lørdag 18. juli 2015

17.- 18.07.15. Fiske i fjellvann ved foten av Snota.

Nå på tampen av ferien ville jeg prøve meg på fiske etter fjell-ørreten. Etter litt studering av kart og lesing på nettet, fant jeg ut at jeg ville utforske noen fjellvann ved Folldalen i Trollheimen, Storgrøvatnet med flere. Men det går ikke alltid som man har planlagt... Hadde nemlig tenkt å få ordna med fiskekort ved bommen på Folldalsveien. Der visste jeg det kunne kjøpes fiskekort for fjell-fiske i Folldalen. Men etter å ha ordna med et døgnkort, viser det seg ved nærmere ettersyn at Storgrøvatnet (og de andre vannene på Rindal-siden av kommunegrensa) faller så akkurat utenom området for kortet! Typisk... Nå hadde jeg hørt lovord om Skrøådalsvatna og Vassdalsvatnet også (som var på mitt kort), så da var det å sette kursen i retning Snota. Men først bilturen inn til Gråhaugen. Ved passeringen av brua ved Gråsjø-demningen er det et mektig skue, en fantastisk foss der det ofte knapt renner en dråpe vann!


Uvanlig høy fyllingsgrad i Gråsjøen og USEDVANLIGE vannmengder fra utløpet ved demningen.


Gråsjøen til høyre og Follsjøen til venstre. Parkeringsplassen som benyttes ved turer innover i Folldalen kan skimtes nede i høyre bildekant.


Når jeg kommer fram til parkeringen, viser det seg at det står det noen biler der fra før. Mens jeg driver og klargjør sekken min kommer det nok en bil. To karer som har tenkt seg på Snota. Like etter kommer det to gutter i rask gange med fiskestenger montert på sekkene. De fortsetter inn på stien.

Etter cirka tjue minutters gange tar jeg igjen alle fire. Den ene av guttene har fått en floke på sena som han står og greier i -og de andre tre står og ser på. Det orker ikke jeg...så jeg fortsetter i det jeg kommenterer at "det har oppstått floke før fisket har starta". Den uheldige kommenterer at "det er vel et dårlig tegn"... Jeg fortsetter i rask gange på den merkede stien mot Trollheimshytta. Jeg har planlagt å følge stien til jeg ser innover mot et markert skar vest for høydedraget på 1030 m.o.h. På vei inn i skaret registrerer jeg varder som jeg ikke visste fantes i retning Skrøådalsvatna. Jeg ser også de to guttene komme etter i samme retning som jeg går. Det er en flott dag, fin temperatur og vindstille -og ikke minst et fint område! Når jeg kommer fram til Skrøådalsvatna (vannet på 903 moh.), slår det meg at dette er noen perler av noen vann! Ser dessuten masse vak nede på vannspeilet. Tenker at dette lover bra for fortsettelsen! Før jeg starter fisket prioriterer jeg å finne en fin teltplass og å sette opp teltet. Ser meg ut en odde ved utløpet av vannet, en strategisk fiskeplass tenker jeg. 


                                             Idyllisk teltplass på "den strategiske" odden.  

Mens jeg setter opp teltet registrerer jeg en person med fiskestang på motsatt side av vannet (en av guttene?). Jeg tenker at det er lett å skremme fisken så stille som det er ute på vannet. Men etter ei stund blir jeg selv fristet til å vippe en liten spinner uti. Det vaker nemlig på alle kanter av meg der ute på odden(!), og jeg tenker at det må vel være en eller annen av disse tydeligvis sultne individene som vil la seg friste...


                           Et vel-assosiert utvalg, her skulle vel finnes noe som kunne friste!?

Responsen uteblir! Et halvstort eksemplar som svømmer i retning krokredskapet, er det nærmeste...

Jeg tenker at det er for stille på vannet og at en ettermiddags-bris vil gjøre susen... I påvente av "brisen", tar jeg meg en runde med kameraet for å forevige de flotte omgivelsene.



Bakerst i dette bildet ses Blånebba (1422) og Fauskånebba (1325) ved Vinddøldalen.


                 Fascinerende skue med steiner av forskjellige størrelser som er avsatt i terrenget.  


                                                      Litl-Snota med sine fjellvegger. 


                                   Skaret i bakgrunnen på bildet er den kanten jeg kom inn fra. 

Etter hvert kommer det tidvis noen krusninger på vannspeilet, lett vind fra nord-vest. En litt kjølig trekk. Jeg har ikke så positiv erfaring med denne vindretningen når det gjelder fiske i fjellet, men en kan ikke la pessimismen bli styrende heller! Starter fra odden. Kaster med ulike sluker og spinnere i alle mulige retninger! (Samt et par sleivkast inn på land).


                                                     Prøver fiskelykken ved teltplassen!

Når resultat uteblir fra odden prøver jeg meg til sidene og i det lille vannet (900 m.o.h.). Jeg har med meg en dupp med flue i for-tom. Heller ikke flua "faller i smak". 

  
                                                              Ved ut-oset på "903".


Ved det noe mindre vannet (900). Fra denne fiskeplassen kunne jeg beundre Trollhetta i bakgrunnen!

Ut fra en optimistisk plan ble det blant annet handlet inn en eske smør til steking av fisk på Coop i Surnadal. En mer pessimistisk del av planen var innkjøp av en Toro ferdigrett... vel, det ble Toro til middag... 


Koking av vann på primusen. Da de ønska råvarene dessverre uteble, var det et plaster på såret at en hadde så fin utsikt fra "kjøkkenet"!

Etter å ha gjennomført ei siste økt på kvelden, gav jeg opp i ni-tida og krøp inn i teltet. Det hadde skyet til, og de første regndråpene var i lufta. Det var morgendagen (lørdag) meldt dårligere vær, og i løpet av natta registrerte jeg en del vind og noen regnbyger. Da jeg stod opp i 08-tida var det surt og kaldt ute. Jeg hadde ikke helt gitt opp fisket, kunne alltids håpe på en feit og fin fjellørret! Foretok noen dusin kast på og omkring odden, men uten resultat! Så da var det å rive leir og pakke sekken. Returen skulle være samme vei jeg kom fra.


Stor snøskavl ved en bredd ved vannet. Det er nok ikke så lenge siden isen hadde gått her oppe 903 m.o.h. 


På vei ned fra fjellet fikk jeg et trivelig møte med disse tre. Søya kom løpende i full fart mot meg sammen med de to lammene sine da jeg stoppet opp for et øyeblikk. Kanskje trodde hun det var eieren... eller at det var muligheter for en godbit? Dessverre hadde jeg ikke noe å tilby... vanligvis er sauer på utmarksbeite litt sky og skeptisk...men ikke denne søya.  


På vei ned fra fjellet med Gråsjøen i bakgrunnen. Det kan skimtes et vann på motsatt side av Gråsjøen. Det var vannene i dette området jeg egentlig hadde planlagt å besøke.


Godt synlige tegn etter ras på nordsida av Gråsjøen. 7. august 2014, i forbindelse med ekstrem nedbør, gikk det flere store jord- og steinras i denne fjellsida. En beretning fra en familie på tur i området den aktuelle dagen er å finne under nettportalen Trollheimsporten.

PS! Man kan selvsagt fundere litt på hvorfor fisket slår feil. Noen faktorer som lav vanntemperatur og stille vannspeil, vindretning, fisk som intensivt beiter insekter på overflata... Det er sikkert feil man gjør, eller det kunne vært fisket annerledes. Kanskje fiske med mark eller fluefiske hadde gitt resultater... Og man skal sikkert kjenne sin besøkelsestid her som i høyfjells-vann flest. Området ved Skrøådalsvatna er uansett fiske-resultat et område for store naturopplevelser!        
  







           

onsdag 15. juli 2015

15.07.15. "Trekanten" Gjevillvasshytta-Trollheimshytta- Jøldalshytta-Gjevillvasshytta som dagstur.

"Trekanten" i Trollheimen er en betegnelse på turer mellom tre betjente turisthytter i Trollheimen; Gjevillvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta. Det er ulike varianter som gjennomføres avhengig av om det er på ski om vinteren eller til fots i sommersesongen. I sommersesongen er det tre alternative merkede ruter mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta, men turen over Trollhetta anbefales ikke tidlig i sesongen.

Mitt utgangspunkt var at jeg aldri hadde gjennomført denne "trekanten".  På en tur i Trollheimen i fjor, kom jeg i prat med noen som fortalte at enkelte hadde gjennomført "trekanten" på en dag. Sånt trigger en som liker å løpe i fjellet, og jeg tenkte at dette kunne være en passe utfordring!


"Trekanten" i løpet av en dag er en kraftprøve! Har derfor med meg sportsdrikk-pulver, kjeks og sjokolade  i sekken. Sekk med lav egenvekt -og for øvrig kun det som anses mest nødvendig.

NOEN VURDERINGER PÅ FORHÅND: På UT.no er turen oppgitt til å være cirka 57,5 kilometer lang. Alle tre hyttene ligger under tregrensen. Gjevillvasshytta (710), Trollheimshytta (540) og Jøldalshytta (740). Oppgitte gangtider er på tilsammen 19-20 timer. Svartådalen (5 timer) er regnet som det raskeste av de tre alternativene mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta. Ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta har de største stigningene på "trekanten". Høyeste punktet på ruta mellom Gjevillvasshytta og Trollheimshytta ligger på vel 1300 meter over havet. Derimot er ruta mellom Jøldalshytta og Gjevillvasshytta litt lenger (22 hhv 20 km). Gjevillvasshytta har bilvei helt fram, så valget ble (i likhet med mange andre) å starte turen her. Valgt retning ble å starte mot Trollheimshytta først -etappen med den lengst angitte gangtida (8 timer).

Kommer fram til Gjevillvasshytta (bildet under) 14. juli på kvelden.


                                                                  Gjevillvasshytta!


                                                  Forseggjort skiltstokk i nærheten av hytta.

Været er grått og det har tydeligvis regnet en del. Får anvist rom. Beslutter å droppe felles frokost (08-09). Ønsker en enda tidligere oppstart -og har som mål å være tilbake til middag på hytta (servering klokken 18.30 og 19.30). Deler rom med en kar som skal gå mot Jøldalshytta. Han skal på langtur, gå fra hytte til hytte, og planlegger å avslutte turen sin på Kongsvoll på Dovre. Han har i likhet med meg tenkt seg tidlig opp. Våkner i 06-tida etter ei natt med litt mangelfull søvn. Får i meg noen brødskiver samt et flytende trenings-produkt. Starter turen nøyaktig klokken 07. Været er grått, tåka henger nedover fjelltoppene, det er vindstille og lett regn. Første kilometeren går etter vei, før turen fortsetter på en sti som i begynnelsen er veldig fin å løpe på. Tenker på pulsen, instruerer meg selv om å ta det rolig... Stien går opp langs Gravbekken. Stigningen er moderat, greit løpeterreng... Etter omkring fem kilometer på stien må bekken krysses. Bekken ligner mer på ei elv! Ser at det er en snøskavl på bredden på motsatt side, men bykser over "bekken" på anvist vadested uten å observere godt nok over mot andre siden.


                                 Skiltstokk ved vadestedet. Tydelige spor i snøen etter "trafikk".

Det er rett og slett uhyre vanskelig å forsere den overhengende snøskavlen! Returnerer derfor over "bekken". Forflytter meg cirka 300 meter videre oppover. Her oppe er snøskavlen mye mindre. Jumper over "bekken"...for tredje gang...og enda mer iskaldt vann i skoene... Kommer etter hvert til et mer steinete terreng og brattere stigninger. Noen snøfonner må forseres oppe ved Kamtjønnin. Løper og går vekselvis. Ei rype-mor bykser plutselig fram med flere kyllinger rundt seg. Faller for fristelsen til å ta opp et av nurkene... Mor blir veldig stresset på grunn av dette, så kyllingen får raskt friheten tilbake! Etter to timer er jeg oppe i Riarskaret på vel 1300 moh.

     
Skiltstokk i Riarskaret (rutens høyeste punkt). Her deler stien seg. Overganger til Bårdsgarden og Vassendsetra.

Fra Riarskaret og videre mot Mellomfjellet er det mye snø i traseen. Tåka er nokså tett, men det er greit å se hvor man skal gå (eller løpe) på grunn av alle fotsporene i snøen. Fra enden av Mellomfjellet (Skallen 1226) går det bratt nedover. Etter hvert treffer jeg grupper av personer som går motsatt vei. Jogger inn på tunet på Trollheimshytta klokken 10.50 (brukt 3,50). Føler meg nokså pigg, men vet at det er langt igjen...


                                                        Trollheimshytta ("arkivbilde").


Som dette "arkivbildet" illustrerer er Trollheimshytta selve "sentralen" i rutenettet i Trollheimen. Særdeles mange alternative ruter!

Får i meg litt mat og drikke før jeg fortsetter (kvarters pause). Etter en kilometer kommer jeg inn i Svartådalen. Stien er i partier tørr og fin, men det er også en del våte og litt gufne partier under disse forholdene.


                          Stien som ses på bildet går langs et elvejuv i ytre del av Svartådalen.


                                            Kryssing av gjerde i indre del av Svartådalen.


                                             Et finere parti av stien gjennom Svartådalen...

På høyde med Bruholtsetra kommer jeg til en traktorveg, og fortsetter på denne nesten helt fram til Jøldalshytta. Passerer en del personer på veien innover, sannsynligvis turister som kommer fra Trollheimshytta. Selv om jeg med letthet tar igjen og passerer en del folk langs veien, kjenner jeg meg gradvis mer sliten. Har også en følelse av at kroppen er i ferd med å gå tom for næring og gjør noen stopp for å kompensere ved å spise noen "barer" med kjeks/nøtter/frukt og sjokolade. -Er framme ved "krysset" (stien videre) til Gjevillvasshytta klokken 13.50 (6,50 så langt). Innvilger meg et timinutters stopp for å hvile og påfyll med mat og drikke før jeg fortsetter.


                         Skiltstokk en kilometer før Jøldalshytta -sti mot Gjevillvasshytta.


                                     Jøldalshytta ("arkivbilde") ble ikke besøkt denne gangen...


Jøldalshytta ligger ved veien en kilometer fra der stien mot Gjevillvasshytta begynner.

UTROPSTEGN: Korter ned turen med et par kilometer (!) i forhold til de som går "trekanten" innom alle tre hyttene.

Første del av stien er tørr og fin, men i området Vaulan kommer jeg til et vått parti. Treffer en del personer her, og etter at jeg har rundet toppen på Skrikhøa (1082), høyeste punktet på ruta, treffer jeg flere. Føler nå i en periode at det går lettere å løpe, men det skyldes først og fremst at de tre neste kilometerne går det gradvis nedover til man når dalbunnen i Minilldalsglupen...


                      Sameleir på Skrikhøa. I denne delen av Trollheimen er det tamreindrift.


                                         I Minilldalsglupen er det bygd bru over elva Minilla.

Etter nesten fem mil er stigningene opp fra Minilldalsglupen ekstra tunge. Så her går jeg hovedsaklig... På andre sida er det en del våte og sleipe partier, så jeg er meget tilfreds når jeg endelig kommer til tørrere terreng. Bjørkeskog langs Tyrikvamfjellet... Dette partiet oppleves drøyere enn jeg har forestilt meg. Men omsider får jeg et glimt av Gjevillvatnet, og får med det et konkret "bevis" på at turen snart har sin ende...


Det føles godt å få et glimt av Gjevillvatnet mellom trærne... Knapt en kilometer fra Gjevillvasshytta er det ei flott sandstrand (Raudvika) som ses på dette bildet.

ENDELIG I MÅL: Kommer joggende inn på tunet ved Gjevillvasshytta omkring klokken 17.30. Det betyr at jeg har brukt ti og en halv time på hele runden inkludert pauser. Totalt omkring 55 kilometer er tilbakelagt! Og mellom fem og seks liter utblandet sportsdrikk har blitt inntatt. Sliten, glad og lettet over å være framme, og litt stolt over å ha gjennomført en så lang dagstur...

Veldig godt med en dusj, tørre og ikke minst rene klær. Og etterpå: Nydelig med tomatsuppe, kjøttkaker og gele til middag på spisesalen på Gjevillvasshytta!


                                     Gjevillvasshytta er ei stor turisthytte med 64 sengeplasser.

Etter en god middag (og behovstilfredsstillelse) på hytta, gjenstod en 2-3 timer lang kjøretur hjem til Vågland.

PS! Tror tidsbruken på "trekanten" kunne vært en del redusert ved bedre og riktigere næringsopptak før og underveis på turen og ved tørrere forhold, samt at turopplevelsen da hadde blitt enda mer positiv...          




   
  

      

                   

02.- 03.07.15. (MRT) Vasstindbu, Kalvgjeltinden og Lille Vasstinden.

Vasstindbu er en liten turisthytte som ligger høyt og fritt til på en fjellrygg 1190 meter over havet i Nesset i Romsdal. En tur til Vasstindbu er en unik mulighet til å gjøre seg kjent i et vakkert og frodig fjellområde.


Vasstindbu. Hovedhytta til høyre, mens bygningen til venstre tjener som såkalt nød-bu og lagerplass for hovedhytta.

For å komme til Vasstindbu er det naturlig å benytte merkede oppganger. Det raskeste alternativet er å gå fra Vistdalsheia (FV660) via Horndalen (Håndedalen). Det er en tur på omkring 3 timer. Vasstindbu er en ubetjent turisthytte, det vil si at all proviant må medbringes.

Starter å kjøre fra Averøy på formiddagen. Stopper i Eidsvågen og provianterer. Fortsetter i retning Eresfjord. På Eresfjord tar jeg av mot Vistdalsheia. Veien over Vistdalsheia har såpass stigning at den kan kalles en fjellovergang. Kjører over toppen og et stykke nedover på Vistdal-sida. Parkerer på en parkeringsplass på høyre side av veien før jeg kommer til "storsvingen" (se bildet under).


Oversiktsbilde tatt fra Kalvgjeltinden (1279). I begynnelsen av turen benytter man veien til høyre i bildet (markert med pil).

Mens jeg driver og klargjør sekken, kommer en person i bil og parkerer. Mannen som kjører forklarer at hans kone er tilsyn på Vasstindbu og befinner seg der oppe. Hun har med seg en hund, men den har stukket av oppe ved hytta. Han er kommet for å være behjelpelig i letingen. Han råder meg til å benytte brua nederst i dalen fordi vannføringa i elva er så stor.


                                                 Stor vannføring i elva. Bilde tatt fra brua.


                                                      Skilt angående bru-alternativet.

Alternativet på høyre side av elva er bare delvis merket. Det viser seg etter hvert at jeg går for høyt opp i fjellsida. Kommer til et område med tett bjørkekratt. Ser en mulig alternativ oppgang til hytta via Kalvgjeltinden. Tross relativt tung sekk starter jeg med friskt mot. Oppgangen innebærer en del høydemeter i bratt ur. Belønningen er en nydelig utsikt oppe på Kalvgjeltinden.


                                         Utsikt mot Vistdalsheia og nedre del av Horndalen.


                                                         Midtre delen av Horndalen...


                                                     Oppe på Kalvgjeltinden (1279).


                  Utsikt fra Kalvgjeltinden mot nedre del av Kjøvdalen til venstre og Vistdalen .


                 Øvre del av Kjøvdalen med Kjøvdalsvatnet sett fra toppen av Kalvgjeltinden.


Utsikt fra toppen mot Vasstindan til høyre. Fjelltopper i sentrale Romsdalen i bakgrunnen. Fra toppen brukte jeg omkring en halv time bort til Vasstindbu via toppen 1233 i venstre bildekant. Hytta kan skimtes oppe på bandet  mellom "1233" og Lille Vasstinden (1378).

 
Utsikt fra (like ved) Vasstindbu. Øvre del av Horndalen. Den vanlige nedgangen til Horndalen langs merket rute går her. Ruta videre til Svartvassbu krysser Horndalen før den fortsetter opp på Styggeværshaugen. Deretter via Gråfjellet i uret terreng ned til Svartvassbu.

 
Vasstindbu (hovedhytta). Seks sengeplasser i hytta. Trivelig inne i hytta. Glemte dessverre å ta bilder innvendig.

For øvrig må kommenteres at det var mye snø i området for å være i juli måned. Jeg skrev meg inn som nummer 20 i besøksprotokollen hittil i 2015. Hytta har ikke så mange overnattinger i løpet av et år. Ut fra besøksprotokollen tyder det på at det er en relativt kort sesong med besøk, typisk juli-september.
  

                      Utsikt fra hytta. I bakgrunnen toppene jeg var innom på vei til Vasstindbu.

Etter å ha spist middag og hvilt litt, fikk jeg lyst til enda en liten topp-tur. Lille Vasstinden (1378) er toppen like sør for hytta. Fra hytta kunne jeg se en nokså bratt snødekt kam på ryggen mot Lille Vasstinden. Men hadde sett fra Kalvgjeltinden at det var snøfritt i ura på vestsiden av ryggen. Valget ble derfor å gå i ura på vestsiden.


Oppe på Lille Vasstinden. Ryggen videre mot den store Vasstinden (1453) har noen bratte og luftige partier. Neste (og siste) topp i rekka er Kjøvskartinden, 1552.


Utsikt til Melkallvatna øverst i Horndalen. Melkallen (1280) midt i bildet. På begge sider av Melkallen er det mulig å ta seg ned i Risbrekka og videre til Grøvdalen i Isfjorden.



    
                                     Øvre del av Kjøvdalen med omkringliggende fjellpartier.


Kjøvdalen. Den merkede ruta mellom Måsvassbu og Vasstindbu krysser Kjøvdalen ved oset på Kjøvdalsvatnet.


                                                            Fjellparti ved Kjøvdalen.


                                        Utsikt vestover. Fjellrekke ved kysten i bakgrunnen.


Gikk litt sørover fra høyeste punktet på Lille Vasstinden for å betrakte fortsettelsen på ryggen.


Spenstige tinder i retning Eikesdalsvatnet. Breifonntinden (Hoemtinden) bak til venstre. Til høyre ses Gjuratinden (1712). Det er klatring (omkring grad 3) på øverste pilaren.

 
                                        Alpine fjellformasjoner i retning sentrale Romsdalen.


                                                            Kveldstemning ved hytta.


                                                        Solnedgangen sett fra hytta...

Dessverre gikk det over til gråvær og regn i løpet av natta. Returen ned i Horndalen ble en smule krevende på grunn av en kombinasjon av bratt (og litt glatt) snø og storsteinet ur med glatte steiner. Solide fjellstøvler er absolutt en fordel i dette terrenget...