torsdag 29. mai 2014

29.05.14. Foto-tur til Åmotan i Sunndal.

Jeg har benyttet det fine vår-været på Kristi himmelfartsdag til en foto-tur til Åmotan. Åmotan er et elvejuv i Sunndal hvor flere elver med fosser og stryk samles opp til en elv. Selv om det er til dels svært bratt og ulendt i og omkring Åmotan, er det ved denne naturperlen tilrettelagt for ferdsel. Det er flere merkede sti-alternativer, og et par hengebruer i bunnen av juvet gjør at du kan krysse de største elvene.

Området er tilgjengelig med bil -ta av fra hoveddalføret Sunndalen på Gjøra og fortsett på smale og bratte (men asfalterte) fjellveier. Det beste alternativet når en vil besøke Åmotan, er å kjøre til Jenstad og benytte noen av sti-alternativene derfra.  


                                               Tilrettelagt parkering (kroner 20) på Jenstad.

Herfra valgte jeg i dag å gå på merket sti mot Lindalsfossen. Det er også mulig å benytte bil, eller eventuelt sykkel, på en bomvei som går opp i Lindalen. I Lindalen kan man velge å ta inn på turisthytta Gammelsetra (KNT).  

   
                                  Lindalsfossen sett fra et utsiktspunkt like ved den merkede stien.

Et dvergfalk-par hadde en imponerende flyoppvisning langs fjellveggene oppe ved Lindalsfossen -et flott skue i disse mektige omgivelsene!  


Rosenrot klamrer seg fast i bratte berghammere flere steder langs vassdragene i Åmotan.

Jeg fulgte stien opp til Lindalsfossen og samme vei ned igjen til Jenstad. Derfra gikk jeg på sti ned i juvet.


                                  Åmotan i det partiet hvor elvene Linndøla og Grøvu møtes.


Svøufossen. Snøgutu-veien gjør en sving oppe ved fossen (mur og rekkverk synlig på bildet).


                                  Flott regnbue i juvet i Åmotan.

Etter å ha tilbrakt et par timer i mektige omgivelser i Åmotan, gikk jeg opp til Jenstad igjen. Tok bilen og kjørte ned Jenstad-veien og inn på Snøgutu-veien til Svisdal.



Flott steinmur på innmarka på Svisdal. Utsikt til Jenstad-gårdene på andre sida av juvet -og utsikt til Lindalen i bakgrunnen.

 
                               Utsikt over til Johanslia -her er det ikke lenger fastboende.


Fossestryk i Svøu like ovenfor Svøufossen. Noe av innmarka på Jenstad i venstre bildekant.


                                             Fossestryk i Svøu nedenfor Svisdal.


Viltre fosse-stryk i Svøu. Det var stor vannføring i elvene, men ikke ekstremt stor. Dels fordi det har vært en tørr vinter (lite snø) og dels fordi det har vært mye avsmelting tidligere i måneden.



Åmotan er et flott botanisk område. I tillegg må nevnes at et kulturlandskap (fjellgårdene) med enger uten bruk av kunstgjødsel er gunstig for mange plantearter og insekter.



    

søndag 18. mai 2014

18.05.14. Børa -spektakulært utsiktspunkt ved Eikesdalsvatnet

Denne helga har nasjonalismen stått sterkt! 17. mai og 200 års-jubileum for grunnloven. Fint vår-vær gav en fin ramme for feiringen på våre trakter. Selv valgte jeg å feire på min egen måte -ved å dra på tur til et av de fineste områdene som jeg vet om, nemlig Eikesdalen. Eikesdalen er ei lita bygd i Nesset (del av Molde kommune fra 1.1. 2020). Det er helårsvei til Eikesdalen langs Eikesdalsvatnet. Eikesdalsvatnet ligger 22 meter over havet og er omgitt av stupbratte fjell på begge sider. Den høyeste av toppene er over 1800 meter over havet.

Jeg hadde planlagt skitur til Kleneggen (1964) på søndag, men underveis ombestemte jeg meg! Fikk lyst til å besøke "nytt terreng". Tanken var å gå ut mot Eikesdalen for å få utsikt ned i bygda og utover Eikesdalsvatnet.

Natt til 18. mai lå jeg i telt ved Litlevatnet i Eikesdalen. Hadde benyttet teltplassen ved en tidligere anledning.
 
                                             Idyllisk teltplass ved Litlevatnet.


                                           Utsikt innover Litlevatnet fra teltleiren.


Starten på fjellovergangen -Aursjøveien- på Finnset. Valgte å parkere bilen her. Fjellovergangen åpner 1. juni stod det på skiltet. Bommen sto åpen, men veien er utsatt for å få skader så tidlig i sesongen -så jeg fant det tryggest å ta beina fatt!


                                 Det går en god, merket sti opp lia. Kortere enn å følge veien!


   Lite snø gav mye bæring av ski. Her er elva som renner ned Gravdalen passert.



Voldsom snøsmelting -rennende vann over alt! Til venstre i bakgrunnen ses Kleneggen (søndagens opprinnelig planlagte tur-mål). Til høyre ses Bruabottmillo (1837).


Flott utsikt til Eikesdal og Eikesdalsvatnet fra et framspring på Middagshaugen (Ca. 1300 m.o.h.).


Fra Middagshaugen. I venstre bildekant ses Børa -det neste framspringet som jeg besøkte på turen.


                    Mitt eget skispor -på vei til Børa. Kleneggen og Bruabottmillo i bakgrunnen.


                    Villrein på Børtela. I bakgrunnen ses Slotthøa på andre siden av Eikesdalen.


                   På framspring på Børa -særdeles luftig og flott utsikt mot Eikesdalen herfra!


                                Fra Børa. 1200 luftige høydemeter til dalbunnen i Eikesdalen!


                               Utsikt vestover fra Børa -retning Grønbotten og Mardalsbotn.


Børa (framspring) i forgrunnen. Så i rekkefølge (venstre side av vannet): Geitsida (1173), Evelsfonnhøa (1519), Rangåtinden (1598), Hauduken (1734), Breifonntinden/ Hoemtinden (1736) og Sjøvdøla (1719).


På returen valgte jeg å benytte anleggsveien (ses som en tydelig "strek" omtrent midt i bildet) et stykke.

PS! Turen varte i 11 timer, men tempoet var stort sett rolig og jeg tok meg god tid på de to fine utsiktspunktene!

mandag 12. mai 2014

05/06.05 og 09.05 2014. Åtte kommunetopper på Sunnmøre.

I løpet av de siste årene er det blitt stadig vanligere at ivrige friluftsfolk setter seg mål med utgangspunkt i ulike lister. For eksempel å samle på topper over 2000 meter eller å besøke alle DNT-hyttene i et område (eller over hele landet). I Norge er det 19 fylker og 428 kommuner. For noen år siden satte noen friluftsentusiaster fra Trøndelag seg som mål å besøke det høyeste punktet i hver kommune. Og det klarte de på imponerende kort tid å gjennomføre! Prosjektet deres fikk nokså stor oppmerksomhet, det ble skrevet bok og informasjon spredde seg på nettet.

For noen uker siden fikk jeg telefon fra broren min. Han la entusiastisk ut om at han kunne tenke seg å besøke de kommunetoppene i hjemfylket Møre og Romsdal som han ikke hadde vært på. Han mente at dette ikke var et for "hårete" mål, da ingen av toppene på lista krevde vanskelig klatring. Han konstaterte at han med ett unntak hadde vært på kommunetoppene på Nordmøre og hadde vært på flere i Romsdal. På Sunnmøre manglet han 16 stykker. Min "status" var nesten identisk med hans.

Jeg har hatt ferieuke første uka på mai. I utgangspunktet hadde jeg planlagt skiturer på topper i indre del av fylket, men så kom altså broderen (friperiode i jobben offshore) meg i forkjøpet med invitasjon til å delta i sitt prosjekt. Vi var enige om at forholdene best lå til rette for fotturer på kommunetoppene på Ytre Sunnmøre.

De fleste kommunetoppene på Ytre Sunnmøre ble ut fra denne planen besøkt i løpet av tre dager.

Foto-rapporterer her i den rekkefølge vi gjennomførte turene til de ulike toppene.

GISKE: Giske er en kommune bestående av flere øyer. De bebodde øyene har i løpet av de siste tiårene fått veiforbindelse med hverandre og inn til fastlandet. Det er flere undersjøiske tunneler og broer i sambandene. Høyeste toppen i kommunen befinner seg på Godøya -Storhornet på 497 meter. Vi valgte å gå opp fra Alnes på yttersida.

                
Utsikt til Alnes omtrent halvveis i oppstigningen. Stien vi gikk starter fra en parkeringsplass ved et forsamlingshus (innenfor en rekke med naust) som ses på bildet ovenfor.


                                    På Alnes. Bilde tatt på stien like ovenfor bebyggelsen.


Et flatere parti før det bratner til mot toppen. Valderøya til venstre på bildet.


Utsikt fra toppen. Alnesvatnet nærmest. Alnes og havet utenfor.


                                             Nydelig utsikt mot Ålesund!


Sula nærmest, med fjellpartier (hovedsakelig) i Ørsta kommune innenfor.


Spennende steinblokk på stupkanten ovenfor Alnes. Merk hunden (Vicky) som dristet seg lenger ut på steinen en det jeg turte!

ÅLESUND: Fylkets største by på folketall. Byen har noen spektakulære utsiktspunkt nær bykjernen. Det høyeste punktet er imidlertid mer anonymt beliggende inne på Vasstrandfjellet -et fjellparti på østsida av Brusdalsvatnet. Det noe spesielle er at det høyeste punktet ikke er en topp, men er på en koordinat 553 m.o.h. nær toppen på Vasstrandfjellet.


                                 Første del av turen gikk vi på en gruset (avstengt) bom-vei.


Etter et par kilometer på grusveien kom vi til denne merkinga (venstre side av vegen). Vi valgte å følge merkinga, som var relativt tydelig opp til tregrensa.



Utsikt til Brusdalsvatnet og mot bykjernen i Ålesund. I havgapet til høyre for den karakteristiske Sukkertoppen (314) i bydelen Hessa, ser vi Godøya hvor vi hadde vært på tur tidligere samme dag.


Karl Eivind og Vicky på vei mot toppen av Vasstrandfjellet. Kommunetopp-punktet for Ålesund skal befinne seg på ryggpartiet i bakgrunnen, om lag femti meter fra toppen av Vasstrandfjellet.



Utsikt fra Vasstrandfjellet mot Ellingsøyfjorden og Skodje. Blåskjerdingen, markant kommunetopp (Haram) ses i bakgrunnen (toppen med mest snø på i bildet).



Stor hytte/ forsamlingshus ved den såkalte fjellvegen. Her på tur ned til startpunktet ved Brusdalsvatnet.

SANDE: Sande er en liten kommune både i folketall og i utstrekning. Det er en kommune med flere øyer, hvorav en stor del av arealet er på Gurskøya. Den nordlige delen av Gurskøya tilhører nabokommunen HERØY. På kommunegrensa midt på Gurskøya ligger fjellet Sollia. I følge NAF veibok befinner det høyeste punktet, 661 m.o.h., seg i Sande. Herøy sitt øverste punkt på fjellet er oppgitt til å være 660 m.o.h.

Vårt utgangspunkt for å bestige Sollia var bygda Moldtustranda. -Opp en bratt fjellvei (som etter hvert deler seg). Venstre alternativ (vei til vannverk -Mørkevatnet) til stengt bom, ble valgt. Vi gikk opp til Mørkevatnet og slo leir der.

  
Teltleir ved Mørkevatnet. Første overnatting i nytt telt, Hilleberg Tarra.


Vicky, 7 år gammel og kun 4 kg. Liker seg på tur og i telt. Tilbrakte natta inne i min sovepose!




                                Avfotografert plansje med inntegning av tur-stier på Gurskøya.


                                    Ved Mørkevatnet. Delvis merket sti mot Sollia herfra.


K.E. og Vicky ved varden på det vi antar var høyeste punktet på Sollia (Sande sin kommunetopp).



På vei ned fra toppen. Utsikt mot vest. Stadtlandet skimtes mot horisonten.

HAREID: Tilsvarende som på Gurskøya er det to kommuner som deler nabo-øya (mot nord) Hareidlandet mellom seg. Disse kommunene er Hareid og ULSTEIN. De høyeste toppene i kommunene Hareid/ Ulstein ligger i samme område på Hareidlandet. Det beste utgangspunktet for å bestige toppene er Haddal i Ulstein. Broderen hadde funnet ut at det ville være rasjonelt å gå på de to toppene Kongsvollen (683) i Hareid og Blåtinden (697) i Ulstein fra samme parkering.

  
                           Startsted for turen. Broderen gjør seg klar til å gå, Vicky ER allerede klar!


                            Halvveis i oppstigningen fra Haddal. God og tydelig sti.


På Kongsvollen (Hareid). Utsikt mot Vartdalsfjorden. Snipsøyrvatnet i venstre bildekant.


Luftig utsikt ned mot fjorden (fra Kongsvollen). Dessverre begrenset skydekket noe av utsikten. Boksen på stolpen inneholdt bok for å kunne dokumentere besøket!



Stidele i sida på Blåtind. Toppen på Blåtind ses oppe til venstre.

Vi valgte å gå på den litt lavere Kongsvollen først. Det tok omkring 45 minutter å gå fra toppen på Kongsvollen og videre til topps på Blåtind. Lett terreng å gå i mellom toppene.

Fra friidrettsbanen kjenner vi til praksisen fra internasjonale stevner med å "benytte en hare" -en som skal ligge foran og trekke opp tempoet. Oppunder toppen av Blåtind fikk begrepet hare en helt konkret betydning for Vicky. En hare (ekte!) satt i ura oppunder toppen. Da den ble klar over oss, satte den fart opp mot toppen og forsvant. Vicky satte opp full fart mot toppen, men haren var selvsagt ikke å se!

      
På toppen av Blåtind. Utsikt mot øyene i ytre del av Ulstein.

Den niende mai tok vi oss en tur til Sunnmøre igjen for å fortsette på samlingen av kommunetopper. Da var det kommunetopper i Sula og Skodje som stod for tur.

SULA: Sula er en øykommune sør for Ålesund. Kommunen er i forhold til andre små kommuner (areal) på Sunnmøre tett befolket. Men det er også et nokså variert og vidstrakt turterreng inne på øya. Den høyeste toppen på Sulafjellet bærer navnet Vardane (ikke uten grunn...). Høyeste VARDEN er på 776 meter over havet.



Informasjonstavle ved parkeringsplassen på Eikrem (nær Mauseidvåg). Mange tilrettelagte turløyper i området. Vi skulle i begynnelsen gå på tur-veier i retning Rollonhytta.


Ved Rollonhytta. K.E. og Vicky er allerede på vei videre. Sulafjellet/ Vardane i bakgrunnen.



Utsikt fra Vardane mot Ålesund og øyene utenfor Ålesund (Giske kommune).


                                                     Utsikt mot Hareid.



Ferge på fjorden -strekningen Solavågen-Festøya. Festøya ses til høyre på bildet.



Utsikt mot Ålesund, Valderøya,Vigra og (delvis) Lepsøya. Merk hurtigruteskip og cruisebåt ved kai i Ålesund.

Vicky hadde lekt seg i snøen og blitt våt på turen opp! På toppen var det sur vind. Fikk låne vindsekken min og fikk varme seg litt hos "far".


                                    På returen. Rollonhytta ses i skogkanten.

SKODJE: Skodje er en forholdsvis liten kommune nord for Ålesund. Kommunen har kommunikasjoner og nærhet til større tettsteder. Over halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder pendler ut av kommunen (kilde NAF veibok). Høyeste fjelltopp i kommunen er Frostatinden (807). Utgangspunkt for turen dit var bygda Engset. -Tok av fra hovedveien nede i bygda og inn på en sidevei skiltet Storsætra. Veien gikk etter hvert over til privat vei (bom-vei).


                            Stien mot Frostatinden startet opp i kanten av et dyrka jordstykke.


Tydelig sti og terreng som var lett å gå i. Etter hvert kom vi opp på snø. Det hadde nylig vært folk på toppen, så vi kunne gå i disse sporene da sikten etter hvert ble redusert på grunn av tåke.

  
                                    På toppen av Frostatinden. Tåke og redusert sikt.

PS! Min foreløpige status når det gjelder kommunetopper i Møre og Romsdal, er at jeg har vært på 23 av pr. i dag 36. Regjeringen og statlige utvalg har foreslått en kommunestruktur for hele landet basert på en kommunestørrelse gjennomsnittlig på 15000 innbyggere. Lista kan med andre ord bli interessant å oppdatere i framtiden!