Bjørnabotnhøgda (1524) er et flott tur-mål på ski i Romsdal. Bjørnabotnhøgda er en lang tur på omkring 20 kilometer tur-retur, og hvor de omkring 3-4 siste kilometerne til toppen går langs brede rygger med slak stigning. Underveis kan man betrakte noen av Romsdalens spenstigste fjelltopper fra interessante vinkler. Sett fra Isfjorden er Bjørnabotnhøgda en fortsettelse av Blåfjellet. På Romsdal.com er det beskrevet en direkte variant fra Unjemsbotn og opp på Blåfjellet (1279) med et temmelig bratt siste parti (bæring av ski). Jeg benyttet meg av en mindre bratt variant opp på Blåfjellet på turen jeg gjennomførte på påskeaften. -Se vedlagt kart.
Inntegnet omtrentlig rutevalg til toppen. På returen valgte jeg å gå litt annerledes, blant annet for å få utsikt mot Morgådalen.
Påskeaften står jeg opp tidlig og kjører til Isfjorden via Åfarnes (ferge). Tar av fra hovedveien mot sentrum av Isfjorden og like etter sentrum til høyre skiltet Dalsbygda. I begynnelsen av stigningen på veien til Dalsbygda tar jeg til venstre (lite skilt med påskriften Moa). Kjører veien nesten til endes. Tilrettelagt parkering 200 meter før gården Bjerkli.
Bjerkli. I bakgrunnen Sæternebba (1060). I enden av gårdstunet starter en traktorvei. Jeg benyttet denne cirka to kilometer, før jeg skrådde oppover lia litt mot venstre.
Skiene kunne tas på på omkring 350 meter over havet. Utsikt ned i Grøvdalen.
Flott utsikt fra toppen av lia. Fra høyre Kjøvskartinden, Kyrkjetaket og Klauva (flere topper).
Stigningen opp i Unjemsbotn. Sol fra skyfri himmel! Blåfjellet i bakgrunnen.
Bratt parti opp fra Unjemsbotn. Unjemsbotn-hytta ses nede på flata -nær utløpet på Unjemsvatnet.
I relativt ferske skispor -og på "pudderføre"- opp elvedalen på sørsiden av Blåfjellet.
Mektig skue i oppstigningen til Blåfjellet! Fra venstre Kvanndalstindan, Søre Venjetinden, Store Venjetinden og Trolltindan (i bakgrunnen).
Utsikt i retning Isfjorden. Toppen midt i bildet heter Moanebba.
På toppen av Bjørnabotnhøgda. De siste kilometerne til toppen (fra "1414") måtte jeg lage løype selv. Var cirka 20 cm nysnø. Brukte 3 timer og femti minutter til toppen (5,5 timer oppgitt på Romsdal.com), så da hadde jeg vel gått nokså fort...
Oversiktsbilder:
Utsikt østover. Grøttavatnet er et relativt stort regulert vann. Midthøin er navn på en rekke topper. Lars Monsen fant veien ned Gluterholet, en bratt og trang passasje, da han i serien "På Villspor" hadde "mål-gang" nede i Erstaddalen -ved foten av Bjørnabotnhøgda.
På nordsiden av Bjørnabotnhøgda ligger Storbreen. Jeg beveget meg i den retning, og også her var det storslagen utsikt!
Utsikt i retning Mardalsbotn og Eikesdalsfjella.
En større del av Storbreen strekker seg ned mot et trangt gjel, Apalholet. I forbindelse med litt research om Bjørnabotnhøgda, har jeg lest at adventure-fotografen Terje Aamodt med følge returnerte ned Apalholet på ski tidlig i april 2017. Apalholet er svært bratt i midtpartiet.
Gjuratinden. Sør-ryggen med adkomst fra Hoemsbreen er regnet som enkleste rute. Felles for alle ruter er et klatreopptak på topp-pilaren (3+). Flanken med snø -på denne siden- er også blitt kjørt på ski!
Utsikt til Morgådalen fra ryggpartiet mellom Bjørnabotnhøgda og Blåfjellet. En mulig retur, men man må vurdere skredfaren nøye. Morgådalstindan -fem i tallet- til høyre i bildet.Traversen av alle fem er beskrevet som forholdsvis enkel tinderangling. Litt enkel klatring/ nedfiring på en av toppene.
Retur/ ned-renn:
Ned-renn på denne turen starter på "1414-toppen" på Blåfjellet. På grunn av sol-påvirkning av snøen var føret tregt fra "1414" og ned i elvedalen.
Føret er litt trått, så jeg må stake meg avgårde i de flatere partiene på vei ned.
Skispor i flanken ned til Unjemsbotn. Fem stykker med randonee-utstyr som har "kreert" disse svingene. Når det er 20-30 graders helning og et porøst lag med skare, ja da må JEG melde pass med mitt utstyr!
Et hyggelig parti på turen ned. Fint føre og flott utsikt!
Glissen småskog i øvre del av lia, men gradvis tettere med skog og gradvis mindre snø.
På returen gjorde jeg et stopp på Unjemsetra.
PS! Brukte 7,5 timer på turen, inkludert pauser og fotografering. Jeg vil anbefale de som går på Bjørnabotnhøgda å stikke bortom noen av utsiktspunktene underveis, men vil samtidig advare mot å gå helt ut på kantene. Generelt er det lumske overhengende skavler langs hele fjellpartiet!
