Telting i Romådalen, Trollheimen. 17.-18.12.16.

             Telting i Romådalen, Trollheimen.

Telting i nedre del av Romådalen. Teltlykt (med 100 lumen lysstyrke) sørger for å lyse opp teltet!

Mens folk flest i disse dager gjør sine juleforberedelser, har jeg denne siste helgen før jul vært på telttur i Romådalen i Trollheimen. Romådalen er lettest tilgjengelig fra Heggøya i Todalen, hvor en skogsvei slynger seg opp den bratte Romålia. Vel oppe flater terrenget ut, og vi kan begynne på selve Romådalen. Det er ikke så mange som trakker i Romådalen, og spesielt ikke på denne tiden av året. Romådalen er i motsetning til de fleste andre seterdaler i Trollheimen forskånet for vassdragsregulering, hyttebygging og turisttrafikk. Et ideelt sted å finne roen like før jul!     

Kartutsnitt over nedre delen av Romådalen. Jeg teltet like innenfor grensen for Trollheimen landskapsvernområde. Søndag var jeg på en fottur tur retur Husbysetrin.

Parkering på Heggøya. Her var det isete etter en mildværsperiode og temperaturer rundt null grader.

                  Trimpost øverst i Romålia. Jeg benytter brodder siden det er enkelte isete partier.

Jeg slår opp telt på en myr nær Romåa på et sted der den går over i stryk. Jeg velger å slappe av inne i teltet med blant annet sjokolade-drikk, siden det ute er dunkelt lys og delvis yr.

I løpet av ettermiddagen og kvelden klarner det opp. Stemningen topper seg i det månen melder sin adkomst høyt hengende over Taløynebba!

Vakker utsikt i retning Todalen med Snøfjellet og Viromkjerringa. Og over det hele en tindrende klar stjernehimmel!

I løpet av natten skyer det til, og ved nitiden begynner det å regne. Heldigvis stilner det av en time senere, og jeg bestemmer meg for å stå opp og gå meg en tur oppover dalen. I starten går jeg nær Romåa.    

                                                                              Romåa.

Ved Romåa. Utsikt oppover dalen. Litt dårlig sikt, men skimter Botnnebba og Rognnebba i bakgrunnen.

                                                    Vandring på isflak nær Husbysetrin.

                                        Trær hengende over elva ikke langt fra Husbysetrin.

Ved Ytre Halasetrin. Det er slutt på seterdriften i Romådalen for lenge siden. Noen av de gjenværende seterbygningene er gjort om til hytter. Ved Ytre Halasetrin er det plantet gran -som nok tar av noe for sønnavinden.    


                          

12.-14.11.16. Innerdalen. Utprøving av nytt telt og fotosafari.

          Innerdals-tur. Utprøving av nytt telt og fotosafari.

                             Hilleberg Kaitum 2 og teltplassen ved foten av Innerdalstårnet. 

Jeg har nå i en del år vært flittig bruker av et lite en-manns-telt, Hilleberg Soulo, som jeg alt i alt har vært meget godt fornøyd med. Likevel har jeg savnet litt mer plass innvendig, og da spesielt om vinteren og når jeg har ligget værfast i lenger tid.

                                                                   Rabattkode  

Nylig fant jeg en rabattkode for en nettbutikk i et blad som jeg abonnerer på. Avslaget på 25% kom godt med da jeg slo til på et Hilleberg Kaitum 2 -et forholdsvis kostbart telt. Kaitum 2 er et 3,1 kilo tungt telt av tunnel-type. Teltet er kapabelt til helårsbruk (unntatt de mest ekstreme forholdene).    

                                                     "Ligge i telt, hver sin smak!"

Ved ankomst Dalen er det fem "blå". Det er et flortynt snølag på veien. I en av de bratte kneikene opp fra Dalen tar jeg igjen en eldre herre. "Du skal fotografere (jeg går med et fotostativ i hånden), du er i Turistforeningen, kanskje". Jeg svarer at jeg har tenkt å fotografere litt, at jeg er medlem i Turistforeningen, men har planlagt å ligge i telt. Han utdyper at det er en selvbetjent overnattingsmulighet "låven" i Innerdalen. Jeg svarer at jeg kjenner til dette, men at jeg på denne turen altså skal jeg ligge i telt -noe jeg gleder meg til! "Hver sin smak!", konkluderer mannen.

                                                                     Barfrost 

Jeg passerer Innerdalshytta og starter å se etter teltplass omkring en kilometer lenger inn i dalen. Det er barfrost på myr-flatene. Etter litt saumfaring finner jeg en noenlunde ok teltplass på en lyngrabb. Det er ikke 100% plant, men her er det greit å få ned pluggene (18 i tallet). Dessuten renner Innerdalselva -med noen åpne råker- like ved. 

                          Innerdalselva betraktes på vei mot området jeg har planlagt å telte.

   

                                                   Teltplass ved foten av Innerdalstårnet!

                                                            Oppsett av tunnel-telt

Jeg har før turen studert en instruksjons-video av oppsett av Kaitum-telt på You tube. Fremgangsmåte som vist på videoen gir et raskere og sannsynligvis bedre oppsett enn det de fleste får til. -Har prøveoppsatt teltet en gang. Pakkingen har vært litt uvøren, mange av bardunene har floket seg! Jeg noterer meg ellers at stengene glir lett og fint på plass, og at det på vanlig Hilleberg-vis er raskt og enkelt å etterstramme barduner og duk-strammere (i enden av teltet). Dette med votter på. 

Muligheter for å etterstramme teltduken i begge ender. Teltpluggene er lette og solide, men kan selvsagt erstattes av andre typer alt etter type underlag.

Glidelås ved de ytre buene. Denne finessen gjør det mulig å legge sammen teltduken i "bagasje-delen". Da får man en åpen front og utsikt ut innefra teltet! 

Teltet har to ventilasjons-luker, en i hver ende. Her mangler myggnetting! De tyngre Hilleberg-modellene Keron og Nammatj, har dette. Siden Kaitum tilhører Hilleberg sin serie av lette 4-sesong-telt, er denne detaljen sløyfet. Her ligger det an til å få ubudne gjester i teltet sommerstid! Den indre delen har riktignok myggnetting.

Klart til innflytting! Liggeunderlaget (Exped) fylles med luft ved hjelp av en pakkpose som kobles til ventilen. En enkel og smart patent!

                

                                                Vann hentes i elva like ved teltplassen! 

                                             Utflukt til Giklingdalen søndag formiddag 

Etter en litt kjølig natt, våkner jeg til et ganske fint vær på søndag. Det er praktisk talt vindstille, noe man setter ekstra pris på i den kalde årstiden. Etter å ha spist litt havregrøt og drukket litt solbær-toddy, er jeg klar for en liten utflukt. Det er alltid gøy å være på steder med spennende natur og se seg rundt etter interessante fotomotiver! Jeg har ikke mye fotoutstyr med meg på denne turen. På speilreflekskameraet har jeg montert på en zoom med brennvidde 17-50 millimeter. I tillegg har jeg et 105 millimeter makro-objektiv i en liten bag. Og så drasser jeg på et svært velbrukt (men solid) fotostativ i tre. Det veier 4 kilo!  Det er en del is i og langs stien i dalbunnen, mens oppe i Giklingdalen er det kommet litt snø. -Må gå litt ekstra forsiktig i og med at jeg bukserer på et stort fotostativ! Det er ellers ikke så mye å si om fotturen.

På kanten av gjelet som elva Flua danner. I bakgrunnen til venstre stikker de to høyeste av Trolla-toppene opp (Store Trolla 1850 og Nordre Trolla 1800). Midt i bildet ruver Skarfjell.  Høyeste punktet sett herfra er omkring 1770 m.o.h., men det ligger et toppunkt litt lenger inn (1790).

                        Oppe i Giklingdalen. Storvatnet i bakgrunnen. Fjellet til høyre er Trolla. 

   

 Skydotter (på en ellers blå himmel) og mektige fjell, speiler seg i det nesten isfrie Storvatnet! 

Betrakter ei storslagen fjellrekke! Innerdalstårnet (med Litl-Tårnet i framkant) til venstre, Tårnfjellet i midten og Såtbakkollen (1840) bakerst. Hytta på bildet er Norsk Tindeklub sin.  

   

Oversiktsbilde mot Innerdalen tatt fra et utsiktspunkt som vender ned mot Innerdalen. Bebyggelsen på bildet utgjør (nye) Innerdalshytta, private bygninger (familien Innerdal) og de to eldste husene som Turistforeningen leier og driver som turisthytter.

                                      Trillrund måne med "lys-show" over Innerdalen! 

Etter å ha kommet ned fra Giklingdalen prioriteres mat og drikke og deretter hvile inne i teltet. Ved ni-tiden må jeg ut i et nødvendig ærend. Til min overraskelse har det klarnet opp ute. I retning Innerdalsporten lyser en tilnærmet trillrund måne opp. Jeg er snar inn i teltet igjen og henter ut kameraet. I over en halv time går jeg rundt iført stillongs(!) omkring teltplassen og fotograferer. Et lite utvalg bilder presentert under.

                                                        Teltplassen "badet" i månelys. 

                     Månen lyser opp en virvel av florlett snø oppe på ryggen av Tårnfjellet. 

          Skarfjell med sin skarpe profil i elegant sort og hvit "kledning" opplyst av "Mr. Moon! 

                                                            Stemning ved Innerdalselva.  

                                                     Retur i regn mandag formiddag

I løpet av natt til mandag endrer været seg. På morgenkvisten våkner jeg til lyden av regndråper mot teltduken. Jeg drøyer det derfor ikke særlig lenge med å rive leir og pakke sekken. Returen til bilen går relativt raskt og greit unna. Underveis gleder jeg meg over de fine naturopplevelsene jeg har hatt. Jeg er også tilfreds med at utstyret (inkludert det nye teltet) har fungert godt.

Spørsmålet er ikke OM det skal være flere turer til Innerdalen, men NÅR neste tur blir...

    

  

   

      

Fisketur i Dalsida statsallmenning, Lesja. 03. - 05.08.16.

       

                                        Fiske i en av lonene i Miuåi. Vicky følger spent med.

Jeg og broren min var 03.- 05. august på fisketur i Dalsida statsallmenning i Lesja i Oppland. Vi fisket i et område vest for Aursjøen og hadde Aursjøvegen og Aursjødemningen som utgangspunkt. Ved Aursjødemningen gikk vi inn på den turist-merkede stien som begynner ved Aursjøhytta og ender opp på Lesjaskog. Vi brukte omlag tre og en halv time på å gå oss inn til leirplassen ved Miutjønnin. Her hadde hadde vi to overnattinger. Vi fisket i flere av vannene i vassdraget, og resultatet ble en brukbar mengde med fisk.

Utsikt fra en av svingene i lia opp til Hallarvatnet i Litldalen. Aursjøvegen er anleggsvei i forbindelse med Aura-utbyggingen med sine store vannmagasiner. Veien er blitt en populær turist-vei mellom Sunndalen og Eikesdalen.

Karl Eivind og Vicky på stien vest for Aursjøen. Været er bra. Det er fin temperatur å gå i.

                 K.E. studerer berghammer ved stien. Spesielle formasjoner. Frostsprenging?

Etter vel to timer er vi ved Skageosen ved utløpet av Langtjønna. Langtjønna er det nordligste av vannene i et vassdrag med en rekke små vann. Vangsvatnet og Vangstjønne er de største vannene i vassdraget. Lesja fjellstyre har en utleiehytte ved Vangstjønna. Vi hadde sett for oss et aktuelt leirområde like sør for Langtjønne. Ved Skageosen observerer vi andre fiskere. Vi tar en pause ved Skageosen for å drøfte våre planer videre. Fjellfiskere vil gjerne holde på uten "forstyrrelser" fra andre fiskere! Det er iallfall slik med oss, og vi beslutter å sette kursen mot Miutelet og vannene der.

K.E. i oppstigningen fra Langtjønna. Turist-stien krysser Miutelet, så vi benytter denne stien.

                          Teltet oppslått oppe på Miutelet (med vassdraget et steinkast unna).

Etter litt avslapping og inntak av mat og drikke inne i teltet, er det tid for å prøve fisket. En lett bris fra sør-øst gjør forholdene ideelle for stangfiske med sluk og spinner. Etter få kast har undertegnede fått på land to ørreter på mellom to og tre hekto i Svennebyhølen. I løpet av 2-3 kveldstimer utforsker vi de nærmeste tjernene og det høyereliggende Istjønne (1341). Tendensen; bitevillig fisk av jevn størrelse og fin kvalitet (men ikke så stor). En fargerik kveldshimmel og skyer i vest bebuder endringer i været... 

Kveldshimmel sett fra teltplassen. Vi har utsikt mot flere fjellpartier med topper over 18- 1900 meter.

Etter ei natt og en tidlig formiddag med en del nedbør, klarner det opp. Vi bestemmer oss for en utflukt til Søre Miutjønne. På veien dit tar vi oss tid til noen kast i Svennebyhølen (bildet over).

Søre Miutjønne. Her står en liten bu. Båter som ligger ved vannet gir muligheter for garnfiske.

Når vi kommer til Søre Miutjønne velger vi hver vår side av vannet. Broren min velger nordsiden, mens jeg starter på sørsiden. Broderen har en teori om at den større fisken står lenger ute i vannet! Han har ei slukstang med bra snert og Fire Line sene 0,12 på snellen. Han satser på lange kast med gode kastesluker. Jeg observerer at han holder seg relativt stasjonær på nordre bredd. Med 0,20 sene og kort teleskopstang satser jeg på å bevege meg mer og i tillegg utforske lonene i sørenden av vannet og i Miuåi. Vi møtes etter hvert ved Miuåi og utveksler status. 6-1 i min favør! 

                                                                    Pause ved Miuåi.

Etter pausen starter jeg med noen kast i lonene i elva. K.E. velger sørsida av vannet, og da begynner fisken å bite for han også!

                                                  Vicky inspiserer en del av fangsten!

        De fleste fiskene vi får er ganske feite og fine og dessuten med en fin rød farge i kjøttet.

                                  K.E. med fast fisk i enden av snøret! Vicky følger spent med.  

                                              K.E. med "typisk" ørret fra Søre Miutjønne.

Vi benytter et telt på denne turen med ekstra god plass. Her er det klargjort for vannkoking.

Torsdag kveld får vi oss en bedre ørret-middag! Ute har det etter hvert begynt å regne. Det regner en god del natt til fredag, og vi våkner til lavt skydekke og duskregn. På formiddagen river vi leir og pakker sekkene. Planen er å returnere samme vei vi kom og å prøve fiskelykken i vann langs ruten.   

                                             K.E. og Vicky krysser oset på Svennebyhølen!

                               Utsikt mot Vangs-vassdraget (Langtjønne og Skagetjønnene).

Skageosen. K.E. prøver fiskelykken i Langtjønne. Vi får ikke fisk her, men vi får et par fisker som vi setter ut igjen i ei av Skagetjønnene.

                                      K.E. passerer et av tjernene på østsiden av Langtjønne.

                     Frodigere og mer artsrik vegetasjon etter hvert som vi nærmer oss Aursjøen.

        K.E. og Vicky nærmer seg Aursjøen og Aursjødemningen. Aursjøhytta i bakgrunnen.

Tilbake ved utgangspunktet! Den spektakulære Aursjøvegen fortsetter videre mot Eikesdalen (t.v.).