BREITELNEBBA.
På toppen av Breitelnebba.
Hadde torsdag 20. august en fin tur på Breitelnebba (1736) i Sunndal kommune. Breitelnebba er en lite besøkt topp. Etter å ha vært på de fleste av de høye toppene i området, hadde jeg i lengre tid tenkt på en tur på Breitelnebba. Men en viss usikkerhet knyttet seg til selve oppgangen til Breitela...
Oppe på Breitela. Breitelnebba rett fram. Til høyre ruver Vikesoksa (1809).
Breitela er ei vidde på fjellet ovenfor Jønnstadsetra øverst i Øksendalen. Lia ovenfor Jønnstadsetra er bratt og er bevokst med bjørk og annen vegetasjon. Fra Brandstad går det en driftsvei opp til Jønnstadsetra. Veien er stengt for allmenn motorferdsel. Etter cirka en halv times gange er jeg oppe ved Jønnstadsetra.-Har sett stien tegnet inn på kart, men har ikke denne informasjonen tilgjengelig. Har vært på Jønnstadsetra noen ganger før og ment at det er farbart opp langs gjelet som elva fra Breitela danner. Mener å huske at oppgangen er på høyre side, men finner ingen skilt eller andre holdepunkter å ta utgangspunkt i. Velger derfor å undersøke på motsatt side av elva. I begynnelsen er det ryddet en sti, men den viser seg å ende opp ved fossen nederst i gjelet. Skitt au! Titter opp lia. Den er sannelig bratt og bevokst som i en jungel! Det er noen partier med svaberg, men ser meg ut ei linje 50-100 meter til venstre for gjelet. Bryter meg vei oppover...
Går over denne brua og velger en oppgang på venstre side av gjelet.
Oppgangen tar tid, men jeg støter ikke på nevneverdig problemer.
Utsikten mot dalbunnen (Jønnstadsetra) kan nytes etter at det verste partiet her er unnagjort.
Veivalget har også sine fordeler. Når jeg kommer opp på snaufjellet og ser Breitelnebba foran meg, er det tydelig at jeg knapt kunne valgt en kortere vei til foten av fjellet. Hvis man går i nordvestlig retning direkte mot den markerte ryggen, bør man imidlertid være klar over at en oppgang her er brattere enn nødvendig. Dette er jeg heldigvis klar over på forhånd og gjør veivalg deretter.
Omtrentlig veivalg opp (rød strek) og omtrentlig veivalg ned (blå strek). På ryggpartiet til venstre er det vegeterte slåer og svaberg.
Fløtatinden sett fra Breitela.
Den valgte oppgangen viser seg å være helt grei, selv om ura er litt løs her og der. Når man kommer opp på selve toppryggen er fortsettelsen noe mindre bratt. Man ser etter hvert en stor varde oppe på toppryggen.Varden står ikke på det aller høyeste punktet. Det er trolig øksendalinger som har satt opp varden!? Herfra kan de iallfall se mot den øverste delen av bygda si!
Utsikt fra "storvarden" mot øvre deler av Øksendalen.
Det høyeste punktet er markert med en noe mer beskjeden varde.
Utsikt over til mektige Vikesoksa.
Den vanligste atkomsten til Vikesoksa går via nordryggen (til høyre på bildet). Et stykke ut på sommeren innebærer nordryggen grei kliving i ur. Nordtoppen (1765) er adskilt fra hovedtoppen av ei dyp kløft. Kløfta er tilnærmet vertikal inn mot nordtoppen. Fra vår tur for noen år siden husker jeg følgende: Fant ei renne på sør-vestsida av nordryggen som vi forsiktig kløv ned. Videre fulgte vi ei slå i fjellveggen til bunnen av kløfta. På motsatt side av kløfta var det et kortere parti med kliving langs noen svaberg der det på et par steder var lite å holde seg fast i. Vi observerte ovenfor dette partiet ei slynge som var lagt rundt en stein (antakelig brukt ved nedfiring). Med andre ord en påminnelse om at sikring kan være å anbefale på våte eller isete forhold her. Tilbake i kløfta valgte vi en annen retur. Istedenfor å klyve opp igjen på nordtoppen, valgte vi å ta oss ned i bratt og til dels løs ur i sør-vestsida. Her kan det ligge bratte snøfonner hele sommeren... Alt i alt er Vikesoksa et krevende fjell å bevege seg på. Det har dessverre vært noen ulykker her...
Flott utsikt mot Fløtatinden og Skjorta!
Utsikt vestover...
Utsikt til den tretti meter lavere nabotoppen Reinstinden.
Utsikt mot Vikebotnen. Reinsvatnet bak til venstre. Nordre Slotthøa (1837) til høyre i bildet (bre oppunder toppen). Nordre Slotthøa har en bratt flanke opp fra Vikebotnen (som vi ser her). Vi gikk her på gunstige (tørre) forhold høsten 2013. Vi gikk til høyre for breen opp, mens vi returnerte på motsatt side. Det er mye løsmasser under breen, slik at flanken kan være utsatt for steinsprang. Det er ellers en del svaberg og bratte partier med snø som må tas hensyn til.
Konsentrert utsnitt i retning Eikesdalsvatnet og sentrale Romsdalen. Når det gjelder sør-ryggen på Vikesoksa, så bekrefter vel bildet at dette er klatreterreng...
Breitelnebba i profil.
På returen er tanken å finne stien og benytte denne i nedgangen til Jønnstadsetra. Jeg velger derfor å krysse Breitela, og gå mot hytta ved det nedre Breidtelvatnet. Jeg krysser greit elva og tar opp letingen etter stien med utgangspunkt i hytta.
Hytta på Breitela.
Finner ingen sti i første omgang, men fortsetter nedover litt til side for elva. Ved begynnelsen av bratt-terrenget observerer jeg det første merket -en stein satt på høykant.
Nedgangen mot Jønnstadsetra sett fra begynnelsen av bratt-terrenget.
Videre nedover markerer små-varder hvor man skal gå, men stien i seg selv er lite tydelig. Det er åpenbart lite ferdsel på stien. Man må se seg godt for. Stien er noen lunde grei å følge til man kommer til mer vegetert terreng med bregner og annet buskas. Bruker det jeg har av intuisjon, men mister stien nederst i lia. Da er det uansett kort vei ned til setra. Herfra gjenstår en enkel etappe på vei ned til parkeringsplassen.
Ei av hyttene på Jønnstadsetra. I bakgrunnen ses Jønnstadnebba -som for øvrig er en grei topp på ski fra motsatt kant av den du ser her.
