre side.

Utsikt inn i Nordåbotn. Den ruvende toppen til høyre for midten er Rognnebba (1497). Det er artig å kunne betrakte denne flotte toppen, som jeg hadde stått på toppen av uka i forveien.

Oppe på toppen. Ser over til Ytre Sula (1318). Lokalt kalles denne toppen også Nordviksula.

Luftig utsikt på vestpynten på Indre Sula.

Ytre Sula er en lettere tilgjengelig topp, og er derfor oftere besøkt. En vertikal ned fra Indre stenger tilsynelatende for muligheten for å gjennomføre en travers mellom toppene uten klatreutstyr. Når det er snøfritt (helst på tørre forhold) er det imidlertid greit for fjellvante å komme forbi hakket på nordsida. Man går da langs noen slåer og benytter renne-formasjoner opp eller ned fra Indre Sula.

Utsikt i retning Surnadal (tettstedet). I bakgrunnen ses fjellpartier ved kysten på Nordmøre.

Ser et lite parti av Todalen (bygda) fra toppen. I bakgrunnen ses fjelltopper ved Innerdalen og Viromdalen, samt fjellmassivet omkring Vinnubreen (Kongskrona og Dronningkrona).

Fotspor på returen. Dette partiet kalles Litlebotnen. Bildet lyver noe i forhold til å oppfatte hvor bratt det er. Skråningen i bakgrunnen har en gjennomsnittlig helling på omkring 30 grader i virkeligheten.

                                 Den eldste av bygningene på Kvennsetsetra.

Returen blir ikke uventet gjennomført vesentlig raskere enn oppgangen. Spesielt er det mye lettere å gå ned enn opp i våt og myk snø! Vel nede kan jeg fornøyd fastslå at dette har vært en flott og variert tur i naturskjønne omgivelser. Tidsbruken? Har brukt sju timer inkludert cirka en time med pauser. Turen har en stigning på omkring 1250 meter.

25.04.14. 0-908 m.o.h. på Stabblandet.

I dag hadde jeg både lyst på fjelltur og på fisketur ved sjøen! Jeg kom på at det er mulig å få til begge deler på samme tur. Jeg dro til Stabblandet, ei øy i Aure kommune på Nordmøre.

For å komme dit tok jeg først ferge på tverrfjordsambandet Hennset-Arasvika. Stabblandet fikk for få år siden fastlandsforbindelse med Imarsundprosjektet. Stabblandet er ei øy med høye fjell. Det høyeste av dem, Innerbergsalen (908) er det høyeste fjellet på en øy i Sør-Norge. Jeg hadde vært på toppen to ganger tidligere. Begge gangene hadde jeg gått opp fra et sted som heter Fjelnesdalen. Hadde gått opp ei bratt og kronglete li, delvis på hjort-stier. I dag hadde jeg lyst til å benytte en annen oppgang. Jeg hadde nemlig sist jeg var i Fjelnesdalen registrert et skilt omtrent halvveis mellom Innerberg og Fjelnesdalen som var navnet med Innerbergsalen. Det var denne oppgangen jeg hadde tenkt å benytte på dagens tur.

  
Innerbergsalen sett fra Skålvikfjorden i Halsa. Dagens benyttede rutevalg inntegnet.

Etter først å ha tatt av fra hovedveien på yttersida av øya, skiltet Solem, kjører jeg til snuplassen i enden av den offentlige veien. Denne befinner seg like innenfor gården Innerberg. Her er det mulighet for parkering av 2-3 biler. Veien videre til Fjellnesdalen er ikke egnet for vanlige personbiler. Jeg velger å gå, selv om jeg har en bil som duger greit til slike veier. Etter cirka 1,5 km kommer jeg fram til startpunktet for stien mot Innerbergsalen. Det er satt opp et godt synlig skilt her (se bildet ovenfor). Etter fjellturen har jeg tenkt å prøve fiskelykken! Det medbragte fiskeutstyret blir gjemt i skogen!

  
Bilde tatt på toppen av lia. Utsikt i retning Årsund i Tingvoll og mot Kristiansund.

Stien opp lia er mye bedre enn jeg har forestilt meg. Den er tørr og fin å gå. Merkingen er også god og stien er eksemplarisk ryddet for småkratt.

Fra toppen av lia er det fin utsikt til nabotoppen Storøra. Storøra er tre meter lavere enn Innerbergsalen.

På kanten av lia opphører den sammenhengende merkingen. Det er mange alternative veivalg videre mot toppen. Jeg velger å gå omtrent som inntegnet på bildet ovenfor.

  
                                   Utsikt mot Solheimsundet og Tustna på vei opp.

På toppen. Det lå litt snø langs kanten mot Fjelnesdalen, men det var ikke nødvendig å gå på snø for å komme til topps.

Utsikt over til Storøra og innover fjordene retning Valsøyfjord.

Tåka lå på yttersida. Her er det utsikt til Imarsundet. I bakgrunnen ses Hitra.    

   Fortsettelsen av ryggen. 

Det ytterste fjellpartiet kalles Stabben og har en høyde på 827 meter. For å komme ut hit må en først forsere noen luftige egger og skar. I bakgrunnen (delvis skjult av tåke) befinner Smøla seg. Til venstre ses brua som gir veiforbindelse mellom øyene Stabblandet og Tustna (Solheimsundbrua). 

Rødt merke på et tre. Stien ned lia starter omtrent midt i bildet.   

Utsikt mot Skålvikfjorden.

Prøver fiskelykken ved Korsnesfjorden.

Tilbake på traktorveien igjen, plukker jeg fram fiskeutstyret og går noen hundre meter innover langs veien til jeg finner en framkommelig nedgang til fjorden. Lia er bratt og ulendt langs fjorden. Jeg finner noen fine svaberg å fiske fra.  

Lyr!

Det er noe fiskebitt, hovedsakelig sei men de er alle små. Velger å sette ut igjen disse. Men får også tre lyrer, og disse er av såpass størrelse at de blir tatt vare på med tanke på middag.

Jeg har hatt ei fin stund med fiskestanga i det flotte været. Lyrene blir gjort opp i sjøkanten. Måsene er på plass -tålmodige! Og som alltid... så snart jeg har vendt dem ryggen er de første på plass for å sikre seg en matbit. For meg gjenstår en spasertur, biltur og kryssing av fjorden.     

18.-21. april. Påsketur i Trollheimen.

I og med at jeg jobber i 100% stilling i helsesektoren pleier jeg bare å ha deler av påskeuka fri. Jeg jobber i en turnusordning med en viss fleksibilitet. Jeg kan for eksempel velge å jobbe andre helger enn de som følger av grunnturnusen. I forbindelse med påska i år, valgte jeg å jobbe i palmehelga i stedet for langfredag til og med 1. påskedag. Jeg er særdeles fornøyd med dette valget! I palmehelga var det nemlig meget dårlig vær -iallfall på disse kanter.

Jeg har på disse fridagene i påska gjennomført en rundtur med tre telt-overnattinger i Trollheimen. Turen ble gjennomført som en rundtur med følgende sentrale stedsnavn: Gråsjødemningen (parkering), Folldalen, Fagerlidalen, Rognnebba (1497), Vindøldalen, Breiskaret, Gråsjødemningen.

      
Slik var været på tre av fire dager på turen! Trolsk skog og kritthvite fjelltopper... Sannelig fikk jeg oppleve Trollheimen fra sin beste side!

  
Yr.no. Prognose på skjærtorsdag. Fasiten: Hvis symbolene for lørdag og mandag hadde blitt byttet om hadde prognosen truffet 100%

                                       Parkeringsplassen ved Gråsjødemningen på langfredag.

Jeg benyttet et nytt kompaktkamera på turen, Canon Powershot G1x. Bildene ble ikke av beste kvalitet fordi en feil/ugunstig innstilling var aktivert. Skal ikke gjenta seg!

Bilde tatt etter om lag en halv times gange. Gråsjøen nærmest og Follsjøen i bakgrunnen.

Jeg gikk i sommerruta til Trollheimshytta temmelig slavisk. Snota med sine to topper i bakgrunnen.

Det var fint føre over fjellet, men man merker at sekken er en god del tyngre enn en typisk sekk "fra hytte til hytte". Sekken fra start veide mellom 19 og 20 kilo.

                         Oversiktsbilde tatt ved begynnelsen av nedstigningen fra Svartvatnet.

                                    Gammel kjempefuru i sørsida av Bossvasshøgda.

                                  Område for teltleir i Folldalen avmerket på kartet.

                             Utsikt til Snota var det ene av to kriterier ved valg av teltplass...

...det andre kriteriet var å ha et lunt sted for matlaging og avslapping nærme teltet.

             Fint med tilgang på vann(!), da smelting av snø er tidkrevende og uøkonomisk...

                                        På en liten tur i leirområdet. Beundrer Trollhetta!

                      Utsikt ned til Trollheimshytta (flere av bygningene er skjult av skogen).

Sekken er pakket og det er klart for avmarsj til Fagerlidalen på lørdag. I løpet av natta hadde det skyet til og jeg våknet av duskregn mot teltduken på morgenkvisten.

Oversiktsbilde tatt fra Nedre Lortkeila. Inntegnet trase (omtrentlig) som jeg benyttet ut av Folldalen.

                                                    Teltplassen i Fagerlidalen.

Ut Fagerlidalen fulgte jeg delvis skispor. Det var veldig grått, redusert sikt. Jeg hadde planlagt en strategisk plassering av teltet med tanke på bestigning av Rognnebba. Håpte på bedre vær på 1. påskedag! Derfor la jeg meg til i teltet for å samle krefter. Det var litt nedtur at jeg hadde glemt lesestoff(!), men hadde en viss "underholdning" av å høre på våryre rypestegger og drønnene av stadige ras fra Strankåbotnfjellet!

    
Teltplassen med Snota i bakgrunnen. Bildet er tatt tidlig på morgenen 1. påskedag. Været var som bestilt for tur opp på Rognnebba!

                               Utsikt fra for-toppen (1246) og over til Rognnebba (1497).

Anbefalt rute (i grunnen eneste) om vinteren går over denne for-toppen. De bratteste partiene på turen er i østsida av 1246 og opp fra skaret mellom 1246 og Rognnebba. Jeg bestemte meg for å sette igjen ski og staver under den bratte oppgangen på østsida av 1246. Hadde jeg hatt med meg reimer til å feste skiene på sekken, hadde jeg nok kommet til en annen vurdering... Men i og med at jeg hadde isøks og brodder med meg, følte jeg meg sikker på den bratte delen av turen. Og da valgte jeg den løsningen.

    
Her ved en av vardene på toppen. Kasse med bok befant seg ved en annen varde på toppen. Jeg skrev meg inn som den femte hittil i år. Rognnebba er altså en lite besøkt topp.

                                                 Flott utsikt ned i Romådalen!

                                                         Utsikt mot nordvest.

                                                    Utsikt mot Snota fra toppen.

Jeg ble noe sliten på returen, selv om det var lettere å gå ned. Hadde vært nonchalant nok til kun å ta med meg ei 650 ml drikkeflaske. Dette var alt for lite med tanke på varmen og all baskingen i snøen! Var heldig å finne smeltevann på for-toppen på returen, men da var det litt sent... På returen etter for-toppen traff jeg en kar på tur opp. Han benyttet også telt og skulle gå rundt Snota som meg. Han skulle gå Snotdalen (et kortere alternativ).

  
Rognnebba (i midten)sett fra overgangen Fagerlidalen/ Vindøldalen. En vanlig rute opp fra denne kanten går opp i botnen under Rognnebba og videre opp på for-toppen 1242. Mannen jeg traff hadde benyttet denne ruta.

Etter å ha spist og kompensert litt for væsketapet, valgte jeg å rive leiren og fortsette ned Fagerlidalen mot Vindøldalen. Målet var å gå så langt ned at det var mobildekning.

                  Teltplass for tredje overnatting. God utsikt nedover Vindøldalen herfra!

De medbragte porsjonene med middager ble i snaueste laget. Og suppeposene ble ikke benyttet da jeg hadde glemt oppvaskmiddel for rengjøring av den ene kjelen jeg hadde med. Forbedringspotensiale her ja...

                       Utsikt fra teltleiren og oppover dalen som jeg hadde kommet ned.

Inngangen til Breiskaret til venstre i bakgrunnen. Her skulle det vise seg å være enda mindre snø enn det så ut til her oppe fra teltleiren.

Oversiktsbilde mot toppene ved Vindøldalen og Eiterdalen, sett fra øvre del av lia i Breiskaret.

                                        Vakker Trollheims-natur på en nydelig dag!

Jerv! Observerte mange ulike dyrespor på turen. Her er det jeg mener er fotavtrykkene av jerv (Breiskaret). I Fagerlidalen er jeg nokså sikker på at jeg så fotsporene av gaupe.

Etter å ha gjort unna Breiskaret kom jeg ganske snart inn på Snota-traseen. Det var  tilnærmet folkevandring dit på 2. påskedag. Ellers hadde jeg nesten ikke sett folk på hele turen. Det er muligens betegnende i så måte at jeg fikk spørsmål fra en kar ved bommen på Folldalsveien om det var oppkjørt løype til Snota. Mulig han mente OPP-TRÅKKET løype, men det er stadig mer fokus på tilrettelegging har jeg inntrykk av... Når det gjelder rundtur rundt Snota, så vil jeg nevne en fin hytte til hyttevariant som jeg har gjennomført tidligere; Vindølbu (KNT, selvbetjent)-til Trollheimshytta om Breiskaret, retur til Vindøldalen (Vindølbu) om Fagerlidalen. Tidsbruken er veldig avhengig av form og ikke minst vær og føre. Jeg brukte vel omkring 8 timer på returen om Fagerlidalen (på ganske trått føre), men visste da at jeg kunne gjøre en vesentlig raskere retur samme vei jeg kom hvis forholdene ble tyngre i løpet av turen...